Fra veldedighet til rettferdighet

285 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
285
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Fra veldedighet til rettferdighet

  1. 1. Fra veldedighettil rettferdighet- et paradigmeskifte på gang"Overcoming poverty is not a gesture ofcharity.It is an act of justice.“Nelson Mandela
  2. 2. - Cand.polit. fra UiO- Journalist: Ny Tid, Dagbladet, NRK P2- Spesialrådgiver Kirkens Nødhjelp- Twitter: @heikaare- http://heikaare.wordpress.com/
  3. 3. Paradigmeskifte (?)●For 10 år siden: utvikling = bistand●Lite debatt: FrP (kutt) vs røkla (avviser allkritikk)●Kun ett alternativ: full frihandel
  4. 4. Andre kritikere:●Terje Tvedt: Godhetsregimet. Hvilken rolle spiller våre intensjoner? Vårtønske om å være snille?●Øyvind Østerud: Resultater?●Debatt rundt tv-aksjonene●http://www.pimpmyaid.org/●Øyvind Eggen: Bistand virker, men skaper ikke utvikling.●Mer nyanser debatt: ikke lenger kun FOR vs MOT bistand, men hvordanbør den utformes/ innrettes?●Og: bistand er bare ett av mange politiske felt som er viktige for utvikling
  5. 5. Samstemthet●Samstemthet: hvordan påvirker en samletnorsk politikk på alle områder vilkårene forutvikling i fattige land.●Første rapport i 2011●Selvevaluering fra regjeringen●Lansert samtidig med statsbudsjettet (taking out thetrash)Derfor: lite debatt
  6. 6. Bistand = nyheterAndre årsaker til lite debatt om samstemthet:●Konservative strukturer / rutiner som definerer hva som ernyheter, og hvordan saker dekkes.●Busjettkonferansen på Jevnaker: forslag om selv minimalekutt i bistandsbudsjett – toppen av NRK Bullen●Utviklingsdimensjonene på andre politikkfelt lite synlig,dekkes som om det var rene innenrikssaker. Men endringerpå vei?
  7. 7. Mer ustemt enn samstemtTittel på rapport fra Kirkens Nødhjelp:Norge gir med den ene hånden (bistand) og tar med den andre.Regjeringen bruker norsk bistand som unnskyldning for åføre en skadelig utviklingspolitikk på andre områder.Samtidig: erkjennelsen av at også andre politiske felt er viktigefor utvikling i fattige land, er ikke er et argument for å kutte ibistanden. Men målet er å gjøre bistand overflødig så rasktsom mulig. Derfor trengs politisk endring.Dårligst karakter: Handelspolitikk, våpeneksport og klima.
  8. 8. Lerato MogoathlesdannelsesreiseFør:”Du kommer til å sulte”
  9. 9. Etter:
  10. 10. Verdens helseorganisasjon (WHO)anslår at mer enn en tredjedel av alleafrikanske kvinner og en av fireafrikanske menn er overvektige
  11. 11. FN: deler av rike lands landbruks-støtte er et hinder for utviklingUN Millennium Development Goals Report 2010:●“For the developing countries in general, the main benefitsexpected from the Doha agreement with respect to access tothe markets of developed countries (where most averagetariffs are already low) would be the reduction of tariff peaksin agriculture, textile and clothing and the lowering ofmarket-distorting subsidies in agriculture.”
