K1 Elevvurdering Pernille G K Til Elin 17 02 10 (2)

- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende

FELLES VURDERINGSKULTUR
HVORFOR vurdering?
HVA skal vurderes?
HVORDAN bygge en felles struktur?

Seks blinde menn ble bedt om å vurdere en elefant...
Gammel indisk fabel


”SKOLEOPPDRAGET”
KONTEKST: Samfunn (nasjonalt, kommunalt og lokalt)

Skolens mål/ Praksis Elevenes
vårt oppdrag Pedagogisk
-”liv og lære” læringsutbytte
plattform
--hva skjer i
klasserommet?


L06
Lærerne Elevene Foreldrene
Analyse av fagplanene Halvårsplaner til foreldrene

Fordele komp.mål på trinn

Kjennetegn til komp.mål
Bryte komp.mål ned i læringsmål

Lage årsplan på trinn

Periodeplaner for lærerne

Målark

Kontrollstasjoner

Vurderingsverktøy

UNDERVISE (Forberede, gjennomføre og evaluere)

Elevsamtalen

Utviklingssamtalen

Egentreningsplanen
Kompetanseheving


FORDELE KOMPETANSEMÅL PÅ TRINN:
FAGPLAN I MATEMATIKK:

5.trinn
Tall og algebra: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
• Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke
lommeregner i beregninger.
• Stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder
• Utforske og beskrive strukturer og forandringer i enkle geometriske mønstre og tallmønstre.
Geometri: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
• Analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer.
• Bygge tredimensjonale modeller.
Måling: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
• Velge passende måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og
teknologi.
• Velge passende måleenheter.
Statistikk: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
• Planlegge og samle inn data i forbindelse med observasjoner, spørreundersøkelser og
eksperimenter.


KJENNETEGN TIL K- MÅLENE
Fag: Matematikk Hovedområde: Tall og algebra Trinn: 5.-7.

Kompetansemål:
- Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere
dei på tallinja
- Finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar
- Utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og tall mønster.
HØY MÅLOPPNÅELSE MÅLARK KONTROLL-
STASJON

BEGREPER OG - Kan beskrive plassverdisystemet for desimaltall, feks på Målark N Q Kontrollstasjon
FERDIGHETER: utvidet form Målark U N1+Q9
- Kan addere og subtrahere med positive og negative tall Målark Q Kontrollstasjon Q6
- symbol og formalisme
- Kan finne fellesnevner i brøk Målark U Kontrollstasjon
- representasjon - Kan faktorisere og beskrive kjennetegn ved et primtall. Målark N, Q N8+Q7
- hjelpemiddel - Utfører addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker med Målark N, U, Kontrollstasjon
sikkerhet med og uten digitale hjelpemidler Målark Q N8+N9
- Regner raskt om mellom representasjonene brøk, desimaltall Kontrollstasjon Q4
og prosent og kan plassere dem på tallinja
- Kan se og beskrive strukturer i tallmønster ved beregning.
- Kan beskrive enkle geometriske mønster, for eksempel
figurtall.

FORSTÅELSE: - Kan forklare sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent Målark N Q Kontrollstasjon
- kommunikasjon - Kan videreføre strukturer i tallmønster ved beregning. Målark Q Q5+N9
- tankegang
- resonnement
ANVENDELSE: - Viser at man kan oversette brøk og prosent fra et matematisk Målark Q Kontrollstasjon Q6
- problemløsing uttrykk til en hverdagssituasjon og omvendt. Målark R
- Drøfter ulike alternativer, velger effektive løsningsmetoder og
- modellering vurderer rimeligheten av svar i beregninger.


