Recommended
Recommended
More Related Content
Similar to Mat og rett 3/2013
Similar to Mat og rett 3/2013 (11)
More from FIAN Norge
More from FIAN Norge (20)
Mat og rett 3/2013
- 1. Mat og Rett Nyhetsbrev nr. 3-2013 for FIAN Norge. Kontakt oss på post@fian.no Kristins hjørne F IAN Norge har hatt en spennende høst med masse aktivitet – tusen takk til alle som har bidratt! Forrige uke var jeg i Genève. Der snakket jeg med FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. De sier tydelig at retten til mat ikke stopper ved Strømstad! Norske myndigheter må sikre at norske aktører ikke bidrar til brudd på retten til mat i Guatemala, Mosambik eller andre steder. Norske aktører som bidrar til brudd på retten til mat må kunne stilles til ansvar uansett hvor de opererer. Dessverre er ikke norske myndigheter enige i dette. Skal vi kunne ta opp kampen med Goliat trenger vi folkelig tyngde! MatBeat – vår feiring av verdens matdag – er inspirert av kunnskap. Kunnskap er en av de viktigste bærebjelkene i forsvaret av menneskers rettigheter. Kunnskap kan bidra til handling. Og er det noe vi i FIAN krever så er det handlinger som metter! Vi har mange gode idéer og solide globale nettverk. Dette har gjort oss relevante og synlige i Norge. Nå trenger vi å vise at vi er mange! Vi trenger flere medlemmer og aktive støttespillere. Kjenner du noen som kunne tenke seg å støtte vårt arbeid? Vi har denne høsten levert ny søknad til Norad om midler til fortsatt samarbeid med FIAN India og FIAN Nepal. Dette samarbeidet krever en egenandel på kr. 200 000. Dessverre er vi ennå ikke i mål med innsamlingen for årets prosjekt. Ønsker du å bli fast giver og bidra med et lite beløp hver måned? Tusen takk til alle dere som i løpet av året har gitt oss gaver! Kristin Kjæret, daglig leder FIAN Norge og GMO I høst vedtok FIAN Norge følgende politikk på GMO: "Bruk av genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket blir stadig mer utbredt på verdensbasis. Genmodifiserte sorter av viktige mat- og fórplanter som mais og soya dominerer nå produksjonen både i USA og Canada og i voksende økonomier som Brasil og Kina. Samtidig er GMO gjenstand for stor debatt nasjonalt og internasjonalt. Debatten går langs mange spor, hvorav disse utpeker seg: 1) miljømessige konsekvenser 2) helsemessige konsekvenser 3) intellektuelle eiendomsrettigheter (IPR) og markedsmakt Alle disse aspektene er relevante for spørsmålet om GMOs rolle for den globale matsikkerhetssituasjonen, men som menneskerettighetsorganisasjon for retten til mat er det særlig maktaspektet FIAN Norge fokuserer på. FIAN Norge arbeider for å opplyse om og sikre enkeltindividers rett til fullgod mat. FIAN Norge erkjenner at en økning av verdens matproduksjon er nødvendig for å brødfø en økende verdensbefolkning. Samtidig ser vi at økt matproduksjon ikke nødvendigvis øker grupper og individers tilgang til den maten som produseres. FIAN Norge fokuserer på globale, nasjonale og lokale maktstrukturer som hindrer individers og gruppers tilgang på den maten de trenger for å leve et liv i verdighet. FIAN Norge setter søkelys på ulik og urettferdig ressursfordeling, overforbruk av mat i enkelte deler av verden, samt bruk av mat for biobrensel, osv. FIAN Norge mener at bruk av genmodifiserte organismer med dagens globale, nasjonale og lokale maktstrukturer ikke styrker marginaliserte grupper og individers rett til mat. Tvert i mot er det mye som tyder på at denne type teknologi bidrar til å forsterke eksisterende skjevheter og maktstrukturer blant annet fordi forskning og utvikling krever store finansielle ressurser og domineres av noen få multinasjonale selskaper. Vi ser det som en risiko at GMO-produsenters bruk av intellektuelle eiendomsrettigheter og håndhevelse av frøkontrakter kan begrense tilgang til såfrø og dermed ha negativ innvirkning på matsikkerheten." BRASIL: Guarani-Kaiowá, et