  12. 12. Olivier De Schutter, UN Special Rapporteur on the Right toFood:●“more should be done to remove trade distortingmechanisms, in particular subsidies in industrializedcountries and improve market access for developingcountries”http://www.unmultimedia.org/radio/english/2008/12/trade-agreements-fail-to-solve-problem-of-hunger-un-expert/●In agriculture, in particular, trade-distorting measures –obstacles to market access for developing countries,domestic support schemes for OECD countries farmers, andexport subsidies - have led many small-holder farmers todeeply unfavourable situations.●http://www.twnside.org.sg/title2/susagri/susagri088.htm
  13. 13. David Luke, UNDP:●”Vi må legge forholdene til rette for etableringen av en solidog stabil landbruksnæring i flest mulig land. I dag er dettetilnærmet umulig, fordi fattige land blir utkonkurrert avsubsidiert mat fra rike land” (Ny Tid 19. juni 2009)
  14. 14. Kofi Annan:"For overall there has been no shortage of investment in farmingand food. It is just that most of this money is spent by wealthiercountries protecting their own agricultural sector – often at theexpense of farmers in the developing world. The OECDcalculated that in 2009 agricultural support from richer countriesto their own farmers totalled over $385 billion dollars. This,according to Oxfam, was nearly 80 times the money spent indevelopment aid to agriculture”http://kofiannanfoundation.org/newsroom/speeches/2011/06/delivering-global-food-and-nutrition-security-%E2%80%93-challenge-our-time
  15. 15. Oxfam – Grow 2011:● Rich countries must end their trade-distorting agriculturalsubsidies once and for all. (…) soaring food prices make itmore important than ever. At the same time, poor countriesneed the freedom to determine the extent and pace of theirown agricultural market opening.● http://www.oxfam.org.uk/resources/papers/growing-better-future.html
  16. 16. ● ONE (Bono og Geldof har faktisk lært noe siden 1984)● Making matters worse, wealthy nations pay subsidies to their farmers, givingthem an unfair advantage in the global marketplace. In 2008, the OECD estimatedthat farmers in developed countries received $219.4 billion in subsidies, almosteight times the amount that G7 countries spent in sub-Saharan Africa in 2009.Subsidies give farmers in developed countries an incentive to overproduce,pushing down world prices or flooding local markets with cheap imports. Localfarmers cant compete with these artificially underpriced goods in either local orglobal markets.● http://www.one.org/c/international/issuebrief/1033/
  17. 17. ●Men hva er ”trade (market) distorting subsidies”?●Er FN frihandelsdogmatikere? Eller er de uenige medbåde Trygve Hegnar og Lars Peder Brekk?●Vil ikke handel ødelegge miljøet? Derfor er kortreistmat best?●Er det ikke for lite mat i verden?
  18. 18. Nok mat?
  19. 19. NEI:«Me har eit etisk ansvar for å produseremeir mat i Noreg, i ei verd der matmangelog svolt er eit stadig veksande problem».Liv Signe Navarsete, tale 14. januar 2011«Verden har for lite mat, og vi skal blimange flere».Lars Peder Brekk, tale 22. februar 2010.
  20. 20. FN: Vi når antakelig toppen på ca 9,3 – 10 mrd iår 2050 – 2100, deretter svak nedgang
  21. 21. •FN: Matproduksjonen må økes med ca 70prosent til 2050.•Hvordan? Og Hvor?•Hva er relasjonen mellom produksjon og fattigefolks tilgang?
  22. 22. Ikke matmangel:UN FAO: «Lack of food is not the problem.Enough food is produced in the world today foreveryone to be properly nourished and lead ahealthy and productive life. Hunger existsbecause of poverty.»Vi produserer allerede nok mat til å brødfø 12milliarder mennesker.Mellom 1/3 og ½ av all mat som produseres bliraldri spist, men kastes.
  23. 23. Den største trusselen motmatsikkerhet i 2050 er:«at sult og feilernæring kan vedvareeller til og med fortsette å øke, påtross av at det er nok mat på aggregertnivå». FAO: How to feed the World in 2050.
  24. 24. «Produsere mer? Det er klart vi kunneprodusere mer. Mye mer! Flinke folk gårarbeidsledige, og god jord ligger brakk, fordi detikke er lønnsomt å dyrke den. Vi trenger bedretilgang på markeder der vi kan få real betaling»Monica Thiongo, kenyansk bonde.
  25. 25. «Årsakene til at sult og underernæring finnessamtidig som det er nok mat på nasjonalteller globalt nivå, er velkjente: manglendeinntektsmuligheter for de fattige og fravær aveffektive sosiale sikkerhetsnett». FAO
  26. 26. ●Hvordan kan da norske statsråder påstå at deter matmangel?
