SOL for nyansatte og nyutdannete                      06.09.2012
SOL-langsiktig mål:• Alle ansatte i skolen ser betydningen av at lesing er viktig  i skolegang, arbeidsliv og fritid• Færr...
Betydningen av grunnleggende ferdigheter  •Å kunne lese                   •Å kunne uttrykke seg skriftlig  •Å kunne uttryk...
For mange elever med svake grunnleggende ferdigheter30       % 15-åringer med lav       basiskompetanse                   ...
Tidlig innsats i skolen?        Hva lærerne på 4.trinn gjør når      elevene sakker akterut i lesing (%)10080604020 0     ...
Hva er målene for SOL?• Styrke elevenes leseferdighet.• Lærerne skal ha høy kompetanse innen leseutvikling  og på den måte...
SOL Bygger på anerkjent forskning om lesing og  leseutvikling Utgangspunkt i Spear-Swerling og Sternbergs  leseutvikling...
The roadnot taken            Spear-Swerling            & Sternburgs            lesemodell
Hva er SOL?• Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin  leseutvikling.• Et kompetansehevingsprogram for lærere...
SOL – foreløpig oppsummering   Gir bredere informasjon enn det vi har.   Erstatter ikke standardiserte prøver.   Setter...
Fra lære å lese, til lese for å lære! Systematisk Oppfølging av Lesing                          UngdomstrinnSystematisk Ob...
Alt må være på plass!Visjon    Kunnskap   Belønning   Ressurser   Handlings   = Suksess+         +          +           + ...
SOL
SOL over landet!                                                Verdal             Levanger              Stjørdal   Rauma ...
Strategisk                       Leseflyt              Ortografisk        FonologiskLogografisk                           ...
Eks. på kjennetegn vi kan sole• Fonologisk bevissthet• Bokstav-lydkunnskap• Sjekke antall parate ordbilder• Sjekke hvilken...
Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre  fram. ”Leser ord” ved hjelp av ordets form og visue...
1.Før-alfabetisk lesing ”Leser” navnet sitt, skilt og logoer Mangler bokstavkunnskap                                    ...
1.• Kjenner igjen navnet sitt.• ”Lesing” bygger på visuelle  særtrekk ved ordet + gjetting.• Viser interesse for teksters ...
2.Begynnende alfabetisk           lesing Hurtig og unøyaktig. Har ikke tilegnet seg det alfabetiske prinsipp.           ...
2.• Har kunnskap om noen bokstaver.• ”Leser” ord ved å bruke de  bokstavene de kan, kombinert  med visuelle særtrekk ved o...
Fonologisk lesing:• Leser sakte, lyder/stavelser markeres –  leppebevegelser.• Korte ord leses lettere og mer korrekt enn ...
”Eksempler” på fonologisk lesestrategi• telefonkatalogdistributør• brødprodusentforening• landbruksmaskinkonstruktør• staj...
3.Tidlig fonologisk lesing Forstår det alfabetiske prinsipp. Leser ved hjelp av lydbindingsstrategi.   o Feillesinger ka...
3.• Har tilegnet seg det  alfabetiske prinsipp.• Kan lytte ut lyder i enkle,  lydrette ord (sol → s-o-l).• Kan binde samme...
3.                                           • Kan avkode korte lydrette ord                                             v...
4.Automatisert fonologisk          lesing Kan lese nonord Lydbinding, ikke lydplukking                                 S...
4.• Har automatisert de enkle  bokstav/lyd-assosiasjonene +  diftongene.• Kan gjenkjenne og gjenkalle  alle bokstavene.• K...
4.                                     • Kan avkode komplekse ord ved                                       hjelp av lydbi...
RefleksjonSnakk med sidemannen 2 min. om hva som menesmed fonologisk lesing.                              Systematisk obse...
Ortografisk lesing:• Hurtig og presis ordgjenkjenning, ordet  gjenkjennes umiddelbart, som en helhet,  samtidig som ordets...
”Eksempler” på ortografisk lesestrategi• akkuart• sammensentning• høyrekilkk• resursser                          Systemati...
