Download to read offline
More Related Content
Ase birgitte skjaerli
- 1. Store, offentlige prosjekter: CAMPUSÅS TAR FORM Åse Birgitte Skjærli, PL brukerutstyr
- 2. MEG: • Statsvitenskap fraUiO • Bachelor i bygg, konstruksjonsfag HiST • PRINCE 2 sertifisert practitioner • Underveis i en master i prosjektledelse v NTNU • Prosjektleder i Statsbygg siden 2008 • Statens Havarikommisjon for transport • Tønsberg Akutt • Skien barne- og familiesenter • Den Norske Opera og Ballett • Campus Ås, brukerutstyr • Rådgivende ingeniør, Hjellnes consult • Virksomhetsleder Nes kommune, samferdsel, grønt og forretningsdrift • Rådgivende ingeniør RIBA Kristiansand
- 3. HVA UTGJØR ETSTATSBYGGPROSJEKT? • Oppdraget • Målsetting • Kritiske suksessfaktorer, interessenter • Prosjektorganisasjonen • Statsbyggs prosjektmodell • Prosjektstyring og leveranser Oppdraget Målsetting Suksessfaktorer interessenter Organisering Prosjektmodell Styring og leveranser
- 4. OPPDRAGET Flytting av Veterinærinstituttetog samlokalisering og sammenslåing av NVH og UMB på Campus Ås gir en unik mulighet til å utvikle et fremragende miljø for utdanning og forskning innenfor Life Sciences i Norge. Fusjonen mellom institusjonene til ett nytt universitet og nærhet til Veterinærinstituttet skal legge til rette for et spisset fagmiljø der faglige synergier og et identitetsskapende, fremtidsrettet og bredt faglig fellesskap står i fokus. Det nye universitetsbygget har et bruttoareal på ca. 63.100 m2. Tomtevalg og smitterisiko medfører at senter for husdyrforsøk (SHF) må relokaliseres. Den nye bygningsmassen for SHF utgjør ca 11.700 m² brutto.
- 5. MÅLSETTING Samfunnsmål Samfunnsmålene beskriver hvilkensamfunnsutvikling prosjektet skal bygge opp under, og er derfor knyttet til prosjektets virkning på samfunnet. Samfunnsmål er beskrevet av bruker/oppdragsgiver og sammenfaller med brukers målstrategi. Norge er et foregangsland innen biotrygghet og biosikkerhet og innen smitteberedskap for fisk og dyr gjennom utvikling av det nye universitetet og Veterinærinstituttet. Det nye universitetet på Ås er blant de ledende europeiske forsknings- og undervisningsinstitusjoner innen miljø-, biovitenskap og veterinærmedisin.
- 6. MÅLSETTING Effektmål Effektmålene er knyttettil prosjektets virkninger for brukerne. Effektmålene er beskrevet av oppdragsgiver. Effektmål 1 – utdanning Sikre internasjonal akkreditering av veterinær- og dyrepleiestudiene. Muliggjøre øking av veterinærstudiet fra 70 til 90 studenter per år og utvide dyrepleierstudiet til et bachelorstudium. Antall uteksaminerte ph.d. kandidater fra tverrfaglige miljøer innen Fakultet for bioproduksjon og veterinærmedisin skal økes med minst 5 kandidater per år innen 2025. Effektmål 2 – forskning Øke konkurransekraften innen bioproduksjon og veterinærmedisin og gi 20 % økning i tildeling av nasjonale og internasjonale forskningsmidler innen 5 år etter at nye bygninger er tatt i bruk. Forskningsomfanget innen akvakultur og akvamedisin økes med 20 % innen 5 år etter at nye bygninger er tatt i bruk. Gi Veterinærinstituttet mulighet til å ivareta økende krav til sykdomsberedskap, helse og velferd hos fisk og dyr og sikre fôr- og mattrygghet både på kort og lang sikt. 10 % økning i nasjonale og internasjonale forskningssamarbeidsprosjekter med andre forskningsinstitusjoner, industri og næring innen 5 år etter ferdigstillelse.
- 7. MÅLSETTING Effektmål fortsetter… Effektmål 3– innovasjon Innovasjon og næringsutvikling på områdene bioproduksjon og veterinærmedisin skal økes med 20 % innen 10 år etter at nye bygninger er tatt i bruk. Effektmål 4 – administrasjon Effektiviseringsgevinst på 20 % på administrative oppgaver, og denne besparelsen skal være overført til faglig virksomhet og strategiske satsinger innen 5 år etter at bygningen er tatt i bruk. Felles utnyttelse og investering i forskningsinfrastruktur mellom Det nye universitetet, Veterinærinstituttet og instituttsektoren for øvrig på Campus Ås gir 10 % effektiviseringsgevinst.