  27. 27. There’s a world outside your windowAnd it’s a world of dread and fearWhere the only water flowing is the bitter stingof tears(Oooh) Where nothing ever growsNo rain nor rivers flowDo they know it’s Christmastime at all?
  28. 28. Der ingen skulle tro at noe kunne gro:
  29. 29. I Kamerun økte importen av fjærkre med nesten 300 prosentmellom 1999 og 2004. 92 prosent av de kamerunske bøndene somdrev med fjærkre, måtte legge ned virksomheten. Fra 1994 til 2003forsvant så mye som 110 000 jobber på landsbygda hvert år.I Mosambik ble importen av planteolje (palme-, soya- og sol -sikke olje) femdoblet mellom 2000 og 2004. Mosambiks egenProduksjon av planteolje gikk kraftig nedover. En millionmosambikiskefamilier som drev med småskaladyrking av oljevekster eller varinvolvert i erstatningsprodukter, som soya og kopra, fikk merke den
  30. 30. En lang rekke slike tilfeller er dokumentert av FAO:●melkeprodukter, mais og sukker i Kenya●ris og planteolje i Kamerun●løk og ris på Filippinene●ris og soya i Indonesia●mais, sukker og melk I Malawi●ris, melkeprodukter og mais i Tanzania●fjærkre på Jamaica●løk og poteter på Sri Lanka●tomatpuré i Senegal●Soya og bomull i Mexico●ris og fjærkre i Gambia●ris på Haiti, osv
  31. 31. Rike lands handelspolitikk overfor fattige land,oppsummert i boka ”The Scramble for Africain the 21st Century: A View from the South”:“you liberalize, we subsidize”
  32. 32. Tvungen liberalisering:●1990-tallet: Strukturtilpasningsprogrammene førte til konkurs for storeindustribedrifter i Kenya, Kamerun, Malawi, Tanzania og Zambia.●«Making global trade work for people» UNDP: statistisk sammenheng(korrelasjon) mellom åpenhet i økonomien og høy økonomisk vekst. Mendet er ikke grunnlag for å si at åpenhet nødvendigvis fører til vekst(kausalitet).●En rekke eksempler på at land lenge, med aktiv stat, har stimulertøkonomien og bygd seg opp bak tollbeskyttelse for å blikonkurransedyktige. Etterpå har disse landene liberalisert og åpnet oppfor internasjonal konkurranse. (Kina, Sør-Korea, Taiwan, Singapore ogIndia)
  33. 33. Norsk spagat:●I Verdens Handelsorganisasjon (WTO) behandleslandbruk som en egen sektor, mens fisk ogindustrivarer er en annen.●Norge: liberalisme på fisk/industri, proteksjonismepå landbruk.●Rike lands liberaliseringskrav innen fisk og industrivekker harme, fordi mange u-land mener det ernødvendig å beskytte sin unge eller framtidigeproduksjon og markeder, med toll i enoppbyggingsfase.
  34. 34. Produksjonsdrivende subsidier- Har gitt enorm overproduksjon.- Dumpes på verdensmarkedet, kunstig billig.- Fattige land utkonkurreres, til tross for at de faktiskproduserer billigere.”U-landene taper hvert år 475 milliarder kronerpå rike lands beskyttelse av eget landbruk”. Oxfam
  35. 35. Tine, 2011:”Årlig konsumeres det mer enn 23.000 tonnJarlsberg i verden. Jarlsberg er eninternasjonal merkevare og er i dagkonkurransedyktig i internasjonale markeder.Omkring 60 prosent av produksjonen avJarlsberg i Norge går til eksport.” :●http://www.tine.no/om-tine/var-virksomhet/254741.cms?jarlsberg-var-storste-eksportartikkel
  36. 36. Omstilling tar lengst tid for de fattige:Prisøkningen har i liten grad kommet de fattige til gode:Manglende tilgang på investeringer, infrastruktur og markeder.Pga rike lands produksjonssubsidier de må konkurrereseg i mellom på et smalt spekter av tropiske produkter som kaffeog bananer, eller dyrke mat til seg selv.Dermed tjener de lite penger, får ikke investerti kjøling og lagring, eller maskiner for å videreforedle.Hvis bare ei avling slår feil, er sultkatastrofen rett rundt hjørnet.
