Bak fasaden i osloskolen foredrag udf karmøy 20112017

Bak fasaden i Osloskolen 20.11.2017,
Simon Malkenes
”Livet bak fasaden i Osloskolen”

Simon Malkenes
Norge er en skoletaper!
Hermed er det solid dokumentert.
Dagbladet 04.12.2001 om Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet sin pressekonferanse om PISA-resultat 4.
des 2001

PISA-Sjokk
Simon Malkenes
Med PISA-sjokket blei det
skapt ein situasjon som kravde
eit motsvar, ei løysing.
Bitzer, Lloyd F. 1997 (1968) “Den retoriske situasjon” i
Rhetorica Scandinavica nr 4/97, September 1997
”Problemformuleringsprivilegiet”
- Formulere eit problem og ha
makt over løysinga.
Kristin Clemet: Morgenbladet 14.07.2006.

PISA-Sjokkterapi:
Simon Malkenes
Makta problemformuleringsprivilegiet gir er
todelt:
• Skape en krise – enten den er virkelig eller
bare oppfattes slik.
• Bare en krise kan skape virkelig forandring.
• Løsningen er de tanker som foreligger.
• Da er politisk umulige blir politisk
uunngåelig.
• OG: ”ein ny administrasjon har omtrent seks
til ni månader på seg til å oppnå betydelege
endringar.”
Milton Friedman og Rose D.Friedman: Tyrrany of the Status
Quo (San Diego: Harcourt Brace Jovanovich, 1998) s. 3 sitert i
Naomi Klein: Sjokkdoktrinen (Oktober: Oslo, 2007) s 15
Milton Friedman: Capitalism and Freedom ( University of Chicago
Press, Chicago, 2002 ) preface, 1982 s. Xiii

Løysinga var ein kollektiv
nasjonal respons, og det fort:
-Same dagen som PISA-sjokket skaka
nasjonen, oppnemnde Clemet Kvalitetsutvalet
på nytt. Med Astrid Søgnen som leiar og eit
«betydelig» endra mandat.
-06. mars 2002 fekk utvalget beskjed om å
utarbeide ei delinnstilling innan 15. juni 2002.
-Men utvalet stod ikkje fritt. For kvaliteten «må
sees i lys av internasjonale prosjekter og initiativ
på dette feltet (bl.a. i regi av OECD) og systemer
for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen i andre
land.»
Førsteklasses fra første klasse Kap. 1.9 Utvalgets mandat, sammensetning og
arbeid.
-«I løpet av tre måneder har det ikke vært
mulig å foreta alle de analyser som hadde
vert ønskelig.»
- 5. juni 2003 kom utgreiinga frå
Kvalitetsutvalet, NOU 2003:16 I første rekke
- ei utgreiing som munna ut i
Stortingsmelding nr. 30 (2003– 2004) Kultur
for læring den 2. april 2004.
Simon Malkenes

Kultur for læring og den spontane
orden
Problem: «[f]orestillingen om at staten kan skape et
likeverdig skoletilbud gjennom detaljregulering og -
styring».
Løsning: «Frihet, tillit og ansvar: et systemskifte» i
norsk skole.
Kultur for læring, Punkt 3.3.2 Frihet, tillit og ansvar: Et systemskifte.
Sentral er F.A. Hayek sin ide om at «frihet, tillit og
ansvar» skaper ei fleksibel og tilpassa løysing, ein
spontan orden, for den enkelte lærar, rektor og skole.
Austerrikaren F.A. Hayek (1899–1992) var mellom
anna professor i sosialøkonomi ved Universitetet i
Chicago.
Hayek fekk nobelprisen i økonomi i 1974.
Han har skrive ei rekkje bøker der han hevdar at at
marknadsmekanismar bør regulere dei fleste
økonomiske og sosiale sider i samfunnet.
Han var òg rådgjevar for Margaret Thatcher.
Simon Malkenes

