Klimaendringer av betydning for beredskap i Norge og globalt.

1. Klimaendringer av betydning for lokal beredskap i Norge
Presentasjon under Røde Kors landsmøte 4. oktober 2014
Hanne Heiberg, Meteorologisk institutt/ Norsk klimaservicesenter

2. Meteorologisk institutt
Oversikt
·
Bakgrunn
-
Globale klimaendringer
-
Klimaendringer i Norge
·
Klima og beredskap i Norge:
-
Intens nedbør
-
Snø
-
Flom og skred
-
Havnivå og stormflo
-
Tørke og skogbrann
·
Globale konsekvenser

3. Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

4. Globale CO2-utslipp (Gt-C/år)
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

5. Fig. SPM.7a
Norge ligger litt over globalt estimat. Vi må jobbe for 2.0°C-målet, men vi kan ikke planlegge for det.
Global mean surface temperature change from 1986-2005
© IPCC 2013
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

6. 6
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

7. Meteorologisk institutt
Klimaendringer i Norge
Årstemperatur, oC
avvik fra 1961-1990
Ca 2,5 til 5 oC økning, gj.snitt 3,5 oC
Årsnedbør, % av 1961-1990 5-30 % økning, gj.snitt ~20 %
-2
-1
0
1
2
3
4
5
1900
1950
2000
2050
2100
70
80
90
100
110
120
130
140
1900
1950
2000
2050
2100
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

8. Intens nedbør
·
Øker i hele landet
·
Oftere, kraftigere og større mengder
·
eksempler på dette allerede observert
·
… påfølgende skader, bl.a. på vei og jernbane
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

9. Snø
·
Kortere snøsesong særlig i lavlandet
·
Mindre snø i gjennomsnitt
·
Kraftige snøfall kan likevel forekomme
·
I høyfjellet kan vi få år med store snømengder, særlig frem mot midten av århundret
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering
Foto: Terje Bendiksby, Scanpix

10. Flom
·
Smeltevannsflommer mindre og tidligere om våren
·
Regnflommer øker overalt
·
I gjennomsnitt: Større flommer de fleste steder.
·
Unntak der smeltevanns- flommer dominerer
·
Uansett: Vær obs. i bratt terreng og urbane strøk!
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

11. Skred
·
Flomskred/ jordskred: Økt risiko i bratt terreng ved intens nedbør
·Snøskred: Minket risiko for tørrsnøskred; økt risiko for sørpeskred
·Økt risiko beregnes særlig for Midt- og Nord-Norge.
·Nye steder kan bli skredutsatt
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

12. Havnivå og stormflo
·
Globalt: +0.3 - 1m på 100 år
·
I Norge: Noe mindre
·
Størst i ytre kyststrøk på Sør-/ Sørvestlandet
·
Særlig skadevirkninger ved stormflo
·
Kombinasjonen stormflo + kraftig nedbør kan bli en utfordring, særlig ved flate elveutløp
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

13. Tørke og skogbrann
·
Sannsynligheten for sommer- tørke øker på grunn av
-
økt fordampning
-
økt andel av nedbøren i form av intens nedbør
-
i deler av Sør-Norge kan det bli mindre sommernedbør
·
Dette bidrar til økt fare for lyng- og skogbrann, særlig i Sør-Norge
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

14. Viktigste trekk for beredskap
·
Økt sannsynlighet for intens nedbør og store nedbørmengder på kort tid
·
Økt risiko for regnflom
·
Økt risiko for flomskred i bratt terreng, særlig i Midt- og Nord-Norge
·
Økt sannsynlighet for sommertørke
·
Økt risiko for skogbrann, særlig i Sør-Norge
·
Norge er likevel heldig stilt i forhold til mange andre land
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

15. Klimautfordringer globalt
·
Hetebølger
·
Tørke
·
Havnivå
·
Kombinasjon havnivå/ landsenkning/ intens nedbør (særlig ved elvemunninger)
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Globalt perspektiv

16. Konsekvenser for vannforsyning og matproduksjon
·
Både flom og tørke utfordring for vannforsyning
·
Redusert globalt potensiale for matproduksjon
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Globalt perspektiv

17. % endring fra år 2000
Müller mfl. (2010)
Wheeler & von Braun (2013)
Modelled change in food production in 2050 caused by changes in T and RR
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Globalt perspektiv

18. Takk for oppmerksomheten!

19. Meteorologisk institutt
Varmere hetebølger
·
Flere og mer ekstreme hetebølger
19

20. ·
Røde kors-rapporten Felles beredskap – felles ansvar
·
Rapporten Klima i Norge 2100 (fra 2009)
-
Mest samlede oversikten om værendring
·
Klimatilpasning.no
-
Veileder-dokumenter, informasjon og artikler, både generelt og for fylker.
-
Miljødirektoratet, som overtok etter DSB
Hvordan finne mer informasjon for mitt område?
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Oppsummering

21. Meteorologisk institutt
TS TFE.9, Fig. 1
It is very likely that heat waves will occur with higher frequency and duration. Occasional cold winter extremes will continue to occur.
© IPCC 2013
over 6 times more frequent
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Globalt perspektiv

22. Meteorologisk institutt
Dai, Nature Clim. Change (2012)
Serious to extreme
drought
More earth humidity
Risk of serious drought in the summer (indeks based on 14 climate models; 2090-2099; RCP4.5)
Bakgrunn Klima og beredskap i Norge Globalt perspektiv

23. Meteorologisk institutt
395
23
CO2 - Følger 600-1000 år etter temp. - Hav og forråtnelse - Forsterker temp. endring
- Nå mer CO2 enn noengang
Temp.
Jordas bevegelse rundt sola

24. Meteorologisk institutt
Varme tas opp av havet
·
Ingen oppvarmingspause i havet
·
El Niño, La Niña
·
Energiøkningen fordeles
-
90% hav
-
10% land + is + atm.
24
Nuccitelli et al. 2012, Physics Letter A.

25. Menneskeskapt endring og naturlig variasjon
·
Reprodusere målinger
·
Modellering med og uten menneskelige utslipp
·
Målinger kan ikke forklares uten menneskelige utslipp
25