1. UTFORDRINGSBILDET I HELSE OG OMSORG I
KOMMUNENE
SAMHANDLINGSREFORMEN ER ETT AV FLERE SVAR
PÅ UTFORDRINGENE
Værnesregionen 12.06.13

2. SCENARIENE?
DEMOGRAFISK UBALANSE, EN SVEKKET ALDERSBÆREEVNE
MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT PÅ TROSS AV STOR
ARBEIDSINNVANDRING
FRAM TIL 2030 VIL FRA 25 % TIL 50 % AV DAGENS ANSATTE I
DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN
«FORSVINNE»
DISSE SKAL ERSTATTES, I TILLEGG TIL ØKNING PÅ GRUNN AV
BEHOVSØKNING OG FLERE NYE OPPGAVER

3. HODENE OG ORGANISASJON MÅ RIGGES I TRÅD MED
PERSPEKTIVENE I REFORMEN – MER I RETNING FOREBYGGING
OG MESTRING
FRA PASIENT TIL ANSVARLIG BORGER?? NYE GENERASJONER
BRUKERE MED ANDRE FORVENTNINGER
SAMHANDLING I PRAKSIS MELLOM ULIKE PROFESJONER VIL
KREVE REALISTISK TRENING I SAMHANDLING I PROFESJONSUTDANNINGENE
NØDVENDIGHETEN AV BÆREKRAFT I HELSE- OG
VELFERDSTJENESTENE VIL FØRE TIL KRITISK SØKELYS PÅ
RESSURSBRUK

4. ENDRINGS- OG OMSTILLINGSTRYKKET VIL ØKE, IKKE BLI
MINDRE
DETTE UTFORDRER BÅDE LEDERSKAP OG FAG
KRAV TIL HELHET OG SAMMENHENG I TJENESTEYTINGEN
SAMHANDLING PÅ FLERE NIVÅ:
 HF og kommune
 Interkommunalt
 Mellom deltjenester
 Mellom sektorer

5. SAMHANDLINGSREFORMEN
EN
SAMFUNNSREFORM

6. Stortinget er samstemte på at kommunene skal tilføres nye
oppgaver som velferdsprodusent
En tillitserklæring til kommunene
Ikke bare et ressursperspektiv men også et
kvalitetsperspektiv
Stiller kommunenes kompetanse på prøve, og hvordan
kompetanse blir brukt

7. Alle ansatte i hele helse- og omsorgstjenesten må se sin rolle
som fagperson i arbeidet med å endre perspektiv og metoder
Fokus på egenmestring og ansvar for egen helse skal
gjennomsyre tjenestens kommunikasjon med innbyggerne
Behovsvurderings-metoden i omsorg kan enten motivere for
fortsatt mestring – eller signalisere at tjenesten overtar
ansvaret
«privat» omsorg/praksis er ut

8. Reformen forventer at omsorgs-trappa er robust, fleksibel og
fungerer helhetlig sett fra innbyggerens ståsted
Kravet til mer spisskompetanse forutsetter interkommunalt
samarbeid på enkelte deltjenester, og tydelig samspill mellom
deltjenester i helse og omsorg i den enkelte kommunen
Avgjørende for endra utskrivingspraksis er hvordan
sykehjemsplassene er rigget og brukes
Med-finansierings kostnader er avhengig av hvordan
legetjenesten samhandler med øvrige helsekompetanse

9. Leder for sykehjem må se sitt ansvar for helheten, på samme
måte som leder av hjemmetjenesten
Tildelingspraksis praktisk bistand og hjemmesykepleie kan
legge lista for innbyggernes forventninger til tjenestene i
«videre karriere»
Lederskap sammen med «organisasjonspyromanene» eller
ildsjelene skal sammen med alle ansatte innovere ny praksis

10. HVORFOR KOMMUNESAMARBEID?
Ikke for moro skyld, eller fordi det er in i tiden
Kompetansenød og ressurspress er vesentlige årsaker
Robusthet, tilbudsberedskap og behovene for utviklende
fagmiljø er andre begrunnelser
Helseutfordringene er ikke avhengige av kommunegrensene.
Særlig gjelder dette folkehelseutfordringene
Jfr. Lov om folkehelse – hvor det framgår at DEP kan pålegge
interkommunalt samarbeid

11. Midt-Norge
Fra 84 kommuner til 13 samarbeidsgrupperinger (noen
kommuner står alene)
KMF – 2012?
Kommunesamarbeid som alternativ til strukturendring eller
som forberedelse til?
Andre regioner i landet ser til Midt-Norge

12. VÆRNESREGIONEN
VURDERT SOM EN AV DE BESTE PÅ INTERKOMMUNALT
SAMARBEID (jfr. NIVI-rapport)
IKKE BARE INNENFOR HELSE OG OMSORG
NIVI-RAPPORT PÅPEKER SVAKHETER VED FORVALTNINGEN
SOM EN AV ÅRSAKENE TIL ET ROP OM MER
INTERKOMMUNALT SAMARBEID
FELLES FORVALTNINGSKONTOR INNENFOR HELSE/OMSORG
FOR KOMMUNENE I REGIONEN, ER ET KONSTRUKTIVT
FORSØK PÅ Å STYRKE KVALITETEN I FORVALTNINGEN

13. SPØRSMÅLET BLIR HVORVIDT FELLES FORVALTNINGSKONTOR
VIL FØRE TIL EN HARMONISERING AV TJENESTENIVÅENE,
ELLER ALENE EN KVALITETSSIKRING AV AT FORMKRAV
OPPFYLLES OG FAGSKJØNN UTØVES INNENFOR RAMMEN AV
HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOV
SPØRSMÅLET ER OM UTVIKLING AV DET INTERKOMMUNALE
SAMARBEIDET GÅR FORTERE ENN HVA SOM KAN FORANKRES
I TJENESTEPRAKSIS?
SISTE MELDING TIL STORTINGET (morgendagens omsorg)
SVEKKER IKKE BEHOVET FOR INTERKOMMUNALE LØSNINGER

14. 1.
2.
3.
4.
5.
6.
SAMFUNNSOPPDRAGET
KREVER
Nye arbeidsformer
Reell samhandlende praksis
Interkommunalt, forpliktende samarbeid på strategisk
planlegging og enkelttjenester
Felles spisskompetanse
Lederskap som viser vei når det gjelder sitt driftsansvar for
del av helheten
At alle er omforent om hvorfor reformen er viktig, og er
villige til å åpne opp for innovasjon

15. KS
ØNSKER
EN OFFENSIV
VÆRNESREGION
LYKKE TIL VIDERE
MED INTERKOMMUNALT
SAMARBEID
TIL BESTE FOR KOMMUNENES INNBYGGERE.