Kultur for læring og den spontane
orden
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skildrar
dette slik:
[…] et fritt samfunn [må] ses som en spontan orden
[…] Gjennom millioner av menneskers frie valg ble
det skapt mønstre og orden også uten at en sentral
planlegger satt med den hele og fulle oversikt.
Markedet var, eller er, et av de fremste eksemplene
på dette […]
Morgenbladet 31.01.2014.
Torbjørn Røe Isaksen: Endring og tradisjon hos F.A.Hayek, masteroppgave,
statsvitenskap, 2008
Simon Malkenes
According to John Ranelagh in Thatcher’s
People,
‘Before he had finished speaking … the
new Party Leader reached into her
briefcase and took out a book. It was
Friedrich von Hayek’s The Constitution
of Liberty.
Interrupting, she held the book up for all
of us to see. “This,” she said sternly, “is
what we believe,” and banged Hayek
down on the table.’

”Hva hemmer kultur for læring?”
1. «[f]orestillingen om at staten kan
skape et likeverdig skoletilbud gjennom
detaljregulering og -styring».
2. «dagens detaljstyring av arbeidsmåter
og organisering av opplæringen».
3. «føyelige ledere som har tradisjon for
ikke å legge seg opp i lærernes
pedagogiske arbeid».
Kultur for læring, punkt 3.4.1 Hva hemmer kultur for læring?
I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår
viktigste ressurs
Kultur for læring, Punkt 3.3.2 Frihet, tillit og ansvar: Et systemskifte.
• alle som argumenterer mot at
eleven, læraren og rektoren skal
bli entreprenørar på marknaden
• dei som ikkje ser skolen som ei
kunnskapsbedrift på marknaden
• mot fagforeininga som hevdar
særinteresser gjennom felles
arbeidstids- og tariffavtaler som
hindrar den frie marknaden
• den kompetente læraren som
ikkje er effektiv på marknaden
Simon Malkenes

Konkurranseskolen
Løysinga var difor:
• Skolen må organiserast som ein
marknad.
• Alle skoler må vere
kunnskapsbedrifter.
• Elevar må vere kundar som vel skole
fritt.
• Undervisninga må vere eit produkt.
• Private skoler må konkurrere med
offentlege.
• Det er styresmaktene sin jobb å legge
til rette for skolemarknaden.
Hayek, Friedrich August: The Contitution of Liberty (London: Routledge, 2006).
Hayek, Friedrich August: Law, Legislation, and Liberty. (Chicago: Chicago University
Press, 1973).
Simon Malkenes

Visjonen: Kunnskapssamfunnet
«[k]unnskapssamfunnet er globalt. Globaliseringen vil bidra til at kvaliteten
på utdanningssystemet kommer i sentrum, også i Norge. Vi konkurrerer
med andre land på utdanningsmarkedet, noe som igjen fordrer at vårt
utdanningstilbud må være av god kvalitet for å hevde seg. Norsk utdanning
må kunne hevde seg i sammenlikning med andre land.»
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.3.3 globalisering.
Simon Malkenes

andre land.»or sin tid, punkt 4.
I kunnskapssamfunnet er
«befolkningens kompetanse i dag
vurdert som den viktigste
enkeltfaktoren i et lands økonomiske
yteevne».
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.2
Humankapitalen – vår viktigste ressurs.
Simon Malkenes

-Nå er det dokumentert!
«Vi manglet kunnskap om skolen»
Kristin Clemet, Dagsavisen 13.12.2012.
- ny form for kunnskap for å styre
skolen, kunnskapen som
dokumenterer at Norge er ein
skoletapar
- Den nye forma for kunnskap tek
utgangspunkt i det som kan
målast – demografiske ratar,
prognosar, statistiske estimat og
økonomiske lover – og koplar
det til politiske og økonomiske
konsekvensar av endring i
desse.
Simon Malkenes

