Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Mat og Rett nr. 2/ 2013

288 views

Published on

  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Mat og Rett nr. 2/ 2013

  1. 1. Nyhetsbrev nr. 2-2013 for FIAN Norge. Kontakt oss på post@fian.no En seier for enkeltmennesket Fra i år kan du klage din egen stat inn for FN, om dine ret- tigheter brytes. Nei, forresten... Av Tom Henning Bratlie Tilleggsprotokollen for FNs Kon- vensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (TP-ØSK) er en klagemekanisme for enkeltpersoner i de landene som har ratifisert ordningen. Det har ikke Norge gjort. 6. mai, da- gen etter TP-ØSK trådte i kraft, ar- rangerte FIAN Norge et seminar om betydningen av TP-ØSK, i samar- beid med Amnesty Norge. Her del- tok blant annet professor Christian Courtis, koordinator for ØSK hos FNs høykommisær for menneskerettighet- er i Geneve. Courtis mener norges nøling med å ratifisere TP-ØSK gjør ØSK til en annenrangs konvensjon, som ikke fortjener den samme vern som sivile og politiske rettigheter. Fra Uganda kom menneskeret- tighetsaktivisten og jusstudenten Pe- ter Kayiira. Kayiira leder over 2000 personer som er fordrevet fra sine hjem, på grunn av en tysk kaffeplan- tasje. Han mente at om denne klage- mekanismen hadde vært gyldig for Uganda, ville de sluppet å bruke nest- en elleve år i ugandisk rettsapparat for å få dømt dem som har okkupert deres jordbruksland. Finland er klare til å ratifisere og Mia Solander fra det finske utenriks- departementet sier Norge ikke har noe å være redd for. Både Courtis, Kayiira og Solander var kommet til Norge for å delta på dette seminaret. Fra utenriksdepartementet del- tok statssekretær Gry Larsen. Delvis. Før lunsj. Hun sa at Norge vurderer TP-ØSK, samt tilsvarende klageme- kanisme for barnekonvensjonen. Til nå har disse landene ratifisert klageprotokollen: Argentina, Spania, Ecuador, Mongolia, Bolivia, Bosnia & Herzegovina; Slovakia, El Salvador, Portugal, Uruguay og i juni tilsluttet Belgia seg. Nødvendigheten av en klagemekanisme som gir enkeltpersoner et sterkere rettsvern, ble diskutert på Litteraturhuset i Oslo i mai. Fra venstre: Beate Ekeløve-Slydal fra Amnesty International, Mia Solander fra det finske utenriksdepartementet, professor Christian Courtis fra FNs Høykommissær for menneskerettigheter i Geneve og menneskerettighetsaktivisten og jusstudenten Peter Kayiira fra Uganda. Ordstyrer Vegard Botterli til høyre. Foto: Tom Henning Bratlie/FIAN Norge Mat og Rett Høsten 2013 16. oktober, hele verden: Verdens matsikkerhetsdag. Se siste side! Bergen – Seminaret om kastedis- kriminering krasjet med masse annet og utsettes til høsten. Følg med på nettsidene eller facebook. Oslo – Norge skal opp til høring i FN, om oppfølging av mennesker- ettigheter (ØSK) i november. I den forbindelse lanserer FIAN en rapport om Norges mr-forpliktels- er i andre land. Følg med på net- tsidene eller facebook. Se siste side for info om årets store fest!