- 8. MÅLSETTING Resultatmål Resultatmålene for hvertav kriteriene Tid, Kost og Kvalitet listes opp her, og rekkefølgen skal vise prioriteringen mellom disse målene: Prosjektet skal gjennomføres innenfor styringsrammen. Prosjektet skal gjennomføres med omfang, kvalitet og funksjonalitet slik det går fram av forprosjektet. Utstyret for SLP skal være installert og ferdig testet slik at bruker kan være innflyttet til semesterstart høsten 2019, for SHF skal utstyret være klar til ordinær bruk høsten 2015.
- 9. KRITISKE SUKSESSFAKTORER, BRUKERUTSTYRSPROSJEKTET Nr Kritisksuksessfaktor Prosjektets tiltak for å håndtere suksessfaktoren 1 Forankring hos oppdragsgiver. Statsbygg må opprettholde tett dialog med oppdragsgiver. Gjennom møter og prosjektråd legges det til rette for at KD får tilstrekkelig informasjon til å ta de nødvendige beslutninger. 2 Samarbeid med brukermiljøene med forankring i Fellesstyret og styret på Veterinærinstituttet. Bidra til felles oppfatning av viktige spørsmål knyttet til mål, delmål, milepæler og fremdrift. Ryddig organisasjonsplan, god og godt kommunisert fremdriftsplan. Omfattende samarbeid med brukergrupper (totalt 9 forskjellige grupper i SLP og 6 grupper på SHF). 3 Prosjektstyring Bemanne prosjektet med riktig kompetanse og kapasitet. Ryddig organisasjonsplan og rolle-/ funksjonsbeskrivelser for prosjektmedarbeiderne. 4 Ivaretakelse av Fellesstyret/Vet.Inst. som kunde – grensesnitt mot Statsbyggs øvrige prosjekter på Ås. Det er opprettet en seksjon i SB for oppfølging av alle prosjekter på Campus Ås. Det er etablert en effektiv styringsstruktur i forhold til institusjonene og Fellesstyret for å oppnå fremdrift. Det tilrettelegges for forutsigbare beslutningsprosesser med nødvendig brukermedvirkning og forankring. 5 God kommunikasjon - tydelig, ryddig og samstemt kommunikasjon Kommunikasjonsplan. Bistand fra Statsbyggs kommunikasjonsavdeling. Tiltak avstemmes med bruker og oppdragsgiver. 6 Teknologiutvikling/ tidsriktighet Kontraktsstrategien
- 10. INTERESSENTER Interessent Rolle Prosjektets oppfatning ominteressentens forventning Bruker Nye lokaler for en moderne fremtidsrettet veterinær-utdannelse og forskning. Berørt institusjon NVH UMB Samlokaliseres med Vet.inst. og UMB på campus ÅS. Fusjoneres med UMB til ett universitet. Bruker Fusjoneres med NVH. Tung medvirkning i byggeprosjektet. En attraktiv campus med synergi muligheter. Eier av tomtearealene og eksisterende bygningsmasse Lavest mulige driftsutgifter. på Ås. Tung medvirkning i byggeprosjektet. Driftsorganisasjon for eksisterende og ny bygningsmasse Fellesstyret Bruker Styre for fusjon og samlokalisering av UMB og NVH Ivaretar fusjonsprosessen mellom UMB og NVH. Opptatt av at arealene skal være tilpasset det nye universitetet. Veterinærinstituttet Bruker Nye lokaler for et fremtidsrettet Vet.inst. Samlokaliseres med NVH og UMB på Ås, men skal bestå Tung medvirkning i byggeprosjektet. som selvstendig institutt. Oppdragsgiver KD Oppdragsgiver, eierdepartement NVH/UMB Som bestiller forventer KD å være løpende oppdatert og deltagende i prosesser og å få konkrete råd som grunnlag for beslutninger. Forventer at SB forholder seg til rammer gitt i oppdragsbrev.
- 11. Interessent Rolle Prosjektets oppfatning ominteressentens forventning LMD Eierdepartement Vet.inst. FKD Tilskuddsyter til Vet.inst. FAD Eierdepartement SB Forventer å være informert og involvert i beslutninger. Forventer å være informert og involvert i beslutninger. Forventer å være informert om prosjektet og at Statsbygg leverer. Eier Bruker Ansatte Berørt Studenter (dagens, tidligere Berørt og fremtidige) Forventning til at nytt bygg dekker ønsker/behov Forventning til at nytt bygg dekker ønsker/behov Berørt Skal drifte deler av lokalene – kantine i Fellesbygget Ås kommune Planmyndighet, PBL Akershus fylkeskommune Fylkesmannen i Akershus Innsigelsesmyndighet Informasjon og dialog Oppfølging av pålegg/krav Informasjon og dialog Oppfølging av pålegg/krav Studentsamskipnaden Premissgivere Naboer 9 private institutter Statkraft Varme AS (biobrenselanlegget) Innsigelsesmyndighet Informasjon og dialog Oppfølging av pålegg/krav Berørt Informasjon Minst mulig forstyrrelse. Informasjon. Fremtidig fjernvarmeleveranse Energileverandør
- 12. ETABLERING AV PROSJEKTORGANISASJONENCAMPUS ÅS • Skreddersys for å ivareta det særskilte prosjekt, basert på oppdrag, målsetting, suksessfaktorer og interessenter, slik at Statsbygg svarer på oppdraget. • Prosjektetene er etablert med egen seksjon –Campus Åsi Statsbyggs byggherreavdeling. – Urbygningen - Senter for Husdyrforsøk - Samlokaliseringsprosjektet - Brukerutstyrsprosjektet • Prosjektleder setter selv sammen sitt prosjektteam i dialog med ledelsen og med hjelp fra Faglig ressurssenter. • Prosjektets styringsdokument, strategier og kontraktstruktur utarbeides av prosjektleder og godkjennes i linjen.
