1. Velkommen Dette er en informasjons- PowerPoint om Fordøyelsessystemet For informasjon om innhold og bruk se forordet

2. Forord Denne PowerPointen er til bruk i naturfag på ungdomsskolen, innen undervisning om fordøyelsessystemet. Disse lilla prikkene indikerer at det er en link til videre informasjon om fordøyelsessystemet og de forskjellige delene det er delt inn i. (Det er også linket til bildet av de forskjellige delene.) PowerPointen er laget av Maren Løitegård Siste oppdatert 24.01.2008

3. Fordøyelsessystemet Fordøyelsessystemet starter i munnen og ender i endetarmen, og har en total lengde på 5-7 meter. Fordøyelsessystemets primæroppgave er å spalte/fordøye maten vi spiser. Selve fordøyelsesprosessen er en prosess for å bryte ned næringsstoffer til så små enheter at de kan tas opp av kroppen og spres ut til alle cellene. Disse nyttegjør næringsenhetene som energi og byggeklosser til å reparere, vedlikeholde og danne nye celler og nytt vev som kroppen trenger. Stoffer i maten som kroppen ikke trenger, blir skilt ut som avføring. Se deler av fordøyelsessystemet innvendig her ( ekstern link, åpnes i nytt vindu )

4. Munnen Fordøyelsen starter i munnen ved at maten blir kuttet opp i mindre biter og tilsatt spytt. Spytt er basisk (altså har det en pH på over 7). Et voksent menneske produserer ca 1,5 liter spytt pr dag. Tungen blander spyttet og maten. Spyttet inneholder enzymet amylase, som spalter stivelsemolekyler fra polysakkarider til disakkarider. Spyttet dreper bakterier og bidrar til å bløte opp maten slik at den blir lettere å svelge. Når maten er ferdig tygget, blandet og fordelt, (etter ca 1 min), skyves maten ned i svelget av tungen.

5. Svelget Svelget ligger rett etter munnen og like før spiserøret. Det er også her fordøyelsessystemet og respirasjonssystemet krysser hverandre. Dette området er ofte kalt strupen, og inneholder stupehode og strupelokk. Inni strupehodet finner vi stemmebåndene. Når vi svelger løftes strupehodet slik at strupelokket lukker for inngangen til luftrøret. Dette hindrer at spytt, slim og mat kommer ned i luftveiene.

6. Respirasjonssystemet Respirasjonssystemet består av luftveiene og lungene. Når vi puster inn, trekkes luft gjennom luftveiene ned i lungene. Luften renses og varmes opp i luftveiene. Når vi puster ut, presses luften fra lungene ut gjennom luftveiene. Respirasjonssystemet sørger for gassutveksling, det vil si at kroppen får oksygen (O2) og kan kvitte seg med karbondioksid (CO2). Lungene består av flere hundre millioner små luft fylte blærer. Til sammen utgjør de en flate på 70-80m 2 . Det er viktig for å kunne utveksle nok oksygen og karbondioksid mellom både blodet og luften i lungene.

7. Spiserøret Spiserøret er et ca 25cm langt rør som leder maten fra svelget og ned i magesekken. Tyngdekraften hjelper maten nedover spiserøret, det gjør også muskelsammentrekninger som kalles for peristaltikk . Akkurat der spiserøret går over i magesekken er spenningen i muskulaturen spesielt stor, og muskulaturen slapper bare av når maten skal passere inn i magesekken. Dette hindrer at mageinnholdet kommer tilbake til spiserøret og skaper såkalt halsbrann. Fra svelget til magesekken tar det ca 4 sekunder.

8. Peristaltikk Peristaltikk er en langsom bølgeliknende bevegelse, som forekommer i rørformede organer i kroppen som; spiserøret, tarmene, egglederne og gallegangene. Peristaltikk oppstår ved en sammentrekning like ovenfor det stedet hvor innholdet i røret befinner seg, samtidig som partiet under slapper av. Når dette gjentas trinnvis i en serie, føres innholdet i røret i riktig retning. Disse muskelsammentrekningene er så sterke at selv om man spiser samtidig som man står på hode, vil maten ende opp i magesekken.

9. Magesekken Spiserøret ender i magesekken, som har et volum på ca 50-150 ml når den er tom, men den kan utvide seg til ca 1-1,5 liter når man har spist. I celleveggen i magesekken sitter det muskler og små kjertler. Disse kjertlene skiller ut magesyre med pH 1-3 som består av saltsyre, enzymet pepsin, slim og vann. Den sure magesaften nøytraliserer det basiske spyttet som ble tilført maten i munnhulen. Det sure miljøet gjør at enzymene jobber ”fortere” med spaltingen. Enzymet pepsin begynner å spalte proteiner til mindre enheter og magemusklenes bevegelser elter og fordeler maten. Maten blir i magesekken i 3-4 timer før den gradvis blir ført videre til første del av tynntarmen nemlig tolvfingertarmen.