-Nå er det dokumentert!
Den kvantitative vending/Big
data
- Talfestinga som kunnskapsgrunnlag i
skolen flytter makta i skolen frå lærar
til leiar og byråkrat.
- Skolen skal ”åpnes opp”. Prosessen
fra investering til læringutbytte skal
synliggjøres (Transparency/Visible
Learning).
Foucault, Michel: The Courage of Truth – Lectures at the Collège of France 1983–1984 (New
York: Palgrave Macmillian, 2011)
Skjervheim, Hans: Mennesket (Oslo: Universitetsforlaget, 2002)
Derrida, Jaques: Dekonstruksjon (Oslo: Spartacus, 2006)
Bartes, Roland: Mytologier (Gyldendal: Oslo, 1999)
Simon Malkenes

Nå er det dokumentert!
Ny kunnskapsform i skolen:
• I utdanningspolitikken er framtida til
nasjonen avhengig av at utdanningsnivået
kan talfestast og målast, slik PISA-
rangeringa gjer.
• Svake resultat gjev den politiske makta
grunnlag for, og rett til, å disiplinere
læraren.
• Fordi læraren truar framtida til
befolkninga ved ikkje å levere dei tala
estimata krev, må han styrast. Det blir
gjort ved å styre skolen gjennom tal.
Simon Malkenes

Nå er det dokumentert!
Påstand:
”Med en framgang på 25 PISA-poeng
vil Norges BNP auke med 841
milliardar dollar i 2090”
The high cost of low educational performance, the long-run
economic impact of improving PISA outcomes, OECD 2010, Eric
Hanushek mfl)
Simon Malkenes

Simon Malkenes

Utdanningsøkonomi og statistiske
lover styrer skolen. Eksempel:
Simon Malkenes

Utdanningsøkonomi og statistiske
lover styrer skolen. Eksempel:
Ideologisk menneskesyn, homo economicus.
Målestokken for livet i skolen er økonomisk nytteverdi, som
elevenes fremtidige lønnsinntekt.
• tre en økonomisk forståelsesramme over komplekse
sosiale fenomener, som skole og utdanning.
• Testresultat blir til bevis på fremtidig lønn
• elevenes fremtidige markedsverdi er den lønn en
fortjener for det arbeidet en skal gjøre på
arbeidsmarkedet når en blir stor.
• Det gjør at en kan måle lønn som en effekt av
klassestørrelse.
Simon Malkenes

Tallmagi:
Finner ikke det som finnes
Finner det som ikke finnes
Simon Malkenes

Epistemologisk transformasjon:
økonomisk analyse av sosiale
fenomener som utdanning og
mellommenneskelige relasjoner.
• Et barns humankapital består av påstått målbare størrelser som:
• antall timer barnet er på skolen,
• antall timer eller minutter det utfører spesielle oppgaver
• eller har en spesiell form for undervisning osv.
• Tid brukt,
• oppmerksomhet gitt,
• lærerens utdannelse
• og en rekke andre faktorer, som klassestørrelse.
• Dette utgjør faktorer som tilsammen former elevens humankapital,
• den fremtidige markedsverdien eleven har som voksen.
• Det er den han skal lønnes etter.
• Derfor kan en isolere enkeltfaktorer, som klassestørrelse, og undersøke om den påvirker
fremtidig inntekt.
• Finner en ingen sammenheng blir konklusjonen at klassestørrelse ikke har noe å si.
Simon Malkenes

Politisk filibusterstrategi.
Brukes til å kritisere offentlige
utgifter.
Tenketanker (Civita) bruker funnet
til å anklage staten for å sløse med
penger.
Anklager fagforeningene for å ha
særinteresser.
Simon Malkenes

Det samme argumentet bruker SSB.
Til Morgenbladet sier forfatteren av SSBs artikkel, EDWIN LEUVEN Professor i
økonomi ved Universitetet i Oslo:
”Det kan godt være at fagforeningene faktisk tror at små klasser er bra for
læring. Men det kan også være at fagforeningene vil ha mindre klasser fordi
det gjør det lettere å være lærer, og fordi det gir større etterspørsel etter
lærere.”
(Morgenbladet 31.03.2017).
Simon Malkenes

(av filibustero: ”pirat”)
• I boken Capitalism and
Freedom (1962) skriver den
nyliberale ideologen Milton
Friedman at lærerne har tatt
kontroll over lønn, og innholdet
i skolen. Dette lærermonopolet
må brytes ved konkurranse
Simon Malkenes
Altså:
Lærerne og deres fagforeninger
utgjør særinteresser.
Å ville ha norm for
klassestørrelse er gjort av
bekvemmelighetshensyn.
Det er en del av
lærermonopolet.
Slik er både forskningen og
argumentasjonen gjennomsyret
av nyliberalt tankegods.

