Innføring i Opphavsrett
•Download as PPT, PDF•
0 likes•5,908 views
Innføring i Opphavsrett laget av Hilde Gaard Norgesuniversitetet Delrett.no
More Related Content
More from Magnus Nohr
More from Magnus Nohr (20)
Innføring i Opphavsrett
- 1. Opphavsrettigheter Tittel Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas et officiaspe rerum voluptat. Regulert av Lov om opphavsrett til åndsverk: • Økonomiske rettigheter jf. §2 • Ideelle rettigheter jf. §3 (Ufravikelig!) - Navngivelse - Respektrett
- 2. Opphavsrettigheter Tittel Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas et officiaspe rerum voluptat. Begrensninger: • «Lånereglene» • Vernetiden • Sitatretten • Privat bruk
- 3. Tittel Avtalelisenser Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas et officiaspe rerum voluptat.
Editor's Notes
- Opphavsretten verner åndsverk, det kan være bilder, tekster, musikk, film osv. Det må være en viss grad av originalitet for at det skal være et åndsverk, uten at det må være noe helt nytt. Vi kaller dette for «verkshøyde». Loven er fra 1961, men er revidert mange ganger etter det, seinest i fjor, hvor det var tilløp til litt diskusjon rundt opphavsretten. De nye endringene går på å styrke rettighetshavere ved krenkelser av opphavsrettigheter på Internett og til å kunne gå til rettslige skritt når deres rettigheter blir krenket. Endringene gir rettighetshaverne bedre verktøy for å håndheve opphavsretten på internett, bla kan rettighetshavere kan gå til domstolene for å få utlevert informasjon om hvilket internettabonnement som kan knyttes til opphavsrettskrenkelsene og det går på tiltak rettet mot nettsted hvor opphavsretten krenkes i stort omfang , type Pirat Bay. Men det er klart at loven er under et visst press med tanke på den digitale tidsalder og når det er så lett å lage kopier og det heller ikke er et stort skille mellom kopien og originalen. Tilsvarende lover finnes i de fleste land og er samordnet over landegrensene gjennom Bern-konvensjonen, som nesten alle land har sluttet seg til. Opphavsretten oppstår automatisk i det verket er skapt. Så snart du har trykt på avløseren på digitalkameraet har du opphavsretten til bildet. Det finnes to typer opphavsrettigheter: Økonomiske rettigheter, dvs at opphavspersonen kan kreve penger for bruk av verket. Den andre typen kalles for ideelle rettigheter og omfatter retten til å blir navngitt som opphavsperson og et vern mot at åndsverket brukes på en måte som krenker opphavspersonen eller verket.
- Også er det noen begrensninger: «Lånereglene». I prinsippet omfatter opphavsmannens enerettigheter enhver form for utnyttelse av verket i det offentlige rom. Opphavsmannen har altså i utgangspunktet fått et slags «markedsmessig monopol». Men en slik altoppslukende enerett harmonerer dårlig med de behov som samfunnet har for å få tilgang til verket. Derfor avgrenses opphavsmannens enerettigheter i åndsverkloven gjennom ulike bestemmelser om fri bruk av åndsverk og andre lovbestemte regler som gir allmennheten tilgang til verket. Disse bestemmelsene i åndsverkloven kalles gjerne med et felles ord for «lånereglene». Åndsverklovens låneregler er avgjørende for den virksomhet som drives i arkiv, bibliotek og museum. Det er disse reglene som ligger til grunn for eksemplarfremstilling, utlån, visning og fremføring av verk i disse institusjonene. Åndsverkloven § 19 (retten til utlån) gjelder bare fysiske eksemplar av åndsverk. Digitale eksemplar av åndsverk som en abm-institusjon har tilgang til gjennom elektroniske nettverk, er ikke omfattet og kan ikke spres videre med hjemmel i bestemmelsen. Dette