5.Tidlig ortografisk lesing Leser større deler av ord, gjenkjenner ortografiske  mønstre Parate ordbilder               ...
5.• Antall parate ordbilder øker.  Stadig flere ord gjenkjennes  umiddelbart, også uregelrette  ord (220 ords-liste).• Til...
5.• Bruker fonologisk strategi som  ”back-up” ved vanskelige og  ukjente ord med vanskelige  ortografiske mønstre  (f.eks....
5. ”I-BOKA” Spørsmål hvor du kan: peke på et sted i boka ”akkurat der”                                        • Leser ord-...
6.Automatisert             ordgjenkjenning Hurtig, nøyaktig og uanstrengt Oppfatter den ”røde tråden” Forstår en skrift...
6.• Har automatisert de komplekse  grafemene  (f.eks. skj, hj, ng, spr, kn).• Ordavkodingen er automatisert  og krever lit...
6.• Mestrer lesing av ukjente, lange  eller sammensatte ord.• Leser ikke lenger ord-for-ord,  men binder ordene sammen til...
6.                                                  • Oppfatter den røde tråden i et                                      ...
RefleksjonSnakk med sidemannen 2 min. om hva som menesmed ortografisk lesing.                              Systematisk obs...
Film• Hva kan vi oppnå ved å legge til rette for arbeid              med strategier i 1.klasse?
Hva er soling?• Observasjon av elevenes høytlesing  o Benytter morgendagens leselekse  o Tekster hentet fra tekstbanken.• ...
Når soler vi?•   Elevsamtale•   Stasjoner•   Arbeidsprogram•   Evalueringstime•   To-lærer/hjelp med i timen•   Gjøre nota...
Hvilke tekster soler vi på?• Utgangspunktet er morgendagens leselekse,  tilpasset trinnet og elevens nivå   – Tekstene må ...
Leseflyt• Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst  raskt, automatisk og uanstrengt og med god  betoning.• Lesefl...
Leseflyt• For å oppnå leseflyt er det ikke nok at enkeltord er  automatisert.• Et faresignal i leseutviklingen er når lesi...
Øvelse i leseflyt             Systematisk observasjon av lesing
En løsning på                  dysleksigåten•   Sammenhengene innen dysleksikomplekset ble spesielt utforsket og    dissek...
7.Økt automatisering og            leseflytDette er et prosesstrinn som må sjekkes/soles flere ganger i løpet av          ...
7.                                         • Setningslesingen er                                           automatisert.  ...
Vær oppmerksom på!• Det tar tid å utvikle automatiserte ferdigheter.• Hvor skal vi ta tiden fra?• Tidsbruk er alltid et sp...
Hva med soling/høytlesing etter trinn 7?    Lytte-eksempler:             Spor 9, jente 10.kl.: Demokratiske spilleregler  ...
Strategisk                       Leseflyt              Ortografisk        FonologiskLogografisk                           ...
Strategiske lesere Utnytter bakgrunnskunnskap. Er aktive mens de leser. Bearbeider og organiserer  lærestoffet. Skrive...
Strategiske lesere Har utviklet metakognitive ferdigheter:     - har oppmerksomheten mot egen forståelse og vet  når de f...
Undervisning – læring”God undervisning setter læring i gang – men den fullbyrdes vedelevens egen innsats. Den gode lærer s...
Forståelse?          Systematisk observasjon av lesing
8.Strategisk lesing Leser med forståelse og bakgrunns-kunnskap Tar i bruk ulike læringsstrategier i møte med tekst      ...
8.• Kan bruke ulike begrep til å  samtale om hvilken tekst han  har med å gjøre, -fagtekst eller  skjønnlitteratur.  Kan o...
8.                                           • Overvåker forståelsen av  I BOKA               I HODET                     ...
8.• Kan trekke ut det viktigste i en  fagtekst og benytte ulike  notatteknikker (f.eks. nøkkelord,  rammenotat, styrkenota...
8.• Kan finne fram i ordbøker og  leksikon.• Kan lese ulike tabeller,  diagrammer, grafer og kart.• Kan målrette søkene si...
