Isen smelter i Arktis som følge av økende temperatur – og den smelter raskere enn forventet.
Basert på de klimamodellene som best reproduserer utbredelsen og endringen av sjøisen i Arktis de siste 35 år, vil sjøisen på sensommeren forsvinne om 40-50 år. Også i Norge observerer vi betydelig oppvarming. Foredraget fokuserer på Norge, Svalbard og Arktis.
Ved seniorforsker Ketil Isaksen
2017-11-17 Rendalen, Klima og klimaendringer - globalt og lokaltHanne Heiberg
Om klima og klimaendringer globalt, i Norge og i Hedmark. Presentert i Rendalen av Hanne Heiberg fra Meteorologisk institutt og Norsk klimaservicesenter
Hva bestemmer klimaet? Og hva skjer når temperaturene øker globalt?
Vi ser på sammenhengen mellom naturlige variasjoner og menneskeskapte klimaendringer. Hvis klimaendringene er menneskeskapt, hva blir konsekvensene hvis CO2-utslippene ikke reduseres?
Ved seniorforsker Inger Hanssen-Bauer
2017-11-17 Rendalen, Klima og klimaendringer - globalt og lokaltHanne Heiberg
Om klima og klimaendringer globalt, i Norge og i Hedmark. Presentert i Rendalen av Hanne Heiberg fra Meteorologisk institutt og Norsk klimaservicesenter
Hva bestemmer klimaet? Og hva skjer når temperaturene øker globalt?
Vi ser på sammenhengen mellom naturlige variasjoner og menneskeskapte klimaendringer. Hvis klimaendringene er menneskeskapt, hva blir konsekvensene hvis CO2-utslippene ikke reduseres?
Ved seniorforsker Inger Hanssen-Bauer
Foredrag holdt for Klimasmart landbruk 31.8.17. Foredraget omhandler hvilke klimautfordringer vi står ovenfor og hvordan Norsk klimaservicesenter formidler dette.
Klimatjenester og værvarsling er viktig for klimatilpassing og sårbarhetsanalyser. Vi trenger det for å prioritere veiutbygging og boligbygging i flom- og skredutsatte områder. Presentasjon av værhendelser og rekorder i 2013, varsling av ekstremvær og forskningsnytt.
Ved direktør Anton Eliassen
Hvordan blir klimaet i fremtiden? Hva vil klimaendringer bety for matproduksjon og levevilkår?
Det er påvist en sammenheng mellom global temperaturøkning og ekstremnedbør. Klimaet i fremtiden byr på store utfordringer med mer ekstremvær, høyere temperaturer, og mer nedbør vil føre til endring i matvareproduksjonen på verdensbasis.
Ved seniorforsker Rasmus Benestad
Foredrag holdt for Klimasmart landbruk 31.8.17. Foredraget omhandler hvilke klimautfordringer vi står ovenfor og hvordan Norsk klimaservicesenter formidler dette.
Klimatjenester og værvarsling er viktig for klimatilpassing og sårbarhetsanalyser. Vi trenger det for å prioritere veiutbygging og boligbygging i flom- og skredutsatte områder. Presentasjon av værhendelser og rekorder i 2013, varsling av ekstremvær og forskningsnytt.
Ved direktør Anton Eliassen
Similar to 2014 01-klimastatus2013 ketil-isaksen (6)
Hvordan blir klimaet i fremtiden? Hva vil klimaendringer bety for matproduksjon og levevilkår?
Det er påvist en sammenheng mellom global temperaturøkning og ekstremnedbør. Klimaet i fremtiden byr på store utfordringer med mer ekstremvær, høyere temperaturer, og mer nedbør vil føre til endring i matvareproduksjonen på verdensbasis.
Ved seniorforsker Rasmus Benestad
4. Endringer i utbredelse og volum
av sjøisen i Arktis
4
Meteorologisk institutt
Foto: Sebastian Menze, Alfred-Wegener-Institut
5. Endringer i utbredelse og volum
av sjøisen i Arktis
• Siden 1979 er arealet av sjøis på slutten av smeltesesongen redusert
med 13% per tiår. I gjennomsnitt er 3,2 millioner km2 sjøis nå
smeltet siden 1979 - tilsvarende størrelsen av India
• Tilsvarende er volumet av isen redusert med 28% per tiår (3300 km3
per tiår)
• Den sterke nedsmelting av sjøis i enkelte sommersesonger (2007,
2012) var i hovedsak en konsekvens av tilfeldige variasjoner som
kommer i tillegg til langtidstrenden
• Disse episodene har imidlertid endret viktige egenskaper ved
isdekket. Store arealer med flerårs-is i vinterhalvåret er erstattet med
ettårs-is.
