Fagartikkel i tidsskriftet Magma (nr. 4-2010). Her gir jeg en oversikt over 10 ulike motiver (mål) for aktiviteter knyttet til forskningskommunikasjon. Artikkelen gir også en oversikt over mulige målgrupper. Til slutt gir jeg ti praktiske råd for forskningskommunikasjon i kunnskapssamfunnet.

1. 58 fagartikler MAGMA 0410 faglige perspektiver
Forskningsformidling
– til hvem og hvorfor?
Au­ un Far­ rot er fag­ jef forskningskommunikasjon ved Han­ els­ øy­ ko­en BI. Han er ut­ an­
d b s d h s l d
net si­ il­ ko­ om fra BI, og har 15 års er­ a­ ing fra næ­ ings­ivs­our­ a­is­ ikk. Si­ en 2003 har han hatt
v ø n f r r l j n l t d
an­ var for all­ enn- og bru­ er­ et­ et forskningskommunikasjon ved BI. Ar­ ik­ e­en ba­ e­ er seg på en
s m k r t t k l s r
pro­ jekt­ pp­ a­ e ut­ ørt som en del av et Mas­ er of Ma­ a­ e­ ent-pro­ ram i PR-le­ el­ e og stra­ e­ isk
s o g v f t n g m g d s t g
kom­ u­ i­ a­ jon ved BI.
m nk s
Sam­ en­ rag
m d
Forskningsformidling skal ved si­ en av forskning
d Med ut­ angs­ unkt i et tenkt uni­ er­ i­ et el­er en
g p v st l
og ut­ an­ ing være én av tre kjer­ e­ k­ i­ i­ e­ er ved
d n n a tvt t tenkt høy­ ko­e iden­ i­ se­ er jeg tolv uli­ e mål­
s l t fi­ r k
nor­ ke uni­ er­ i­ e­ er og høy­ ko­er. Svært man­ e
s v st t s l g grup­ er for forskningsformidling som jeg ser i
p
av in­ ti­ u­ jo­ e­ e har da også pekt ut for­ id­ing
s t s n n m l sam­ en­ eng med mo­ i­ e­ e for å for­ id­e. Sær­ig
m h tv n m l l
som et sat­ ings­ m­ å­ e.
s o r d vil jeg ut­ ors­ e og for­ ø­ e å åpne den «svar­ e
f k s k t
Det er fort­ att langt igjen før for­ id­ing har sam­
s m l bok­ en» med mer­ e­ap­ en all­ enn­ e­ en – el­er
s k l p m h t l
me sta­ us, po­ i­ jon og om­ ang som uni­ er­ i­ e­ e­ es
t ss f v st t n of lig­ e­ en.
­fent­ h t
to and­ e kjer­ e­ pp­ a­ er, forskning og ut­ an­ ing.
r n o g v d n Det er mitt håp at jeg gjen­ om ar­ ik­ e­en
n t k l
Jeg iden­ i­ ­ e­ er ti uli­ e grun­ er for å dri­ e
t fis r k n v ut­ ik­er byg­ e­ tei­ er som kan bru­ es i ar­ ei­ et
v l g s n k b d
forskningsformidling. Her har det skjedd en drei­ med å ut­ ik­e stra­ e­ i, po­i­ ikk og in­ i­ a­ o­ er
v l t g lt dk t r
ning de sis­ e åre­ e i ret­ ing av at PR, om­ øm­ e
t n n d m som frem­ er mer og bed­ e forskningsformid­
m r
og stu­ ent­ e­ rut­ e­ ing har blitt et sta­ ig vik­ i­ e­ e
d r k t r d tg r ling. Til slutt dris­ er jeg meg til å fore­ lå en
t s
mo­ iv for å dri­ e forskningsformidling, sett fra in­
t v ti­ tegs plan for bed­ e og mer mål­ et­ et fors­
s r r t
sti­ u­ jo­ e­ es stå­ ted.
t s n n s kningsformidling.
Innledning Selv­føl­ge­lig har vi Jørn Hur­um, for­mid­lin­gens roc­
Enkelt sagt handler forskningsformidling om å bygge ke­stjer­ne og vin­ner av Forskningsrådets for­mid­lings­
broer – relasjoner – mellom forskning, forskere og pris i 2009. Vi har også Thomas Hyl­land Erik­sen, Knut
forskningsinstitusjonene og omverdenen – samfun­ Jør­gen Røed Øde­gaard, Guri Hjelt­nes, Frank Aare­brot,
net utenfor. Per Fu­gel­li, Hil­de Hen­rik­sen Waa­ge, Jør­gen Ran­ders og
Går vi bak fest­ta­ler og fine stra­te­gi­for­mu­le­rin­ger, er Han­ne Mar­the Na­rud, for å nev­ne noen eks­emp­ler på
det fort­satt langt igjen før for­mid­ling har sam­me sta­ fors­ke­re som er svært syn­li­ge på for­mid­lings­are­na­en.
tus, po­si­sjon og om­fang som uni­ver­si­te­te­nes to and­re Li­ke­vel er det fort­satt slik at det er flere fors­ke­re som
kjer­ne­opp­ga­ver, forskning og ut­dan­ning. ikke for­mid­ler til all­menn­he­ten, enn som gjør det. For­

2. faglige perspektiver MAGMA 0410 fagartikler 59
mid­lin­gen er som of­test svært per­son­av­hen­gig, og det Lo­ven for­tel­ler ikke så mye om hvor­dan den­ne for­
kan være til­fel­dig hva som for­mid­les, og hva som ikke mid­lin­gen skal skje, og hvor­dan opp­ga­ven skal pri­ori­te­
for­mid­les. Det er ikke nød­ven­dig­vis slik at syn­lig­he­ res i for­hold til de to and­re ho­ved­opp­ga­ve­ne, forskning
ten re­flek­te­rer be­tyd­nin­gen av den forskningen som og ut­dan­ning.
for­mid­les. For ut­dan­ning og forskning er det ut­vik­let egne re­
Når man­ge fors­ke­re ikke for­mid­ler sin forskning sul­tat­in­di­ka­to­rer som gir ut­tel­ling i form av be­vilg­nin­
uten­for sitt eget fag­mil­jø, skyl­des det som of­test ikke ger over stats­bud­sjet­tet. Det har vist seg van­ske­lig å
mang­len­de in­ter­es­se, ver­ken fra jour­na­lis­ter el­ler be­ fin­ne frem til gode mo­del­ler for å måle re­sul­ta­ter av
folk­nin­gen for øv­rig. forskningsformidling.