skyldes at spredning av åndsverk i et elektronisk nettverk regnes som en tjeneste, og ikke en vare. I disse tilfellene må videre spredning ha hjemmel i avtale. Vernetiden for åndsverk i Norge er 70 år etter opphavspersonens død. At vernetiden utløper betyr at det ikke lenger hefter økonomiske rettigheter ved åndsverket. Man sier at det er «falt i det fri». Utøvende kunstneres prestasjoner og opptak av utøvende kunstnere, lydopptak, film og kringkasting er vernet i 50 år etter at fremføringen fant sted eller opptaket ble offentliggjort. Fotografier som ikke har vern som åndsverk er vernet i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men uansett i minst 50 år etter at bildet ble tatt. En annen viktig begrensning i opphavsrettighetene er sitatretten. Det kan siteres fra offentliggjorte verk uten tillatelse fra opphavsmannen så lenge det gjøres "i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger", som det står i loven § 22. Sitatretten er praktisk viktig. Selv om du ikke har lov å framstille kopier av verket, så har du lov til å gjengi mindre utdrag som sitat uten å spørre om lov eller betale for det. Forutsetningen for å bruke sitat er at du er nøye med å oppgi kilde for sitatet. Et sitat kan brukes for å skape debatt, spre kunnskap, gi kritikk eller for å belyse en påstand. Altså sikre den alminnelige diskusjonsfrihet. Sitatretten omfatter ikke deler av en film eller et musikkstykke som brukes for å skape en stemning. Kun offentliggjorte verk kan siteres og sitatretten er først og fremst aktuell for litterære verk, film og musikk. Andre kunstverk, som bilder og skulpturer, kan som regel ikke siteres. Det kan nemlig krenke opphavsmannens ideelle rettigheter å bare vise deler av et kunstverk. Det er adgang til å gjenbruke offentliggjorte kunstverk som illustrasjoner i kritiske eller vitenskaplige fremstillinger uten at rettighetene må klareres. Dette omfatter digital bruk dersom bruken ikke er kommersiell. Dette er en slags sitatrett for kunstverk. Det er ikke mulig å angi en bestemt prosentandel av et verk, et antall linjer av en bok eller minutter fra en film eller sang som kan siteres fritt. Dersom verket er kort, som for eksempel et dikt eller et kort filmklipp, kan det siteres i sin helhet. Den tredje begrensningen er privat bruk. Dersom du eie et lovlig anskaffet eksemplar av et verk, f.eks en CD, så kan du bruke den så lenge bruken er privat. Hva er privat? Regelen om privat bruk gjelder for deg selv og for din familie og nære vennekrets. Tilsvarende som vennekrets regnes andre lukkede kretser der det er en personlig tilknytning mellom de tilstedeværende. Du kan altså kopiere en musikkinnspilling og gi denne til noen innenfor din private krets. Derimot vil ikke en status som "venn" på Facebook eller lignende nettsamfunn alene være en tilknytning god nok. Klasserom versus forelesningssal Kulturdepartementet har, i tråd med norsk rettspraksis, sagt at klasserommet er privat. Både størrelsen på klassen og relasjonen mellom personene definerer hva som er privat. Det oppfattes som nær relasjon mellom lærer og elever. Flere klasser som er slått sammen, dvs baseskoler er derimot offentlig. Forelesningssalen er definert som offentlig, fordi det er åpent for alle og det er ikke et vennskapsforhold mellom foreleser og studentene. Kjennskap til Åndsverklovern er også et kompetansemål i grunnskolen (etter 10. trinn)
