Teori og eksempler fra MILL i Skien - om å bruke flerintelligens-teorien til bl.a. Howard Gardner inn i praktisk undervisning.

1. Mange intelligenser i undervisningen Av Pål Lennart Horne

2. Hele kroppen trengs for å lære Øyet kan se og øret kan høre,men hender vet åssen det kjenn`s å berøre. Huden vet best når noen er nære – for hele kroppen trengs for å lære. Hjernen kan tenke og kanskje forstå, men føtter vet åssen det er å gå. Ryggen vet åssen det kjennes å bære – for hele kroppen trengs for å lære. Hvis vi skal lære noe om vår jord, så hjelper det ikke med bare ord. Vi må komme det nære – for hele kroppen trengs for å lære.

3. Mange intelligenser i praksis Målsetting: Få anledning til å reflektere over MI brukt i undervisningen Prøve ut deler av et MI-opplegg. ”Kjenne på kroppen” Tid til å planlegge egen MI-undervisning, ev. sammen med andre

4. Å lære er å oppdage ( Nils Magnar Grendstad ) En subjektiv opplevelse

5. Med andre ord…..

6. Språklig intelligens Lese, skrive, høre historier, fortelle, huske navn og steder Logisk/matematisk intelligens Regne, eksperimentere, undersøke, løse oppgaver Romlig /Visuell intelligens Tegne – skape – se bilder – løse gåter Kroppslig / Kinestetisk intelligens Bruker kroppen, spiller skuespill flink med hendene, tar på ting Musikalsk intelligens Synge, lytte, spille oppfatte lyder, har rytme Naturalistisk intelligens Ut i naturen, liker dyr, studerer vind og vær, ordne og sette ting i system Sosial intelligens Snakker med folk, forstår andre, like å lede, jobber i gruppe Personlig intelligens Arbeide alene, tenker over tingene, være seg selv

7. Jakten på regnbueskatten

9. Vis meg din IQ, så skal jeg si hvem du er? Alfred Binet IQ-testenes opprinnelige formål: Å kartlegge hvilke elever som trengte mer hjelp

10. Hva er intelligens? Evne til – på grunnlag av tidligere erfaringer - å mestre nye situasjoner

11. Han trente sin skjulte intelligens.

12. Utøve og lytte – 2 ulike former for musikalitet

13. Hver form for intelligens har sin egen utviklingshistorie

14. Hver form for intelligens har sin egen kulturelle bakgrunn og historie

15. Kjente toner fra spesialundervisningen Gi ikke opp håpet – den stygge andungen kan bli en vakker svane Se elevens sterke sider og gi oppmuntring. Skap trygghet

16. Tenk deg en klasse med mange gutter gode lesere mange ”skravlebøtter” urolige timer

17. ” Skatten på sjørøverøya

18. Istedenfor å si hysj!! 2 . Lage skattekart 1 . Lese historien, fortelle den 3 . Studere skattekartet 4 . Synge sjørøver-sanger! 5 . Grave i jorda etter skatten 6 . Få opp skatten sammen! 8 . Hva skal jeg gjøre med pengene! 7 . Telle penger og dele!

19. Myter om MI Hver intelligens må trekkes inn i et hvert undervisningsopplegg Det er er en fordel at vi formelt kan klassifisere hver enkelt elevs intelligenser Det er ikke nødvendig at elevene kjenner MI-modellen eller vet hvordan den anvendes Elevene skal alltid få velge selv hvilken intelligens de vil jobbe med

20. Myter om MI Hver intelligens må trekkes inn i et hvert undervisningsopplegg Kan skape kunstige oppgaver Oppstykket undervisning Krever store forberedelser Stimuler minst 3 intelligensområder

21. Det er er en fordel at vi formelt kan klassifisere hver enkelt elevs intelligenser Intelligensprofilene er et redskap, ikke et mål Elevene skal ikke diagnostiseres Det viktige er hvordan elevene bruker disse Myter om MI

22. Det er ikke nødvendig at elevene kjenner MI-modellen eller vet hvordan den anvendes Kunnskap og kjennskap er første skritt til å erkjenne hvordan man lærer best Bli klar over ens styrker og svake sider Gir et felles språk

23. Elevene skal alltid få velge selv hvilken intelligens de vil jobbe med Alle intelligenser skal utvikles Det er vårt profesjonelle ansvar som pedagoger at elevene lærer de beste metodene til å løse et problem på Myter om MI

24. Hvilken intelligens er viktigst? Den personlige intelligenser må ligge i ”bunn” Intrapersonell og interpersonell ” Empati bygger på selverkjennelse; jo mer åpne vi er overfor våre egne følelser; jo dyktigere er vi til å avlese følelser (Golemann)

25. Faser i implementering av MI Fase 1: Erkjennelse Man stiller spørsmål ved status qou og ønsker å finne nye veier inn til elevers læring

26. Faser i implementering av MI Fase 2: Undersøkelse Man leser og lærer om MI og stiller spørsmål til egen undervisning og lærerrolle

27. Faser i implementering av MI Fase 3: Tilnærmelse Man drar på studieturer, skaper interesse i kollegiet og hos foreldrene. Det eksperimenteres med MI-teorien. Ideer og erfaringer utveksles. Alt skal prøves ut.