Forskningsformidling er et prak­sis­felt, men også et Uni­ver­si­tets- og høy­sko­le­rå­det har på opp­drag fra
tema det fors­kes på. Fag­fel­tet har sine vi­ten­ska­pe­li­ge Kunn­skaps­de­par­te­men­tet satt ned to ut­valg (Sam­men
tids­skrif­ter, som for eks­em­pel Jour­nal of Scien­ce Com­ om kunn­skap I og II) som har ut­re­det in­di­ka­to­rer for
munication og Pub­lic Un­der­stan­ding of Scien­ce. Det er forskningsformidling. For­sla­ge­ne er så langt ikke satt
dess­uten skre­vet fag­bø­ker om fel­tet. ut i li­vet.
Jeg øns­ker i den­ne ar­tik­ke­len å pre­sen­te­re uli­ke Nor­ges forsk­nings­råd skil­ler mel­lom tre uli­ke ty­per
mo­ti­ver for å dri­ve med forskningsformidling slik de forskningsformidling (Forskningsrådet, 2008):
frem­kom­mer i nor­ske og in­ter­na­sjo­na­le un­der­sø­kel­ser,
i lit­te­ra­tur og i in­sti­tu­sjo­ne­nes prak­sis. 1. all­menn­ret­tet for­mid­ling – ret­tet mot det bre­de pub­
Et re­flek­tert og be­visst valg av for­mål – hvor­for vi li­kum – all­menn­he­ten
øns­ker å for­mid­le – vil gi kla­re fø­rin­ger for hvem vi skal 2. bru­ker­ret­tet for­mid­ling – ret­tet mot grup­per som vil
for­mid­le til. kun­ne ta kunn­ska­pen i bruk i ut­øv­el­sen av sitt yrke
Skal forskning for­mid­les ut av et be­stemt fag­felt, vil el­ler pro­fe­sjon
det ofte være nød­ven­dig å po­pu­la­ri­se­re, til­gjen­ge­lig­gjø­ 3. fors­ker­ret­tet for­mid­ling – for­mid­ling til and­re fors­
re og til­pas­se pre­sen­ta­sjo­nen for den ak­tu­el­le mål­grup­ ke­re gjen­nom vi­ten­ska­pe­li­ge tids­skrif­ter med fag­fel­
pen for å få til en efek­tiv og god for­mid­ling. El­lers vil
­f le­vur­de­ring
forskningsformidling lett få sam­me efekt som å «fyre
­f
for krå­ka». I den­ne ar­tik­ke­len vil sø­ke­ly­set være ret­tet mot den
all­menn- og bru­ker­ret­te­de forskningsformidlingen.
Hva er forskningsformidling?
Forskningsformidling er ikke et nytt fenomen. Univer­ En definisjon
sitetene har lange tradisjoner for å formidle vitenska­ Ikke så overraskende finner vi i litteraturen et stort
pelig kunnskap til allmennheten. Aktiviteten ble gjerne utvalg av ulike definisjoner på forskningsformidling,
omtalt som folkeopplysning, og har også vært kjent som som også avspeiler ulike oppfatninger av hva formid­
popularisering av forskning (Kyvik, 2005). Formidling ling er.
ble lovfestet i Norge etter annen verdenskrig ved eta­ Jeg vel­ger å ta ut­gangs­punkt i den de­fi­ni­sjo­nen som
bleringen av Universitetet i Bergen (Kalleberg, 2007). er ut­ar­bei­det av Den na­sjo­na­le forskningsetiske ko­
Da­gens lov om uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler (§ 1-3 om mi­té for sam­funns­vi­ten­skap og hu­ma­ni­ora (NESH,
in­sti­tu­sjo­ne­nes virk­som­het) gjør det klart at uni­ver­ ret­nings­lin­je 42):
si­te­ter og høy­sko­ler skal bi­dra til å spre og for­mid­le
re­sul­ta­ter fra forskning og fag­lig og kunst­ne­risk ut­vik­ Forskningsformidling er å kom­mu­ni­se­re inn­sik­
lings­ar­beid. ter, ar­beids­må­ter og hold­nin­ger (vi­ten­ska­pens
Uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler skal også leg­ge til ret­te ethos) fra spe­sia­li­ser­te forskningsfelt til per­so­ner
for at in­sti­tu­sjo­nens an­sat­te og stu­den­ter kan del­ta i uten­for fel­tet («po­pu­la­ri­se­ring»), in­klu­si­ve bi­drag
sam­funns­de­bat­ten (uni­ver­si­tets- og høy­sko­le­lo­ven). til sam­funns­de­bat­ter med vi­ten­skaps­ba­sert ar­gu­
Som om ikke det var nok, skal in­sti­tu­sjo­ne­ne bi­dra til men­ta­sjon. Det kan både dreie seg om for­mid­ling
in­no­va­sjon og ver­di­skap­ning ba­sert på re­sul­ta­ter fra av etab­ler­te inn­sik­ter i fa­get og re­sul­ta­ter fra nye­re
forskning og fag­lig og kunst­ne­risk ut­vik­lings­ar­beid. forskning.

3. 60 fagartikler MAGMA 0410 faglige perspektiver
Det­te er en de­fi­ni­sjon med god fag­fel­le­for­ank­ring (Kal­ er det ikke snakk om å spre in­for­ma­sjon til flest mu­lig,
le­berg, 2007) som fan­ger opp sen­tra­le ele­men­ter i uni­ men å gi og få noe til­ba­ke.
ver­si­tets- og høy­sko­le­lo­ven. Sam­ti­dig gjør den det klart I den­ne ar­tik­ke­len har jeg li­ke­vel valgt å bru­ke be­
at det hand­ler om å kom­mu­ni­se­re, som er noe an­net og gre­pet forskningsformidling, både for­di det er det be­
mer dia­lo­gisk enn å for­mid­le og spre. gre­pet som bru­kes i uni­ver­si­tets- og høy­sko­le­lo­ven, og
De­fi­ni­sjo­nen har også inn­bakt et mål­grup­pe­ele­ment: for­di det fort­satt er det be­gre­pet som bru­kes mest i den
til per­so­ner uten­for fel­tet. Der­med er den på lin­je med nor­ske sam­funns­de­bat­ten.
den mer fol­ke­li­ge opp­fat­nin­gen av forskningsformid­ Men jeg er li­ke­vel av den opp­fat­ning at det vil være
ling som en ak­ti­vi­tet der fors­ke­ren dis­ku­te­rer sitt fag rik­tig å byt­te ut be­gre­pet forskningsformidling med
og sin forskning med and­re enn sine kol­le­ger. forskningskommunikasjon. Ikke bare som en lek med
ord, men også som en end­ring som vil ut­ford­re in­sti­tu­
Et felt i endring sjo­ne­ne til å ten­ke nytt om hvor­dan de for­mid­ler.
Selve termen forskningsformidling gir oss signaler om
at det handler om enveiskommunikasjon fra forskere Omfanget av formidling
og forskning til samfunnet. Vi ser for oss forskeren som Det skjer mye forskningsformidling, og omfanget er øken­
en gang iblant stiger ut av sitt opphøyde elfenbenstårn de. Men det er fortsatt slik at det bare er et fåtall av for­
og finner det for godt å øse av sin kunnskap til det uopp­ skerne som står for mesteparten av formidlingen. Mange
lyste folket. av forskerne glimrer med sitt fravær i offentligheten.