- Åndsverkloven innholder bestemmelser om avtalelisens. En avtalelisens er en avtale om opphavsrett som ved lov gis utvidet rekkevidde. Dette betyr at brukere av åndsverk kan henvende seg til én motpart, og fremforhandle én avtale som dekker alle åndsverk på ett område. Det spesielle med avtalelisensen er at den også omfatter verk skapt av opphavsmenn som ikke er medlemmer i organisasjonen som inngår avtalen. Det at ikke-medlemmer bindes av avtalen, er bakgrunnen for at ordningen må ha hjemmel i lov, og det er dette elementet som gjør at avtalelisens skiller seg fra en vanlig lisensavtale. Grunn- og videregående skoler, høgskoler og universiteter har kopieringsavtale med Kopinor. Kopiering etter avtalene kan bare skje til intern bruk og undervisning. Kopinoravtalene gir adgang til lage papirkopier fra bøker, aviser, tidsskrifter o.l. skanne inn og lagre trykt materiale kopiere og lagre digitalt materiale på læringsplattform, på enkeltstående PC-er, minnepinner e.l. lagre og bruke digitalt materiale på skjerm og elektroniske tavler sende materiale på e-post til elever og kollegaer ved skolen ta utskrift av digitalt materiale kopiere billedkunst og fotografi fra utgitt publikasjon (ikke originaler) Inn til 15% fra bøker o.l., men likevel et helt kapittel, en hel novelle eller en hel scene fra et skuespill. Inn til 30% fra bøker o.l. som ikke lenger er å få i handelen eller fra utgiver. Inn til 15% fra notesamlinger større enn 32 sider, men maks 10 sider. Uten omfangsbegrensninger fra periodiske publikasjoner som aviser, ukeblad, kulturelle, vitenskapelige og faglige tidsskrifter eller fra brosjyrer o.l. bestemt for gratis distribusjon. Uten omfangsbegrensninger fra publiserte tekster på Internett, men husk at bruksvilkår må respekteres og disse kan inneholde begrensninger. I skole-/undervisningssammenheng går det et skille mellom fremføring av musikk ved undervisning og fremføring av musikk utenfor undervisning. Uten noen spesiell avtale kan du spille av musikk fra CD, MP3 eller liknende ved undervisning. Se åvl § 21 Med NORWACO- avtale kan du ta opp og spille av lyd fra NRK P1, P2 og P3 ved undervisning. Opptak kan gjøres fra NRK1, NRK2 og TV2 (hovedkanalen), unntatt filmverk og program som er i handelen eller til utleie. Med TONO- og GRAMO- avtale kan du Spille av musikk, CD’er, selv om det ikke er i undervisning Kopier musikk til bruk i undervisning Du kan ikke kopiere eksemplarer til elevene og du kan ikke kopiere eller publisere musikk på internett eller i læringsplattformen uten tillatelse. Flere universiteter og høgskoler har en mønsteravtale med Bono om digital utnyttelse av kunstverk. Grunn- og videregående skoler har ikke en slik avtale. Når det gjelder strømmetjenester som Wimp, Spotify, Netflix så tilbyr de tjenester til privatpersoner til ikke-kommersielt bruk. Ifølge vilkårene i Spotifys brukeravtale f.eks, så inngår de kun avtaler med privatpersoner og ikke med skoler eller andre typer private eller offentlige virksomheter. Per i dag praktiseres åndsverkloven slik at en underviser i grunnskolen og i videregående skole kan spille sin egen private musikk for sin klasse uten at rettighetene klareres når en slik bruk kan sies å være innenfor det private området. Det er imidlertid uklart om en lærer kan bruke sitt Spotify-abonnement på skolen siden en slik bruk kan være i strid med brukeravtalen med Spotify. Rettighetsorganisasjonene Bono, Kopinor, Lino, Norwaco, Tono, Fono og Gramo har gått sammen i Foreningen Clara. Formålet med foreningen er å spre informasjon til allmennheten og relevante brukere om opphavsrett og bidra til å lette klareringen av rettigheter til bruk av vernede åndsverk. Foreningen har blant annet skapt nettstedet www.clara.no som er en informasjonssentral om opphavsrett og klarering. På Clara finner du mer om bruk av verk i skolen.