Presentasjon gitt for Miljødirektoratets Klimavdelingssamling på Holmen Fjordhotel, 8/11 2017

1. Foredrag for Klimaavdelingen, Miljødirektoratet, 8. november, Holmen Fjordhotell
DE BLÅ SKOGENE,
DERES KARBON-
OPPTAK & -LAGRING
MM.
Hege Gundersen &
Sindre Langaas (NIVA)

2. • OM: NORWEGIAN BLUE FORESTS NETWORK
• OM: DE BLÅ SKOG TYPENE
• OM: DE BLÅ SKOGENES ØKOSYSTEMTJENESTER
• OM: HAVETS KARBONSYKLUS, BLÅTT KARBON –
SLUK OG LAGRING
• OM: BLÅ SKOG PÅ DEN KLIMA-,MILJØ- OG
NÆRINGSPOLITISKE AGENDAEN
INNEHOLDSFORTEGNELSE

3. OM:
NORWEGIAN BLUE FORESTS NETWORK

4. • Øke bevisstheten
• Få ny kunnskap
• Påvirke gjennom
politiske agendaer
www.nbfn.no
DET NORSKE BLÅ SKOG NETTVERKET (NBFN)
Historie
• Etablert høsten
2014
• Offisielt åpnet
2015 under
Arendalsuka av SR
Tine Sundtoft
• 600k kr i
bevilgning 2016
• 3 800k kr i
bevilgning 2017
• 3 900k kr i
bevilgning 2018(?)

5. OM:
DE BLÅ SKOGENE

6. DE BLÅ SKOGENE
Skogdannende
vegetasjon
under
sjøoverflaten
Økosystemer
med spesielt
verdifulle
økosystem-
tjenester
• SJØGRESSENGER
• SALTMARSKER
• MANGROVESKOG
• TARESKOG

7. MANGROVE
En av
mangrovens
viktigste
funksjoner er at
den forhindrer
kysterosjon
• Tropisk
• Planter
• Salt/brakt vann
• Sandbunn/mudder (ofte anoksisk)
Blue Carbon Initiative

8. Foto: Christoffer Boström
SJØGRESS
Sjøgress tar opp
<0,2 % av arealet,
men står for 10 %
av organisk
karbon begravd i
havet
Duarte m.fl. 2005
Ett mål sjøgress
kan deponere 830
kg C hvert år –
like mye som
utslipp fra en bil
som reiser 6000
km
• Tropisk og temperert
• Angiospermer (planter)
• Ulike salinitetsforhold
• Sandbunn/mudder
Blue Carbon Initiative

9. Foto: Jennifer Camp
SALTMARSKER
Saltmarsker
er elsket av
fuglekikkere i
hele verden
• Global utbredelse, mest temperert
• Gressenger (planter)
• Tilpasset høy saltholdighet
• Mudder (ofte anoksisk)
Blue Carbon Initiative

10. Maximilian Dörrbecker
TARESKOG
Tareskogen
er havets
regnskog
Foto: Janne K. Gitmark
Norge har
verdens nest
lengste
kystlinje og
huser Europas
største
tareskoger
• Tempererte områder
• Makroalger
• Høy saltholdighet
• Hardbunn

11. TARESKOG
• Tempererte områder
• Makroalger
• Høy saltholdighet
• Hardbunn
Stortare
(Laminaria hyperborea)
Butare
(Alaria esculenta)
Fingertare
(L. digitata)
Sukkertare
(Saccharina latissima)
Draugtare
(Saccorhiza polyschides)

12. OM:
DE BLÅ SKOGENES ØKOSYSTEMTJENESTER

13. ØKOSYSTEMTJENESTER FRA BLÅ SKOG
Millennium Ecosystem Assessment (MEA 2005)
NOU 2013 Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester
Forsynende
Råvarer
(e.g. tare, fisk)
Regulerende
Prosesser
(e.g. klima)
Støttende
Grunnleggende tjenester
(e.g. mangfold og produksjon)
Kulturelle
Opplevelser, kunnskap
(rekreasjon og turisme)
Gundersen mfl 2016 NMR rapport
Norsk institutt for vannforskning