Be­gre­pet opp­rett­hol­der et syn på po­pu­la­ri­se­ring NTNU har fore­tatt en gjen­nom­gang av alle po­pu­lær­
som en en­veis­ret­tet for­enk­lings­pro­sess, der fors­ke­re vi­ten­ska­pe­li­ge bi­drag (inn­slag i me­dia, tids­skrift­ar­tik­
og pub­li­kum plas­se­res på hver sin ende av «for­mid­lings­ ler, fore­drag, bø­ker og ut­stil­lin­ger) i 2007 og fun­net at
ba­nen» (Horn­mo­en, 2009). 16 pro­sent av fors­ker­ne stod for all for­mid­ling fra uni­
Selv om mye forskningsformidling fort­satt bæ­rer ver­si­te­tet. Mer enn åtte av ti fors­ke­re (84 pro­sent) for­
preg av en­veis­kom­mu­ni­ka­sjon, ser vi en klar drei­ning holdt seg tau­se i ofent­lig­he­ten (Mor­gen­bla­det, 2009).
­f
mot et øns­ke om at for­mid­lin­gen i langt ster­ke­re grad I gjen­nom­snitt had­de NTNUs fors­ke­re 1,05 po­pu­lær­
skal kjen­ne­teg­nes av dia­log og in­ter­ak­ti­vi­tet mel­lom vi­ten­ska­pe­li­ge bi­drag i 2007. Til­sva­ren­de tall for and­re
forskningen og sam­fun­net. For­mid­lin­gen skal ikke in­sti­tu­sjo­ner var 1,03 ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen, 0,87 ved
bare til­freds­stil­le fol­kets nys­gjer­rig­het for sis­te nytt Uni­ver­si­te­tet i Oslo og 0,48 ved Uni­ver­si­te­tet i Trom­sø.
fra forskningens ver­den, men også in­vi­te­re til en of­ Her er det et ve­sent­lig po­ten­si­al for økt for­mid­ling.
fent­lig de­batt om sen­tra­le spørs­mål for sam­funns­ut­ Jo stør­re vi­ten­ska­pe­lig pro­duk­sjon en fors­ker har,
vik­lin­gen. jo kla­re­re er ten­den­sen til å del­ta i sam­funns­de­bat­ten
I til­legg hvi­ler det­te tra­di­sjo­nel­le sy­net på for­mid­ling og til å pub­li­se­re po­pu­lær­vi­ten­ska­pe­li­ge ar­tik­ler (Ky­
og po­pu­la­ri­se­ring av forskning på en to­stegs mo­dell. vik, 2005).
Først ut­vik­ler fors­ke­ren ny kunn­skap. Der­et­ter blir det­ Møns­te­ret er det sam­me på tvers av fag­om­rå­der. Til­
te for­enk­let og strøm­lin­je­for­met og spredt til pub­li­kum sva­ren­de er det re­la­tivt få av de fast an­sat­te vi­ten­skaps­
(Hilgartner, 1990). fors­ker­ne som ute­luk­ken­de pub­li­se­rer all­menn­ret­te­de
Sy­net på for­mid­ling har be­ve­get seg fra to­stegs­mo­ ar­tik­ler (Ky­vik, 2005). Det ser alt­så ikke ut til å være slik
del­len til at­skil­lig mer dy­na­mi­ske fore­stil­lin­ger om at for­mid­ling er noe som ty­pisk gjø­res av dem som ikke
for­hol­det mel­lom forskning og for­mid­ling. lyk­kes med å pub­li­se­re i de vi­ten­ska­pe­li­ge tids­skrif­te­ne.
Flere har der­for tatt til orde for at be­gre­pet fors­
kningsformidling bør er­stat­tes av det mer dia­lo­gisk og Ti motiver for forskningsformidling
dy­na­misk ori­en­ter­te be­gre­pet forskningskommunika­ Det finnes knapt noen forskningsinstitusjon med re­
sjon (se for eks­em­pel Videnskapsministeriets ten­ke­ spekt for seg selv som ikke skal ha både mer og bedre
tank i Dan­mark, 2004, og Horn­mo­en, 2009). forskningsformidling. Og de lister gjerne opp en rekke
Ved å bru­ke be­gre­pet kom­mu­ni­ka­sjon i ste­det for svært gode grunner, motiver eller formål for sin formid­
for­mid­ling må fors­ke­ren også ut­vik­le en evne til å set­te ling. Motivene for å fomidle vil variere noe fra institu­
seg inn i and­res per­spek­ti­ver (Horn­mo­en, 2009). Her sjon til institusjon.

4. faglige perspektiver MAGMA 0410 fagartikler 61
Det er der­imot ikke like en­kelt å se hvor­dan de uli­ke For den en­kel­te vil også kunn­skap (fra ut­dan­ning
mo­ti­ve­ne pri­ori­te­res i for­hold til hver­and­re. Det kan og for­mid­ling) og er­fa­ring være et vel­ferds­go­de og en
sy­nes som om alt er like vik­tig. kon­kur­ran­se­fak­tor i ar­beids­mar­ke­det.
I det­te ka­pit­let vil jeg gi en over­sikt over ti grun­ner
til å dri­ve forskningsformidling slik det frem­kom­mer i 3 Sti­ u­ e­
m l re til bed­ e forskning
r
lit­te­ra­tu­ren om forskningsformidling. I til­legg har jeg – input til forskningen
fore­tatt en gjen­nom­gang av for­mid­lings­stra­te­gi­ene til Vi kan også tenke oss at god forskningsformidling vil
Forskningsrådet og ut­valg­te uni­ver­si­te­ter, høy­sko­ler kunne bidra til at forskningen blir bedre. Når forskeren
og forskningsinstitutter. blir utfordret i dialog med aktører i samfunnet, vil det
kunne tenkes å få betydning for forskningens innret­
1 Bi­ ra til de­
d mo­ ra­ isk sam­ unns­
k t f ­ ning. Åpenhet mot publikum er et sunnhetstegn for
utvikling og opp­ yst sam­ unns­ e­batt
l f d forskningsprosessen og kan virke som en stimulans
Det klassiske motivet er at forskningsformidling skal tilbake til forskningen (Kvanvig, 2004, i Apollon).
stimulere til meningsdannelse i de offentlige rom, sær­ Gjen­nom å for­kla­re og po­pu­la­ri­se­re forskningen
lig de kulturelle og politiske (Kalleberg, 2006). Fors­ sin for uten­for­stå­en­de, kan det åpne seg nye inn­sik­ter
kningsformidling er en måte å sikre dialog og utveksling (Vetenskapsrådet, 2008).
mellom forskningen og samfunnet på.
