Den nye boken Revolusjonens barn viser hvordan deler av venstresiden gjennom historien har vært tiltrukket av totalitære ledere og regimer som Stalin, Mao, Pol Pot og Nord-Korea. Etter hvert som disse har fallert har de søkt etter nye idealer og fyrtårn. Revolusjonens barn går tilbake til Arbeiderpartiets beundring av Sovjetunionen og forteller om hvordan Einar Gerhardsen smuglet smaragder i tuber fra Murmansk for å bistå den kommunistiske kampen i Indonesia. Videre får man følge begeistringen når ledelsen i Sosialistisk Venstreparti og AKP(m-l) dro på pilegrimsferder til de mest brutale og absurde regimer i moderne historie. Reiser som var betalt av diktatorer i land som Albania og Romania, videre fikk partier på venstresiden annen pengestøtte fra utenlandske diktaturer.

1. Autoritære drømmer hos deler av venstresiden
Den nye boken Revolusjonensbarn viser hvordan delerav venstresidengjennomhistorienharvært
tiltrukket av totalitære ledere og regimer som Stalin, Mao, Pol Pot og Nord-Korea. Etter hvert som
disse har fallert har de søkt etter nye idealer og fyrtårn.
Revolusjonensbarn gårtilbaketilArbeiderpartietsbeundringavSovjetunionen ogfortelleromhvordan
Einar Gerhardsen smuglet smaragder i tuber fra Murmansk for å bistå den kommunistiske kampen i
Indonesia. Videre får man følge begeistringen når ledelseni SosialistiskVenstreparti og AKP(m-l) dro
på pilegrimsferdertil de mestbrutale ogabsurde regimer i moderne historie. Reisersomvarbetaltav
diktatorer i land som Albania og Romania, videre fikk partier på venstresiden annen pengestøtte fra
utenlandske diktaturer. De lot seg stadig rive med av med av nye drømmer om den riktige
kommunismen, inkludert historisk brutale Røde Khmer i Kambodsja og Kim Il Sung i Nord-Korea.
Bokentrekkerde historiskelinjene fradenfranske revolusjonensterrorogfremtil i dag hvordanulike
totalitære regimer har blitt møtt med begeistring i deler av venstresiden. Revolusjonens barn
sammenstillerde kommunistiske,fascistiske ogislamske dogmatiske drømmene ogderestanke omå
skape det nyemenneskesomer overlegentandre.Menveientil Utopiaalltidviserseg igjenogigjen å
være blodig. Hvaergrunnentil åskrive enbokomdette?Et relativtliteantall maoisterpåytre venstre
fløy harklartå dominere media,kulturlivoguniversiteteri Norge langutoverhvaderesantallskullesi.
AslakSiraMyhre og Mimír Kristjánsson beskriveruvanligåpentatde tidligere føltesegsåoverlegneat
de trodde de såsterke at”detvarnokåle motstanderen ut:«Lærarane,aviseneog universiteta meinte
jo det samesom oss: omvelferd, likestilling, innvandring og felleskap.Me haddehegemoniet,detvar
liksom sjølvsagt at me hadde rett.»
Etter Berlinmurens fall og Sovjets kollaps ble situasjonen vanskeligere, og kommunisme hadde enda
mindre appell hos de fleste. Ytre venstre hadde opprinnelig presset Arbeiderpartiet til full
innvandringsstoppi 1975, da de mente at det kunne ramme storkapitalenoghjelpe arbeiderne.Men
en ny visjon som kunne appellere til velgere hadde blitt nødvendig,og den fant de i innvandring og i
det multikulturelle mennesket - med liten aksept for kritikk av dette. Mange på venstresiden hadde
allerede et ukritisksyn på politisk islam som anses som anti-imperialistisk, dvs. anti-vestlig. Men hva
blir det neste i et svekket og polarisert Europa, og kan man lære noe av noe av erfaringene fra
historien?