Humankapital og utdanningsøkonomi

1. Ideologisk menneskesyn, homo economicus.
Målestokken for livet i skolen er økonomisk nytteverdi, som elevenes fremtidige lønnsinntekt.
• tre en økonomisk forståelsesramme over komplekse sosiale fenomener, som skole og utdanning.
• Testresultat til bevis på fremtidig lønn og elevene til mulighetsmaskiner og selv-entrepenører der
elevenes fremtidige markedsverdi er den lønn en fortjener for det arbeidet en skal gjøre på
arbeidsmarkedet når en blir stor.
• Det gjør at en kan måle lønn som en effekt av klassestørrelse.
Bak fasaden i Osloskolen 21.08.2017,
Simon Malkenes

2. Epistemologisk transformasjon: økonomisk analyse av sosiale fenomener som utdanning og
mellommenneskelige relasjoner.
• Et barns humankapital består av påstått målbare størrelser som for eksempel antall timer
barnet er på skolen, men og antall timer eller minutter det utfører spesielle oppgaver eller har
en spesiell form for undervisning osv. Tid brukt, oppmerksomhet gitt, lærerens utdannelse og
en rekke andre faktorer, som klassestørrelse, utgjør faktorer som tilsammen former elevens
humankapital, den fremtidige markedsverdien eleven har som voksen. Det er den han skal
lønnes etter.
• Derfor kan en isolere enkeltfaktorer, som klassestørrelse, og undersøke om den påvirker
fremtidig inntekt. Finner en ingen sammenheng blir konklusjonen at klassestørrelse ikke har
noe å si.
Bak fasaden i Osloskolen 21.08.2017,
Simon Malkenes

3. Politisk filibusterstrategi.
Det påståtte funnet brukes til å kritisere offentlige utgifter. Tenketanker
bruker funnet til å anklage staten for å sløse med penger.
Eller en anklager fagforeningene for å ha særinteresser. (Troen på at staten
uunngåelig vil bli tatt over av særinteresser er kjernen i nyliberal tenking.
I boken Capitalism and Freedom (1962) skriver den nyliberale ideologen
Milton Friedman at lærerne har tatt kontroll over lønn, og innholdet i
skolen. Dette lærermonopolet må brytes ved konkurranse.
Det samme argumentet bruker SSB.
Til Morgenbladet sier forfatteren av SSBs artikkel, EDWIN LEUVEN Professor
i økonomi ved Universitetet i Oslo:
”Det kan godt være at fagforeningene faktisk tror at små
klasser er bra for læring. Men det kan også være at
fagforeningene vil ha mindre klasser fordi det gjør det
lettere å være lærer, og fordi det gir større
etterspørsel etter lærere.”
(Morgenbladet 31.03.2017).
Altså: Lærerne og deres fagforeninger utgjør særinteresser. Å ville ha norm
for klassestørrelse er gjort av bekvemmelighetshensyn. Det er en del av
lærermonopolet. Slik er både forskningen og argumentasjonen
gjennomsyret av nyliberalt tankegods.
Bak fasaden i Osloskolen 21.08.2017,
Simon Malkenes