2. Hva skal til for at det skal bli brann?
2.Varme
1. Brennbart materiale
4. Kjedereaksjon
3. Luft/oksygen
3. Hvordan slukke en brann?
1. Kvele – fjern lufttilgang
2. Kjøle – reduser temperatur til under tenntemperatur
3. Fjerne brennbart materiale
4. Bryte kjedereaksjonen
Alle slukkemidler benytter en eller flere av disse metodene
4. Hvordan sprer en brann seg?
Oppover på sekunder
Nedover på timer
Sidelengs på minutter
5. Branntyper
Slukkemidler klassifiseres etter hvilke branntyper de egner seg for
• A – Brann i faste stoffer: Stoffet varmes opp og utskiller brennbare gasser.
Tre, papir
• B – Brann i væsker: Væsken varmes opp til over flammepunktet, da avgir
den nok brennbar gass til at gassen kan antennes av gnist. Bensin (-30°C),
diesel (60°C)
• C – Brann i gasser: Brann i stoffer som ved «normal» temperatur har
gassform. Propan, butan, acetylen
• D – Brann i metaller: Krever og utvikler svært høye temperaturer
Elektrisitet anses ikke lenger som en egen branntype, og hvis slukkemiddelet
har begrensinger ift strøm skal det være merket. EGNET MOT BRANN I
ELEKTRISKE ANLEGG MAX 1000V
6. Vanlige slukkemidler i mindre fartøy
I tillegg til slukkemidlene under finnes det en rekke andre gasser og mer
eller mindre stasjonære slokkemidler
• Vann – kjøler og kveler
• 1 liter vann blir til 1700 liter damp!
• Fordel: Rikelig tilgang
• Ulempe: Stabilitetsmessige utfordringer, lite egnet for branner i drivstoff, tåler
ikke frost, store slukkeskader
• Brannpumpe og slange/munnstykke eller bærbare brannslukkere
• Bruk så lite vann som mulig!
• Skum – kjøler og kveler – skumvesken legger seg som et teppe over det
som brenner
• Svært effektivt
• Begrenset tilgang, tåler ikke frost
• Bærbare brannslukkere, legg skum som et teppe over det som brenner
7. Vanlige slukkemidler i mindre fartøy
• Pulver – bryter kjedereaksjonen – «forgifter» flammene.
• Fordel: Svært effektivt
• Ulemper: Kjøler ikke, stor fare for gjenoppblussing, store slukkeskader,
lite egnet utendørs
• Bærbare brannslukkere
• Rettes mot bunn av flammene
• CO2 – Kveler – fortrenger luft
• Fordel: Svært effektivt i lukkede rom, ingen slokkeskader, svært godt
egnet for brann i elektriske anlegg
• Ulemper: Kjøler ikke, fare for gjenoppblussing
• Bærbare brannslukkere
• Rettes mot bunn av flammene
• Pyrogen – «Brannpatron» - Fellesbetegnelse på slokkemidler for
maskinrom o.l. – utløses automatisk
8. Hva sier fritidsbåtforskriften?
5.6. Brannvern
5.6.1. Allment: Den typen utstyr som monteres og fartøyets utforming skal ta
hensyn til risikoen for spredning av brann. Det skal tas særlig hensyn til
omgivelsene rundt innretninger som bruker åpen ild, varme områder eller
motorer og hjelpemotorer, spill av olje og drivstoff, utildekkede olje- og
drivstoffledninger, og til at elektriske ledninger føres med avstand til
varmekilder og varme områder.
5.6.2. Brannslokkingsutstyr: Fritidsfartøy skal være utstyr med
brannslokkingsutstyr som står i forhold til brannfaren, eller med angivelse av
plasseringen og kapasiteten til brannslokkingsutstyr som står i forhold til
brannfaren. Fartøyet skal ikke tas i bruk før egnet brannslokkingsutstyr er på
plass. Rom for bensinmotorer skal beskyttes av et brannslokkingsanlegg som
gjør at rommet ikke trenger å åpnes i tilfelle brann. Der bærbare
brannslokkingsapparater er montert, skal de være lett tilgjengelig, og ett skal
være plassert slik at det lett kan nås fra hovedstyreplassen på fritidsfartøyet.
9. Generelle råd om utstyr
• Røykvarsler bør være obligatorisk om bord i båter med overnattingsmuligheter. Test
jevnlig og bytt batteri ved innledningen til båtsesongen.
• Ha minst ett 2-kilos pulverapparat lett tilgjengelig for brannslukking. Større båter bør ha
flere apparater. Vend apparatet opp-ned et par ganger i løpet av sesongen for å fordele
pulveret, og sjekk at trykket er godt nok. Brannstasjonen kan sjekke apparatet for deg.
• Fast montert brannslukningsanlegg med slukkegass i båter med innenbords motor.
Anlegget kan fjernutløses eller være termisk operert. Slukkegassen fordeles direkte til
utsatte steder i motorrom og tankrom, uten at lokket over motorrommet må åpnes.
• Kunnskap. Sørg for at alle om bord vet hvor brannslukningsutstyret finnes og kan bruke
det. For å unngå panikk ved brann er det viktig å ha tenkt gjennom hvordan en brann kan
utvikle seg og hva du skal gjøre både når du er ute på sjøen og i gjestehavna.
• Jevnlig vedlikehold er den beste forsikringen mot brann: Gå nøye igjennom båtens
brennstoffanlegg jevnlig. Skift ut slitte og dårlige deler.
10. Varsling av brann
Brann er av de farligste nødsituasjonene vi kan ha om
bord
• Først og fremst: Unngå at det oppstår brann!
• Hvis vi ikke får slukket brannen raskt vil den så å si
alltid komme ut av kontroll
• Plast brenner godt!
• Varsle Kystradio/HRS – trykk inn distress-knapp på
VHFen – eller annet kommunikasjonsutstyr du har
tilgjengelig.
• Posisjon, type båt, antall personer om bord, hva skjer
• Prøv å slukke
• Evakuer hvis nødvendig
11. Brannsikring
• God design – bruk av brannhemmende materialer – brannsikre skott og dører –
regler i byggeforskrift/ISO-standard – innebygget sikkerhet
• Godt vedlikehold – særlig på systemer der det er brannrisiko
• Drivstoffsystem: Sjekk slanger og koblinger, dieselrør/pumper, varsomhet ved fylling og
håndtering av drivstoff
• Gass: Tyngre enn luft, ved lekkasje vil gassen gjerne legge seg i bunnen av båten, sjekk og bytt
slanger og koblinger jevnlig, steng hovedkran når ikke i bruk. Flaske skal oppbevares og
drenere utvendig
• Elektrisk: Ikke overbelast kretser, sørg for at sikringer og koblinger er i god stand, bruk fagfolk
• Godt utstyr
• Riktig og rikelig utstyr for brannslukking
• Branndetektorer og gassdetektorer
• God trening
• Øv på nødsituasjoner!
12. Personskader ved brann
• Forbrenning/brannskader – Førstehjelp nedkjøling – hold rent.
Alvorlige forbrenninger kan føre til væsketap og sirkulasjonssvikt
• Innånding av røykgasser kan føre til en rekke alvorlige skader:
• CO2/CO-forgifting, binder seg til de røde blodlegemene, fortrenger oksygen,
førstehjelp Oksygen
• Forgiftning på grunn av farlige stoffer i branngassen
• Innvendige forbrenninger i luftrør/lunger
• Sot i ansikt/under nesen
• Må til sykehus