9.Bevisst strategisk lesing Eleven forstår nytteverdien av og bruker ulike  læringsstrategier aktivt og bevisst          ...
9.• Bruker og velger rett strategi  etter formål med lesingen  (f.eks.skumlesing, dybdelesing  og letelesing)• Tar ansvar ...
9.• Kan vurdere og reflektere kritisk  rundt tekster, internett og  massemedia.• Er bevisst på at bak en tekst står  det e...
10. Voksen, litterær lesing Innsikt og refleksjon på høyt nivå. Integrerer kunnskap fra mange felt.                     ...
10.• Leser med innsikt, trekker  slutninger, analyserer og  reflekterer på høyt nivå.• Trekker forbindelser på et høyt  ni...
Nyutdannete og nyansatte 06 09-2012
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Nyutdannete og nyansatte 06 09-2012

1,042 views

Published on

Opplæring om og bruk av SOL i grunnskolen.

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,042
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3
Actions
Shares
0
Downloads
5
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Nyutdannete og nyansatte 06 09-2012

  1. 1. SOL for nyansatte og nyutdannete 06.09.2012
  2. 2. SOL-langsiktig mål:• Alle ansatte i skolen ser betydningen av at lesing er viktig i skolegang, arbeidsliv og fritid• Færrest mulig elever går ut av 10.kl. som funksjonelle analfabeter.• Ingen voksne slår seg til ro med at eleven leser godt nok. Systematisk observasjon av lesing
  3. 3. Betydningen av grunnleggende ferdigheter •Å kunne lese •Å kunne uttrykke seg skriftlig •Å kunne uttrykke seg muntlig •Å kunne bruke digitale verktøy •Å kunne regne • Høyere samfunnsdeltakelse, bedre helse • Sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet (sysselsetting, arbeidsledighet, uføretrygd) • Høyere lønn • Kompetanse mer avgjørende enn utdanningsnivå Kilde:ALL
  4. 4. For mange elever med svake grunnleggende ferdigheter30 % 15-åringer med lav basiskompetanse 25,725 20,8 19,420 18,2 17,3 16,5 15,415 13,5 9,510 6,8 6,8 5,750 Finland Korea Sverige Danmark Norge USA Kilde Svake leseferdigheter Svake matematikkferdigheter OECD/PISA
  5. 5. Tidlig innsats i skolen? Hva lærerne på 4.trinn gjør når elevene sakker akterut i lesing (%)10080604020 0 Norge Sverige Venter på modning Setter inn lesespesialist Kilde IEA/PIRLS
  6. 6. Hva er målene for SOL?• Styrke elevenes leseferdighet.• Lærerne skal ha høy kompetanse innen leseutvikling og på den måten agere rett i forhold til elevene.• Å ha et system som har faglig tyngde og som støtter seg på anerkjent forskning om lesing. Systematisk observasjon av lesing
  7. 7. SOL Bygger på anerkjent forskning om lesing og leseutvikling Utgangspunkt i Spear-Swerling og Sternbergs leseutviklingsmodell Høien og Lundbergs ordavkodingsmodell Mange års praksis og erfaring med lesing og leseopplæring Systematisk observasjon av lesing
  8. 8. The roadnot taken Spear-Swerling & Sternburgs lesemodell
  9. 9. Hva er SOL?• Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling.• Et kompetansehevingsprogram for lærere.• Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling gjennom alle 10 årene.• Et tilbakemeldingsverktøy til elever og foresatte (to ganger pr år). Systematisk observasjon av lesing