28. Faser i implementering av MI Fase 4: Full fart fremover De fleste lærere prøver og anvender teoriene, foreldre forstår hvordan MI hjelper deres barn og skolen bærer synlig preg av MI i praksis. Evalueringsskjemaer og arbeidsplaner endres, samtidig som lærerne arbeider sammen i mange forskjellige retninger

29. Faser i implementering av MI Fase 5: Hindringer Det såes tvil om fordelene ved å bruke MI og hvordan metodene kan hjelpe elevene. Det oppstår frustrasjon og motstand. Det blir leirer – for eller i mot MI. Det kreative må vike for det pragmatiske

30. Faser i implementering av MI Fase 6: Omgruppering Ettertanke fører til nytt engasjement hvor man diskuterer både fordeler og de omkostninger som er forbundet med å bruke metodene. Man erkjenner også at MI ikke løser alle problemer. Tempoet settes ned og det gis mer tid til refleksjon og finpussing. MI ses som et redskap, ikke et mål. Ting tar tid

31. Faser i implementering av MI Fase 7: MI-skolen Flere elever klarer seg godt MI motiverer elevene til å lære og lærerne til å undervise Evaluering fokuserer på forståelse Elever, lærere og foreldre har teorien til seg som et verktøy som hjelper oss til å se våre styrker Reisen har like stor verdi som målet. En skole med fokus på MI vil alltid leve i en prosess.

32. Viktig for hele personalet Ha et solid teoretisk fundament Det gir et felles språk Kan ikke ta stilling til det ukjente Gjøre egne erfaringer Eierskap til MI Tillatt å forholde seg kritisk til teoriene Alle skal gå, men lov å gå i eget tempo

35. Ukens tema: Sokrates (KRL- 8.kl. – Samfunn 5.kl)

36. Ukens tema: Sokrates (Samfunn 5. - KRL- 8.) Bakgrunns-kunnskap Finn fakta og bakgrunns-informasjon Se sammenheng. Få oversikt Utforsk miljøet Gjenskap miljøet Gjør stoffet levende Samtal og diskutér Reflektér Skap lydbilder

37. Språklig utfordring Sett nå at dere videre sier: «Sokrates, vi lar oss ikke overbevise av dine anklagere, men frikjenner deg, men på den betingelse at du ikke lenger bruker tiden til slike undersøkelser og til forskning etter visdom. Blir du grepet i dette igjen, skal du dø.» Om dere frikjenner meg på disse vilkår, så vil jeg svare: Kjære atenere, jeg høyakter og holder av dere, men jeg vil adlyde guden mer enn dere, og så lenge jeg lever og har krefter, vil jeg ikke holde opp med å forske etter visdom og formane og opplyse dere, og si som jeg pleier til enhver som jeg tilfeldigvis kommer i samtale med: «Min kjære venn, du som er atener, fra den største by, den mest ansette for verdiløse høyere. Finn fakta - Les tekstene – Hold en tale i Sokrates’ ånd

38. Logisk/matematisk utfordring Lag tidslinjen. Finn historiske begivenheter. 339 f.Kr. ble den 70 år gamle Sokrates satt under tiltale anklaget for gudløshet og for å ha fordervet ungdommen

39. Naturalistisk utfordring Finn ut om klimaet i Hellas. Geografiske forhold. Levevilkår. Demografiske fakta fra Sokrates tid

40. Kroppslig/kinestetisk utfordring Lag et rollespill/drama. ”Sokrates og Xantippe.” ”Sokrates og gutta”……. Lag en Sokrates-skulptur i gips/leire

41. Musikalsk utfordring Finn musikk-eksempler fra antikken Lag en rap på Sokrates’ lære Kjenn deg, bedre enn de andre, Sannheten må frem. Yo!

42. Romlig/visuell utfordring Finn bilder av datidens dekor / moter, arkitektur med mer. Og lag egne modeller av dette.

43. Personlig utfordring Filosofér over Sokrates idéer. Hva er sannhet – hva mener du?

44. Sosial utfordring Kjør debatt. Tenk deg at Sokrates og vennene har en diskusjon om hans idéer og tanker

45. MI -momenter når undervisningen planlegges

46. Vi kjenner eleven Hva kan jeg? Hva er jeg god til? Hva liker jeg å gjøre? Hva trenger jeg å trene på?

47. Still MI-spørsmål

48. Bøker og tegneserier, Skilt, ”Ord på alle ting” … Fargekoder, tegne- og malesaker, staffeli, mediahjørne Klokke, timeplan, rutiner, mattespill Kostymekoffert, taktile spill, gulvmatte Lyttemusikk, walkman, signalmusikk, instrumenter Planter, værstasjon, ”naturmuseum”, mikroskop Postkasse, opptaker, gruppebord Datamaskin, hodetelefoner

49. Byggsenter, scene, lyttehule, gruppebord, forfatterverksted, spillebord, forskningssenter, postkontor, farger, lys, stoler, materialer til å ta på, rutiner og regler……..

