Klima og klimaendringer
Hanne Heiberg
Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon
Meteorologisk institutt
Kristiansand 26. mars 2014
Vær og Klima
Forskjellen mellom vær og klima
· Været forandrer seg hele tiden
· Klima
- Langtidstrenden i været
- Minst 30 års perspektiv
4
· «Skyldes denne værhendelsen klimaendring?»
Kilde: http://www.youtube.com/watch?v=e0vj-0imOLw&feature=youtu.be
Temperaturendring
siste 160 år
Meteorologisk institutt
Global
temperatur-
utvikling
1850- 2012
IPCC 2013
Meteorologisk institutt
Global
temperatur-
utvikling
1850- 2012
IPCC 2013
Energiøkningen
fordeles
· 90% hav
· 10% land + is + atm.
Meteorologisk institutt
Temperaturendring 1901-2012
11
Arktis: 2-3 ºC siste 50 år
Klimamodeller
Menneskeskapt endring
og naturlig variasjon
· Reprodusere målinger
· Modellering med og uten menneskelige utslipp
· Målinger kan ikke forklares uten menneskelige utslipp
16
17
Fremtidsklima
globalt
Utviklingsbaner for CO2
18
· 4 utviklingsbaner for
basert på ulike mengder
CO2-utslipp
· RCP 8.5 ~ «Business as
usual»
· RCP 2.6 ~
«2-graders-målet»
· Svart: Virkelige utslipp
Temperaturøkning - 2100
· «2 ˚C-målet» (RCP2.6) : 2 ± 1 ˚C mht. pre-industriell tid
· «Business as usual» (RCP8.5): 5 ±1.5 ˚C mht. pre-industriell tid
- Brukt opp ca 1 ˚C nå
- ~ Halv is-tidsforskjell på 150 år
· Mest i nordområdene, Innlandet, Antarktis
- 9-14 ºC økning i Arktis
20
RCP 2.6 ~ «2 ˚C -målet» RCP 8.5 ~ «business-as-usual»
Nedbørsendring - 2100
· Varierer. Generelt: Vått blir våtere, tørt blir tørrere.
· Mulig ørkenspredning bl.a. nord for Middelhavet
21
RCP 2.6 ~ «to-graders-målet» RCP 8.5 ~ «business-as-usual»
Ekstremvær
· Ekstremnedbør
- Forventer økning
- Global økning målt
- Statistisk sammenheng
vist med global
temperaturøkning
· Ekstremtørke utsatte steder
· Hetebølger
· Usikkert om vind vil øke
- Forskningsfronten
22
Notodden stasjon 2011. Foto: Telen
23
Klima i Sør-Norge
Meteorologisk institutt
Middeltemperatur i Agder
1900 - 2013
24 1961-1990 normalen. Svart kurve 10-års middel
Meteorologisk institutt
Nedbør i Agder
1900-2013
26 1961-1990 normalen. Svart kurve 10-års middel
Meteorologisk institutt
Intens nedbør øker
Antall tilfeller av timesnedbør > 4 mm
Kristiansand – Sømskleiva (39150)
28
0
20
40
60
80
100
120
1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015
Meteorologisk institutt
Ekstremnedbør i Norge
· 100 mill. kr/år i
skred-stengte
veier og jernbane
· Forventer mer og oftere
ekstremnedbør i fremtiden
· Klimatilpasning i tillegg til
klimatiltak
31
Notodden stasjon etter flom 24.07.2011. Foto: Telen
Meteorologisk institutt
… vi er ikke alltid tilpasset «dagens klima»!
Meteorologisk institutt
IVF-kurver
· IVF = Intensitet-Varighet-Frekvens
· Returperioder 1 – 200 år. Varighet 1 min – 24 t
· Grafer og tabeller tilgjengelig på www.eklima.no Statistikk > Hyppighet for nedbør.
Rapport: : IVF-kurver (…) for nedbør (uten krav om sammenhengende nedbør).
