Presentasjon fra Vestre Vikens bipolarkurs, kurs 4.

1. Mani og Hypomani
Symptomer og tiltak

2. Hva er mani og hypomani?
Perioder med unormalt hevet eller irritabelt
stemningsleie (humør), og hevet aktivitets- og
energinivå

3. Hovedforskjeller mellom mani og hypomani
1) Symptomintensitet
Symptomene er sterkere ved mani enn hypomani. Hypomani betyr «under manien»
2) Funksjonsnivå
Mani innebærer markant funksjonsfall. Man mister kontrollen over seg selv og
tilværelsen. Man blir uberegnelig og usammenhengende i tanker, følelser og atferd.
Hypomani innebærer ikke markant funksjonsfall. Tilstanden fører vanligvis ikke til
sosial avvisning eller alvorlig forstyrrelse i arbeid. For lystpregede aktiviteter kan
funksjonsnivået ofte være forbedret. Mildere svekkelser i fungering er vanlig på grunn
av:
• Selektiv konsentrasjon og oppmerksomhet
• Redusert evne til avslapping og ro
• Impulsivitet
• Psykose kan opptre ved mani (manisk psykose), men per definisjon ikke ved hypomani
som ledd i en «bipolar II lidelse»

4. Hovedtrekk ved hypomani
• Hypomani varierer fra lett hevet stemningsleie til sterkere
symptomer nesten som mani.
• Hypomani oppfattes ofte som en behagelig tilstand med godt
humør, mer energi, og at man er produktiv og effektiv.
• Mer sosialt omgjengelig, pratsom, fortrolig, økt seksuell energi
og mindre søvnbehov.
• Irritabilitet, innbilskhet og ubehøvlet opptreden kan erstatte
den mer vanlige oppstemte omgjengeligheten.
• Kan være forløper til en manisk episode eller etterfølges av
depresjon.
• Kan vare i timer til noen måneder.

5. Hovedtrekk ved mani
• Hektisk tilstand preget av betydelig tap av selvinnsikt, sykdomsinnsikt,
og selvkontroll.
• Kan oppleves både som en god og vekselvis frustrerende tilstand
• Stor risiko for å utsette seg selv og andre for fare.
• Kan bl.a. være svært ødeleggende for forholdet til familie, arbeidsgiver,
venner og andre.
• Halvparten av personer med tilbakevendende manier opplever minst
én psykotisk manisk episode i løpet av livet.
• Ofte behov for innleggelse på psykiatrisk akuttavdeling for å 1) sikre
rask og god behandling, 2) forebygge negative konsekvenser av
tilstanden (inkludert ødelagte framtidsutsikter), og 3) avlaste familien.
• Kan vare fra dager til noen måneder (uten effektiv behandling).

6. Mani ved psykose
• Psykose er normalt en tidsavgrenset tilstand
kjennetegnet ved alvorlig realitetsbrist (sterkt
svekket forståelsen av hva som er virkelig).
• Personen er overbevist om at sin alternative
virkelighetsforståelse er sann.
• Graden av svekkelse trenger ikke være
konstant i en psykotisk episode, men kan
variere over tid (fra time til time, dag til dag
osv.).

7. Mani med psykose (forts.)
• Vrangforestillinger
Sterkt avvikende virkelighetsoppfattelse som andre opplever som klart urimelig
eller som beviselig er uriktig eller umulig.
– Overdreven selvfølelse kan medføre psykotiske storhetsforestillinger (inkl. religiøse) om egen
betydning, sosial posisjon og evner (grandiositet).
– Mistenksomhet og irritabilitet kan utvikle seg til psykotiske forfølgesesideer (paranoiditet).
• Hallusinasjoner
Opplevelse av ikke-reelle sanseinntrykk som virkelige, eller sterkt forvrengt
oppfattelse av reelle sanseinntrykk. For eksempel høre imaginære stemmer og se
ting andre ikke kan se. Kan gjelde alle sanser.
• Desorganisert kommunikasjon
Økt tempo, impulsivitet, distraherbarhet, taletrang og vrangforestillinger kan gjøre
personen springende og uforståelig for andre.