- 13. URBYGNINGEN • • • • • Rehabilitering av 8190m² Undervisningsarealer Læresaler Auditorier Grupperom • I tett samarbeid med Riksantikvaren • Verneverdige utearealer
- 14. SENTER FOR HUSDYRFORSØK Dagensanlegg må flyttes for å gi plass til samlokaliseringsprosjektet. • • • • • • Administrasjonsbygg Grisehus Småfe Storfe Stoffskifteavdeling Garasjer og verksteder
- 15. SAMLOKALISERINGSPROSJEKTET, VI OGNVH TIL ÅS • 50100m² nybygg • 9 bygg • CA 2200 rom • • • • Undervisning Laboratorier Kontorer Klinikker
- 16. BRUKERUTSTYR • • • • • Utstyr for ca1 MNOK Stort spenn innen fagområder Utstyret skal leveres i riktig tid for sikker fremdrift i prosjektene Utstyret skal være tidsriktig ved universitetets åpning Tett samarbeid med bruker for å anskaffe riktig utstyr • Regelverk for offentlige anskaffelser
- 17. PROFESJONALISERING AV PROSJEKTGJENNOMFØRING •Innføring av prosjektmodellen • Imøtekomme målsettinger og krav kvalitet, tid og kostnad. • Forutsigbarhet i prosesser • Kvalitetssikring i prosjekter • Prosjektledelse som eget fag, Statsbyggakademiet • Erfaringsoverføring mellom prosjektledere og prosjekter • Styrke prosjektlederkompetansen
- 18.
- 19. PROSJEKTORGANISASJON BRUKERUTSTYRSPROSJEKTET • • • • • Kompetanse påbrukermedvirkning Fagkompetanse på mange, svært ulike fagområder Anskaffelseskompetanse Fremdriftsplanlegging Økonomistyring
- 20.
- 21. PROSJEKTSTYRING, ETABLERING AVPROSJEKT • Utarbeidelse av styringsdokument Alle faser av prosjektet styres av et godkjent styringsdokument. Styringsdokumentet inneholder all vesentlig informasjon om prosjektet og gir klar styringsretning i prosjektet. Styringsdokumentet er prosjektorganisasjonens viktigste arbeidsdokument. Styringsdokumentet oppdateres ved endringer i prosjektet eller ved faseoverganger. • Usikkerhetsstyring Tid Kost Kvalitet
- 22. PROSJEKTSTYRING, BASIS Kick- offi prosjektorganisasjonen som sikrer • Felles forståelse av oppdraget • Lojalitet til prosjektets målsettinger • Felles nivå på leveranser i prosjektet • Avklarer forventninger mellom oppdragsgiver, bruker og Statsbygg Styringsverktøy som sikrer • Kontroll på programmert utstyr: dRofus • Kontroll av rom i byggeprosjektets infrastruktur for utstyr: dRofus • Arealkontroll, 3D modellering av utstyr, innplassering i bygg: BIM • Økonomistyring: Artemis og Oracle
- 23.
- 24. LEVERANSER, KVALITETSSIKRING AV GRENSESNITTBYGG/ BRUKERUTSTYR • Utstyret registreres med detaljert informasjon om nødvendig • Infrastruktur (el/ it/ trykkluft/ vann/ avløp) • Arealbehov • Arkitekter og interiørarkitekter tegner ut skisser på plassering av utstyr i rom for å sikre at • Arealene er tilstrekkelige • At infrastruktur etableres der utstyret skal stå • At bruker er tilfreds med funksjonalitet
- 25. LEVERANSER Brukerutstyret skal leverespå byggeplass • Med riktig kvalitet Brukermedvirkning • Til riktig tid Fremdriftsplan • Til riktig pris Kontraktstrategi
- 26. KONTROLL OG RAPPORTERING Eksternrapportering fra prosjektet • Til prosjektråd • Til brukere Intern rapportering i Statsbygg • Til internt prosjektråd • Til linja i form av månedlige statusrapporter • Viktige hendelser • Fremdrift • Økonomi • SHA • Ytre miljø
- 27.