4. Arkitektfaget er som en fjelltur for meg. Desto
lengre utenfor komfortsonen man beveger seg, jo
flere erfaringer sitter man igjen med til neste tur.
Man kan dermed høste av erfaringene man har
gjort tidligere, som igjen på mange måter vil gjøre
fremtidige turer bedre. Turkamerater er godt
selskap, men også personer man kan dele
erfaringer med. På denne måten kan man lettere
nå sine mål sammen.
Arkitektur finnes over alt og skaper fysiske rammer
for våre liv, som igjen gir muligheter og
begrensninger for brukere. Som arkitektstudent har
jeg utviklet min interesse for å sette meg inn i et
brukerperspektiv for og skape arkitektur som et svar
på brukerenes ønsker og behov. Jeg har
opparbeidet meg gode evner til å arbeide
konseptuelt for å finne arkitektoniske løsninger på
problemstillinger.
Jeg har ambisjoner om å skape arkitektur som
ikke bare skaper økonomiske og estetiske verdier.
Jeg mener det også er viktig å skape arkitektur som
direkte og indirekte gir samfunns- og miljømessige
posetive innvirkninger i et langtidsperspektiv.
Som person liker jeg å være aktiv, hvor fysisk
aktivitet og friluftsliv er en viktig fritidssyssel. Jeg har
gode evner til å skape gode relasjoner og
verdsetter et godt miljø rundt meg.
“When an architect is asked what his best building
is, he usually answers; -The next one.”
- Emilio Ambasz
7. I min masyteroppgave ønsket jeg å studere
hvordan man kan designe gode studentboliger for
dagens og fremtidens studenter. Hvordan man kan
på en realistisk måte imøtekomme deres behov
og ønsker i en krevende studiehverdag for å øke
brukerens bokvalitet som igjen kan birdra til bedre
studiekvalitet.
Jeg ville prosjektere studentboliger med stor
bredde av leilighetmiks for å nå ut til flest mulige
brukergrupper i et prosjekt. Studentenes ønsker og
behov og byggets bruk kan endres over tid. Derfor
var det viktig å skape fleksible arealløsninger som
med enkle grep kan endres og programmeres for
flere enn bare en målgruppe.
God studiekvalitet forutsetter at studenten trives.
Trivsel har mye å gjøre med psykisk og fysisk god
helse. Psykisk god helse har også mye med sosial
tilhørighet å gjøre. Sosial ensomhet er et stort
problem blandt dagens studenter. Derfor ville jeg
prosjektere fleksible arealer som legger til rette for
møteplasser, for beboere og deres besøkende.
Fellesarealer med program som komplimenterer
studentboligene og deres begrensninger.
Området rundt tomten er hovedsakelig preget av
boliger, noe næringslokaler og parkanlegg. Her bor
det mennesker i alle aldre og livssituasjoner.
I prosjektet var det viktig å lage publikumstilbud,
en fellesarena med fokus på interaksjon mellom
beboere i og utenfor studentbyen.
Et grønt belte går igjennom tomten fra Bymarka og
helt ned til sjøen. Det var viktig å ikke lage en
barriere som privatiserte eller stoppet denne
naturlige bevegelsen i lanskapet. Som heller spilte
på tomtens kvaliteter og omliggende bygget skala.
ILADALEN STUDENTBY
MASTEROPPGAVE
Kopperbeslag
Vannfast kryssfiner 15mm
Konstruksjonsvirke
Vindsperre
Mineralull 100mm
Mineralull 50mm
Sedum
Fukt- og gro duk
Takpapp
Migreringssperre
Trykkfast isolasjon 300mm
Dampsperre
Lekt 36mm
Armering
Vinduskarm
Betongdekke 300mm
Betongsøyl Ø 300mm
Jord 200mm
Kantstykke
Filterduk
Dreneringslag
Rot- og fuktbeskyttelses duk
Grunnmursplate
Beskyttelsesduk
Dampsperre
Trykkfast isolasjon 400mm
Dreneringslag
Betongdekke 300mm
Betongsøyle Ø 400mm
Glass
Vannfast kryssfiner med dekorfilm 15mm
Papp
Mineralull 200mm
Betong påstøp 10mm
Alluminiumbeslag
8. Trekker byggelinjer linjer fra Mellimila
Trekker byggelinjer fra eksisterende bygg
Trekker inn byggelinjer for mer plass til
sirkulasjon
Tunnelen begrenser byggelinjen i sør
Åpner opp ytterligere i området ved rundkjøring
Nisjer og åpninger i Basen
Sirkulasjon
Innganger
Lamellen skaper mer dynamikk i det ellers rette
gateløpet.