8. Diagnostiske kriterier
(ICD-10, grønn bok)
Hypoman enkeltepisode
• Hevet eller irritabelt
stemningsleie i minst fire dager
• Minst tre av følgende
symptomer
– Økt aktivitet eller rastløshet
– Økt taletrang
– Konsentrasjonsvansker eller lett
distraherbar
– Nedsatt søvnbehov
– Økt seksuell energi
– Kjøpetrang, overmodig atferd
– Økt selskapelighet, overfamiliær
Manisk enkeltepisode
• Oppstemthet, eksaltasjon eller
irritabilitet i mer enn en uke
(eller sykehusinnlegelse)
• Minst tre av følgende
symptomer (4 ved kun
irritabilitet)
– Hyperaktivitet, rastløshet, uro
– Taleflom/talepress
– Tankeflukt
– Hemningsløs atferd
– Nedsatt søvnbehov
– Økt selvfølelse, grandiositet
– Distraerbarhet
– Hensynsløs, uansvarlig atferd
– Økt sexdrift

9. Oppsummering kjennetegn
Felles for mani og hypomani
• Hevet stemningsleie, oppstemthet, irritabilitet
• Mer energi – økt fysisk og mental aktivitet, både
mengde og hastighet
Forskjell mellom mani og hypomani
• Alvorlighet av symptomene
• Markant nedsatt funksjon kun ved mani
– Får alvorlige konsekvenser i dagliglivet, økonomisk,
yrkesmessig, familie eller sosialt
• Psykose kun ved mani

10. «Manispiralen»
• At man kommer inn i en selvforsterkende
prosess der tanker, følelser og atferd
påvirker hverandre gjensidig i en
oppadgående, eskalerende spiral

11. Tankeprosesser:
• Tankene går fortere
• Mengden av ideer og
planer øker
• Økt distraherbarhet
• Problemer med å
fokusere på det som
er relevant
Tankeinnhold:
• Hva blir man overdrevent
opptatt av?
• Hvordan endres holdninger
til seg selv og andre?
• Overoptimisme
• Grandiositet
• Mistenksomhet
• Kognitive feiltolkninger
Følelser:
• Oppstemt, euforisk
• Glad, lykkelig
• Selvsikker
• Irritabel
Atferd:
• Aggressiv, kjærlig eller
spøkefull i upassende
situasjoner
• Taletrang
• Kjøpetrang og
hemningsløst
pengeforbruk
• Ekstravagante og
ugjennomførlige planer
og prosjekter
• Alkohol og rusmisbruk
• Lite behov for søvn
Manispiralen

12. Pause
15 minutter

13. Egenaktivitet til i dag
• Forebyggelsesplan: Del 3
– Symptomer/varselsymptomer
(mani/hypomani)
– Risikosituasjoner
– Aktuelle tiltak
• Føre stemningsdagbok

14. Summegruppe – tre og tre – 10 minutter
Forebyggelsesplan Del 3 a):
• Hva er varselsymptomer?
• Hva er dine
varselsymptomer?
• Har dere andre
varselsymptomer som ikke
står i forebyggelsesplanen?

15. Risikosituasjoner og tiltak
Forebyggelsesplan Del 3 b) og c)
• Hva er risikosituasjoner for dere?
• Hva har du foreslått som tiltak ved første tegn
til ny hypoman/manisk episode?
– Mestringsatferd I: Hva bør du gjøre?
– Mestringsatferd II: Hva bør du ikke gjøre?
– Hvordan vil du bruke nettverket ditt og hva kan
andre gjøre?
• Forebygging - viktigste tiltak. Hvorfor?

16. Egenaktivitet - Stemningsdagbok

17. Egenaktivitet til neste gang
• Fortsett å føre stemningsdagbok
• Forebyggelsesplan om depresjon,
Del 4 a, b, c
• Del 4 d – anbefales å fylle ut sammen med
behandler (Kriseplan ved suicidalfare)

18. • Pasientkurs i bipolar lidelse og kurspakken © er utarbeidet av psykolog Nina
Andresen ved Josefinesgate DPS, voksenpsykiatrisk poliklinikk, i prosjekt
”Forebygging av bipolar lidelse” (2005-2007) – ansvarlig Gunnar Morken, St.
Olavs Hospital. Bidrag til kurset har kommet fra Elin Wullum, psykolog, St.
Olavs Hospital, avd. Østmarka og Ole Andreassen, professor dr. med., Ullevål
universitetssykehus.
• Rådet for psykisk helse tildelte midler til prosjektet på vegne av Helse og
Rehabilitering, med Extra-midler (Norsk Tipping)
• Ansatte i Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken, ved Forsknings- og
utviklingsavdelingen har i 2018 videreutviklet og revidert presentasjonene i
kurspakken slik de fremstår i denne kursrekken. Denne presentasjonen er
revidert av psykologspesialist og forsker Dag Vegard Skjelstad.