1. Fra veldedighet
til rettferdighet
- et paradigmeskifte på gang
"Overcoming poverty is not a gesture of
charity.
It is an act of justice.“
Nelson Mandela
3. Paradigmeskifte (?)
●
For 10 år siden: utvikling = bistand
●
Lite debatt: FrP (kutt) vs røkla (avviser all
kritikk)
●
Kun ett alternativ: full frihandel
4. Andre kritikere:
●
Terje Tvedt: Godhetsregimet. Hvilken rolle spiller våre intensjoner? Vårt
ønske om å være snille?
●
Øyvind Østerud: Resultater?
●
Debatt rundt tv-aksjonene
●
http://www.pimpmyaid.org/
●
Øyvind Eggen: Bistand virker, men skaper ikke utvikling.
●
Mer nyanser debatt: ikke lenger kun FOR vs MOT bistand, men hvordan
bør den utformes/ innrettes?
●
Og: bistand er bare ett av mange politiske felt som er viktige for utvikling
5. Samstemthet
●
Samstemthet: hvordan påvirker en samlet
norsk politikk på alle områder vilkårene for
utvikling i fattige land.
●
Første rapport i 2011
●
Selvevaluering fra regjeringen
●
Lansert samtidig med statsbudsjettet (taking out the
trash)
Derfor: lite debatt
6. Bistand = nyheter
Andre årsaker til lite debatt om samstemthet:
●
Konservative strukturer / rutiner som definerer hva som er
nyheter, og hvordan saker dekkes.
●
Busjettkonferansen på Jevnaker: forslag om selv minimale
kutt i bistandsbudsjett – toppen av NRK Bullen
●
Utviklingsdimensjonene på andre politikkfelt lite synlig,
dekkes som om det var rene innenrikssaker. Men endringer
på vei?
7. Mer ustemt enn samstemt
Tittel på rapport fra Kirkens Nødhjelp:
Norge gir med den ene hånden (bistand) og tar med den andre.
Regjeringen bruker norsk bistand som unnskyldning for å
føre en skadelig utviklingspolitikk på andre områder.
Samtidig: erkjennelsen av at også andre politiske felt er viktige
for utvikling i fattige land, er ikke er et argument for å kutte i
bistanden. Men målet er å gjøre bistand overflødig så raskt
som mulig. Derfor trengs politisk endring.
Dårligst karakter: Handelspolitikk, våpeneksport og klima.
11. FN: deler av rike lands landbruks-
støtte er et hinder for utvikling
UN Millennium Development Goals Report 2010:
●
“For the developing countries in general, the main benefits
expected from the Doha agreement with respect to access to
the markets of developed countries (where most average
tariffs are already low) would be the reduction of tariff peaks
in agriculture, textile and clothing and the lowering of
market-distorting subsidies in agriculture.”
12. Olivier De Schutter, UN Special Rapporteur on the Right to
Food:
●
“more should be done to remove trade distorting
mechanisms, in particular subsidies in industrialized
countries and improve market access for developing
countries”
http://www.unmultimedia.org/radio/english/2008/12/trade-agreements-fail-to-solve-problem-of-hunger-un-expert/
●
In agriculture, in particular, trade-distorting measures –
obstacles to market access for developing countries,
domestic support schemes for OECD countries' farmers, and
export subsidies - have led many small-holder farmers to
deeply unfavourable situations.
●
http://www.twnside.org.sg/title2/susagri/susagri088.htm
13. David Luke, UNDP:
●
”Vi må legge forholdene til rette for etableringen av en solid
og stabil landbruksnæring i flest mulig land. I dag er dette
tilnærmet umulig, fordi fattige land blir utkonkurrert av
subsidiert mat fra rike land” (Ny Tid 19. juni 2009)
14.
15. Kofi Annan:
"For overall there has been no shortage of investment in farming
and food. It is just that most of this money is spent by wealthier
countries protecting their own agricultural sector – often at the
expense of farmers in the developing world. The OECD
calculated that in 2009 agricultural support from richer countries
to their own farmers totalled over $385 billion dollars. This,
according to Oxfam, was nearly 80 times the money spent in
development aid to agriculture”
http://kofiannanfoundation.org/newsroom/speeches/2011/06/delivering-global-food-and-nutrition-security-%E2%80%93-challenge-our-time
16. Oxfam – Grow 2011:
● Rich countries must end their trade-distorting agricultural
subsidies once and for all. (…) soaring food prices make it
more important than ever. At the same time, poor countries
need the freedom to determine the extent and pace of their
own agricultural market opening.
● http://www.oxfam.org.uk/resources/papers/growing-better-future.html
17. ● ONE (Bono og Geldof har faktisk lært noe siden 1984)
● Making matters worse, wealthy nations pay subsidies to their farmers, giving
them an unfair advantage in the global marketplace. In 2008, the OECD estimated
that farmers in developed countries received $219.4 billion in subsidies, almost
eight times the amount that G7 countries spent in sub-Saharan Africa in 2009.