  10. 10. SOL – foreløpig oppsummering Gir bredere informasjon enn det vi har. Erstatter ikke standardiserte prøver. Setter lærers observasjoner i system. Beskriver presise, gjenkjennelige kjennetegn, et felles språk. Gir god mulighet for å følge utviklingen. Er et godt utgangspunkt for å tilpasse undervisning og opplegg. Er et godt utgangspunkt for å fordele ressurser. Gir et godt grunnlag for elev- og foreldresamtaler. Systematisk observasjon av lesing
  11. 11. Fra lære å lese, til lese for å lære! Systematisk Oppfølging av Lesing UngdomstrinnSystematisk Observasjonav Lesing BarnetrinnSystematisk Opplevelseav Lesing Barnehage
  12. 12. Alt må være på plass!Visjon Kunnskap Belønning Ressurser Handlings = Suksess+ + + + -planerMangler Kunnskap Belønning Ressurser Handlings = For- + + + -planer virringVisjon Mangler Belønning Ressurser Handlings = Angst+ + + -planerVisjon Kunnskap Mangler Ressurser Handlings = Treg+ + + -planer EndringVisjon Kunnskap Belønning Mangler Handlings =+ + + -planer FrustrasjonVisjon Kunnskap Belønning Ressurser Mangler = Falsk+ + + + start
  13. 13. SOL
  14. 14. SOL over landet! Verdal Levanger Stjørdal Rauma Vestnes Nesset Aukra Fræna Molde Rennebu Vestre Slidre Norddal Haram Giske Vanylven Volda Ålesund Ringsaker Hemsedal Gol Ørsta Fjell Vaksdal Bergen Lørenskog Kongsvinger Austevoll Tysnes Stord Sveio Etne Odda Kongsberg Øystre Slidre Finnøy Sauda Kvinnherad Suldal Hjelmeland Strand Forsand Nedre Eiker Lier Øvre EikerKvitsøy Stavanger Sandnes Læringssenter Sandnes Drammen Asker Røyken Bjerkreim Klepp Time Hå Lund Tønsberg Sandefjord Ski Kvinesdal Tonstad Flekkefjord Lillesand Skien Bamble Tjøme
  15. 15. Strategisk Leseflyt Ortografisk FonologiskLogografisk Systematisk observasjon av lesing
  16. 16. Eks. på kjennetegn vi kan sole• Fonologisk bevissthet• Bokstav-lydkunnskap• Sjekke antall parate ordbilder• Sjekke hvilken strategi eleven har på komplekse ord• Sjekke grad av leseflyt• Intonasjon• Sjekke grad av forståelse Systematisk observasjon av lesing
  17. 17. Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram. ”Leser ord” ved hjelp av ordets form og visuelle særtrekk, lange ord leses bedre enn korte ord ( Tyrannosaurus Rex ). Høyfrekvente ord ”leses” lettere enn lavfrekvente. ”Leser” hurtig og unøyaktig, preget av mye gjetninger og feillesinger. Avhengig av kontekst (sammenheng, bilder osv.). Systematisk observasjon av lesing
  18. 18. 1.Før-alfabetisk lesing ”Leser” navnet sitt, skilt og logoer Mangler bokstavkunnskap Systematisk observasjon av lesing
  19. 19. 1.• Kjenner igjen navnet sitt.• ”Lesing” bygger på visuelle særtrekk ved ordet + gjetting.• Viser interesse for teksters innhold og betydning av ord.• Viser interesse for å leke med språket, rim, regler og sanger. Systematisk observasjon av lesing
  20. 20. 2.Begynnende alfabetisk lesing Hurtig og unøyaktig. Har ikke tilegnet seg det alfabetiske prinsipp. Systematisk observasjon av lesing
  21. 21. 2.• Har kunnskap om noen bokstaver.• ”Leser” ord ved å bruke de bokstavene de kan, kombinert med visuelle særtrekk ved ordet og kontekstuelle holdepunkter.• Kjenner igjen lange ord med mange kjennetegn (Tyrannosaurus Rex), bedre enn korte visuelt like ord (har – han – hun). Systematisk observasjon av lesing
  22. 22. Fonologisk lesing:• Leser sakte, lyder/stavelser markeres – leppebevegelser.• Korte ord leses lettere og mer korrekt enn lange ord.• Tilegne seg kunnskaper om hvilke grafem=bokstav- tegn som korresponderer med hvilke fonem=bokstav- lyd.• Lære å trekke fonemene sammen slik at de danner ”lydpakker” eller ord (knekke lesekoden).• Rette oppmerksomheten mot ordets struktur.• Gradvis bygge opp kunnskap om ordets stavemåte.• Lære å følge en leseretning fra venstre mot høyre. Systematisk observasjon av lesing