  37. 37. Norge:Eksporterer lite, ikke noe til u-land.Tar likevel, takket være subsidiene, en bit avverdensmarkedet som fattige land ønsker.Hovedproblemet med norsk politikk:-støtter landbruket på samme måte somEU og USA- legitimerer deres politikk i WTO
  38. 38. "higher food prices – ironically –might actually provide thefoundation to help us build abetter and fairer food future"Kofi Annan
  39. 39. Fra problem til løsningerLandbruk: en nøkkel for å bekjempe fattigdomAfrikanske bønder, bondelagsledere, fagforeningsfolk,intellektuelle og de 53 statslederne i den Afrikanske Union (AU):«Handel er viktigere for oss enn bistand».70 prosent av verdens fattige er bønder.Kan tjene 8-10 ganger så mye ved eksport.En utviklingsvennlig handelsavtale alene vil ikke være en quickfix som løser alle problemer. Samtidig jobbe for å styrke defattigstes rettigheter.
  40. 40. Trade AND aid (eller, bedre: globale skatter)(oppstartshjelp)●ikke nok å legge om handelsreglene: må ogsåse på nasjonale problemer, bekjempekorupsjon, støtte sivilsamfunnet, kooperativer,fagforeninger, jordreformer og frie medier.●Store deler av støtten bør skreddersys forkvinner og småbønder.●Enkel teknologi kan gi store gevinster,eksempelvis i kampen mot svinn, råte oginsekter.
  41. 41. «bistand er det samme som å gi aspirin mot enalvorlig sykdom. Du har kanskje vondt i hodet,men hodepinetabletter vil ikke gjøre noe medselve sykdommen, altså årsaken tilproblemene. På samme måte retter bistandseg kun mot konsekvensene avfattigdomsproblemene, men gjør ikke noe medde økonomiske årsakene»Lerato Mogoatlhe.
  42. 42. Men hva med klima?
  43. 43. Kortreist = miljøvennlig?«Bondens marked tilbyr kortreist, miljøvennlig mat somjulegave til en som har alt.»Landbruksdepartementet 13. desember 2010.«Kortreist mat har blitt et begrep, og det er viktig også iforhold til klimautfordringene.»Lars Peder Brekk, Stortingsmeldingen om klima og landbruk.Senterkvinnenes manifest for 2008–12:Klimatiltak: «Miljømessig matproduksjon – særlig satsing påkortreist mat».
  44. 44. Espen Eckbo / Asbjørn, på oppdrag fra regjeringensunderbruk Klimaløftet:«Mat som kommer kortveis fra, den er bra.Men mat som kommer langveis fra, den er ikke bra»http://www.youtube.com/watch?v=MsaX0oGJy44
  45. 45. •The concept is flawed, because emissionsproduced by growing flowers in Kenya and flyingthem to the UK can be less than a fifth of thosegrown in heated and lighted greenhouses inHolland. Why? Because Kenya is warm andsunny, and heating greenhouses in Holland usesenormous amounts of energy
  46. 46. Utslipp: produksjon vs transportSauekjøtt fra New Zealand, transporteres til Storbritannia.Totalutslipp: 25 av tilsvarende produsert i Storbritannia.Blant årsakene er at dyrene på New Zealand kan beite utendørs hele året, ogat det brukes mindre kunstgjødsel der enn i Storbritannia.(rapporten «Food Miles – Comparative Energy Emissions Performance of NewZealand’s Agriculture Industry», fra Lincoln University, New Zealand)Utslippene fra produksjonen av kunstgjødselen som skal til for å lage en kilonorsk fårekjøtt, er ti ganger så høye som transportutslippet fra én kilofårekjøtt fra Namibia.(«Økologisk utsyn» fra Framtiden i våre hender)
  47. 47. Jordbruket er en av de største utslippskildene,og står for omtrent 20 prosent av de totaleklimautslippene. I jordbruket i rike landbrukes det langt mer av energikrevendeinnsatsfaktorer som kunstgjødsel, kraftfôr,sprøytemidler, diesel, maskiner ogoppvarming, enn i fattigere og varmere land
  48. 48. •FAO påpeker at i en framtid med merekstremvær trengs regulerte, velfungerendemarkeder:•«Globale markeder må fungere effektivt, sidenmatsikkerheten for stadig flere land er avhengigav internasjonal handel og stabil tilgang påtilbud av importerte produkter.»