av urfolkene med mørk framtid. Foto: FIAN IS Tilbakesteg i Brasil Brasil er i ferd med å vedta lover som vil forværre tilgang til land for urfolk. Gjennom historien har urfolks rettigheter til mat og land blitt krenket gjennom diskriminering og vold. For få år siden gjennomførte FIAN Norge en underskriftskampanje der vi krevde at urfolket Guarani-Kaiowá måtte få tilbake jord de var fratatt. Lovene Brasil nå er i ferd med å vedta vil ytterligere undergraver deres og andre urfolks grunnleggende rettigheter, i stedet for å garantere den territorielle retten til jord urfolk har. Bli med å kreve at brasilianske myndigheter ikke godkjenner disse nye lovene! Les mer om lovforslaget og signer oppropet på www.fian.org! (THB)
- 2. Tusen takk for innsatsen så langt! Professor Arne Oshaug er nå pensjonist etter å ha vært ansatt som professor på Høgskolen i Oslo og Akershus. I den forbindelse arrangerte Høgskolen et seminar tilegnet ham. Samtlige foredragsholdere innledet med uforbeholden ros av hans innsats både faglig og politisk, som inspirator og lærer. Vi i FIAN Norge ønsker med dette å stille oss i rekkene av gratulasjoner for hans livslange arbeid for retten til mat! Sammen med Wenche Barth Eide og Asbjørn Eide er Arne Oshaug del av et globalt viktig trekløver som har bidratt til at retten til mat har fått den store politiske aksepten som den har i dag. Arne Oshaug har sittet i flere norske FN-delegasjoner. I FIAN Norge husker vi spesielt hans rolle i FAO forhandlingene i 2004. Da var Norge blant en håndfull viktige aktører som sikret at vi i dag har retningslinjer for politikk som fremmer retten til mat. Dette arbeidet har åpnet dører for FIANs kamp mot sult og underernæring. KJELLER: Arne Oshaug takker gjester og PS! Alle pensjonister er velkomne forelesere etter et heldagsseminar, tilegsom aktive støttespillere i FIAN net ham. Foto: Tom Henning Bratlie Norge. (KK) – Norge må ikke være så statiske! Det er beskjeden fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Den 21. november måtte Norge svare for menneskerettighetenes tilstand i Norge. Komiteén mener Norge har et stort menneskerettslig ansvar, som forvalter av verdens største statlige fond. De ville vite hvordan Norge gjennom Oljefondet, kan være en viktig pådriver for å styrke menneskerettighetene globalt. Norge, ved Finansdepartementet, svarte udiplomatisk at de ikke anså ØSK-komitéen for rette instans å diskutere Oljefondet. Senere pakket Utenriksdepartementet kommentarene penere inn – uten å anerkjenne at Norge har menneskerettslige forpliktelser i forvaltningen av Oljefondet. FNs konklusjoner kan du lese på våre nettsider nærmere nyttår. Der kan du også finne en lenke til eksamineringen av Norge, samt FIAN Norges rapport til FN. Hold deg oppdatert på www.fian.no og @fian_norge på Twitter. (KK) BLÅ: Fra venstre: Country-bandet Bretton Woods, konferansier Mímir Kristjánsson og bandet When Mary. Foto: Morten Frool Verdens matdag Over 250 personer fikk med seg markeringen av verdens matdag gjennom konseptet MatBeat, i Oslo 16. oktober. Ordet spiller på en enkel matbit, kombinert med det engelske ordet for rytme; dermed en konsert. MatBeat markerte verdens matdag med en fest for mat som en menneskerett, med god musikk og gode appeller. Festen ble arrangert på konsertstedet Blå i Oslo og trakk nesten fullt hus, med over 200 besøkende. Samtlige deltagende artister og appellanter var svært så engasjerende, med velkomsttale fra Arvid Solheim og Mari Gjengedal, hhv styreleder i FIAN og daglig leder i Spire og appel- ler fra Utviklingsfondets leder Kari Hele Partapuoli, sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og journalist Ynge Ekern. Artister som var med å spre budskapet om retten tl mat, var When Mary, Sarah Camille, Bretton Woods og Gatas Parlament. I tillegg var konferansier Mímir Kristjánsson en flott agitator. Tidligere på dagen hadde