14. Primær-
produksjon
Bio-
mangfold
Habitat for
kommersielle
arter
Verdiskaping
for lokal-
samfunnet
Beskytter
kysten
Motvirke
havforsuring
ØKOSYSTEMTJENESTER FRA BLÅ SKOG (CASE TARE)
Motvirke
eutrofiering
Renser
Havet
Karbonfangst
og lagring

15. OM:
HAVETS KARBONSYKLUS, BLÅTT KARBON – SLUK OG LAGRING

16. HAVETS KARBONSYKLUS – fysisk karbonpumpe
Blått karbon er
karbon fanget
og lagret i
verdens hav og
kystøkosystemer
Havene
inneholder ca. 36
000 gT C
(90 % bikarbonat,
~10 % karbonat)
Kilde: UiB
Den fysiske (uorganiske) karbonpumpen innebærer at
overflatevann på vei mot nord avkjøles og får økt løselighet for CO2
I kalde havområder blandes karbonrikt vann fra overflaten ned i
dypet

17. HAVETS KARBONSYKLUS – biologisk karbonpumpe
Kilde: Emma Cavan
I den biologiske (organiske) karbonpumpen tas
CO2 opp i planteplankton via fotosyntesen og går
inn i næringskjeden via zooplankton og høyere
trofiske organismer (ikke inntegnet).
Det meste karbonet frigjøres når organismene
dør og nedbrytes, men noe vil bindes varig på
havbunnen.
Planktonets vertikale døgnmigrasjon sørger for at
avfallsstoffer blir fraktet til dyphavet

18. BLÅ SKOG SOM KARBONSLUK
Mangrove,
saltmarsker og
sjøgress lever på
bløtt substrat og
lagrer karbon i
sedimentet de står i
Howard mfl 2017 Front Ecol Evol
CO2
Respirasjon
Fotosyntese
Lagring
Karbonsluk er
reservoarer av
karbon som
bremser
tilførselen av
CO2 til
atmosfæren
Stabile isotop-
analyser og C14
gir oss
sekvestrerings-
raten

19. GRØNNE OG BLÅ KARBONSLUK – deponeringsrater
McLeod mfl 2011 Front Ecol Evol
Tropisk Boreal Temperert MangroveSaltmarsk Sjøgress
Deponeringsrate (g C/m2/år)
Foto: Climate Home

20. 1
10
100
1000
10000
100000
1000000
10000000
100000000
Tropisk
skog
Boreal
skog
Temperert
skog
Saltmyrer Mangrove Sjøgress Tareskog
Globalt areal (km2)Globalt areal (km2)
GRØNNE OG BLÅ KARBONSLUK – arealer
Tropisk Boreal Temperert MangroveSaltmarsk Sjøgress
Foto: Climate Home
McLeod mfl 2011 Front Ecol Evol

21. 0
20
40
60
80
100
120
Tropisk
skog
Boreal
skog
Temperert
skog
Saltmyrer Mangrove Sjøgress Tareskog
Karbon lagret (Tg C/år)
Tropisk Boreal Temperert MangroveSaltmarsk Sjøgress Tareskog
McLeod mfl 2011 Front Ecol Evol
?
Karbon lagret (Tg C/år)
GRØNNE OG BLÅ KARBONSLUK
Fangst av
karbon i blå
skoger er helt
på høyde med
de grønne!
Foto: Climate Home
0
20
40
60
80
100
120
Tropisk
skog
Boreal
skog
Temperert
skog
Saltmyrer Mangrove Sjøgress Tareskog
Karbon lagret (Tg C/år)

22. BLÅTT KARBON – marine økosystemer som karbonsluk
Nellemann mfl 2009
The most crucial,
climate-combating
coastal ecosystems are
disappearing faster than
anything on land and
much may be lost in a
couple of decades
Achim Steiner (UNEP)

23. LANGTIDSLAGRING AV TAREKARBON
Makroalger
sekvestrerer
173 (61-268)
Tg C / år!
Net Primary production

24. GRØNNE OG BLÅ KARBONSLUK
McLeod mfl 2011 Front Ecol Evol
Krause-Jensen & Duarte 2016 Nature
0
25
50
75
100
125
150
175
200
225
250
275
300
Tropical
forests
Boreal
forests
Temperate
forest
Salt
marshes
Mangroves Sea grasses Kelp forests
Annual Carbon Burial rate (Tg C/yr)
Max
Min