  49. 49. Enormt potensial for å øke avlingene:I mange land i Afrika og Latin-Amerika er avlingene idag kun 10 prosent av avlingene i rike land, ogpotensialet for å øke avlingene på eksisterendejordbruksareal er er enormt.I kalde land som Norge brukes det allerede for myediesel, kraftfor og kunstgjødsel, mens mange fattigeland har lange, varme sesonger og bruker mindremaskiner
  50. 50. Norsk debatt: kun 2 sterkeposisjonerBegge vil behandle rike og fattige land likt:symmetrisk handelspolitikk.
  51. 51. En tredje vei:FN og AU: asymmetrisk handelspolitikk:- KUN fattige land skal ha full rett til beskyttelse- rike land må åpne seg noe.- Hvis ikke tar vi et verktøy ut av utviklings-verktøykassa til fattige land: muligheten til åselge varene sine der der kan få best betalt.
  52. 52. Legge om, ikke kutte ut:Problemet er produksjonsdrivende subsidier: driveropp produksjonstempo og volum. Forsterkermarkedslogikken.Motsatt: dekoblede subsidier: motvirkermarkedslogikken og stimulerer til et langsommere, merbærekraftig landbruk.FN: Rike land kan forsette med dekoblede subsidier,forutsatt at subsidiert mat ikke eksporteres.
  53. 53. ●Fra How to feed the world in 2050:●Dekoblede subsidier: lesser impact onproduction and trade.●Decoupled policies could include not onlysupport for land set-asides, but also supportfor technology and farm human capital skills,incentives to maintain set-aside land inproduction ready and environmentallysustainable condition.
  54. 54. Beredskap og selvberging:●Dekoblede subsidier: ivareta beredskapsjord slik at denbinder mest mulig klimagasser.●Ivaretar også beredskapshensyn: Jorda kan settes iproduksjon raskere enn lagrene tømmes. Teknologi ogkunnskap: mat kan lagres lenger enn i gamle dager.●Dessuten: Norge er mer enn selvforsynt når vi regner inn fisk:●I 2009 importerte Norge mat for 28,3 milliarder kroner, mensvi eksporterte mat til en verdi av 48,1 milliarder. «Mat ogindustri 2010» utgitt av NILF – Norsk institutt forlandbruksøkonomisk forskning.
  55. 55. Produksjonsøkningen bør komme i fattige, varme landfordi:1. Det er her det er stort potensiale for å øke avlingene- i rike land er det mindre å gå på2. Her kan man produsere mer bærekraftig- trenger mindre energikrevende innsatsfaktorer3. Skape arbeidsplasser og inntekter til de fattige- bekjempe fattigdom som er den viktigste årsaken til sult
  56. 56. Oppsummering: debatten i norskmedieoffentlighet:-Polarisert debatt.-Mytene florerer (journalistene aksepterersterke aktørers virkelighetsbilder)-Negative hendelsesnyheter fra fattige land:Tullete å snakke om eksport avlandbruksvarer fra et kontinent der allesulter.-En nasjonal diskurs dominerer, den globalediskursen er svak (enn så lenge)

×