vi arrangert et seminaret, med full sal på Utviklingshuset, dvs om lag 60 personer. Der spurte vi om demokratisk kontroll kan sikre retten til mat. Deltagerne var leder i Småbrukarlaget og FIAN Norge, samt aktivisten Vandana Shiva og høyrepolitikeren Frank Bakke Jensen. Dette var dagen det ble kjent at Sylvi Listhaug hadde takket ja til å bli landbruksminister, noe Vandana Shiva var blitt oppdatert på. Dermed parafraserte hun over Listhaugs utsagn om norske bondesamvirker som kommunistiske, med at den moderne kommunismen er der globale selskaper eier alt. Bakke Jensen mente at det åpne norske samfunnet tillot å stille dette spørsmålet. Vandana Shiva hadde flere sterke innlegg og belyste blant annet Bakke Jensens argumentasjon om privat eierskap fra en annen vinkel: – Jeg er ikke mot privat eierskap. En bonde er en privat eier. Jeg er derimot mot selskapers monopolmakt, sa hun. Vi ser fram til å arrangere nytt MatBeat neste år. Har du lyst til å være med å markere denne viktige dagen, er det bare å ta kontakt. (THB)
- 3. LUNNER: Jon Bredeveien synes det er veldig trivelig og givende å arbeide med ved. Foto: Tom Henning Bratlie Ved for mat Jon Bredeveien liker ved. Nå hogger han ved mot sult. Av Tom Henning Bratlie Den pensjonerte meieriingeniøren bruker dagene mellom bringebærbusker og sukkererter på tunet hjemme i Lunner på Hadeland. Mye av tida bruker han til å hugge ved; en lidenskap, hobby og ikke minst en form for trening. – Vi driver gammeldags og tungvint, sier han, men det er fordi jeg skal være i fysisk aktivitet, og så synes jeg det er greit å drive med. Småbruket har de drevet bare noen få år og etter at tømmeret på tomta var tatt ut, begynte han å hente ved fra omegnen. Så mye har det blitt at han måtte bygge et eget “vedhus”, som han kaller det. Vedhuset har plass til 1000 vedsekker. Nå er det fullt. – Det er jo grenser for hvor mye ved jeg kan ha liggende her, sier han og ler. – Jeg må ha minst 15 kubikk hver sesong for å holde meg sysselsatt, sier han. Bak ham ligger en stor haug med bjørk. Det grove tømmeret har han kjøpt fra Lunner allmenning. – Det er voksne stokker dette. – Ja, jeg får slite litt med dem. Han beregner diameteren på en av stokkene til drøyt 30 centimeter. Med god planlegging går han systematisk til verks med motorsag, tømmersaks, øks og god rygg og får arbeidet gjort. Manuelle verktøy og rå muskelkraft transformerer de store stokkene til små, håndterlige vedkubber du kan hive i ovnen. – Det er ikke meninga å bli ferdig så fort som mulig. Jeg skal jo ha noe å gjøre hele vinteren. – Hva har dette med FIAN å gjøre? – Jeg ønsket å få litt rullering på dette, og å få dekt inn egne kostnader. Mange har ikke så mye lagringsplass som jeg har, derfor tilbyr jeg naboer og folk i nærheten å abonnere på ved. Som abonnent får du levert ved når du ber om det. Kundene må betale normal pris, men pengene skal gå til en organisasjon, for eksempel FIAN. – Det blir sikkert ikke noen stor forretning, men blir en ny vri på noe og gir kanskje litt grunn til ettertanker. For meg er det aktuelt at betalingen går til FIAN. Det er mye med FIAN som stemmer med det jeg selv synes er viktig å jobbe med. Jon fester blikket på et punkt langt borte eller langt inne i seg selv. – Vi lever på toppen av velstandspyramiden og vil kanskje aldri skjønne avstanden mellom oss selv og alle dem som sliter. I vår egen velstand mister vi evnen til å forstå den verden vi er en del av. Nede i hagen sitter kona og et par fettere. De fire har nettopp snakket om egen oppvekst. En tid med melkeramper og fesjå, da nok mat fremdeles var en daglig kamp for mange. – Nå er mat langt bak i rekka i bevisstheten over hva folk prioriterer. Jeg tror vi har mista begrepet om hva som er viktig og mindre viktig. Det tror jeg vi hadde mer begrep om før. Ta kontakt med FIAN eller sjekk nettsidene, om du trenger ved eller vil vite mer.