For­mid­ling er også ut­trykk for et de­mo­kra­tisk krav: 4 Le­ t i­ i­ et til forskningen
gi­ m t
For­mid­ling skal bi­dra til opp­rett­hol­del­se og ut­vik­ling Samfunnet bruker mye penger på forskning og utvik­
av kul­tu­rel­le tra­di­sjo­ner, in­for­mert ofent­lig me­nings­
­f ling. Det blir stadig skjerpet kamp om offentlige bud­
dan­nel­se og spred­ning av sam­funns­re­le­vant kunn­skap. sjettmidler. Kampen om budsjettmidler er ikke mindre
Sam­fun­net har in­ves­tert sto­re sum­mer i forskning og i private virksomheter. Det vil stadig stilles spørsmål
skal få del i re­sul­ta­te­ne (NESH). ved hva vi får igjen for ressursinnsatsen.
Forskningsformidling skal alt­så bi­dra til in­tet mind­ Forskningsformidling vil kun­ne være et bi­drag til å
re enn å sik­re et åpent sam­funn og mot­vir­ke kunn­ vise hva forskningen gir til­ba­ke til sam­fun­net, og der­
skaps­mo­no­po­ler. All­menn­he­ten – bor­ger­ne – har et med kun­ne le­gi­ti­me­re pen­ge­bru­ken.
be­ret­ti­get krav på inn­syn i kunn­skaps­grunn­la­get for
be­slut­nin­ger. 5 Nyt­ e og ver­ i­ kap­ ing – frem­ e næ­ ings­
t d s n m r
Forskning vil være sen­tralt i po­li­tikk­ut­for­ming, både utvik­ ing, in­ o­ a­ jon, vel­ erd og livs­ va­ i­ et
l n v s f k l t
som et grunn­lag for å fat­te gode be­slut­nin­ger for sam­ Universitets- og høyskoleloven slår fast at institusjo­
fun­net og som et nød­ven­dig kor­rek­tiv til de po­li­tis­ke nene skal «bidra til innovasjon og verdiskapning basert
pro­ses­se­ne. på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk ut­
Her er det li­ke­vel en ut­ford­ring at po­li­ti­ker­ne gjer­ne viklingsarbeid».
har et re­la­tivt kort tids­per­spek­tiv, mens forskningen i Den­ne opp­ga­ve­for­mu­le­rin­gen har også do­mi­nert
sin na­tur har et at­skil­lig len­ger tids­per­spek­tiv. tenkningen til de to ut­val­ge­ne som på opp­drag fra
Uni­ver­si­tets- og høy­sko­le­rå­det (UHR) har ut­re­det og
2 Bi­ ra til økt kom­ e­
d p tan­ e i sam­ un­ et
s f n fo­re­slått in­di­ka­to­rer for forskningsformidling som skal
Selv om utdanningsnivået i samfunnet øker, vil ikke gi ut­tel­ling over stats­bud­sjet­tet (Kal­le­berg, 2006).
behovet for formidling bli mindre. Vi står overfor en Forskning og kunn­skap er det som skal bi­dra til øko­
rekke komplekse utfordringer som krever innsikt på no­misk vekst i sam­fun­net, og forskningsformidlingen
tvers av ulike fagområder. Vi må forholde oss til fat­ har som opp­ga­ve å over­fø­re forskningsbasert kunn­
tigdom, globalisering, klimautfordringer, matmangel skap slik at den kan tas i bruk i ofent­li­ge og pri­va­te
­f
og kriger, for å nevne noen eksempler. virk­som­he­ter.
Opp­da­tert kunn­skap vil gjøre den en­kel­te bor­ger
bed­re rus­tet til å for­stå det som skjer rundt seg, og til å 6 Fi­ an­ ie­
n s ring av forskningen
fat­te gode be­slut­nin­ger i dag­lig­li­vet (Gre­go­ry og Mil­ Oppmerksomhet og synlighet kan bidra til at det tilfø­
ler, 1998). res nye ressurser til forskningen. Allmenn og offentlig

5. 62 fagartikler MAGMA 0410 faglige perspektiver
oppmerksomhet er et stykke på vei en forutsetning for en godt be­vart hem­me­lig­het i pre­sti­sje­tun­ge vi­ten­ska­
å konkurrere om knappe midler. pe­li­ge tids­skrif­ter med et svært be­gren­set an­tall le­se­re.
Det fin­nes eks­emp­ler på fag­om­rå­der (geo­lo­gi og er­ Det er også en fare for at opp­merk­som­he­ten som ret­
næ­ring) som gjen­nom høy­pro­fi­lert for­mid­lings­virk­ tes mot re­sul­ta­ter av forskningen, går på be­kost­ning av
som­het har fått til­gang til nye fi­nan­sie­rings­kil­der. et kri­tisk blikk på sel­ve forskningsprosessen og mu­li­ge
Før­s­te­ama­nu­en­sis Jørn Hur­um ved Uni­ver­si­te­tet i kon­se­kven­ser av forskningen.
Oslo leg­ger ikke skjul på at han gjen­nom sin for­mid­ling For det er ikke sik­kert at det er den mest salg­ba­re
også å øns­ker å skafe seg mid­ler til å fi­nan­si­ere nye
­f forskningen som er den vik­tig­ste å for­mid­le til sam­
eks­pe­di­sjo­ner (fore­drag på for­mid­lings­kon­fe­ran­ser i fun­net uten­for in­sti­tu­sjo­nen.
regi av nett­avi­sen forskning.no i 2008 og 2009).
10 Re­krut­ e­
t ring av stu­ en­ er
d t
7 Kar­ ie­
r re og res­ urs­ il­ ang
s t g Universiteter og høyskoler kan drive forskningsfor­
For den enkelte forsker kan forskningsformidling være midling for å fremstå som et attraktivt studiested for
en måte å øke sin personlige prestisje og fremme sin gode studenter. Tanken her er at opplyste studenter vil
forskningsmessige karriere på (Danmarks Pædagogis­ søke seg til studiene med de beste fagkreftene. Og her
ke Universitet Mandag Morgen, 2005). Formidling vil skal vi heller ikke glemme foreldre som nok fortsatt vil
nok kun i beskjeden grad kunne erstatte og kompensere ha et ord med i laget når poden skal stake ut sin utdan­
for lav vitenskapelig produksjon. nings- og karrierevei.
Den dyk­ti­ge fors­ker vil kun­ne vin­ne på også å være
en god for­mid­ler av sin forskning. Det gjel­der sær­lig ved Målgrupper for forskningsformidling
in­sti­tu­sjo­ner som leg­ger vekt på forskningens re­le­vans Universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner vil
for sam­fun­net uten­for. måtte forholde seg til en rekke ulike interessentgrup­
Det ar­gu­men­te­res dess­uten for at god for­mid­ling per i samfunnet. På samme måte vil det være naturlig
både in­di­rek­te og di­rek­te kan bi­dra til å til­trek­ke seg å drive forskningsformidling rettet mot flere ulike mål­
øko­no­mis­ke res­sur­ser til et be­stemt forskningsfelt. grupper. Jo klarere bilde forskeren har av målgruppen,
og jo mer hun (eller han) vet om målgruppen, jo lettere
8 Re­krut­ e­
t ring av fors­ e­
k re vil det være å skreddersy og tilpasse formidlingen.
