2.  Prosessen ble fordelt i tre perioder:
◦ 1830-årene er språkprogrammenes, ideenes og
ideologiens tid
◦ 1840-årene er dokumentasjonens tid
◦ Siste halvedel av 1800-tallet er iversettingens tid

3.  Romantikken var den sentrale drivkraften for
å utvikle et eget norsk skriftspråk
 Å ha et eget skriftspråk ville være et av de
viktigste kjennetegnene på at Norge var en
selvstendig stat
 Markere sin frihet

4.  Var basert på:
◦ Nasjonale motiver
 Unionsoppløsningen og ideene fra romantikken
◦ Demokratiske idealer
 Selvstendighetserklæringen og franske revolusjon
◦ Sosiale interesser
 Gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv
◦ Folkeopplysningstanken
 Det var viktig at folket fikk et skriftspråk som de
kunne kjenne seg hjemme i

5.  Norsk språkforsker og dikter
 Opphavsmannen til nynorsk
 Dro på innsamlingsferd i Norge for å få
oversikt over grammatikk og ordforråd
 Aasen mente bymålene var for mye preget av
dansk språk

6.  Jobbet hele livet med å
fornorske det danske
skriftspråket.
 Særlig opptatt av
talespråket
 Fornorskingen av dansken
ble ikke godtatt før
landsmaal-politikken i
1870-1890-årene

7.  Et nytt skriftspråk har vanskelig for å overleve
uten støtte fra myndighetene
 I siste halvdel av 1800-tallet ble språksaken
en politisk sak i Norge
 Landsmaal og rigsmaal ble likestilt offisielle
skriftspråk i 1885
 Det danske skriftspråket ble fjernet og Norge
fikk de to nye norske skriftspråkene:
landsmåål og rigsmaal

8.  Boka ”Panorama”
 Bilder er tatt fra Google med søkeordene ”Ivar
Aasen” og Knud Knudsen”