  23. 23. ”Eksempler” på fonologisk lesestrategi• telefonkatalogdistributør• brødprodusentforening• landbruksmaskinkonstruktør• stajskibar• pluksirfotar• driestrobunt Systematisk observasjon av lesing
  24. 24. 3.Tidlig fonologisk lesing Forstår det alfabetiske prinsipp. Leser ved hjelp av lydbindingsstrategi. o Feillesinger kan forekomme pga lydplukking og/eller feil intonasjon. Leter etter lydpakken (eks l-a-n-d-e-t, s-k-j-ø-n- e-r) Tid- og energikrevende. Systematisk observasjon av lesing
  25. 25. 3.• Har tilegnet seg det alfabetiske prinsipp.• Kan lytte ut lyder i enkle, lydrette ord (sol → s-o-l).• Kan binde sammen oppleste lyder i korte, lydrette ord til ord (s-o-l → sol). Systematisk observasjon av lesing
  26. 26. 3. • Kan avkode korte lydrette ord ved hjelp av lydbinding/ sammensynging. • Kan peke ut enkeltord i setninger. (Har begrep om ord/setning)Lytteeksempler:Spor 1, gutt 2.kl.: Her er ei kuSpor 2, samme elev, samme tekst ca ½ år senere Systematisk observasjon av lesing
  27. 27. 4.Automatisert fonologisk lesing Kan lese nonord Lydbinding, ikke lydplukking Systematisk observasjon av lesing
  28. 28. 4.• Har automatisert de enkle bokstav/lyd-assosiasjonene + diftongene.• Kan gjenkjenne og gjenkalle alle bokstavene.• Kan avkode nonord ved hjelp av lydbindingsstrategien (fonologisk lesing). Systematisk observasjon av lesing
  29. 29. 4. • Kan avkode komplekse ord ved hjelp av lydbindingsstrategien (fonologisk lesing). • Kan gjenkjenne de vanligste småordene (100 ordsliste/ Aski Raski). Hovedstrategi er fortsatt fonologisk. • Kan lese enkle tekster og svare på ”akkurat-der-spørsmål” (FoSS)Lytteeksempel:Spor 3, jente 2.kl.: Ein artig dag • Kan gjøre en av setningene i teksten om til et spørsmål. Systematisk observasjon av lesing
  30. 30. RefleksjonSnakk med sidemannen 2 min. om hva som menesmed fonologisk lesing. Systematisk observasjon av lesing
  31. 31. Ortografisk lesing:• Hurtig og presis ordgjenkjenning, ordet gjenkjennes umiddelbart, som en helhet, samtidig som ordets indre strukturer blir analysert.• Sikker ortografisk kunnskap. automatisert avkoding frigjør oppmerksomhet og ressurser til selve leseforståelsen Systematisk observasjon av lesing
  32. 32. ”Eksempler” på ortografisk lesestrategi• akkuart• sammensentning• høyrekilkk• resursser Systematisk observasjon av lesing
  33. 33. 5.Tidlig ortografisk lesing Leser større deler av ord, gjenkjenner ortografiske mønstre Parate ordbilder Systematisk observasjon av lesing
  34. 34. 5.• Antall parate ordbilder øker. Stadig flere ord gjenkjennes umiddelbart, også uregelrette ord (220 ords-liste).• Tilegner seg kunnskap om lesing av ord med enkel og dobbel konsonant. Systematisk observasjon av lesing
  35. 35. 5.• Bruker fonologisk strategi som ”back-up” ved vanskelige og ukjente ord med vanskelige ortografiske mønstre (f.eks. beherskelse).• Stopper opp og studerer nye og ukjente ord, leser om igjen og korrigerer seg selv. Systematisk observasjon av lesing
  36. 36. 5. ”I-BOKA” Spørsmål hvor du kan: peke på et sted i boka ”akkurat der” • Leser ord-for-ord med god kontroll. • Kan lese enkle tekster og svare på ”akkurat-der-spørsmål” og peke på og finne svaret flere steder ”tenk og let” ”tenk-og-let-spørsmål”(FoSS). • Kan lage ”akkurat-der- spørsmål” til teksten de har lest.Lytteeksempler:Spor 4, ny jente 2.kl.: Ein artig dagSpor 5, gutt 5.kl.: Kong Midas Systematisk observasjon av lesing