Subsidies give farmers in developed countries an incentive to overproduce,
pushing down world prices or flooding local markets with cheap imports. Local
farmers can't compete with these artificially underpriced goods in either local or
global markets.
● http://www.one.org/c/international/issuebrief/1033/
18. ●
Men hva er ”trade (market) distorting subsidies”?
●
Er FN frihandelsdogmatikere? Eller er de uenige med
både Trygve Hegnar og Lars Peder Brekk?
●
Vil ikke handel ødelegge miljøet? Derfor er kortreist
mat best?
●
Er det ikke for lite mat i verden?
20. NEI:
«Me har eit etisk ansvar for å produsere
meir mat i Noreg, i ei verd der matmangel
og svolt er eit stadig veksande problem».
Liv Signe Navarsete, tale 14. januar 2011
«Verden har for lite mat, og vi skal bli
mange flere».
Lars Peder Brekk, tale 22. februar 2010.
21. FN: Vi når antakelig toppen på ca 9,3 – 10 mrd i
år 2050 – 2100, deretter svak nedgang
22. •
FN: Matproduksjonen må økes med ca 70
prosent til 2050.
•
Hvordan? Og Hvor?
•
Hva er relasjonen mellom produksjon og fattige
folks tilgang?
23. Ikke matmangel:
UN FAO: «Lack of food is not the problem.
Enough food is produced in the world today for
everyone to be properly nourished and lead a
healthy and productive life. Hunger exists
because of poverty.»
Vi produserer allerede nok mat til å brødfø 12
milliarder mennesker.
Mellom 1/3 og ½ av all mat som produseres blir
aldri spist, men kastes.
24. Den største trusselen mot
matsikkerhet i 2050 er:
«at sult og feilernæring kan vedvare
eller til og med fortsette å øke, på
tross av at det er nok mat på aggregert
nivå». FAO: How to feed the World in 2050.
25.
26. «Produsere mer? Det er klart vi kunne
produsere mer. Mye mer! Flinke folk går
arbeidsledige, og god jord ligger brakk, fordi det
ikke er lønnsomt å dyrke den. Vi trenger bedre
tilgang på markeder der vi kan få real betaling»
Monica Thiongo, kenyansk bonde.
27. «Årsakene til at sult og underernæring finnes
samtidig som det er nok mat på nasjonalt
eller globalt nivå, er velkjente: manglende
inntektsmuligheter for de fattige og fravær av
effektive sosiale sikkerhetsnett». FAO
30. There’s a world outside your window
And it’s a world of dread and fear
Where the only water flowing is the bitter sting
of tears
(Oooh) Where nothing ever grows
No rain nor rivers flow
Do they know it’s Christmastime at all?
36. I Kamerun økte importen av fjærkre med nesten 300 prosent
mellom 1999 og 2004. 92 prosent av de kamerunske bøndene som
drev med fjærkre, måtte legge ned virksomheten. Fra 1994 til 2003
forsvant så mye som 110 000 jobber på landsbygda hvert år.
I Mosambik ble importen av planteolje (palme-, soya- og sol -
sikke olje) femdoblet mellom 2000 og 2004. Mosambiks egen
Produksjon av planteolje gikk kraftig nedover. En million
mosambikiske
familier som drev med småskaladyrking av oljevekster eller var
involvert i erstatningsprodukter, som soya og kopra, fikk merke den
37. En lang rekke slike tilfeller er dokumentert av FAO:
●
melkeprodukter, mais og sukker i Kenya
●
ris og planteolje i Kamerun
●
løk og ris på Filippinene
●
ris og soya i Indonesia
●
mais, sukker og melk I Malawi
●
ris, melkeprodukter og mais i Tanzania
●
fjærkre på Jamaica
●
løk og poteter på Sri Lanka
●
tomatpuré i Senegal
●
Soya og bomull i Mexico
●
ris og fjærkre i Gambia
●
ris på Haiti, osv
38. Rike lands handelspolitikk overfor fattige land,
oppsummert i boka ”The Scramble for Africa
in the 21st Century: A View from the South”:
“you liberalize, we subsidize”
39. Tvungen liberalisering:
●
1990-tallet: Strukturtilpasningsprogrammene førte til konkurs for store
industribedrifter i Kenya, Kamerun, Malawi, Tanzania og Zambia.
●
«Making global trade work for people» UNDP: statistisk sammenheng
(korrelasjon) mellom åpenhet i økonomien og høy økonomisk vekst. Men
det er ikke grunnlag for å si at åpenhet nødvendigvis fører til vekst
(kausalitet).