”Humankapital – vår viktigste ressurs”
Kva er humankapital?
Omgrepet humankapital kjem frå
professor i økonomi ved Universitetet i
Chicago, Gary Becker.
Becker ser til dømes forholdet mellom
mor og barn som eit økonomisk forhold.
- korleis mor og barn ter seg overfor
kvarandre,
- kor mykje tid dei bruker saman
- kor mykje omsorg, ømheit og
merksemd mor gjev
- korleis ho følgjer med barnets
utvikling, utdanninga det får,
framstega det gjer på skolen, den
fysiske utviklinga, kva mat ungen får.
Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis” Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975
I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste ressurs.
Simon Malkenes

• Alt dette utgjer ei investering som
betaler seg i form av den
humankapitalen barnet utgjer.
• I neste omgang seier dette noko om
kva inntekt eller avkasting mora får
av investeringa i barnet sitt.
Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis”
Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975
I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2
Humankapitalen – vår viktigste ressurs.
Simon Malkenes

Kva gjer det med skolen?
• Ein innfører ein økonomisk
retorikk som investering,
bestilling og resultat,
kapitalkostnader, økonomisk
og psykologisk forteneste i
utdannings- og
oppsedingsforholdet
mellom vaksen og barn og
mellom lærar og elev.
Simon Malkenes

Det gjer utdanninga av
humankapitalen til ei
utdanningsinvestering som skal
betale seg, noko som igjen skaper eit
forhold mellom pengar brukt på
skole (investering) og målbart
resultat (utbyte).
Eric Hanusek: The Failure of Inputbased Schooling Policies, The Economic Journal,
vol 113, Issue 485, p F64-F98, feb 2003.
Dette økonomiske forholdet
regulerer utdanningsinstitusjonane,
og dei skal ”målast” på det.
Foucault, Michel: Biopolitikkens fødsel. Forelesninger på Collège de France 1978–
1979 (København: Hans Reitzerls Forlag, 2009)
Simon Malkenes

Endringer i klasserommet:
Simon Malkenes

Imsen & Ramberg (2014):
Simon Malkenes

Fortsatt skoletaper?
Simon Malkenes

Konsekvenser av konkurranseskolen
Simon Malkenes

Vurdering
Simon Malkenes

Vurdering
Hva er underveeisvurdering?
• ”brukt for å identifisere
handlinger som kan fremme
læring med utgangspunkt i
elevenes arbeid, og hvor de
er i forhold til læringsmålet
sitt.”
• ”…det er så enkelt som at
formativ vurdering har kun
én hensikt, nemlig å
forbedre læring og
undervisning.”
• ” den vurderingspraksisen vi har i dag
har feilet, fordi den alene fokuserer
på vurdering av læring, altså den
summative. Forskerne advarer mot at
dette generelt blir mye ”teaching for
the test”.
• ”Vurdering for læring, er integrert i
læreplan, autentisk, avhengig av
konteksten og fleksibel.”
Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO,
Simon Malkenes

Eksempler:
Simon Malkenes

Antall tester (Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En dokumentar om Osloskolen 2015)
Simon Malkenes

Uketest/fredagstest
Simon Malkenes

Hva med de aller, aller minste?
Simon Malkenes

Læringstrykk og resultatpress
Simon Malkenes
Ung i Oslo 2015, NOVA-rapport
HiOA
Erna Solberg Blogg 2015
Erna Solberg Nettavisen 2008