  37. 37. 6.Automatisert ordgjenkjenning Hurtig, nøyaktig og uanstrengt Oppfatter den ”røde tråden” Forstår en skriftlig instruksjon Systematisk observasjon av lesing
  38. 38. 6.• Har automatisert de komplekse grafemene (f.eks. skj, hj, ng, spr, kn).• Ordavkodingen er automatisert og krever lite kognitive ressurser.• Leser de fleste vanlige ord rett (500 ordsliste).• Leser enkel/dobbel konsonant rett (par-ordsliste/Aski Raski). Systematisk observasjon av lesing
  39. 39. 6.• Mestrer lesing av ukjente, lange eller sammensatte ord.• Leser ikke lenger ord-for-ord, men binder ordene sammen til meningsbærende enheter, setning-for-setning.• Har naturlig pause ved tegnsetting (komma, punktum). Systematisk observasjon av lesing
  40. 40. 6. • Oppfatter den røde tråden i et enkelt hendelsesforløp og leser tilpassede tekster med forståelse. Kan svare på ”i- hodet-spørsmål”. (FoSS) • Kan gjenfortelle fra en selvlest tekst (kan eventuelt være stillelesing). • Kan lese og forstå enkle skriftlige oppgaver og instruksjoner. • Mestrer aldersadekvat rettskriving og de vanligste former for tegnsetting.Lytteeksempel:Spor 6, gutt 10.kl.: Demokratiske spilleregeler Systematisk observasjon av lesing
  41. 41. RefleksjonSnakk med sidemannen 2 min. om hva som menesmed ortografisk lesing. Systematisk observasjon av lesing
  42. 42. Film• Hva kan vi oppnå ved å legge til rette for arbeid med strategier i 1.klasse?
  43. 43. Hva er soling?• Observasjon av elevenes høytlesing o Benytter morgendagens leselekse o Tekster hentet fra tekstbanken.• SOL i hverdagen: o Veiledning og bevisstgjøring av elevenes høytlesing. • Konkret og direkte tilbakemelding ”der og da.” o Gi elevene opplæring i arbeid med strategier i klasse/gruppe. o La elevene får trening i arbeid med strategier i alle fag. Det vil gi lærerne grunnlag for observasjon og dokumentasjon av elevenes strategiske ferdigheter • Metakognitive ferdigheter – elevaktivitet.• SOL til innlevering, digital-SOL Systematisk observasjon av lesing
  44. 44. Når soler vi?• Elevsamtale• Stasjoner• Arbeidsprogram• Evalueringstime• To-lærer/hjelp med i timen• Gjøre notater ut i fra observasjoner i det daglige arbeidet. Systematisk observasjon av lesing
  45. 45. Hvilke tekster soler vi på?• Utgangspunktet er morgendagens leselekse, tilpasset trinnet og elevens nivå – Tekstene må inneholde det vi ønsker å sole, finne ut av om eleven mestrer, som f.eks. • Uregelrette ord • Dobbelkonsonant • Komplekse grafem • Lange og kompliserte ord og setninger • Direkte tale • Osv.• I tillegg eller istedenfor: – Faktatekster som krever en annen tilnærmingsmåte – Ordlister (100, 220, 500 ord) – Oppskrifter, tabeller, grafer osv Systematisk observasjon av lesing
  46. 46. Leseflyt• Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk og uanstrengt og med god betoning.• Leseflyt er med andre ord rask lesing som foregår med lite bevisst oppmerksomhet på det mekaniske i lesingen.• Elever som leser flytende kan identifisere ord og forstå samtidig.• Leseflyt kommer ikke ”plutselig”. Den utvikles gradvis over tid.• I tillegg vil grad av leseflyt avhenge av hvilken tekst en leser, hvor mange kjente ord teksten har og hvor mye en har øvd. Systematisk observasjon av lesing
