Klimatjenester og værvarsling er viktig for klimatilpassing og sårbarhetsanalyser. Vi trenger det for å prioritere veiutbygging og boligbygging i flom- og skredutsatte områder. Presentasjon av værhendelser og rekorder i 2013, varsling av ekstremvær og forskningsnytt.
Ved direktør Anton Eliassen
Klimatjenester og værvarsling er viktig for klimatilpassing og sårbarhetsanalyser. Vi trenger det for å prioritere veiutbygging og boligbygging i flom- og skredutsatte områder. Presentasjon av værhendelser og rekorder i 2013, varsling av ekstremvær og forskningsnytt.
Ved direktør Anton Eliassen
År om annet skjer det ekstremværutløste naturulykker i Norge som fører til tap av menne-skeliv og stor skade på bygninger, veier og annen fysisk infrastruktur. Som følge av klimaendringene er det rimelig å anta at klimarelaterte naturskadehendelser vil bli mer vanlige i fremtiden.
Hvordan blir klimaet i fremtiden? Hva vil klimaendringer bety for matproduksjon og levevilkår?
Det er påvist en sammenheng mellom global temperaturøkning og ekstremnedbør. Klimaet i fremtiden byr på store utfordringer med mer ekstremvær, høyere temperaturer, og mer nedbør vil føre til endring i matvareproduksjonen på verdensbasis.
Ved seniorforsker Rasmus Benestad
År om annet skjer det ekstremværutløste naturulykker i Norge som fører til tap av menne-skeliv og stor skade på bygninger, veier og annen fysisk infrastruktur. Som følge av klimaendringene er det rimelig å anta at klimarelaterte naturskadehendelser vil bli mer vanlige i fremtiden.
Hvordan blir klimaet i fremtiden? Hva vil klimaendringer bety for matproduksjon og levevilkår?
Det er påvist en sammenheng mellom global temperaturøkning og ekstremnedbør. Klimaet i fremtiden byr på store utfordringer med mer ekstremvær, høyere temperaturer, og mer nedbør vil føre til endring i matvareproduksjonen på verdensbasis.
Ved seniorforsker Rasmus Benestad
7. Meteorologisk institutt
Forskjell mellom vær og klima
· Været forandrer seg hele tiden
· Klima
- Langtidstrenden i været
- Minst 30 års perspektiv
- https://www.youtube.com/watch?v=XXzEUEpkRBc
7
14. Meteorologisk institutt
Astronomiske klimapådriv:
E - Jordbanen sin form (~100.000 år)
T - Jordaksen sin vinkel (~41.000 år)
P - Presesjon (~23.000/19.000 år)
Når på året jorda er nærast sola
IPCC, 2007
Milankovitch-teorien/-syklusar
Milutin Milankovich (1879-1958)
serbisk geofysikar og sivilingeniør
31. Meteorologisk institutt
Vi kan ikke vite nøyaktig hvordan
klimaendringene blir i fremtiden
31
• Fordi:
- Klimamodellene er ikke perfekte
• Spredning i modellresultatene
- Vi har også naturlige variasjoner
• F.eks. vulkanutbrudd, El Niño/La Niña
- Vi vet ikke hvordan verden vil oppføre
seg i framtiden
• Hvilket utslippsscenario kommer vi til å
følge?
+ 2 °C
+ 3 °C
+ 4 °C
42. Meteorologisk institutt
150.000 bor i flom- og skredutsatte
områder
42
Dette kartet fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser fareområder for
skred (lilla), flom (blått) og risikoområder for kvikkleireskred (røde firkanter).
43. Flommene blir større her og mindre der
Norsk klimaservicesenter
Regnflommene blir større og kommer oftere.
Snøsmelteflommene blir færre og mindre.
Prosent endring,
store flommer
Foto: Ingjerd Haddeland
44. Skred
Flomskred/ jordskred:
Økt risiko i bratt terreng ved
intens nedbør
Snøskred:
Minket risiko for tørrsnøskred;
økt risiko for sørpeskred
Økt risiko beregnes særlig for
Midt- og Nord-Norge.
Nye steder kan bli skredutsatt
50. Blir det mer ekstremvær og vind?
Mer vind er usikkert
– Ingen klare signaler, men modell
ikke god på vind
– Stor usikkerhet, forskes videre
Flere ekstremvær? Ja
– Mer styrtregn
– Mer flom
– Flere oversvømmelser pga regn og
stigende havnivå/stormflo
Foto: Henry Stokseth
Berge
Norsk klimaservicesenter
51. Ekstremværet Nina
Orkan, Sør-Vestlandet
10. jan. 2015
Eigerøya
– Vestlig orkan, 37,6 m/s
– Vindkast, 45,6 m/s
Uværet Nina i Sauda. Foto: masaienpaaski via instagram, #yrbilder.
52. Stormflo og ekstremnedbør
1987: Stormflo.
Værets virkning > 176 cm
– Vann opp til Oslo S
– Ville gitt vann i Bjørvikatunnelen
(bygd for <= 170 cm)
+ Ekstremnedbør
– overvann tilsv. København-byge, >
50 mm / 30 min
– Akerselva regulert, men
ikke andre elver/bekker.
Kombinasjonen ville nok gitt
store skader
Kraftigste nedbør i København 2. juli 2011.
Grafik Mikael Scharling
Værets virkning på vannstanden i cm.
Kilde: Kartverket sjødivisjonen
53. Ekstremværvarsling
Vind, nedbør, snøskredfare, stormflo og bølger
– Kombinasjoner
– Konsekvenser for større område
– Samarbeider med NVE om nedbør og
konsekvenser
Varsle for å
sikre liv og verdier
54. Storflommen på Vestlandet i oktober 2014
Flom i Flåm, Aurland. Foto: Oddleif Løset
>300 mm / 3 dgr. 200-års flom
74. Varmere? JA!
Mer nedbør? JA (?)
Mer intens nedbør? JA!
Mer Vind? usikkert
Mindre snø? Ja
Større flommer? JA og NEI
Tørke? Ja (?)
Økt havnivå? JA!
Klima i Norge 2100
74