Fremragende forskertalenter vil gjerne søke seg til
fremragende fagmiljøer for å utvikle seg videre sammen 1 All­ enn­ e­
m h ten som mål­ rup­ e
g p
med ledende akademikere på fagfeltet. Her vil nok en Universiteter og høyskoler skal drive allmennrettet
F2F-formidling (forsker-til-forsker, forskerrettet for­ formidling. Forestillingen om allmennheten, eller of­
midling gjennom fagfellevurderte tidsskrifter) telle fentligheten, er en arv fra folkeopplysningens tid.
sterkest. Et øken­de ut­dan­nings­ni­vå i be­folk­nin­gen re­du­se­rer
God forskning vil sam­men med frem­ra­gen­de fors­ på in­gen måte be­ho­vet for for­mid­ling. Forskningen blir
kningsformidling bi­dra både til å til­trek­ke seg og til å sta­dig mer spe­sia­li­sert og leg­ger be­slag på sto­re de­ler
be­hol­de frem­ra­gen­de fors­ke­re. av sam­fun­nets res­sur­ser.
Hvem er nå den­ne all­menn­he­ten? Og hvor­dan kan
9 PR og om­ øm­ e – syn­ ig­ jø­ e in­ ti­ u­ jo­ en
d m l g r s t s n vi best nå frem med forskningsformidling til den sto­re
Det er liten tvil om at PR-motivet og dreiningen i ret­ ofent­lig­he­ten? I det føl­gen­de vil jeg ar­gu­men­te­re for
­f
ning av strategisk kommunikasjon har bidratt til at vi at det er på høy tid å ut­fors­ke og åpne opp be­gre­pet all­
har sett en økning i omfanget av forskningsformidling menn­he­ten, som frem­står som en mys­tisk «svart boks».
gjennom de siste årene. I ste­det for å se på all­menn­he­ten som en mas­se­ofent­
­f
Men det­te rei­ser også noen kri­tis­ke spørs­mål om lig­het, kan vi se på ofent­lig­he­ten som sam­men­satt av
­f
hvil­ke efek­ter markedstenkningen vil kun­ne få på
­f man­ge for­skjel­li­ge bor­ge­re som kan ten­ke og ta an­svar
forskningsformidlingen (Mau­ro, 2006). (Mey­er, 2006).
Forskning som er van­ske­lig å po­pu­la­ri­se­re og gjøre Det vil nep­pe være til­strek­ke­lig å spre in­for­ma­sjon
til salg­ba­re me­die­venn­li­ge his­to­ri­er, vil ri­si­ke­re å for­bli til den sto­re all­menn­he­ten uten først å klar­leg­ge for­

6. faglige perspektiver MAGMA 0410 fagartikler 63
må­let med for­mid­lin­gen og ta hen­syn til mot­ta­ker­nes Po­li­ti­ke­re og myn­dig­he­ter er satt til å løse svært
in­ter­es­se, kom­pe­tan­se og for­ut­set­nin­ger (Gre­go­ry Mil­ kom­plek­se og sam­men­sat­te ut­ford­rin­ger, en­ten det
ler, 1998). nå er snakk om å hånd­te­re fi­nans­kri­sen, ar­bei­de for
Det vil alt­så være nød­ven­dig å ten­ke igjen­nom både et lav­ut­slipps­sam­funn el­ler sik­re lav ar­beids­le­dig­het i
for­må­let med for­mid­lin­gen og mål­grup­per også for den sam­fun­net. Der­med på­hvi­ler det forskningssektoren
all­menn­ret­te­de for­mid­lin­gen. et an­svar for å bi­dra til at av­gjø­rel­se­ne ba­se­rer seg på
Det er gjort flere forskningsstudier som tar mål av seg den mest opp­da­ter­te vi­ten på tvers av de uli­ke fors­
til å dele inn be­folk­nin­gen (all­menn­he­ten) i uli­ke grup­ kningsdisiplinene.
per ba­sert på de­res hold­nin­ger (at­ti­tu­des) til forskning.
En bri­tisk stu­die («The wellcome trust Ofce of ­fi­ 3 Forskningsrådet og and­ e aktører
r
Scien­ce and Technology», 2000) de­ler be­folk­nin­gen i som fi­ an­ i­er­er forskning
n s
seks uli­ke grup­per: 1) de tro­en­de (con­fi­dent believers), Det er liten tvil om at både Forskningsrådet og andre
2) de tek­no­fi­le (technophiles), 3) sup­por­ter­ne (sup­por­ aktører som finansierer forskning, er opptatt av at
ters), 4) de en­ga­sjer­te (concerned), 5) de usik­re (not prosjektene de finansierer, løftes opp og blir synlige.
sure) og 6) det an­går ikke meg (not for me). Særlig dersom forskningen gir resultater det er mulig
En nye­re dansk forskningsstudie (Mejlgaard, Aa­ å omsette i en eller annen form for positiv verdiskap­
gaard og Siune, 2008) de­ler den dan­ske be­folk­nin­gen ning for samfunnet.
inn i fire uli­ke offentligheter ba­sert på de­res in­ter­es­ser Det hand­ler na­tur­lig­vis om å le­gi­ti­me­re bru­ken av
og kunn­skap om forskning, del­ta­kel­se i kunn­skaps­sam­ forskningsmidler og vise at inn­sat­sen gir av­kast­ning i
fun­net og til­lit til fors­ke­re og forskningsinstitusjoner: form av ny forskningsbasert kunn­skap og inn­sikt.
1) ra­sjo­na­lis­te­ne (rationalisterne), 2) de in­vol­ver­te, Gjen­nom forskningsformidling kan fors­ke­re og fag­
3) til­sku­er­ne (dis­se har også re­la­tivt høy ut­dan­nel­se, og mil­jø­er gjøre seg syn­li­ge for po­ten­si­el­le kil­der for fi­nan­
de for­står spil­let, men nøy­er seg som pas­si­ve til­skue­re) sie­ring av ny kunn­skaps­ut­vik­ling.
og 4) de frakoblede (afkoblede) (dis­se har rett og slett
ikke forskning og tek­no­lo­gisk ut­vik­ling på ra­da­ren). 4 Po­ en­ i­el­ e stu­ en­ er
t s l d t
Vi vil tro­lig fin­ne lignende mønst­re også i den nor­ske Barn og unge representerer en stor andel av landets
be­folk­nin­gen. De uli­ke grup­pe­ne som er be­skre­vet her, befolkning, allmennheten. Når barn og unge tildeles
må hånd­te­res på uli­ke må­ter for å opp­fyl­le må­let for merkelappen potensielle studenter, blir gruppen en
forskningsformidlingen. mer interessant målgruppe for forskningsformidling
fra utdanningssektoren.