33
Kristiansand - Sømskleiva: 33 sesonger i perioden 1974-2012
Meteorologisk institutt
IVF-kurver for
Vestfold-Telemark-Agder
34
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
200
27580 SANDEFJORD - VARDEN
30270 PORSGRUNN - SANNA
30310 SKIEN - KLOSTERSKOGEN
32100 GVARV
36060 ARENDAL BRANNSTASJON
38130 GRIMSTAD - HIA
39150 KRISTIANSAND - SØMSKLEIVA
27470 TORP
200 års returverdi (mm)
35
Fremtidsklima i
Sør-Norge
Meteorologisk institutt
Temperatur for Sørlandet
36
-6
-5
-4
-3
-2
-1
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
1900 1950 2000 2050 2100
T,graderC
Vintertemperatur, Sørlandet , avvik fra
"normal"
-3
-2
-1
0
1
2
3
4
5
1900 1950 2000 2050 2100
T,graderC Sommertemperatur, Sørlandet, avvik fra
"normal"
Vinter: Økning
4.5 ºC (2.8 – 6.5 ºC)
Sommer: Økning
2.5 ºC (1.5 – 3.8 ºC)
1-2 mnd. lengere vekstsesong
2-4 uker middeltemp. > 20 ºC
Meteorologisk institutt
Nedbør Sørlandet frem mot 2100
38
0
50
100
150
200
250
1900 1950 2000 2050 2100
Vinternedbør, Sørlandet i % av "normal"
0
50
100
150
200
1900 1950 2000 2050 2100
Sommernedbør, Sørlandet i % av "normal"
Vinter:
Økning på ca 25 %, (10 – 50 %)
1961-1990 normalen
Sommer:
Usikkert om økning eller
redusjon.
MEN mer intense episoder.
Meteorologisk institutt
Fremtidig endring (%) i stor* 1-døgns nedbør
Tidsrom: Fra 1961-90 til 2071-2100 (Fra Hanssen-Bauer et al., 2009
Nedbørregioner
Nedbørregion Middels Lav - Høy
R1: Østfold 19 9 - 26
R2: Østlandet 14 8 - 19
R3: Sørlandet 11 5 - 19
R4: Sørvestlandet 18 9 - 23
R5: Sunnhordland/Ryfylke 14 3 - 26
R6: Nordhordl/ Sogn&Fj. 13 -3 - 28
R7: Dovre/ Nord Østerdal 21 10 - 30
R8: Møre & Romsdal 14 1 - 31
R9: Inntrøndelag 20 6 - 29
R10: Trøndelag / Helgeland 14 1 - 33
R11: Hålogaland 17 8 - 23
R12: Finnmarksvidda 21 5 - 31
R13: Varanger 26 8 - 35
*Stor 1-d nedbør: Hyppighet 1-2 ganger/år
Norge frem til år 2100:
Median: Økning på 10-20%
Spredning: 0 – 35%
Meteorologisk institutt25.03.2014 Bunntekst40
Sverige:
Projeksjoner frem til år 2100
basert på 11 ulike klimascenarier:
«Intensiteten hos häftiga regn sommarstid
bedömdes generellt öka med 10-15%
som medianvärde för scenarierna,
men spridningen mellan olika scenarier
var mycket stor (från oförändrat intensitet
upp till en ökning med mer änn 40%)»
Norge frem til år 2100:
Median: Økning på 10-20%
Spredning: 0 – 35%
Meteorologisk institutt
Hovedfunn, nedbør/snø/flom
· Mer vinternedbør
· Antageligvis mindre
sommernedbør.
· Økt risiko for tørke sommerstid
· Hyppigere tilfeller av intens
nedbør
· Kortere snøsesong/mindre snø
(i gjennomsnitt)
· Mindre ”vårflom”, større
regnflommer; totalt større
flommer
41
Meteorologisk institutt
Havnivåstigning i ca 2100
Estimert havstigning (cm) innen ca 2100
42
Usikkerhet -20 til +35 cm
· Påvirker avløp sammen med stormflo
· Stigning fortsetter i århundrer (1000+ år)
· Verdier oppdateres våren 2015.