  47. 47. Leseflyt• For å oppnå leseflyt er det ikke nok at enkeltord er automatisert.• Et faresignal i leseutviklingen er når lesingen forblir nølende, hakkete og litt mekanisk, ”ordplukking” eller ”ord-for-ord” -lesere.• Viktig å arbeide systematisk og bevisst med å utvikle leseflyt mot slutten av småskoletrinnet og videre på mellomtrinnet.• Leseflyt er en forutsetning for funksjonell leseferdighet, altså ”broa” til leseforståelse.• God leseforståelsen vil avhenge både av at eleven tilegner seg flere parate ordbilder og får bedre leseflyt. Systematisk observasjon av lesing
  48. 48. Øvelse i leseflyt Systematisk observasjon av lesing
  49. 49. En løsning på dysleksigåten• Sammenhengene innen dysleksikomplekset ble spesielt utforsket og dissekert for å klargjøre de underliggende mekanismene som former og bestemmer deres manifeste form. Interessant nok, ble hver og en av sammenhengene funnet å være et komplekst dynamisk vektorderivat av multiple interagerende dysfunksjonelle og kompenserende mekanismer. Denne klinisk avledede dynamiske konseptualiseringen av dyslektiske funksjoner og symptomer hjalp å forklare de pseudouforenelige og pseudoparadoksale egenskapene til den ekstreme variasjonen som karakteriserer dyslektiske data og konseptualiseringer fram til i dag. I retrospekt, så det ut som de vitenskapelige konfliktene som skyldtes tilsynelatende motstridende dysleksifunn og diamentralt motsatte hypoteser var et resultat av svært små og skjeve utvalg, så vel som fikserte eller statiske konseptualiseringer av mental og nevrofysiologisk funksjon. Disse utvidet både bredden og dybden i den eksisterende database og perspektiv gjennom bruk av en psykoanalyseliknende utforskende metodologi, et psykodynamiskliknende eller nevrodynamisk skjema over symptomdannelse og storskalautvalg.
  50. 50. 7.Økt automatisering og leseflytDette er et prosesstrinn som må sjekkes/soles flere ganger i løpet av mellomtrinn og ungdomstrinn.  God intonasjon  God hastighet og forståelse Systematisk observasjon av lesing
  51. 51. 7. • Setningslesingen er automatisert. • Øker lesehastighet på stadig vanskeligere tekster uten at det går ut over sikkerhet og forståelse. • Er i stand til å oppnå god leseflyt og leser hele avsnitt flytende og med god intonasjon (på aldersadekvate tekster). • Kan lese og følge skriftlige oppgaver og instruksjoner.Lytteeksempler:Spor 7, jente 2.kl.: Redningsmann 6Spor 8, jente 5.kl.: Avsnitt fra Logos Systematisk observasjon av lesing
  52. 52. Vær oppmerksom på!• Det tar tid å utvikle automatiserte ferdigheter.• Hvor skal vi ta tiden fra?• Tidsbruk er alltid et spørsmål om prioritering.• Viktig at det avsettes tilstrekkelig tid til slike aktiviteter på småskole - og mellomtrinnet.• Ellers kan lesing og skriving bli langsomme og møysommelige prosesser → hemmer leseforståelse og tekstskaping → vanskelig å utvikle leseglede og skrivelyst. Systematisk observasjon av lesing
  53. 53. Hva med soling/høytlesing etter trinn 7? Lytte-eksempler: Spor 9, jente 10.kl.: Demokratiske spilleregler Spor 10, jente 10.kl.: Oppdraget Systematisk observasjon av lesing
  54. 54. Strategisk Leseflyt Ortografisk FonologiskLogografisk Systematisk observasjon av lesing
  55. 55. Strategiske lesere Utnytter bakgrunnskunnskap. Er aktive mens de leser. Bearbeider og organiserer lærestoffet. Skriver i tilknytning til lesing. Snakker om og diskuterer hva de leser. Leser mye på eget initiativ. Systematisk observasjon av lesing
