Hvorfor er det sult

217 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
217
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
5
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Hvorfor er det sult

  1. 1. Hvorfor er det sulti en verden av overflod?Kaare M. BildenTwitter: @heikaare
  2. 2. - Cand.polit. fra UiO- Journalist: NyTid, Dagbladet, NRKP2, Morgenbladet- Spesialrådgiver Kirkens Nødhjelp- Twitter: @heikaare- http://heikaare.wordpress.com/
  3. 3. Do they know its christmas?• http://www.youtube.com/watch?v=bmj7KlIut1w
  4. 4. There’s a world outside your windowAnd it’s a world of dread and fearWhere the only water flowing is the bitter stingof tears(Oooh) Where nothing ever growsNo rain nor rivers flowDo they know it’s Christmastime at all?
  5. 5. Der ingen skulle tro at noe kunne gro:
  6. 6. Lerato MogoathlesdannelsesreiseFør:”Du kommer til å sulte”
  7. 7. Etter:
  8. 8. «Produsere mer? Det er klart vi kunneprodusere mer. Mye mer! Flinke folk gårarbeidsledige, og god jord ligger brakk, fordi detikke er lønnsomt å dyrke den. Vi trenger bedretilgang på markeder der vi kan få real betaling»Monica Thiongo, kenyansk bonde.
  9. 9. Slett ikke:
  10. 10. FN: Vi når antakelig toppen på ca 9,3 – 10 mrd iår 2050 – 2100, deretter svak nedgang
  11. 11. Befolkningsveksten går stadig saktere, og FN anslårat den vil stoppe på ca 9,5 mrd i 2050, før verdensbefolkning vil begynne å synke noe.Også når vi kommer til befolkningstoppen rundt år2050 kommer den største trusselen motmatsikkerhet til å være «at sult og feilernæringkan vedvare eller til og med fortsette å øke, på trossav at det er nok mat på aggregert nivå» i følge FN.
  12. 12. I Kamerun økte importen av fjærkre med nesten 300 prosentmellom 1999 og 2004. 92 prosent av de kamerunske bøndene somdrev med fjærkre, måtte legge ned virksomheten. Fra 1994 til 2003forsvant så mye som 110 000 jobber på landsbygda hvert år.I Mosambik ble importen av planteolje (palme-, soya- og sol -sikke olje) femdoblet mellom 2000 og 2004. Mosambiks egenProduksjon av planteolje gikk kraftig nedover. En million mosambikiskefamilier som drev med småskaladyrking av oljevekster eller varinvolvert i erstatningsprodukter, som soya og kopra, fikk merke denøkte importen, og tusenvis av jobber er gått tapt.
  13. 13. En lang rekke slike tilfeller er dokumentert av FAO:• melkeprodukter, mais og sukker i Kenya• ris og planteolje i Kamerun• løk og ris på Filippinene• ris og soya i Indonesia• mais, sukker og melk I Malawi• ris, melkeprodukter og mais i Tanzania• fjærkre på Jamaica• løk og poteter på Sri Lanka• tomatpuré i Senegal• Soya og bomull i Mexico• ris og fjærkre i Gambia• ris på Haiti, osv
  14. 14. «Årsakene til at sult og underernæring finnessamtidig som det er nok mat på nasjonalteller globalt nivå, er velkjente: manglendeinntektsmuligheter for de fattige og fravær aveffektive sosiale sikkerhetsnett». FAO
  15. 15. Espen Eckbo / Asbjørn, på oppdrag fra regjeringensunderbruk Klimaløftet:«Mat som kommer kortveis fra, den er bra.Men mat som kommer langveis fra, den er ikke bra»http://www.youtube.com/watch?v=MsaX0oGJy44
  16. 16. Utslipp: produksjon vs transportSauekjøtt fra New Zealand, transporteres til Storbritannia.Totalutslipp: 25 av tilsvarende produsert i Storbritannia.Blant årsakene er at dyrene på New Zealand kan beite utendørs hele året, ogat det brukes mindre kunstgjødsel der enn i Storbritannia.(rapporten «Food Miles – Comparative Energy Emissions Performance of NewZealand’s Agriculture Industry», fra Lincoln University, New Zealand)Utslippene fra produksjonen av kunstgjødselen som skal til for å lage en kilonorsk fårekjøtt, er ti ganger så høye som transportutslippet fra én kilofårekjøtt fra Namibia.(«Økologisk utsyn» fra Framtiden i våre hender)
  17. 17. "higher food prices – ironically –might actually provide thefoundation to help us build abetter and fairer food future"Kofi Annan
  18. 18. Legge om, ikke kutte ut:Problemet er produksjonsdrivende subsidier: driveropp produksjonstempo og volum. Forsterkermarkedslogikken.Motsatt: grønne/ dekoblede subsidier: motvirkermarkedslogikken og stimulerer til et langsommere, merbærekraftig landbruk.FN: Rike land kan forsette med grønne/ dekobledesubsidier, forutsatt at subsidiert mat ikke eksporteres.
  19. 19. Norsk debatt: kun 2 sterkeposisjonerBegge vil behandle rike og fattige land likt:symmetrisk handelspolitikk.
  20. 20. En tredje vei:FN og AU: asymmetrisk handelspolitikk:- KUN fattige land skal ha full rett til beskyttelse- rike land må åpne seg noe.- Hvis ikke tar vi et verktøy ut av utviklings-verktøykassa til fattige land: muligheten til åselge varene sine der der kan få best betalt.
  21. 21. Enormt potensial for å øke avlingene:I mange land i Afrika og Latin-Amerika er avlingene idag kun 10 prosent av avlingene i rike land, ogpotensialet for å øke avlingene på eksisterendejordbruksareal er er enormt.I kalde land som Norge brukes det allerede for myediesel, kraftfor og kunstgjødsel, mens mange fattigeland har lange, varme sesonger og bruker mindremaskiner
  22. 22. Produksjonsøkningen bør komme i fattige, varme landfordi:1. Det er her det er stort potensiale for å øke avlingene- i rike land er det mindre å gå på2. Her kan man produsere mer bærekraftig- trenger mindre energikrevende innsatsfaktorer3. Skape arbeidsplasser og inntekter til de fattige- bekjempe fattigdom som er den viktigste årsaken til sult

×