- Nye modellresultater og forbedret landhevingsmodell.
Meteorologisk institutt
Takk for oppmerksomheten!
22 96 33 51
hanne.heiberg@met.no
Tlf.
Epost
Meteorologisk institutt
% endring fra år 2000
Müller mfl. (2010)
Wheeler & von Braun (2013)
Modellert endring i matproduksjon 2050 på
grunn av endring i nedbør og temperatur
Kilde: Tore Furevik, Bjerknessenteret
Mer informasjon
· Klima utgis månedlig av CICERO med populærvitenskapelige
klimanyheter, gratis papirutgave og tilgjengelig på nett. Gis også ut
som elektronisk nyhetsbrev.
· Oversikt over hva Meteorologisk inst. (MET) mener om klima:
http://met.no/Klima/MET_mener/
· FNs klimapanel, på norsk:
https://bora.uib.no/handle/1956/5913Kortfilmer om klima
(Miljødirektoratet):
http://www.miljodirektoratet.no/no/Klimatilpasning_Norge/Bibliotek/
Generelle-tekster/Kortfilmer-om-klima/
· Dog and man: Trend and variation in weather and climate.Kortfilm:
https://bora.uib.no/handle/1956/5913
· To minutters oppsummering av FNs klimapanels Summary for
policymakers 2013:
https://bora.uib.no/handle/1956/5913http://www.forskning.no/artikle
r/2008/mars/1204790693.64
45
Mer informasjon
· Bok: Hvordan klimaet kan endres - en innføring, av Sigbjørn
Grønås fra Univ. i Bergen:
https://bora.uib.no/handle/1956/5913
46

20140326 vadagene

  • 1.
    Klima og klimaendringer HanneHeiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt Kristiansand 26. mars 2014
  • 2.
  • 3.
    Forskjellen mellom værog klima · Været forandrer seg hele tiden · Klima - Langtidstrenden i været - Minst 30 års perspektiv 4 · «Skyldes denne værhendelsen klimaendring?» Kilde: http://www.youtube.com/watch?v=e0vj-0imOLw&feature=youtu.be
  • 4.
  • 5.
  • 6.
    Meteorologisk institutt Global temperatur- utvikling 1850- 2012 IPCC2013 Energiøkningen fordeles · 90% hav · 10% land + is + atm.
  • 7.
  • 8.
  • 9.
    Menneskeskapt endring og naturligvariasjon · Reprodusere målinger · Modellering med og uten menneskelige utslipp · Målinger kan ikke forklares uten menneskelige utslipp 16
  • 10.
  • 11.
    Utviklingsbaner for CO2 18 ·4 utviklingsbaner for basert på ulike mengder CO2-utslipp · RCP 8.5 ~ «Business as usual» · RCP 2.6 ~ «2-graders-målet» · Svart: Virkelige utslipp
  • 12.
    Temperaturøkning - 2100 ·«2 ˚C-målet» (RCP2.6) : 2 ± 1 ˚C mht. pre-industriell tid · «Business as usual» (RCP8.5): 5 ±1.5 ˚C mht. pre-industriell tid - Brukt opp ca 1 ˚C nå - ~ Halv is-tidsforskjell på 150 år · Mest i nordområdene, Innlandet, Antarktis - 9-14 ºC økning i Arktis 20 RCP 2.6 ~ «2 ˚C -målet» RCP 8.5 ~ «business-as-usual»
  • 13.
    Nedbørsendring - 2100 ·Varierer. Generelt: Vått blir våtere, tørt blir tørrere. · Mulig ørkenspredning bl.a. nord for Middelhavet 21 RCP 2.6 ~ «to-graders-målet» RCP 8.5 ~ «business-as-usual»
  • 14.