  2. 2. Goldcorp-krav overlevert regjeringen 1092 personer signerte oppropet som ber Statens Pensjonsfond Utland (SPU) trekke seg ut av Goldcorp. Det kanadiske selskapet Goldcorp har drevet gullgruven Marlin i Guate- mala siden 2004. Pensjonsfondet har investert en drøy milliard i Goldcorp. Uavhengige rapporter har bekreftet både forurensning av grunnvann, ødeleggelse av hus og at protester blir møtt med vold. FIAN krever at pensjonsfondet trekker seg ut av Goldcorp og respe- kterer lokalbefolkningens mennesker- ettigheter! I midten av juni ble kravet overbragt statssekretær Hilde Sing- saas i Finansdepartementet. FIAN har allerede tatt opp denne saken med FNs ØSK-komite, og vil følge den om når Norge skal opp til høring i høst. FIVAS, Latinamerikagruppene, Forum og Changemaker har også tilsluttet seg kravet. Takk til alle som har deltatt og signert! (THB) V i må avskaffe sult og underernæring, sa Ut- viklingsminister Heikki Holmås på FAOs generalkon- feranse i Roma nå i juni. Han sa videre at matsikkerhet og ernæring basert på retten til mat er en forutsetning for utvikling. Det er alltid svært tilfreds- stillende å høre en minister snakke som en FIANist! I Norge har vi vunnet frem med de tre ordene retten til mat! Det betyr likevel ikke at FIANs arbeid er ferdig! Vi har enda en stor jobb å gjøre for å på- virke hvordan retten til mat kan brukes som et verktøy for å fremme et verdig liv for de 870 millionene som i dag sulter. FIAN Norge må vokse som organisasjon dersom vi om ti år skal kunne vise til like stor innflytelse som vi har hatt de siste ti årene! Vi har kjempet frem et større politisk rom for å diskutere viktigheten av land- brukets rolle for å bekjempe sult. Vi ønsker å fortsette dette arbeidet, samtidig som vi også ønsker å jobbe med nye poli- tiske utfordringer for å sikre barn og voksnes rett til mat gjennom fokus på ernæring, helse og velferdsordninger. Dessverre har vi i dag ikke res- surser nok til å utnytte alle mu- lighetene i norsk politikk. Sommeren er her og vi gleder oss til å være ute flere steder for å fortelle om FIANs arbeid mot sult. Kanskje får vi flere medlemmer? Som du ser på siste side har vi også store planer for Verdens matsikker- hetsdag 16. oktober! Alle kan bidra som de måtte ønske! Sommerhilsen Kristin Kjæret Kristins hjørne Årsmøtet FIANs årsmøte ble avholdt 10. april, der en grundig strategi fram til 2017 for organisasjonen ble vedtatt. I inn- ledningen står det: ”Dette er FIAN Norges første helhetlige og flerårige strategi som omfatter alle aktiviteter, inkludert organisasjonens prosjektar- beid, informasjons- og påvirkning- sarbeid. Den må sees i sammenheng med FIAN Internationals strategiske plan for perioden 2011-2014, FIAN Norges informasjonsstrategi for peri- oden 2011-2014 og de gjeldende offisi- elle statutter for både FIAN Norge og FIAN International. Strategien legger føringer for FIAN Norges arbeid i perioden 2013-2017. Den er utgangspunkt for organisasjo- nens langsiktige og kortsiktige plan- legging og prioriteringer, og den skal ligge til grunn for utforming av årlige planer og budsjetter.” Strategien kan du få fra kontoret. Det nye styret ser slik ut: Arvid Sol- heim er gjenvalgt styreleder for to år. Elisabeth Ng Langdal, Ida Tide- mann-Andersen og Åshild Solgaard er gjenvalgt til styremedlemmer for to år. Siri Damman ble valgt til varam- edlem. Mia Vanessa Henriksen, Ida- Eline Engh og Ola Westengen har alle et år igjen av sine perioder. Stor takk til Edvard Christiansen som takket for seg etter uvurderlig innsats. Hans styreplass erstattes av Mari Gakkestad.(THB) Statssekretær HIilde Singsaas (t.h.) mot- tar FIANs krav.Foto: Tom Henning Bratlie Småbøndenes dag Den internasjonale paraplyen for småbønder, Via Campesina, ville i år sette landran i fokus. Som vi har skrevet om tidlige, investerer kirkens eget fond, Opplysningsvesenets fond (OVF), i plantasjeselskapet Global Solidarity Forest Fund (GSFF) som bi- drar til å bryte retten til mat i Niassa, nord i Mosambik. Gjennom avtal- er som lokalbefolkningen ikke har forstått innholdet av, har GSFF over- tatt land for å drive plantasjer; også kalt landran. Presteforeningen og Kirkerådet representerer Den norske kirke i OVF-styret, med