- 4. Kronerulling på verdens matdag I forbindelse med verdens matdag den 16. oktober, oppfordret vi en del bedrifter til å gi 1% av omsetningen for dagen til FIANs arbeid i India og Nepal. 18 takket ja. Innehaver av Bakefri, Tove Gjersrud, var en av dem. Av Tom Henning Bratlie – Dere lagde en egen vri for å donere penger til FIAN, hva var det? – Vi lagde veganske supper med linse og karry. Alt salget fra disse suppene gikk uavkortet til FIAN, noe som ga over 2000 kroner. – Horfor gjorde dere det på den måten? – Når en først skal gjøre noe er det viktig å gjøre noe mer enn bare å gi penger, og skape litt liv og røre. Tanken med suppene var at linser er hovedkilde til protein for mange mennesker i verden. Sanseinntrykk er viktige. Jo flere sanser en bruker, jo bedre sitter budskapet. Det var få som visste hvem dere var, så jeg måtte sette meg inn i det så jeg kunne forklare til kundene. – Ble det liv og røre? – Ja, det ble en snakkis og diskusjon ved langbordet inne hos oss i alle fall. – Hvorfor deltok dere? – En ting er at vi kjenner FIANs daglige leder. Ellers lar jeg meg imponere av lave administrasjonskostnader. KVADRATUREN: Tove Gjersruds supper slo godt an på verdens matdag. Bakefri har hun drevet i fire år. Foto: Tom Henning Bratlie Det å kunne bidra på en seriøs måte, med noe som var vårt eget er også viktige for oss. Jeg tror kampanjer og snakkis er viktige. Jeg liker dere, så enkelt er det vel. – Hva betyr retten til mat for deg? – Jeg har tro på at vi må dele i verden. Jeg er opptatt av at en ikke skal kaste god mat, og at en må fordele ressursene i verden. Det er så meningsløst at vi sitter og velter oss i luksus, mens mange mennesker ikke har nok til å brødfø seg. Og så handler det om å gjøre de små tingene. Om alle sparer bitte litt, og for eksempel bare skriver ut de kvitteringene en har behov for, er mye gjort. En kan ikke diskutere seg fram til sånne ting med storpolitikk. – Du driver en kafé og bakeri som heter Bakefri. Hvorfor det, dere baker jo? – Ja, men vi baker glutenfritt, som innebærer bakefri for glutenallergiske kunder, som ellers må bake alt de skal spise selv. Derav navnet. De øvrige bedriftene som deltok på denne dugnaden, var samtlige åtte Stockfleths kaffebarer, begge Nam Fah-restaurantene, Nilsen Spiseri, Restaurant Victor, Gro frisør, Anni´s Pølsemakeri, Restaurant Mehfel og Prince Lunchbar. Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! FIAN trenger flere medlemmer! Medlemmer og faste givere er avgjørende for å kunne opprettholde FIANs arbeid i India og Nepal. Verv en venn og skjemaene til FIAN pr post (adresse nederst). Husk signatur! Takk for at du hjelper! Du kan også bruke denne QRkoden, som går rett til innmeldingsskjema på nettsiden vår, evt gjøre det manuelt: www.fian.no. Jeg ønsker å bli medlem av FIAN! Jeg ønsker å bli medlem av FIAN! Navn: ................................................................................ Navn: ................................................................................ Adresse: ............................................................................ Adresse: ............................................................................ Postnr/-sted: ................................................................... Postnr/-sted: ................................................................... Epost: ................................................................................ Epost: ................................................................................ Telefon: ............................................................................. Telefon: ............................................................................. Dato og signatur: ............................................................ Dato og signatur: ............................................................ Disse er vervet av: .............................................adresse:................................................................................postnr:......................... Send skjemaet i konvolutt til FIAN Norge, Kirkegata 5, 0153 Oslo. Kun kuponger med signatur blir registrert.