●
En rekke eksempler på at land lenge, med aktiv stat, har stimulert
økonomien og bygd seg opp bak tollbeskyttelse for å bli
konkurransedyktige. Etterpå har disse landene liberalisert og åpnet opp
for internasjonal konkurranse. (Kina, Sør-Korea, Taiwan, Singapore og
India)
40. Norsk spagat:
●
I Verdens Handelsorganisasjon (WTO) behandles
landbruk som en egen sektor, mens fisk og
industrivarer er en annen.
●
Norge: liberalisme på fisk/industri, proteksjonisme
på landbruk.
●
Rike lands liberaliseringskrav innen fisk og industri
vekker harme, fordi mange u-land mener det er
nødvendig å beskytte sin unge eller framtidige
produksjon og markeder, med toll i en
oppbyggingsfase.
41. Produksjonsdrivende subsidier
- Har gitt enorm overproduksjon.
- Dumpes på verdensmarkedet, kunstig billig.
- Fattige land utkonkurreres, til tross for at de faktisk
produserer billigere.
”U-landene taper hvert år 475 milliarder kroner
på rike lands beskyttelse av eget landbruk”. Oxfam
42.
43.
44. Tine, 2011:
Ӂrlig konsumeres det mer enn 23.000 tonn
Jarlsberg i verden. Jarlsberg er en
internasjonal merkevare og er i dag
konkurransedyktig i internasjonale markeder.
Omkring 60 prosent av produksjonen av
Jarlsberg i Norge går til eksport.” :
●
http://www.tine.no/om-tine/var-virksomhet/254741.cms?jarlsberg-var-storste-eksportartikkel
45. Omstilling tar lengst tid for de fattige:
Prisøkningen har i liten grad kommet de fattige til gode:
Manglende tilgang på investeringer, infrastruktur og markeder.
Pga rike lands produksjonssubsidier de må konkurrere
seg i mellom på et smalt spekter av tropiske produkter som kaffe
og bananer, eller dyrke mat til seg selv.
Dermed tjener de lite penger, får ikke investert
i kjøling og lagring, eller maskiner for å videreforedle.
Hvis bare ei avling slår feil, er sultkatastrofen rett rundt hjørnet.
46. Norge:
Eksporterer lite, ikke noe til u-land.
Tar likevel, takket være subsidiene, en bit av
verdensmarkedet som fattige land ønsker.
Hovedproblemet med norsk politikk:
-støtter landbruket på samme måte som
EU og USA
- legitimerer deres politikk i WTO
47. "higher food prices – ironically –
might actually provide the
foundation to help us build a
better and fairer food future"
Kofi Annan
48. Fra problem til løsninger
Landbruk: en nøkkel for å bekjempe fattigdom
Afrikanske bønder, bondelagsledere, fagforeningsfolk,
intellektuelle og de 53 statslederne i den Afrikanske Union (AU):
«Handel er viktigere for oss enn bistand».
70 prosent av verdens fattige er bønder.
Kan tjene 8-10 ganger så mye ved eksport.
En utviklingsvennlig handelsavtale alene vil ikke være en quick
fix som løser alle problemer. Samtidig jobbe for å styrke de
fattigstes rettigheter.
49. Trade AND aid (eller, bedre: globale skatter)
(oppstartshjelp)
●
ikke nok å legge om handelsreglene: må også
se på nasjonale problemer, bekjempe
korupsjon, støtte sivilsamfunnet, kooperativer,
fagforeninger, jordreformer og frie medier.
●
Store deler av støtten bør skreddersys for
kvinner og småbønder.
●
Enkel teknologi kan gi store gevinster,
eksempelvis i kampen mot svinn, råte og
insekter.
50. «bistand er det samme som å gi aspirin mot en
alvorlig sykdom. Du har kanskje vondt i hodet,
men hodepinetabletter vil ikke gjøre noe med
selve sykdommen, altså årsaken til
problemene. På samme måte retter bistand
seg kun mot konsekvensene av
fattigdomsproblemene, men gjør ikke noe med
de økonomiske årsakene»
Lerato Mogoatlhe.
52. Kortreist = miljøvennlig?
«Bondens marked tilbyr kortreist, miljøvennlig mat som
julegave til en som har alt.»
Landbruksdepartementet 13. desember 2010.
«Kortreist mat har blitt et begrep, og det er viktig også i
forhold til klimautfordringene.»
Lars Peder Brekk, Stortingsmeldingen om klima og landbruk.
Senterkvinnenes manifest for 2008–12:
Klimatiltak: «Miljømessig matproduksjon – særlig satsing på
kortreist mat».
53.
54. Espen Eckbo / Asbjørn, på oppdrag fra regjeringens
underbruk Klimaløftet:
«Mat som kommer kortveis fra, den er bra.
Men mat som kommer langveis fra, den er ikke bra»
http://www.youtube.com/watch?v=MsaX0oGJy44
55.