    Ekstremvær · Ekstremnedbør - Forventerøkning - Global økning målt - Statistisk sammenheng vist med global temperaturøkning · Ekstremtørke utsatte steder · Hetebølger · Usikkert om vind vil øke - Forskningsfronten 22 Notodden stasjon 2011. Foto: Telen
  • 15.
  • 16.
    Meteorologisk institutt Middeltemperatur iAgder 1900 - 2013 24 1961-1990 normalen. Svart kurve 10-års middel
  • 17.
    Meteorologisk institutt Nedbør iAgder 1900-2013 26 1961-1990 normalen. Svart kurve 10-års middel
  • 18.
    Meteorologisk institutt Intens nedbørøker Antall tilfeller av timesnedbør > 4 mm Kristiansand – Sømskleiva (39150) 28 0 20 40 60 80 100 120 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015
  • 19.
    Meteorologisk institutt Ekstremnedbør iNorge · 100 mill. kr/år i skred-stengte veier og jernbane · Forventer mer og oftere ekstremnedbør i fremtiden · Klimatilpasning i tillegg til klimatiltak 31 Notodden stasjon etter flom 24.07.2011. Foto: Telen
  • 20.
    Meteorologisk institutt … vier ikke alltid tilpasset «dagens klima»!
  • 21.
    Meteorologisk institutt IVF-kurver · IVF= Intensitet-Varighet-Frekvens · Returperioder 1 – 200 år. Varighet 1 min – 24 t · Grafer og tabeller tilgjengelig på www.eklima.no Statistikk > Hyppighet for nedbør. Rapport: : IVF-kurver (…) for nedbør (uten krav om sammenhengende nedbør). 33 Kristiansand - Sømskleiva: 33 sesonger i perioden 1974-2012
  • 22.
    Meteorologisk institutt IVF-kurver for Vestfold-Telemark-Agder 34 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 27580SANDEFJORD - VARDEN 30270 PORSGRUNN - SANNA 30310 SKIEN - KLOSTERSKOGEN 32100 GVARV 36060 ARENDAL BRANNSTASJON 38130 GRIMSTAD - HIA 39150 KRISTIANSAND - SØMSKLEIVA 27470 TORP 200 års returverdi (mm)
  • 23.
  • 24.
    Meteorologisk institutt Temperatur forSørlandet 36 -6 -5 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1900 1950 2000 2050 2100 T,graderC Vintertemperatur, Sørlandet , avvik fra "normal" -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 1900 1950 2000 2050 2100 T,graderC Sommertemperatur, Sørlandet, avvik fra "normal" Vinter: Økning 4.5 ºC (2.8 – 6.5 ºC) Sommer: Økning 2.5 ºC (1.5 – 3.8 ºC) 1-2 mnd. lengere vekstsesong 2-4 uker middeltemp. > 20 ºC
  • 25.
    Meteorologisk institutt Nedbør Sørlandetfrem mot 2100 38 0 50 100 150 200 250 1900 1950 2000 2050 2100 Vinternedbør, Sørlandet i % av "normal" 0 50 100 150 200 1900 1950 2000 2050 2100 Sommernedbør, Sørlandet i % av "normal" Vinter: Økning på ca 25 %, (10 – 50 %) 1961-1990 normalen Sommer: Usikkert om økning eller redusjon. MEN mer intense episoder.
  • 26.