25. Tang
POC
DOC
CO2
DOCsekvestrering
CO2
Beiting
Tare
På stranden
Mineralisering
C sekvestrering
Partikulær
deponering
Sjøgress
Tre C sfærer: uorganisk CO2, partikulært organisk C (POC) og løst organisk C (DOC)
Transport lokalt og offshore
OK kunnskap
KELPPRO, KELPEX,
KELPFATE
Blått-karbon,
KELPEX
Blått-karbon,
KELPEX, HI
Pågående forskning
Store kunnskapshull
Norsk institutt for vannforskning

26. PROJECT: BLUE CARBON (BLÅTT KARBON)
– CLIMATE ADAPTATION, CO2 UPTAKE AND SEQUESTRATION OF CARBON IN NORDIC BLUE FORESTS
The aim is to create an updated overview of the carbon cycle of kelp, eelgrass and
rockweed in Nordic marine waters
Photos: NIVA (J Gitmark, K Hancke)
• 3-year project funded by the Norwegian Environment Agency, through the Nordic Council of Ministers
• Lead by NIVA (Helene Frigstad), in cooperation with IMR, GRID-Arendal, Aarhus University, Åbo Akademi University and
Gothenburg University
WP1 Distribution and biomass of kelp, eelgrass and rockweed in Nordic marine waters
WP2 Fieldwork – carbon export and sequestration of kelp
WP3 Carbon cycle of blue forests
WP4 Blue forests now and in the future – pressures and management measures
WP5 Communication and outreach

27. OM:
BLÅ SKOG PÅ DEN KLIMA-, MILJØ- OG NÆRINGSPOLITISKE AGENDAEN
(NDC, REDD+, NY NÆRING, INTERNASJONALE HAVMELDINGA)

28. https://www.iucn.org/news/marine-and-polar/201611/coastal-blue-carbon-ecosystems-ndcs

31. - En mekanisme under
FNs klimakonvensjon
- Inkluderer også noe
skogplanting og
restaurering
- Mangrove på vei inn
(men ulike
utfordringer gjør det
mer komplisert enn
for annen tropisk
regnskog)
REDD
skal sørge for at rike
land skal betale
utviklingsland for å ta
vare på skogen sin
+
Bevaring av skog
innebærer også
bevaring av
naturmangfold og
lokalsamfunn
REDD+
Reducing Emissions from Deforestation and forest degradation in Developing countries

32. Kan taren
erstatte soya i
husdyrfôr?
Foto: SINTEF
TAREDYRKING
- Det neste store norske lakseeventyret?
Mulig fremtidig bruk av tare
• Bioenergi (f.eks. bioetanol)
• Menneskemat (f.eks. sushi)
• Gjødsel
• Dyrefôr (f.eks. fiskeoppdrett)
Jorda består av 12 %
dyrket land og 70 %
hav – men mat fra
land utgjør fremdeles
98 % av verdens
matproduksjon

33. • Restaurering
• Redusere overfiske
• Høste kråkeboller
• Redusere utslipp av næringssalter
• Taredyrking
• Redusere taretråling?
• Forhindre utbygging i kystsonen (ålegress)
• Forhindre avskoging (mangrove)
MULIGE TILTAK
Sjøgress
Mangrove
Saltmarsker
Tareskog

34. 09.11.2017 Forfatternavn 34

35. 09.11.2017 Forfatternavn 35

36. 09.11.2017 Forfatternavn 36
Regjeringen vil
• Forsterke norsk deltagelse i
internasjonale kunnskapsprosesser
rettet mot blå skog som ledd i å nå
bærekraftsmål 13 om bekjempelse av
klimaendringer, og bærekraftsmål 14
om bevaring og bærekraftig bruk av hav
• Forsterke kunnskaps- og
kapasitetsstøtte til tropisk blå skog-
tiltak i partnerland med blå skog, det vil
si Haiti, Somalia, Myanmar og Tanzania
• Styrke innsatsen for å inkludere
mangroveskoger i arbeidet med
reduserte klimagassutslipp fra
avskoging og skogforringelse
• Bidra til å prioritere forskning om tarens
rolle i det globale karbonkretsløpet,
blant annet gjennom inkludering i
Klimapanelets rapporter

37. Takk for oss