Trond Diseth:
Simon Malkenes

Eksempel: Læringstrykk blir press
Simon Malkenes
”Fra barn til
borger” Lindgren,
Janne NRK
16.08.2016

Forskning om en prestasjonsorientert skole
Norsk forskning:
”Resultatene av denne undersøkelsen viser at:
• Elevene opplever et sterkt
prestasjonspress i ungdomsskolen og i
videregående skole.
• Jentene opplever prestasjonspresset noe
sterkere enn guttene.
• Over halvparten av jentene opplever
prestasjonspresset som sterkt, mens
omkring 40 % av guttene opplever et
sterkt press.
• Det er langt flere ungdommer som opplever et
sterkt prestasjonspress enn et sterkt
utseendepress/kroppspress.
• For jentene er både prestasjonspresset og
utseendepresset økende fra ungdomsskolen til
videregående skole.
• Det er en klar sammenheng mellom
prestasjonspress og mental helse – i denne
undersøkelsen indikert ved nedstemthet, lavere
selvverd og høyere grad av utmattelse.”
Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici,
Utdanningsforskning.no 15.09.2015
Simon Malkenes

”Internasjonal forskning viser konsekvent at
prestasjonsorientering har en rekke uheldige virkninger
på elevene:
• Som eksempler kan vi nevne mindre positivt forhold mellom elev og
lærer
• at elevene unngår å be om hjelp og råd, selv om de trenger det at
elevene yter lavere innsats og har mindre utholdenhet når de får
utfordringer og at elevene opplever mer angst på skolen.
• Målstyringen og det såkalte «læringstrykket» i skolen har medført
en økt bruk av internasjonale kunnskapstester, en innsnevret
forståelse av kompetanse, og et sterkere press for å få gode
resultater på prøvene.
Simon Malkenes

”En rekke forskere viser til at skolen har blitt mer prestasjonsorientert de siste 10–20
årene, dels som en følge av målstyringen i skolen (Bottery, 2003; Bullough, 2011).
• Tanken om å lønne lærerne ut fra elevenes resultater, har vært luftet
også i Norge
• Det er vanskelig å tenke seg at en slik kultur ikke vil øke presset både
på lærerne og på elevene.
• En rekke forskningsrapporter viser at de målene og verdiene skolen
signaliserer, også nedfelles som mål og verdier hos elevene
• Det betyr at elevene i en prestasjonsorientert skole begynner å
vurdere sin egen verdi ut fra hvor godt de presterer på tester.
Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici, Utdanningsforskning.no 15.09.2015
Simon Malkenes

Ungdata 2017
Simon Malkenes

Ungdata 2017
Simon Malkenes
100 000 elever
spurt:
To av tre jenter
oppleve
vedvarende
stress i
forbindelse med
skolearbeidet.

Simon Malkenes
30 % av jentene i vgs tar
paracet ol for å motvirke
stress/ finne ro.

Utenlandsk forskning
(okt 2017):
Simon Malkenes

Jentene
rammes
hardest:
Simon Malkenes

Kva gjer testinga med skolebarna?
Mestringsforventning hos eleven:
• Elevene lærer at de ikke kan
• Elevene tror at de ikke får til
• Påvirker motivasjon og lærelyst
• Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
Simon Malkenes

Kva gjer testinga med skolebarna?
Fagleg sjølvvurdering:
• «I en skoleklasse vil sosial sammenligning alltid fortelle noen
elever at de er blant de beste i klassen, mens den vil fortelle
andre elever at de er blant de svakeste.»
• «Sosial sammenligning vil alltid bidra til lavere faglig
selvvurdering for noen elever, men også til at den faglige
selvvurderingen blir truende for elevenes selvverd. Det vil
svekke motivasjonen for disse elevene.»
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
Simon Malkenes

Kva lærer skolebarna?
Prestasjonsorientert skole:
- ” skolen legger størst vekt på resultatene, og at elevenes
resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler.”
- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og problemløsning,
verdsettes i mindre grad enn selve resultatet.”
- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”
- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre skoler, eller at en
elev får bedre resultater enn andre elever.”
- ”negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger til
skolen og skolefaglige prestasjoner.”
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
Simon Malkenes