56. •
The concept is flawed, because emissions
produced by growing flowers in Kenya and flying
them to the UK can be less than a fifth of those
grown in heated and lighted greenhouses in
Holland. Why? Because Kenya is warm and
sunny, and heating greenhouses in Holland uses
enormous amounts of energy
57. Utslipp: produksjon vs transport
Sauekjøtt fra New Zealand, transporteres til Storbritannia.
Totalutslipp: 25 av tilsvarende produsert i Storbritannia.
Blant årsakene er at dyrene på New Zealand kan beite utendørs hele året, og
at det brukes mindre kunstgjødsel der enn i Storbritannia.
(rapporten «Food Miles – Comparative Energy Emissions Performance of New
Zealand’s Agriculture Industry», fra Lincoln University, New Zealand)
Utslippene fra produksjonen av kunstgjødselen som skal til for å lage en kilo
norsk fårekjøtt, er ti ganger så høye som transportutslippet fra én kilo
fårekjøtt fra Namibia.
(«Økologisk utsyn» fra Framtiden i våre hender)
58. Jordbruket er en av de største utslippskildene,
og står for omtrent 20 prosent av de totale
klimautslippene. I jordbruket i rike land
brukes det langt mer av energikrevende
innsatsfaktorer som kunstgjødsel, kraftfôr,
sprøytemidler, diesel, maskiner og
oppvarming, enn i fattigere og varmere land
59. •
FAO påpeker at i en framtid med mer
ekstremvær trengs regulerte, velfungerende
markeder:
•
«Globale markeder må fungere effektivt, siden
matsikkerheten for stadig flere land er avhengig
av internasjonal handel og stabil tilgang på
tilbud av importerte produkter.»
60. Enormt potensial for å øke avlingene:
I mange land i Afrika og Latin-Amerika er avlingene i
dag kun 10 prosent av avlingene i rike land, og
potensialet for å øke avlingene på eksisterende
jordbruksareal er er enormt.
I kalde land som Norge brukes det allerede for mye
diesel, kraftfor og kunstgjødsel, mens mange fattige
land har lange, varme sesonger og bruker mindre
maskiner
61. Norsk debatt: kun 2 sterke
posisjoner
Begge vil behandle rike og fattige land likt:
symmetrisk handelspolitikk.
62. En tredje vei:
FN og AU: asymmetrisk handelspolitikk:
- KUN fattige land skal ha full rett til beskyttelse
- rike land må åpne seg noe.
- Hvis ikke tar vi et verktøy ut av utviklings-
verktøykassa til fattige land: muligheten til å
selge varene sine der der kan få best betalt.
63. Legge om, ikke kutte ut:
Problemet er produksjonsdrivende subsidier: driver
opp produksjonstempo og volum. Forsterker
markedslogikken.
Motsatt: dekoblede subsidier: motvirker
markedslogikken og stimulerer til et langsommere, mer
bærekraftig landbruk.
FN: Rike land kan forsette med dekoblede subsidier,
forutsatt at subsidiert mat ikke eksporteres.
64. ●
Fra How to feed the world in 2050:
●
Dekoblede subsidier: lesser impact on
production and trade.
●
Decoupled policies could include not only
support for land set-asides, but also support
for technology and farm human capital skills,
incentives to maintain set-aside land in
production ready and environmentally
sustainable condition.
65. Beredskap og selvberging:
●
Dekoblede subsidier: ivareta beredskapsjord slik at den
binder mest mulig klimagasser.
●
Ivaretar også beredskapshensyn: Jorda kan settes i
produksjon raskere enn lagrene tømmes. Teknologi og
kunnskap: mat kan lagres lenger enn i gamle dager.
●
Dessuten: Norge er mer enn selvforsynt når vi regner inn fisk:
●
I 2009 importerte Norge mat for 28,3 milliarder kroner, mens
vi eksporterte mat til en verdi av 48,1 milliarder. «Mat og
industri 2010» utgitt av NILF – Norsk institutt for
landbruksøkonomisk forskning.
66. Produksjonsøkningen bør komme i fattige, varme land
fordi:
1. Det er her det er stort potensiale for å øke avlingene
- i rike land er det mindre å gå på
2. Her kan man produsere mer bærekraftig
- trenger mindre energikrevende innsatsfaktorer
3. Skape arbeidsplasser og inntekter til de fattige
- bekjempe fattigdom som er den viktigste årsaken til sult
67. Oppsummering: debatten i norsk
medieoffentlighet:
-
Polarisert debatt.
-
Mytene florerer (journalistene aksepterer
sterke aktørers virkelighetsbilder)
-
Negative hendelsesnyheter fra fattige land:
Tullete å snakke om eksport av
landbruksvarer fra et kontinent der alle
sulter.
-
En nasjonal diskurs dominerer, den globale
diskursen er svak (enn så lenge)