Lamellen tar opp opp noe av Ilabekkens
bevegelse.
Linjer fra eksisterende bygg setter rammer for
Lamellens ender.
De smale hyblene får noe variert utsikt.
En gjennomgang i lamellen gir bedre
sirkulasjon.
Plan 2-4 henvender seg hovedsakelig mot sør.
Plan 5-9 henvender seg mot nord i større grad
8 meter avstand grunnet brannsikkerhet.
Basens tak blir en del av Iladalen park.
Noen seksjoner i Punkthusene er fjernet for
bedre sirkulasjon. Seksjonen lengst vest er i
dobbel etasjehøyde for å gi ekstra lys og rom.
I all hovedsak er bygget orientert etter plassering i
forhold til solbanen, utsikt og vindrettning. Byggets
skala og form er basert på terreng og omliggende
bygniger.
Studentbyen består av fem bygningsdeler som jeg
kaller Basen, Lamellen og de tre Punkthusene.
Byggets første plan består av Basen som
inneholder kafé, sykkel- og skiverksted, vaskerom,
allbruksrom, lesesaler og boder. Lamellen består
av studentboliger og fellesarealer i plan 2-4.
Punkthusene er åtte etasjer høye og består av
studentboliger og fellesarealer i plan 2-9.
For at byggets program lett skal kunne endres
over tid har jeg fokusert på en robust og fleksibel
byggekonstruksjon, som med enkle grep kan
endres ved behov. De fem bygningsdelene kan
brukes uavhengig av hverandre, og hver
bygningsdel kan også bruke sine etasjer
uavhengig av hverandre. Bygningskonstruksjonen
er et plasstøpt søyle-dekkesystem med en fleksibel
fasadekonstruksjon. Bruk av energibesparende
løsninger som vannbåren fjernvarme, solvarme og
varmelagring har stått sentralt i dette prosjektet.
12. I kurset “klima i bygget form” er fokuset rettet mot
energieffektive bygg med passive og aktive
konsepter innen varme, kjøling og lys. Ved bruk av
analyseverktøy skal man ikke bare designe
energieffektive bygg som gir et komfortabelt
inneklima, men også bygg som har estetisk og
funksjonell kvalitet ved å blandt annet integrere
energisystemene som blir brukt. Det er også fokus
på bruk av miljøvennlig materialer og co2-utslipp.
Gruppen valgte å vinkle oppgaven mot å
prosjektere en kompakt bolig for 2+2 personer,
hvor arealbruk i Norge generelt er veldig stort.
LEVE KOMPAKT
Average house
AREA ENERGY CONSUMPTION
Our proposal 3 797 32,2 949
60
18,25
240
73
m2
m2 m2 kWh/year kWh/m2 year kWh/year
25 700 180 10 800
Winter garden
Living area
Sleeping area
Service area
Kitchen
N
S
Wall in the ground Wall above the ground Glazed area
EW
Draught
lobby
KLIMA I BYGGET FORM - Semester 8
13.
14. Oppgaven gikk ut på å utvikle Nyhavna i Trondheim
fra å være et industriområde til en ny bydel med
en tidsramme for utviklingen på 50 år. Vi skulle
gjennom et egendefinert konseptuelt tema integrere
området i det eksisterende bybilde på en berekraftig
måte. Fortettning, gjenbruk av byggemasser og
forlengelse og utvidelse av omliggende grønne
strukturer er noen av strategiene som vi valgte.
Den nye bydelen er tenkt som en forlenget arm,
og et knutepunkt på lik linje med den eksisterende
midtbyen.
FRA LANDSBY TIL STORBY
URBAN UTVIKLING - Semeter 6
15.
16. DRØMMENES PAVILJONG
Drømmens paviljong ble tegnet og bygget av
klassen i høgskoleparken i anledning UKA 2009.
Vi jobbet gruppevis hvor hver gruppe hadde ansvar
for sin del av paviljongen. Vi var gjennom hele
prosessen fra skisse til ferdig byggverk.
BYGGEPROSJEKT 1:1 - Semester 1