”jeg gruer meg fordi andre tror at jeg er dårlig
og at de ikke vil være venner med meg”
Simon Malkenes
Ragnhild Bergem: Hvem
vinner? En dokumentar
om Osloskolen 2015

”Hvis man får dårlig karakter eller poeng på en prøve
så føler en at en ikke får det til. Og de andre i klassen
jubler. Og da føler en seg ganske ensom.”
Simon Malkenes
Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En
dokumentar om Osloskolen 2015

Juleavslutning på en
prestasjonsorientert skole
Simon Malkenes
”Fra barn til borger”
Lindgren, Janne NRK
16.08.2016

Kva lærer skolebarna?
School effectiveness-tradisjonen:
- bruker elevane sine målbare resultat (nasjonale prøver)
som kriterium. Om elevane gjer det bra har undervisninga
vore god.
- Instrumentell eller teknisk forståing av årsak og verknad i
undervisning.
- Hentar ideane sine frå det ein kallar behaviorismen.
- handlar om korleis læraren stimulerer (stimulus) og korleis
eleven reagerer (respons)
Professor i pedagogikk, Gunn Imsen : Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011)
Simon Malkenes

Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes læring i
fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og overflatelæring
Simon Malkenes

Læringsmålstyrt undervisning
Simon Malkenes

Hva er et læringsmål?
Består av:
1. Et adferdselement som beskriver hva eleven
skal kunne
2. Et innholdselement som angir hva eleven skal
arbeide med
Beskrivelse av et adferdsmønster som eleven
skal bli i stand til å demonstrere.
Niels Jacob Pasgaard - Læringsmålstyret Undervisning , når pedagogikken forstummer. Om konsekvenserne af læringsmålstyret
undervisning - og et bud på en genetablering af spørgsmålet som pædagogikkens afsæt 03.09.2016.
Simon Malkenes

Til elevene?
”Elevene forteller forskeren at de gjerne vil forstå det læreren prøver å kommunisere til
dem, men at det er altfor teknisk og byråkratisk til at det kan si dem klart hva de bør
foreta seg.
”Elever forstår ikke hva som forventes av dem”
Forskning.no 11.05.2016
– Når ungdommene på grunn av utilgjengelige kunnskapsmål ikke forstår hva som
forventes av dem i skolehverdagen, prøver de seg fram med andre ressurser. De er
hyggelige, de tilpasser seg og forsøker å framstå som gode elever, sier Sivenbring.”
Jennie Sivenbring: «I den betraktades ögon. Ungdomar om bedömning i skolan», doktorgrad ved Gøteborgs universitet 2016
Simon Malkenes

Læringsmålstyrt didaktikk
Røtter i amerikansk Curriculum-
tradisjon
Behavioristisk – adferdsorientert
Bygger på ideen om programmert
undervisning med tydelige
sekvenser og stram styring i
undervisningsfaser.
Opphav i Taylorismens ide om
scientific management
Effektivitet for lønnsomhet i
fabrikken.
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management (London: Harper
& Brothers, 1911)
Simon Malkenes

– Analyserer alle deler av
produksjon
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific
Management (London: Harper & Brothers, 1911)
Simon Malkenes

– Detaljerte instruksjoner
for hver oppgave
Simon Malkenes

– Splitter opp
undervisning i minst
mulig deler
Simon Malkenes

Totalt ca 5000 mål
Simon Malkenes
August 2017:
Ca 1500 nye læringsmål i
Musikk
Mat og Helse
Kunst & håndtverk
Fremmedspråk
Kroppsøving

Introduserer lik progresjon og
sluttvurdering
Simon Malkenes

Overser naturlig variasjon
Simon Malkenes

Kommunal styring
Simon Malkenes

16 mål i 1. klasse
Simon Malkenes

Generell del av læreplanen: Sosiale mål
Simon Malkenes

Simon Malkenes
84 sosiale mål

Behaviorisme?
Simon Malkenes

Alle mål avsluttes hver fredag
Simon Malkenes

Overflatelæring?
Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes
læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og
overflatelæring
Simon Malkenes
• Læringsmålstyrt
undervisning gjør at
kunnskap splittes opp i
småbiter og mangler
sammenheng.