    Meteorologisk institutt Fremtidig endring(%) i stor* 1-døgns nedbør Tidsrom: Fra 1961-90 til 2071-2100 (Fra Hanssen-Bauer et al., 2009 Nedbørregioner Nedbørregion Middels Lav - Høy R1: Østfold 19 9 - 26 R2: Østlandet 14 8 - 19 R3: Sørlandet 11 5 - 19 R4: Sørvestlandet 18 9 - 23 R5: Sunnhordland/Ryfylke 14 3 - 26 R6: Nordhordl/ Sogn&Fj. 13 -3 - 28 R7: Dovre/ Nord Østerdal 21 10 - 30 R8: Møre & Romsdal 14 1 - 31 R9: Inntrøndelag 20 6 - 29 R10: Trøndelag / Helgeland 14 1 - 33 R11: Hålogaland 17 8 - 23 R12: Finnmarksvidda 21 5 - 31 R13: Varanger 26 8 - 35 *Stor 1-d nedbør: Hyppighet 1-2 ganger/år Norge frem til år 2100: Median: Økning på 10-20% Spredning: 0 – 35%
  • 27.
    Meteorologisk institutt25.03.2014 Bunntekst40 Sverige: Projeksjonerfrem til år 2100 basert på 11 ulike klimascenarier: «Intensiteten hos häftiga regn sommarstid bedömdes generellt öka med 10-15% som medianvärde för scenarierna, men spridningen mellan olika scenarier var mycket stor (från oförändrat intensitet upp till en ökning med mer änn 40%)» Norge frem til år 2100: Median: Økning på 10-20% Spredning: 0 – 35%
  • 28.
    Meteorologisk institutt Hovedfunn, nedbør/snø/flom ·Mer vinternedbør · Antageligvis mindre sommernedbør. · Økt risiko for tørke sommerstid · Hyppigere tilfeller av intens nedbør · Kortere snøsesong/mindre snø (i gjennomsnitt) · Mindre ”vårflom”, større regnflommer; totalt større flommer 41
  • 29.
    Meteorologisk institutt Havnivåstigning ica 2100 Estimert havstigning (cm) innen ca 2100 42 Usikkerhet -20 til +35 cm · Påvirker avløp sammen med stormflo · Stigning fortsetter i århundrer (1000+ år) · Verdier oppdateres våren 2015. - Nye modellresultater og forbedret landhevingsmodell.
  • 30.
    Meteorologisk institutt Takk foroppmerksomheten! 22 96 33 51 hanne.heiberg@met.no Tlf. Epost
  • 31.
    Meteorologisk institutt % endringfra år 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013) Modellert endring i matproduksjon 2050 på grunn av endring i nedbør og temperatur Kilde: Tore Furevik, Bjerknessenteret
  • 32.
    Mer informasjon · Klimautgis månedlig av CICERO med populærvitenskapelige klimanyheter, gratis papirutgave og tilgjengelig på nett. Gis også ut som elektronisk nyhetsbrev. · Oversikt over hva Meteorologisk inst. (MET) mener om klima: http://met.no/Klima/MET_mener/ · FNs klimapanel, på norsk: https://bora.uib.no/handle/1956/5913Kortfilmer om klima (Miljødirektoratet): http://www.miljodirektoratet.no/no/Klimatilpasning_Norge/Bibliotek/ Generelle-tekster/Kortfilmer-om-klima/ · Dog and man: Trend and variation in weather and climate.Kortfilm: https://bora.uib.no/handle/1956/5913 · To minutters oppsummering av FNs klimapanels Summary for policymakers 2013: https://bora.uib.no/handle/1956/5913http://www.forskning.no/artikle r/2008/mars/1204790693.64 45
  • 33.
    Mer informasjon · Bok:Hvordan klimaet kan endres - en innføring, av Sigbjørn Grønås fra Univ. i Bergen: https://bora.uib.no/handle/1956/5913 46
  • 34.
  • 35.
    Og hva kanhver enkelt bidra med? · Bruke mindre energi · Teknologi med andre energikilder enn fossilt brensel · Gjenbruke og bruke det man har · Resirkulere - Gjenvinning av 1 kg plast gir 1.5-2.5 kg redusert CO2-utslipp enn ved energiutnytting · Velge klimavennlige løsninger og produkter · Unngå unødvendig bil og fly-transport · Gå, sykle, ta offentlig kommunikasjon når man kan · Spise mindre kjøtt, og mer fisk og grønnsaker 48