5
Meteorologisk institutt
Foto: Sebastian Menze, Alfred-Wegener-Institut
6. Nær isfri Arktis estimert i 2050
6
Meteorologisk Report
IPCC WGI Fifth Assessment institutt
9. Største årlig snødybde har økt i fjellet og
innlandet, og avtatt langs kysten og lavlandet
9
Dyrrdal et al. 2012
10. Betydelig reduksjon i snødekket på den
nordlige halvkule om våren
Robinson & Estilow 2013
10
Meteorologisk institutt
11. Endringer av snødybde og
snødekke
• Snødekkets utbredelse på den nordlige halvkule er
redusert de siste tiårene, spesielt om våren.
• For perioden 1967-2013 er snødekkets areal i juni
minket med 12% per tiår.
• I Norge har den største årlig snødybden økt i fjellet
og innlandet, og avtatt langs kysten og i lavlandet
11
Meteorologisk institutt
12. Smelting og volumendringer
fra innlandsisen på Grønland
• Reduksjonen av is på Grønland har gått fra 35 gigatonn per
år for perioden 1992-2001 til 215 gigatonn per år for
perioden 2002-2011
• Massetapet de siste årene øker havnivået med 0,7 mm per
år
• En kombinasjon av økt smelting på innlandsisen og økt
hastighet og mengde is fra utløpsbreene som går ut i havet
• Faren for betydelig avsmelting av Grønlandsisen og økt
havnivå er større enn man så for seg for få år siden
12
Meteorologisk institutt
Foto: Joughin/UW Polar Science Center
14. Peramfrosten på Svalbard er under kraftig oppvarming
Janssonhaugen, Spitsbergen
14
Meteorologisk institutt
15. Frigjøring av karbon fra
permafrosten
• Permafrost som varmes opp og tiner vil ha stor innvirkning på
det globale karbonkretsløpet
• Når permafrosten tiner brytes det organiske materialet ned og
det frigjøres CO2 (ved oksygen tilstede) og metan (når ikke
oksygen er tilstede)
• Stort potensial: De øverste 25 m av permafrosten innholder
750-950 gigatonn av organisk karbon
• Til sammenlikning er det i dag om lag 750 gigatonn kabon i
atmosfæren
15
Meteorologisk institutt
Photo: Konstanze Piel, Alfred Wegener Institute
16. Noen sluttbetraktninger
· Den langsiktige oppvarmingen er sterkest i Arktis. Modellscenarier for fremtiden
øker denne tendensen.
· Det er svært sannsynlig at den menneskeskapte påvirkningen på jordens klima
har bidratt til reduksjonen av sjøis siden 1979, til den økte smeltingen på
Grønland de siste 20 årene og til reduksjonen av snø på den nordlige halvkule
siden 1970.
· Endringene av sjøisen og temperaturøkningen i havoverflaten i Arktis de siste
tiår trolig unik for de siste 1450 år.
· Havnivået på sitt høyeste i forrige mellomistid (129.000 til 116.000 år siden) var
minst 5 m høyere enn dagens nivå. Den gang var trolig den globale
temperaturen aldri høyere enn 2 C over før-industrielt nivå.
16
Meteorologisk institutt
25. Massetap av is på Grønland
25
Meteorologisk institutt
Tedesco et al. 2013
26. Innhold
· Isen smelter i Arktis, bl.a. som følge av økende temperatur og den smelter raskere enn forskerne har forventet.
Temperaturmålinger viser at oppvarmingen i Arktis har vært
svært stor de siste ti-årene. Basert på de klimamodellene
som best reproduserer utbredelsen og endringen av sjøisen i
Arktis de siste 35 år, viser framskrivninger for disse at
sjøisen på sensommeren nærmest kan forsvinne om 40-50
år (jfr AR5 SPM fig. 7b.). Også i Norge observerer vi
betydelig oppvarming. Foredraget fokuserer på Norge,
Svalbard og Arktis, der også Grønland er med i forhold til
havnivåstiging og de store endringene som er observert der
de siste årene.
26