Fremmer læringsmålstyrt undervisning
og uketester overflatelæring?
• Fredagstester:
• Lærer har ikke tid til
skikkelig tilbakemelding
• Bruker smilefjes og
lignende
• Lager skolevegring og
svekker motivasjon
Simon Malkenes

Fremmer læringsmålstyrt undervisning
og uketester overflatelæring?
Simon Malkenes

Egenevaluering med smilefjes
Simon Malkenes

Som mobbing av eleven
Simon Malkenes

Hvordan forstå dette?
• "I Osloskolen må lærere og elever forholde seg
til tusenvis av nasjonale kompetansemål og
lokale læringsmål gjennom opplæringen.
Dette er ikke et spesielt Oslofenomen.
• Vi finner det over hele landet, hvor korrekt
bruk av kompetansemål overvåkes av
fylkesmannens nasjonale tilsyn. Oslo er bare
den synlige toppen av et stort isfjell.”
Gunn Imsen ”Den nasjonale målefesten” Klassekampen 09.03.2016
Simon Malkenes

Totalitært?
”Dette er oppsiktsvekkende, og handler dypest sett
om demokrati. I troen på at et perfekt regelverk og
perfekte mål vil føre til høy kvalitet, har
myndighetene glemt at vi er et demokratisk land
hvor enkeltmenneskets rett til å tenke, mene og
uttrykke seg fritt står sentralt.
Vi står derfor overfor det viktige spørsmålet om
hvor langt staten kan gå i å detaljstyre tankegangen
hos den oppvoksende generasjon gjennom skolens
kompetansemål, uten å ende opp som totalitær.”
Gunn Imsen ”Den nasjonale målefesten” Klassekampen 09.03.2016
Simon Malkenes

Hva ble borte på veien?
• Løsningen i Oslo er å formulere
egne mål som ventelig legges ut
på en digital plattform hvor
lærerne fortløpende kan krysse
av for elevenes måloppnåelse. Et
slikt system kan nok sikre
kommunens etterlevelse av
loven, men ikke god opplæring.
• Det er det bare profesjonelle
lærere med stort handlingsrom
som kan gjøre," skriver Gunn
Imsen
.
Simon Malkenes

”Å sjå eleven”
Dette er den etiske
rettesnora for læraren, han
skal sjå kvar enkelt elev som
eit mål i seg sjølv. Det er
dette som er ”å sjå eleven”.
Ein treng ein lærar som gjer
det gode og det rette, som
“ser eleven”.
Sjå Hans Skjervheim: ”Det instrumentalistiske mistaket” i
Menneske (Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 130-137.
Simon Malkenes

Sivilisasjonsbærende.
-Sjå dette menneske
Simon Malkenes

Menneskelig
Simon Malkenes

Det rette
Ein skal ikkje behandle
menneske som ting, som
eit middel for å nå eit
mål, men sjå menneske
som eit mål i seg sjølv.
Kant, Immanuel: Kritikk av dømmekraften (Pax: Oslo, 1995)
Kant, Immanuel: Groundworks of the Metaphysics of Morals, (Cambridge
Univerity Press, 1997)
Simon Malkenes

Læreren som menneskelig
sivilisasjonsbærer som gjør det rette
Simon Malkenes

Simon Malkenes
”Livet bak fasaden i osloskolen”

Bak fasaden i osloskolen foredrag udf karmøy 20112017

Recommended

Recommended

More Related Content

Similar to Bak fasaden i osloskolen foredrag udf karmøy 20112017

Similar to Bak fasaden i osloskolen foredrag udf karmøy 20112017 (20)

More from Simon Malkenes

More from Simon Malkenes (20)

Bak fasaden i osloskolen foredrag udf karmøy 20112017

Editor's Notes