2 Po­ i­ i­ e­
l t k re og myn­ ig­ e­
d h ter Nor­ske uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler har økt inn­sat­
Politikere og myndigheter vil være en sentral målgrup­ sen på sin stu­dent­re­krut­te­ring (mar­keds­fø­ring) et­ter
pe av flere årsaker. De fastsetter rammebetingelser for at be­vilg­nin­ge­ne over stats­bud­sjet­tet ble av­hen­gig av
universitets- og høyskolesektorens virksomhet både pro­duk­sjon av stu­die­po­eng.
gjennom forvaltning av lovverk og gjennom bevilgnin­ Stu­dent­re­krut­te­ring er der­for blitt et mer sen­tralt
ger til forskningsaktiviteter over statsbudsjettet. mo­tiv for å dri­ve forskningsformidling. Når in­sti­tu­
I kam­pen om ofent­li­ge mid­ler vil forskningsmil­
­f sjo­ner og in­ter­es­se­or­ga­ni­sa­sjo­ner leg­ger seg i se­len for
jøene ha be­hov for å vise at in­ves­te­ring i forskning å re­krut­te­re unge til be­stem­te stu­di­er, for eks­em­pel
og ut­vik­ling er en for­nuf­tig bruk av skat­te­be­ta­ler­nes re­al­fag, leg­ges det vekt på å de­mon­stre­re spen­nen­de
pen­ger. For­mid­ling vil da ta sik­te på å bi­dra til å øke og in­ter­es­san­te si­der ved fa­get.
for­stå­el­sen for forskningens be­tyd­ning i sam­fun­net og
der­med også vise be­ho­vet for fort­satt økte be­vilg­nin­ger 5 Stu­ en­ er
d t
til forskningen. Den viktigste kanalen for forskningsformidling til
Forskningsformidling mot po­li­ti­ke­re og myn­dig­he­ studenter skjer gjennom undervisningen, et tema jeg
ter kan også ha et bru­ker­ret­tet mo­tiv gjen­nom å sik­re i liten grad berører i denne artikkelen.
at ny forskningsbasert inn­sikt blir brukt i po­li­tikk­ut­ For in­sti­tu­sjo­ne­ne vil det være en ut­ford­ring og også
for­ming. en mu­lig kon­kur­ran­se­for­del å få ny forskningsbasert

7. 64 fagartikler MAGMA 0410 faglige perspektiver
inn­sikt ras­ke­re inn i un­der­vis­nin­gen. Det vil kun­ne gi Kunn­skaps­ri­ke og opp­lys­te med­ar­bei­de­re har bed­re
stu­den­te­ne en opp­le­vel­se av mer ak­tu­ell og re­le­vant for­ut­set­ning for å del­ta i sam­funns­de­bat­ten. Man­ge
un­der­vis­ning. vil også være nys­gjer­rig på og ge­nu­int in­ter­es­sert i hva
I ti­der med stram øko­no­mi for uni­ver­si­tets- og høy­ kol­le­ge­ne sys­ler med.
sko­le­sek­to­ren vil god forskningsformidling være en Det er også et po­eng for an­sat­te ved uni­ver­si­te­ter,
måte å le­gi­ti­me­re og få ak­sept for at en re­la­tivt stor høy­sko­ler og and­re forskningsmiljøer å leve som de
an­del av det to­ta­le bud­sjet­tet ka­na­li­se­res til forsknings- læ­rer (og fors­ker). Det hand­ler om å om­set­te ny fors­
og fag­mil­jø­ene. kningsbasert inn­sikt til en bed­re prak­sis i virk­som­he­ten.
Forskningsformidling ret­tet mot stu­den­ter gir in­ I en tid der kam­pen om de bes­te ho­de­ne sta­dig in­ten­
sti­tu­sjo­ne­ne en mu­lig­het til å sti­mu­le­re stu­den­te­ne si­ve­res, vil det være et po­eng å frem­stå som en at­trak­tiv
til å del­ta ak­tivt i sam­funns­de­bat­ten rundt ak­tu­el­le ar­beids­gi­ver. God forskningsformidling er også en måte
spørs­mål. å vise frem po­ten­si­el­le kol­le­ger og dess­uten fag­mil­jø­er
som hev­der seg in­ter­na­sjo­nalt, på.
6 Alumni Klo­ke ho­der sø­ker seg til and­re skar­pe hjer­ner som
Universiteter og høyskoler har gjennom de siste årene kan bi­dra po­si­tivt til den vi­de­re fag­li­ge og kar­rie­re­mes­
etablert egne avdelinger som skal holde kontakten med si­ge ut­vik­lin­gen.
og pleie relasjonene til utdannede kandidater. Fors­
kningsformidling og faglig oppdatering gjennom alum­ 9 Næ­ ings­ iv og of­ ent­ ig sek­ or
r l f l t
nimagasiner, nettsider og arrangementer er en nøkkel Universiteter og høyskoler skal bidra til innovasjon og
til å oppnå gode alumnirelasjoner. verdiskapning basert på resultater fra forskning og fag­
Alumni kan være gode am­bas­sa­dø­rer i stu­dent­re­ lig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det følger av dette
krut­te­ring og kan også ten­kes å bi­dra øko­no­misk til sitt at næringsliv og offentlig sektor skal være en sentral
læ­re­sted. God forskningsformidling kan også gi ap­pe­titt målgruppe for forskningsformidling. Dette betegnes
på fag­lig på­fyll gjen­nom et­ter- og vi­de­re­ut­dan­nings­ også som brukerrettet formidling.
pro­gram­mer. Forskningsbasert kunn­skap skal alt­så bi­dra bi­dra til
ver­di­ska­ping og en bed­re prak­sis i både pri­vat og ofent­­f
7 Fors­ e­
k re og aka­ e­
d mia lig sek­tor. Det er også be­ho­ve­ne til den­ne mål­grup­pen
Forskere formidler sin forskning til andre forskere som gjen­nom­sy­rer det ofent­li­ge ut­red­nings­ar­bei­det i
­f
gjennom vitenskapelige fagfellevurderte tidsskrifter. regi av Uni­ver­si­tets- og høy­sko­le­rå­det (Kal­le­berg, 2007).
Innenfor de fleste fagområder ser vi en tendens til at Ver­di­skap­ning er ikke et tema næ­rings­li­vet har pa­
forskningen blir stadig mer spesialisert og nisjepreget. tent på. Ofent­li­ge virk­som­he­ter står over­for sto­re
­f
Det avspeiler seg også i floraen av høyt spesialiserte uløs­te opp­ga­ver og ut­sik­ter til be­ty­de­li­ge ut­ford­rin­ger
fagtidsskrifter. i åre­ne som kom­mer.