  56. 56. Strategiske lesere Har utviklet metakognitive ferdigheter: - har oppmerksomheten mot egen forståelse og vet når de forstår og når de ikke forstår. - kan gjøre noe aktivt når forståelsen svikter, - lese på nytt, slå opp ukjente ord osv. Systematisk observasjon av lesing
  57. 57. Undervisning – læring”God undervisning setter læring i gang – men den fullbyrdes vedelevens egen innsats. Den gode lærer stimulerer denne prosessen”(LK – 06) Systematisk observasjon av lesing
  58. 58. Forståelse? Systematisk observasjon av lesing
  59. 59. 8.Strategisk lesing Leser med forståelse og bakgrunns-kunnskap Tar i bruk ulike læringsstrategier i møte med tekst Systematisk observasjon av lesing
  60. 60. 8.• Kan bruke ulike begrep til å samtale om hvilken tekst han har med å gjøre, -fagtekst eller skjønnlitteratur. Kan også bruke begreper som beskriver kjennetegn ved ulike sjangrer innenfor hver hovedgruppe.• Kan aktivere og å bruke sine bakgrunnskunnskaper i møte med tekst. Systematisk observasjon av lesing
  61. 61. 8. • Overvåker forståelsen av I BOKA I HODET egen lesing.…peke på et Du må lese og • Kan bearbeide tekstersted i boka, ”akkurat der” tenke, gjennom ulike typer spørsmål ”forfatteren og du” og svar (FoSS). • Kan oppsummere innholdet i…peke på og Du kan svare på fagtekster på ulike måter, frafinne svaret flere uten videre, detaljert resymé til ensetnings-steder, ”på egen hånd” sammendrag og egen- ”tenk og let” produserte overskrifter. Systematisk observasjon av lesing
  62. 62. 8.• Kan trekke ut det viktigste i en fagtekst og benytte ulike notatteknikker (f.eks. nøkkelord, rammenotat, styrkenotat og tokolonnenotat).• Kan benytte ulike notatteknikker i teksten (f.eks.post-it-lapper, understreking og ”utguling”)• Kan bruke tankekart, både som en måte å strukturere bakgrunnskunnskap og som en måte å strukturere fagstoffet innenfor et tema. Systematisk observasjon av lesing
  63. 63. 8.• Kan finne fram i ordbøker og leksikon.• Kan lese ulike tabeller, diagrammer, grafer og kart.• Kan målrette søkene sine på internett.• Finner fram til relevant informasjon og kan navigere på internett. Systematisk observasjon av lesing
  64. 64. 9.Bevisst strategisk lesing Eleven forstår nytteverdien av og bruker ulike læringsstrategier aktivt og bevisst Systematisk observasjon av lesing
  65. 65. 9.• Bruker og velger rett strategi etter formål med lesingen (f.eks.skumlesing, dybdelesing og letelesing)• Tar ansvar for, og kan reflektere rundt egen læreprosess. Benytter læringsstrategier. Systematisk observasjon av lesing
  66. 66. 9.• Kan vurdere og reflektere kritisk rundt tekster, internett og massemedia.• Er bevisst på at bak en tekst står det en forfatter som preger teksten gjennom sine meninger og valg.• Kjenner igjen språklige virkemidler som humor, ironi, gjentaking og kontraster. Systematisk observasjon av lesing
  67. 67. 10. Voksen, litterær lesing Innsikt og refleksjon på høyt nivå. Integrerer kunnskap fra mange felt. Systematisk observasjon av lesing
  68. 68. 10.• Leser med innsikt, trekker slutninger, analyserer og reflekterer på høyt nivå.• Trekker forbindelser på et høyt nivå både i en tekst og mellom tekster.• Integrerer kunnskap fra mange kilder, og kan gi en fortolkning av innholdet.• Fordyper seg i et bredt utvalg skjønnlitteratur og sakprosa. Systematisk observasjon av lesing

×