hver sin represent- ant. På den internasjonale dagen for småbønder 17. april hadde vi derfor ønske om å møte en representant for Den norske kirke. Vi ville overrekke et krav om at de gjør det de kan i OVF- styret, for å fremme respekt for men- neskerettighetene og gi menneskene i Niassa et verdig liv! Gjennom bar- neleken ”Kappe land” ville vi visual- isere hva som skjer i et samfunn, der lokalbefolkningen stiller med handi- kap som for eksempel analfabestisme. Vi var i kontakt med både bispekol- legiet, Presteforeningen og Kirkerå- det, men fikk dessverre ikke noen til å møte oss. Takket være avisa Vårt Land, fikk vi på trykk appellen vi hadde til Den norske kirke. (THB)
  3. 3. ROMA: Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum deltok i den norske delegasjonen under generalkonferansen i FNs or- ganisasjon for mat og landbruk (FAO) i Roma i juni. Hovedtema for konferansen var matsikkerhet og ernæring. Arkivfoto: Tom Henning Bratlie Slagferdig Vedum i Roma FNs tusenårsmål nr 1 lyder: Utrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2015. Med knappe to år igjen har vi det travelt. Av Tom Henning Bratlie Det første og overordnede tusen- årsmålet er ved første øyekast am- bisiøst. I alle fall med så kort frist. Statsminister Jens Stoltenberg sa i sin siste nyttårstale at målet var nådd. Om vi ser litt nærmere på undermålene, blir det ikke fullt så ambisiøst. - Halvere andelen mennesker som lever på mindre enn 1 dollar per dag - Oppnå full sysselsetting og ver- dig arbeid for alle, inkludert kvinner og ungdom - Halvere andelen som lider av kro- nisk sult Matminister Trygve Slagsvold Ve- dum og utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås deltok på general- konferansen til FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) i Roma nylig. Her tok Vedum til orde for at matsik- kerhet må prioriteres globalt. – Vi har et felles ansvar for å forvalte naturressursene på kloden til beste for alle som bor her. For min del betyr det at jeg som land- bruks- og matminister i Norge har et ansvar for nasjonal matsik- kerhet gjennom kon- tinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunn- laget og et velfunger- ende handelssystem, sa matminister Ve- dum. Det er selvsagt bra at både andelen og an- tallet synker. Så lenge sult ikke er utryddet, er det fremdeles mye arbeid å gjøre, også etter 2015. Holmås gikk litt leng- er sin tale i Roma, og sa: – Vi må utrydde sult og un- derernæring. Dette ambisiøse og oppnåelige målet må være funda- mentet i post 2015 utviklingsagen- daen. Hvis vi skal lykkes må vi øke tilgjengeligheten av tilstrekkelig, trygg og næringsrik mat for å møte behovene til en befolkning på 9 mil- liarder innen 2050. Reduser inntekt- sulikhet og vedvarende sosiale ulikheter i alle land, slik at alle borg- ere – kvinner, menn, jenter og gutter – får tilgang til tilstrekkelig, trygg og næringsrik mat, og at lik tilgang til produktive ressurser er sikret. Fremme robuste matsystemer basert på bærekraftig intensiver- ing av produksjonen og endre måten vi driver landbruk, fiskeri og skogbruk, i tråd med klimaendringene. De- mokratiske institusjoner er grunn- leggende for å fremme sosial likhet og en rettferdig fordeling av rikdom. Matsikkerhet og ernæring basert på retten til mat er en forutsetning for utvikling. Hva som skjer på hjemmebanen et- ter valget til høsten vet ingen. Utfor- dringene er de samme for bade røde, grønne og blå regjeringer. Heikki Eidsvoll Holmås
  4. 4. Hva mener partiene? Som vi skrev på framsiden, er Norge ikke så raskt ute i løypa, når det gjelder å gi enkeltperson- er klagetilgang (TP-ØSK), om sosiale rettigheter ikke oppfylles her til lands. Før høstens valg ønsker FIAN Norge å vite de forskjellige partiets standpunkt i forhold til TP-ØSK. Gjennom Goldcorp-kampan- jen har vi blitt enda mer nys- gjerrige på hva de forskjellige partine tenker om etikken rundt investeringene pensjonsfondet gjør. Vi har derfor stilt følgende spørsmål til samtilge partier på stortingspartiert, i tillegg til Miljøpartiet de grønne, Rødt, Kystpartiet og Pensjonistpartiet: 1. Vil deres parti gå inn for en ratifisering av TP til ØSK og barnekonvensjonen? ja / nei (be- grunn) 2. Bør Etikkrådet til Statens pensjonsfond utland styrkes? Hvis ja: - Bør alle rådets anbefalinger offentliggjøres? - Ønsker dere å styrke rådet på andre måter? Vi ser fram til å sortere svarene og å presentere dem til høsten. (THB) Jeg ønsker å bli medlem av FIAN! Navn: ................................................................................ Adresse: ............................................................................ Postnr/-sted: ................................................................... Epost: ................................................................................ Telefon: ............................................................................. Dato og signatur: ............................................................ Jeg ønsker å bli medlem av FIAN! Navn: ................................................................................ Adresse: ............................................................................ Postnr/-sted: ................................................................... Epost: ................................................................................ Telefon: ............................................................................. Dato og signatur: ............................................................ Disse er vervet av: .............................................adresse:................................................................................postnr:......................... Send skjemaet i konvolutt til FIAN Norge, Kirkegata 5, 0153 Oslo. Kun kuponger med signatur blir registrert. VERVEKAMPANJE: Nå er siste sjangs for å vinne en tur til India, og møte noen av våre kolleger! Fyll ut alle feltene i skjemaene og send arket til FIAN pr post (adresse nederst). Uten signatur vil ikke innmeldingen være gyldig. Ta kontakt om du trenger flere vervekuponger, eller kopier selv før du fyller ut. Lykke til! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Mat-Beat 2013 Kom på fest og bli med å feire verdens matsikkerhetsdag! Av Tom Henning Bratlie Mat-Beat (leses ”matbit”) skal markere den internasjonale matsikkerhetsda- gen, den 16. oktober, etter en idé fra FIAN Norge. Mat-Beat blir en fest med musikk, appeller, kulinarisk sirkus og moro. Samtidig skal Mat-Beat fokusere på årsaker til global sult. Vi har blant annet invitert den in- diske aktivisten og menneskeret- tighetsforkjemperen Vandana Shiva. Blant artistene har bandet Bretton Woods og artisten Sarah Ramin Os- mundsen takket ja til å delta. 160 nasjoner har ratifisert Konven- sjon om økonomiske, solsiale og kul- turelle rettigheter (ØSK), som tar opp i seg retten til mat. Dermed skulle verdens innbyggere være sikret til- strekkelig og fullgod ernæring. Al- likevel lever 870 millioner mennesker i sult, og 7000 barn under fem år dør hver dag, av underernæring. Derfor er målsettingen for årets arrangement å: - Skape debatt om oppfyllelsen av retten til mat - Synliggjøre sosiale bevegelsers be- tydning for matsikkerhet I tillegg vil FIAN samle inn penger til India-prosjektet vårt. Se nedenfor. Ta kontakt om du vil jobbe frivillig under Mat-Beat. Mat-Beat lager vi i samarbeide med Spire, Utviklingsfondet og Norges bonde- og småbrukarlag. (THB) Lag et Mat-Beat der du bor Norad-støtten FIAN mottar gjør samar- beidet med FIAN India mulig, et land som befolkes av så mange som 1/3 av verdens sultende. Norad stiller krav til egeninntjening, den vi oppfordrer dere til å hjelpe oss, med ditt eget Mat-Beat: Donasjonsmiddag: Lag fest, invit- erer venner og familie og be gjestene donere et beløp til FIANs arbeide. Basar: Det høres ut som barn som selger saft langs veien. Hvorfor ikke? Er voksenversjonen garasjesalg? Bursdagsgave: Om du har det du trenger, kan du be folk gi et beløp til FIAN når du selv har bursdag. Kollekt: Oppfordre din lokale me- nighet eller trossamfunn til å gi et offer eller et bestemt beløp. Matpenger: Gjør det samme hos din lokale kafé/dagligvarebutikk gjennom en prosentandel en dag/uke eller et be- stemt beløp. Faste bidrag: Ryggraden i enhver frivillig organisasjon er uansett faste bi- drag. 20, 50, 100, 200. Et fast beløp hver måned er mer verdifullt enn en ofte kan tenker seg. Mange elver små... (THB)

×