10. Tolvfingertarmen Tolvfingertarmen er første del av tynntarmen og er ca 25-30 cm. Det er hit maten kommer etter den har vært i magesekken. Mellom magesekken og tolvfingertarmen sitter det en lukkemuskel som kalles portnermuskelen, denne åpner seg ca tre ganger pr minutt og porsjonerer maten inn i tolvfingertarmen. Spyttet startet spaltingen av karbohydrater i munnen og magesyren startet spaltingen av stivelse i magesekken. Denne spaltingen fortsetter i tolvfingertarmen ved at det blir tilført bukspytt med mer enzymer. I tillegg starter også spaltingen av fett, ved at det tilføres galle som produseres i leveren . Bukspyttet er også svakt basisk slik at det nøytraliserer den sure magesaften.

11. Galle Maten i tolvfingertarmen er blandet med vann fra spytt og magesaft. Fett kan ikke løses opp i vann, men gallen hjelper til å finfordele fettet til små kuler. Disse kulene kan lett brytes videre ned av enzymer i tarmen. Uten galle ville fettet ha klumpet seg sammen i tarmen, slik at det ikke ville kunne brytes ned. Gallen lages i leveren som overfører den til lagring i galleblæra. Der blir noe av vannet sugd opp, noe som gjør gallen konsentrert. Gallen blir overført til tolvfingertarmen etter behov.

13. Lever Leveren er kroppens største kjertel og veier ca 1,5kg. Den er nødvendig for å behandle stoffer som næringsstoffer og avfallsstoffer. Alle næringsstoffer som kroppen tar opp gjennom fordøyelsen blir transportert til leveren med blodet. Levercellene kan omdannet et næringsstoff til et annet, for eksempel karbohydrater til fett og proteiner til glukose. Levercellene kan også lagre stoffer, men den må først omgjøre stoffene til lagrbare stoffer som, glukose kan lagres, men må først omgjøres til glykogen. Cellene kan også lagre fett, vitaminer og jern. Mange av avfallsstoffene, giftstoffer (alkohol) og medisiner brytes ned av levercellene. Leveren produserer også galle og nye blodceller.

14. Tynntarmen Tynntarmen er 3-4 m lang og 3-4 cm bred og blir delt i tre deler; tolvfingertarmen, jejenum og ilenum. I tynntarmen blir næringsstoffene sugd opp. Opptaket er størst i første del av tynntarmen. Monosakkarider og aminosyrer blir sugd opp til blodet og fettsyrer til lymfen. For at oppsugingen skal bli så god som mulig, er tynntarmen lang, og innsiden har store folder. Slimhinnen utenpå foldene er også buktet i nye folder (eller tarmtotter). På den måten får tarmen en stor aktiv flate, til sammen 250m 2 . Inni disse foldene er det blodårer som suger til seg næringsstoffene og frakter dem til leveren. Vanligvis bruker maten 3-5 timer gjennom tynntarmen.

15. Tykktarmen Tykktarmen er nesten 1,5 m lang og kommer etter tynntarmen. Den er delt i fire deler; en oppadgående del, en tverrgående del, en nedadgående del og en S-formet del. I tykktarmen skjer det ingen oppsugning av næringsstoffer, men oppsugning av vann og salter. Ved at vannet blir suges opp, blir det løse tarminnholdet mye fastere. Det er lite aktivitet i tykktarmen om natten, det gir grobunn for bakterier, noen av disse bakteriene kan lage vitaminer som kroppen trenger (K-vitaminer og enkelte B-vitaminer). Disse vitaminene blir sugd opp fra tykktarmen sammen med vannet. Maten eller tarminnholdet kan oppholde seg i tykktarmen fra 10 timer til flere dager.

16. Endetarmen Endetarmen er siste del av fordøyelsessystemet og er ca 15 cm lang. Halvparten av avføringen er vann og ikke fordøyelige matrester. Resten er tarmbakterier og døde tarmceller. Endetarmen har to lukkemuskler. Den indre er en ring av muskler rundt tarmen, den åpnes av de peristaltiske bølgene og kan ikke styre av viljen. Den ytre lukkemuskelen er i motsetning til den indre, viljestyrt. Den er en ring av muskler rundt endetarmsåpningen som gjør at vi kan holde igjen og kontrollere avføringen.