Om hvordan ganske enkle grep kan øke elevenes engasjement i egen læring, og om hvordan IKT kan støtte slike prosesser. Samarbeid, fokus på oppstart og prosess samt egenvurdering er viktig e stikkord.
Om hvordan ganske enkle grep kan øke elevenes engasjement i egen læring, og om hvordan IKT kan støtte slike prosesser. Samarbeid, fokus på oppstart og prosess samt egenvurdering er viktig e stikkord.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer
Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner
Skoleledere i skolegruppe C deltok på en studietur til Melbourne i tidsrommet fra mandag 18. til og med torsdag 21. februar 2013. Gruppen besto av 45 skoleledere.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer
Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner
Skoleledere i skolegruppe C deltok på en studietur til Melbourne i tidsrommet fra mandag 18. til og med torsdag 21. februar 2013. Gruppen besto av 45 skoleledere.
1. Det spesialiserte domenet for læring
Barns læring i førskolealderen baserer seg på erfaringer
I skolen foregår størsteparten av læringen stedet gjennom språket
Skolespråk er vanskelig
Kunnskapen fjernes fra den konkret virkeligheten(abstrakt)
2. Claire painter
En Australsk barnespråkforsker
Hun har beskrevet forskjellen mellom hverdagskunnkap og
skolekunnskap
3. Hverdagskunnskap vs skolekunnskap
bygges opp sakte og gradvis.
bygges opp i et tempo som først fremst er fremst er
bestemt av barnet.
bygges opp på en ureflektert måte.
forhandles frem i talespråk
er partikularistisk.
er basert på personlige og gjensidige erfaringer.
har konkret og ikke teknisk betydning.
utgjør en helhet
bygges opp raskt og systematisk.
bygges opp i et tempo som først og fremst
bestemmes av læreren , fagplanen.
bygges opp på en reflektert måte
konstitueres i skriftspråket.
er universalistisk.
er distansert av personlige og gjensidige erfaringer
har abstrakt og teknisk betydning.
Er delt i flere fag
4. Akademisk språkbruk
• Kunnskapen presenteres gjennom
abstrakt ordforråd
• Tekstene er vanskelige
• Grammatikken brukes på en annen
måte
Hverdagslig språkbruk
• Verb
• Substantiv
• adjektiv
5. Bodil Hedeboe og hennes forskning
Gode tekster
• Bruker språklige midler
• Bruker adverb
• De skriver for å informere leseren
Mindre gode tekster
Talespråket brukes
synspunktene legges åpent frem
Elevene tror leseren er kjent med
det de skriver om
6. Skolens oppgave:
Bygge bro mellom hverdagskunnkap og skolekunnskap
Elevene må få språklig verktøy