Man­ge vi­ten­ska­pe­li­ge tids­skrif­ter har et re­la­tivt be­ Men det er også slik at fors­ke­re og forskningen må ha
gren­set ned­slags­felt. Den ty­pis­ke forskningsartikkelen et blikk på hva som opp­le­ves som sen­tra­le ut­ford­rin­ger
blir ikke lest av det sto­re an­tal­let fors­ke­re. for ofent­li­ge og pri­va­te virk­som­he­ter i en sta­dig mer
­f
I en tid der vi står over­for sto­re kom­plek­se ut­ford­ kom­pleks ver­den.
rin­ger som kre­ver bi­drag på tvers av tra­di­sjo­nel­le fag­
gren­ser, vil fors­ke­re i stør­re grad måt­te po­pu­la­ri­se­re 10 Kul­ ur og øv­ ig sam­ unns­ iv
t r f l
ny forskningsbasert kunn­skap til kol­le­ger uten­for eget For å leve opp til det klassiske idealet om forsknings­
forskningsfelt. formidling for å dyrke frem meningsdannelsen og den
kritiske debatten om forskningens kår i samfunnet, vil
8 An­ at­ e og po­ en­ i­el­ e an­ at­ e
s t t s l s t kultur- og samfunnslivet være en sentral målgruppe.
Institusjonene er gjennom universitets- og høysko­ Selv om jeg her opp­ret­ter en «sek­ke­post» for alt som
leloven pålagt å legge til rette for at ansatte kan delta ikke na­tur­lig hø­rer inn un­der næ­rings­liv og ofent­lig
­f
i samfunnsdebatten. Egne ansatte er derfor en mål­ sek­tor, be­tyr det på in­gen måte at det­te er en mål­grup­pe
gruppe for forskningsformidling. som ikke er vik­tig. Sna­re­re tvert imot.

8. faglige perspektiver MAGMA 0410 fagartikler 65
11 Fri­ il­ i­ e or­ a­ i­ a­ jo­ er (NGO-er)
v l g g n s s n kning i media, på konferanser, på kunnskapsfestivaler
De frivillige organisasjonene (Non Governmental og på andre arenaer for kunnskapsutveksling.
Organizations) har gjennom de siste årene inntatt
en stadig viktigere rolle i samfunnsdebatten. Det er 1. Klart og ty­de­lig ho­ved­bud­skap. Hva er det du vil
mange eksempler på at aktivistiske organisasjoner for­mid­le? Hva er de vik­tig­ste fun­ne­ne, re­sul­ta­te­
gjennom sin virksomhet har utøvet ulike former for ne, kon­klu­sjo­ne­ne?
makt som har fått konsekvenser for politikkutforming 2. De­fi­ner mål­grup­pe(r). Ha en klar opp­fat­ning om
og praksis. hvem du hen­ven­der deg til. For­søk å leve deg inn
Be­drif­te­ne opp­le­ver i sta­dig ster­ke­re grad å bli ut­ i le­se­rens si­tua­sjon. Treff mot­ta­ke­ren på hen­nes
ford­ret på gren­se­ne for sam­funns­an­svar­lig at­ferd, en­ in­ter­es­se­ba­ne.
ten det hand­ler om mil­jø, etikk el­ler opp­tre­den i land 3. Re­le­vans og ny­hets­ver­di. Still deg selv spørs­må­let:
som ikke har det sam­me ver­net av ansatterettigheter. Hvor­for ak­ku­rat nå? Vis sam­men­heng med ak­tu­el­le
Fri­vil­li­ge or­ga­ni­sa­sjo­ner kan utvil­somt også bi­dra til sam­funns­spørs­mål. Sett sø­ke­ly­set på im­pli­ka­sjo­ner
ak­tivt å for­mid­le forskningsbasert kunn­skap. Man­ge og prak­tisk an­ven­del­se.
sø­ker ak­tivt et­ter forskningsbasert inn­sikt og bru­ker 4. Tit­tel som fen­ger. Bruk tid på å fin­ne den gode, in­
slik inn­sikt til å frem­me sine in­ter­es­ser og for­mål. ter­es­se­vek­ken­de tit­te­len! Du skal vin­ne kam­pen
Her vil forskningsinstitusjonene måt­te påta seg et om opp­merk­som­het.
an­svar for å bi­dra til å ny­an­se­re de­bat­ten om brenn­ba­re 5. Start med ho­ved­po­en­get. Ikke gjem bort gull­kor­net!
te­ma­er. Fri­vil­li­ge or­ga­ni­sa­sjo­ner vil også kun­ne ut­ford­ For­be­red en kort inn­led­ning der du i to–tre set­nin­
re og stil­le spørs­mål ved etis­ke og pro­ble­ma­tis­ke si­der ger pre­sen­te­rer ho­ved­bud­ska­pet ditt. Gå rett på sak!
ved forskningen, som for eks­em­pel for­søk med dyr. 6. Prøv å over­ras­ke. Vekk nys­gjer­rig­he­ten! For­søk å
ut­ford­re gjel­den­de kunn­skap/opp­fat­ning. Slå hull
12 Me­dia som mål­ rup­ e
g p på my­ter.
Når PR- og rekrutteringsmotivet får en forrang, vil også 7. Skriv for le­se­ren. Snakk til til­hø­re­ren … ikke til kol­
journalister og media bli en mer sentral målgruppe som le­ge­ne, Forskningsrådet, rek­tor osv. Bruk en­kelt og
vies mer tid og oppmerksomhet på bekostning av andre for­ståe­lig norsk med minst mu­lig fag­sjar­gong, stam­
sentrale målgrupper. me­språk, ak­ro­ny­mer og for­kor­tel­ser. Vær per­son­
Me­dia opp­fat­tes også som en in­di­rek­te ka­nal for å nå lig – gjer­ne frisk, fro­dig, ele­gant og fan­ta­si­full … og
frem til man­ge av uni­ver­si­te­te­nes vik­tig­ste mål­grup­per. for all del ikke kje­de­lig. Når du unn­taks­vis bru­ker
For man­ge er me­dia den sen­tra­le kil­den til kunn­skap fag­ut­trykk, må du for­kla­re dem.
om ny, ve­sent­lig forskning. Me­dia re­pre­sen­te­rer også 8. Bruk eks­emp­ler. Bygg bro mel­lom forskning og prak­
en av de vik­tig­ste are­na­ene for sam­funns­de­batt. sis. Finn frem til gode eks­emp­ler, caser, si­tua­sjo­ner,
Me­dia gjør det i til­legg mu­lig å få har­de fak­ta på re­ men­nes­ker, or­ga­ni­sa­sjo­ner osv. som kan il­lust­re­re
sul­ta­ter av for­mid­lin­gen i form av an­tall me­die­opp­slag. be­tyd­nin­gen av forskningsresultatene. Bruk eks­
Sli­ke tel­lin­ger sier imid­ler­tid ikke så mye om efek­ten
­f emp­le­ne for å få mot­ta­ke­ren til å ska­pe gjen­kjen­
på mål­grup­per som skal nås in­di­rek­te gjen­nom mas­ nel­se med bud­ska­pet ditt.
