1. Matematikk på yrkesfag
- slik gjør vi det
LINE JOHNSEN
FAGKOORDINATOR – REALFAG
ÅSSIDEN VIDEREGÅENDE SKOLE
E-post:
line.johnsen@bfk.no
Twitter: @linerealist

2. Bakgrunn for utvikling av
planene
 Udir midler for økt gjennomføring på vg1 – vår
2010
 Gjennomfør og bestå! Vår 2010
 Høst 2010: Oppstart av et større prosjekt
 Emne kurs i matematikk for svake elever
 Økt bruk av IKT i undervisningen
 Foreldrekurs i matematikk
 Videreutvikling av lokalelæreplaner

6. Minimumsplaner i IT’s
 Kan brukes som et dokument / fil som
linkes til i for eksempel et oppslag
 Lage et statisk fag og bruke planleggeren
som struktureringsverktøy
 Mange bra muligheter med å legge inn
(embedde) filer direkte inn i oppslaget

8. Andre i en klasse for sei

10. Hvordan skape motivasjon hos
eleven
 Andre på Kongsvik ungdomsskole liker ikke
matematikk.
 Andre oppdager at han kan brøkregning

11. Summeoppgave
 Fortell om en erfaring du har der du klarte å
motivere en elev som Andre for faget ditt.
 Hva bidro du med som gjorde dette til noe
positivt?
 Var det noen andre som bidro? Hva var deres
bidrag?
 Hva var den viktigste faktoren som bidro til
suksessen?
 Hva kan du gjøre allerede nå for å få til mer til av
dette?

13. Sitater fra Ny GIV-elever om
fellesfag
• Elev BAT: «Jeg har lært meterstokken! Er ikke
så god i matte, men skjønte mer enn før..»
• Elev HS: Jeg hater matte, ikke glad i naturfag,
liker gym, grei i norsk, bra engelsk. Umulig for
meg å klare matte...
• Elev HS: Matte går inn og så ut igjen, må lære
alt på nytt og nytt.

14. Sitater, forts.
• Elev TIP: Jeg kan komme til å stryke i matte…
• Elev HS (Om minimumsplan i matte): Da har
du ikke så store oppgaver, gjør bare litt og litt!
• Elev TIP: Matte skal jeg bli bedre i! Må øve
mer på oppgaver i timene og hjemme…

15. Læreplan i matematikk
Etter 10. kl – Tal og algebra Etter vg1 – Tal og algebra
 samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal,  gjere overslag over svar, rekne
brøkar, prosent, promille og tal på standardform,
og uttrykkje slike tal på varierte måtar praktiske oppgåver, med og utan
 rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og
tekniske hjelpemiddel, og vurdere kor
forenkle brøkuttrykk rimelege resultata er
 bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i  tolke, tilarbeide, vurdere og diskutere
berekningar det matematiske innhaldet i
 utvikle, bruke og gjere greie for metodar i skriftlege, munnlege og grafiske
hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg framstillingar
rekning med dei fire rekneartane
 behandle og faktorisere enkle algebrauttrykk, og  tolke og bruke formlar som gjeld
rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk daglegliv, yrkesliv og programområde
med eitt ledd i nemnaren
 løyse likningar og ulikskapar av første grad og
 rekne med forhold, prosent,
enkle likningssystem med to ukjende prosentpoeng og vekstfaktor
 bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og  behandle proporsjonale og omvendt
variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk proporsjonale storleikar i praktiske
og teoretisk problemløysing og i prosjekt med
teknologi og design samanhengar

16. Læreplan i matematikk
Etter 10. kl – Geometri/Måling Etter vg1 - Geometri
Geometri

 bruke formlikskap, målestokk
og Pytagoras’ setning til
 analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale
figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar
 utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med
passar og linjal og andre hjelpemiddel berekningar og i praktisk
 bruke formlikskap og Pytagoras’ setning i berekning av ukjende
storleikar
arbeid
 tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire
forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel
 løyse praktiske problem som
 bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved gjeld lengd, vinkel, areal og
geometriske former
 utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement
volum
ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske
forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og
arkitektur
 rekne med ulike måleiningar,
 gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, bruke ulike målereiskapar, og

overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk
velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om
vurdere og målenøyaktigheit
mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og
målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og
måleusikkerheit
 tolke og framstille
 gjere greie for talet π og bruke det i berekningar av omkrins, areal arbeidsteikningar, kart,
og volum
skisser og
perspektivteikningar knytte til
yrkesliv, kunst og arkitektur

17. Læreplan i matematikk
Etter 10.kl - Økonomi Etter vg 1 - Økonomi
 rekne med prisindeks,
 setje opp enkle kroneverdi, reallønn og
budsjett og gjere nominell lønn
 gjere lønnsberekningar,
berekningar omkring budsjettering og rekneskap
privatøkonomi ved hjelp av ulike verktøy
 berekne skatt og avgifter
 undersøkje og vurdere
forbruk og ulike høve til lån
og sparing ved hjelp av
nettbaserte
forbrukarkalkulatorar

18. Eksempler på bruk av planen
 All bruk av planen kommer etter kartlegging av
eleven
 Viktig med dialog med hjemmet
 Ikke statisk
 I klasserommet
 På pedagogisk verksted - emnekurs
 Leksehjelpen
 Hjemme sammen med foreldrene
 Sommerskolen.
 Ny Giv/FYR

21. Planene videre
 Komme i gang med foreldrekurs.
 Mer systematisk tilbud om emnekurs til elever.
 Mer samarbeid med leksehjelpen.
 Jobbe videre slik at vi får dekket hele 1P
planen. Og kanskje 2P
 Begynne på minimumsplaner i naturfag

22. Faglige resultater

23. Samarbeid med andre utenfor
fylket.
 Ås vgs
 Horten vgs
 Matematikksenteret
 NDLA
 FYR-nettverket