50. Fra Rosenlundskolen

51. Alt trenger ikke stor plass

53. ” THE AMERCIAN DREAM” 9. Kl. Historie

54. ” THE AMERCIAN DREAM” De tradisjonelle oppgavene

55. Hvordan utfordrer flere intelligenser? Kan det hjelpe med auditive, visuelle, taktile og kinestetiske oppgaver? ” THE AMERCIAN DREAM”

61. ” THE AMERCIAN DREAM”

62. Bruk mange intelligenser og bli bedre kjent med På kurset: Deltakerne skal selv erfare hvordan et MI-opplegg i klasserommet kan gjennomføres. Læringsmål: Elevene skal bli kjent med The Beatles – et første møte med deres musikk og tekster. Delmål: Skape interesse og nysgjerrighet - for videre arbeid The Beatles.

63. Lese, skrive, gruble- og prateoppgaven (Personlig, sosial og språklig) Tenk på hva sangen forteller. ”Kan ikke kjøpe meg kjærlighet”. Hva menes med det, tror du? Hva kjennertegner kjærlighet mellom 2 venner og 2 som er forelsket? Hvilke forskjeller og ulikheter ser du? Bruk gjerne et ordkart,tankekart,VENN-diagram o.l. som støtte

64. Statistikk-oppgaven (matematisk-logisk) Svar på en eller flere av oppgavene under. Presenter resultatene for de andre. Finn ut når og hvor lenge ”Can’t buy me love” lå på hitlistene. Finn de 5 sangene som har ligget lengst på hitlista. Finn ut hvor mange sanger The Beatles hadde som nr. 1, 2 og 3. Finn de 5 ”beste” sangene som har ligget lengst som nr. 1 på hitlista. Tegn gjerne diagrammer som kan vises fram. Er dere mange på gruppa, er det kanskje lurt å fordele spørsmålene.

65. Designer-oppgaven (romlig-visuell) Lag cd-cover til sangen ”Can’t buy me love”. Det holder med en skisse. Vis det fram for de andre.

66. Musikal-oppgaven (kroppslig / kinestetisk og musikalsk) Fremfør sangen med sang, musikk og dans. Lag gjerne et lite ”drama” som illustrerer teksten.

67. Picasso (Mandolin og gitar), 1924

68. Pablo Picasso’s bilde viser to instrumenter, en mandolin og en gitar. Det er fra en familie med instrumenter hvor strengene skaper lyden. Pek på de to instrumentene på bildet. Er vinduet i bildet åpent eller lukket? Hvis noen spilte på instrumentene, tror du folk i gata utenfor ville ha hørt lydene? Hva tror du ville ha skjedd om noen spilte ute på balkongen? Hvordan opplever du fargene i bildet? Er de lyse eller mørke. Hvordan er mønstrene? Er de rette eller skjeve? Enkle eller sammensatte? Hva tror du dette forteller om hvordan Picasso opplever musikken?

69. Hvilke instrument kommer fra hvilket land? Tegn en linje fra hvert instrument og ned til det landet instrumentet kommer fra

71. Kan musikk fortelle en historie? I Afrika brukte musikerne trommene til å sende nyheter fra et sted til et annet. I middelalderen i Europa reiste trubadurer rundt om på slottene og fortalte historier fra andre land. I dag bruker rap-musikere musikken til å fortelle en historie. Klarer du å synge en fortelling her og nå? Skriv ned en historie og sett til musikk. Syng den, rap den eller les den opp med musikkbakgrunn

72. Ordet gitar kommer fra ordet ”khitara”. Det er navnet på et gammel gresk instrument som ble laget av tre. De første gitaren vi kjenner, kom med araberne på 14. hundretallet. I dag finnes det mange ulike gitarer. En akkustisk gitar trenger et hulrom for å skape lyden, mens en elektrisk gitar kan være flat fordi lyden lages elektonisk. Mange musikere får laget sine personlige gitarer. Se på bildet til Picasso og tegn din egen personlige gitar.

73. Gå sammen med noen i klassen og finn tomme esker, bokser og annet brukt materiale og lag et ” bakgårdsband” Fyll glass med ulike mengder vann. Still opp glassene på rekke og spill på dem med en skje. Prøv deg fram med forskjellige vannmengder Strekk noen strikker av forskjellig tykkelse rundt en skoeske uten lokk. Prøv å klimpre på ”strengene” og lytt til lydene Fyll ris eller erter i tomme esker og lag rytmeinstrumenter Lim sandpapir på treklosser og gni dem mot hverandre for å skape lyd

74. ” Når MI er paletten, kan læreren med sin erfaring og kunnskap bruke de riktige penslene og de rette fargene for å gjøre undervisningen meningsfull.”