se­me­di­er. 9. Be om kom­men­ta­rer. Få gjer­ne en kol­le­ga til å gi
Mye av for­mid­lin­gen skjer fort­satt på ini­tia­tiv fra deg for­slag til for­bed­rin­ger. Men, enda vik­ti­ge­re:
jour­na­lis­ten. Fors­ke­re og forskningsinstitusjoner kan Pre­sen­ter og test bud­ska­pet ditt for noen som kan
med for­del inn­ta en mer pro­ak­tiv rol­le for å kom­me til re­pre­sen­te­re mål­grup­pen.
orde og være med å set­te pre­mis­ser for for­mid­lin­gen. 10. Velg ka­nal(er). Hvor og hvor­dan kan du best nå
din(e) øns­ke­de mål­grup­pe(r)? Tenk flere sjan­ge­re
Ti råd for forskningsformidling og ka­na­ler. Når du først har lagt ned mye ar­beid i et
i kunnskapssamfunnet tema, tenk fler­bruk: fore­drag, for­mid­lings­ar­tik­kel
Med utgangspunkt i analysen av formål og målgrupper til nett­si­der, ny­hets­brev, pod­cast, webcast osv. m
for forskningsformidling har jeg utviklet en tipunkts
sjekkliste for forskere som ønsker å formidle sin fors­

9. 66 fagartikler MAGMA 0410 faglige perspektiver
Litteraturliste
Dan­marks Pædagogiske Uni­ver­si­tet Man­dag Mor­gen. 2005: Lov om uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler (uni­ver­si­tets- og høy­sko­le­
Jagten på det troværdige uni­ver­si­tet. Mu­lig­he­ter og risici i lo­ven), 2005. http://www.lov­da­ta.no/all/hl-20050401–015.
frem­ti­dens forskningskommunikation. Hu­set Man­dag Mor­ html
gen, Dan­mark. Mejlgaard, Niels, Kaa­re Aagaard og Ka­ren Siune. 2008.
Gre­go­ry, Jane og Ste­ve Mil­ler. 1998: Scien­ce in Pub­lic. Differentieret Forskningskommunikation – Mål og Mål­grup­
Communication, Cul­ture and Credibility. Ple­num Tra­de for­lag. per i en dansk kon­tekst. Øko­no­mi Politik, bd. 81. år­gang
Hilgartner, Ste­phen. 1990. The Do­mi­nant View of nr. 1, ap­ril, s. 66–80.
Popularization: Conceptual Pro­blems, Political Uses. Social Niel­sen, Kris­ti­an Hvidtfelt, Cars­ten R. Kjaer og
Stu­dies of Scien­ce, bd. 20, nr. 3. (Aug., 1990), s. 519–539. Jør­gen Dahlgaard. 2007. Videnskabsfolk og
Horn­mo­en, Ha­rald, Git­te Mey­er og Pe­ter Sylwan. 2006. For­nuf­ videnskabskommunikation: en dansk un­der­sø­kel­se. Jour­nal
ten har flere stem­mer. Ofent­lig­he­ten, fors­ke­ren og jour­na­lis­
­f of Scien­ce Communication 6 (1), March 2007.
ten. Cap­pe­len Aka­de­misk for­lag. Ny­len­na, Mag­ne et al. 2004. Forskningsformidling – den for­søm­
Kal­le­berg, Ragn­vald. 2006. Me­nings­dan­nel­se og ver­di­ska­ping. te for­plik­tel­se. Tids­skrift for Den nor­ske le­ge­for­en­ing nr. 16,
Kro­nikk i Mor­gen­bla­det 10. no­vem­ber 2006. 2004; 124: 2088–2090.
Kal­le­berg, Ragn­vald. 2007. Forskningsformidling – et bi­drag til Phil­lips, Loui­se. 2008. Når forskningsbasert vi­
PR (om­døm­me­byg­ging), ver­di­ska­ping el­ler ofent­lig me­nings­
­f den for­hand­les – den dia­lo­gis­ke drejning inden for
dan­nel­se. Ar­beids­no­tat og un­der­lag for fore­drag på SV-fa­kul­ forskningskommunikation. Læ­ring og Me­di­er nr. 1 – 2008.
te­tets kon­fe­ran­se om forskningsformidling, 23. og 24. ap­ril Pitrelli, Nico. 2008. Scien­ce and so­cie­ty: a dialogue with­out
2007. communicators? Jour­nal of Scien­ce Communication 7 (1),
Ky­vik, Svein. 2005. Pub­li­se­ring for all­menn­he­ten. I Gul­brand­ March 2008.
sen, Mag­nus og Jens-Chris­ti­an Sme­by (red.) Forskning ved Scanu, Mau­ro. 2006. The role of institutional scien­ce
uni­ver­si­te­te­ne. Ram­me­be­tin­gel­ser, re­le­vans og re­sul­ta­ter. Cap­ communication, Jour­nal of Scien­ce Communication 5 (3),
pe­len Aka­de­misk For­lag. Sep­tem­ber 2006.
Aktuelle titler fra Fagbokforlaget
Arne Selvik
OMGITT AV LØGNERE
OM ÆRLIGE TILBAKEMELDINGER TIL LEDERE
Ledere som ikke får korrektiver, svikter før eller siden. Men det er vanskelig å være dønn ærlig
med sjefen sin. Denne boken handler særlig om egenskaper ved ledere, samt om de mekanismer
og prosesser som fører til innsnevring av kunnskap og innsikt i toppledelse og ledergrupper.
Arne Se
lvik
ISBN 978-82-450-0279-9 Kr 307,–
N
STYREVERDE
Arne Selvik
STYREVERDEN
En bok om styrerolle, utøvelse av styreverv, mangfold, habilitet, uavhengighet og
etiske dilemma. I tillegg til beskrivelser og analyser inneholder boken en rekke ideer
BLIOTEK
AFF LEDERBI
og konkrete dilemmaer som egner seg for drøfting i styret.
ISBN 978-82-450-0407-6 Kr 299,–
Arne Selvik er siviløkonom og sosiolog. Han har vært forsker og universitetslærer ved University of
Wisconsin-Madison og Universitetet i Bergen, direktør for Industriøkonomisk Institutt og
administrasjonsdirektør i Bergen kommune. Selvik har jobbet i fem år som meklingsmann hos
Riksmeklingsmannen og har vært leder og medlem av femti styrer. Han har skrevet en rekke bøker og
artikler om næringsøkonomi, ledelse og styrearbeid.
Arne Selvik er seniorkonsulent og redaktør i AFF ved Norges Handelshøyskole
og har sitt hovedvirke i staben for Solstrandprogrammet.
www.fagbokforlaget.no