Læringsmål for 5. trinn, Jar skole 2009/2010

Tema Norsk Matematikk Krl Naturfag Engelsk Samf.fag Musikk Kroppsøving

Uke 34-39

Læringsmål Vite hva et a)Repetisjon Lage Kunne Kunne dager Kunne Delta i felles Klassen
: substantiv er. av de fire klasseregler, navnene på og måneder og beskrive hva sangsamlinger diskuterer og
Kunne forskjell regningsartene gjennomføre vite hva årstider, kunne et samfunn er. med vekt på kommer frem
på egenavn og . B)Kunne valg, Kjenne til nedbrytere alfabetet, Ha kjennskap trinnsangen. til felles regler
fellesnavn. stille opp og bibelens gjør. Få Lære seg å til hvordan Lytte til ulik for fair play.
Kunne bøye et multiplisere et oppbygging, kjennskap til lese engelsk samene lever i musikk og Aktiviterer som
fellesnavn i tresifret tall vite hvordan ulike insekter e-mailtekst. Norge i dag. jobbe med å setter fokus på
fire former. med et ensifret den er delt inn og smådyr. Kunne finne Bli kjent med beskrive samhandling:
Vite hva et tall. C) Kunne og kunne slå Lære å skrive egen lesetekst og undersøke rytme, Øve til og løpe
verb er. bruke opp i den. forskerrapport. tilpasset eget viktige yrker i dynamikk og stafett.
Kunne bøye et lommeregner i Kunne formål. et samfunn. tempo. Spille slåball
verb i fire tider. beregninger d) reflektere over Vite om Kunne forklare Gjenkjenne og følge
Lære å skrive Kunne utvikle forholdet grunnleggende hvorfor klangen og regler.
fortelling med og bruke mellom regler for bruk menneseker kunne Aktivitetsdag.
vekt på metoder for Bibelen, av uttale for søker sammen navnene på Bli vant til å
innledning, hoderegning. språket og eksempel (w) i et samfunn. ulike varme opp og
hoveddel og E) Kunne kulturen. og (th). Være Reflektere instrumentgru tøye ut til alle
avslutning. overslagsregni Kunne Fader aktivt med i over hvilke pper. aktivitetene
Lære å bruke ng Vår regler, sanger, ulike roller et gjennom hele
ordlister og klasse- menneske har. året.
oppslagsverk romsleker og Bli bevisst på
på biblioeket. dikt. hvilke roller
Forberedelse Kunne ukens man selv har
til nasjonale gloser,kunne og hva som
prøver. flertalls s, a og forventes av
an. de ulike
rollene. Lære
strategier for å
løse konflikter.


PERIODEPLAN FOR LÆREREN/ TEAMET:

PERIODE: ukene 34-39 TRINN: 7 klasse

FAG Dette skal elevene Her finner vi KJENNETEGN: VURDERINGS-
LÆRE: LÆRESTOFF: FORM:

Norsk:

Mate-
matikk:

Engelsk:

4
3
2
1
Navn / Klasse
Gradbøye et
målark
adjektiv
Matriser for

Bøye et verb i alle
tider

Bøye et substantiv i
kjønn og tall.

Reglene for bruk av
tegnsetting

Bruke avsnitt i en
tekst

JEG KAN
1. Rimord - 11.oktober

Reglene for bruk av
å/og

Reglene for bruk av
9
8
7
6
5
4
3
2
1

11
10
da/når

NORSK MÅLARK - S
Per
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1

Så mange _____
av 50 ords
diktaten. Pål
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1

Analysere en Espen
1
1
1
1
1
1

1
1
1
1
1

setning
GRAMATIKK

Askeladd
1
1
1
1
1
1

1
1
1
1
1

Hva et pronomen
er.
Knoll
1
1
1
1
1

1
1
1
1
1

1*

Hva et adverb er.
Tott
1
1
1
1
1

1
1
1
1
1

JEG VET

Hva en helsetning
er
Hetti
1
1
1
1
1
1

1
1
1
1
1

Hva en leddsetning

er
Letti
1
1
1
1
1
1

1
1
1
1
1

*
*
*
*
*

De forskjellige
adverbene Netti
1
1
1
1

1*

De forskjellige
Ole
1 1
1
1
1
1
1
1
1
1
1

pronomen

Dole
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1

Artikler

Tallord

Interjeksjoner
JEG HAR KJENNSKAP TIL
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1

Konjunksjoner Alt riktig

Preposisjoner


Vurdering for læring
Vurderingsverktøy
Vurderingsverktøy Tiltak /undervisning!!

Kartleggingsprøver Oppfølging med ledelsen

Kontrollstasjoner til målarkene Styringsverktøy for undervisning jmf
taksonomi
LUS Repetert lesing. Veiledet lesing

SUS Veiledet skriving

Vurdering som grunnlag for mestringsgrupper


VURDERINGSPROSESS
Analyse av
resultatene ved
ledelsen

Lærerne leverer Ledelsen og
inn vurderings- lærerne har
resultater analysemøte

Avtaler og
ansvarsfordeling


ELEVENS SKRIVEUTVIKLING
SETNINGSBYGGING FUNKSJONELL TEKSTSKAPING INTERESSE OG
RETTSKRIVING: OG SKRIVING MOTIVASJON
TEKSTUTFORMING FOR SKRIVING
8 Staver ord etter egen Kan skape sammenheng Kan skrive et postkort til Gir malende detaljerte Viser stor glede ved
oppfatning, ofte ved mellom setninger (bruker noen i familien med noen beskrivelser av miljæer og skrive, skriver lengre og
utelate vokaler (f. eks setningsbindinger) linjer som forteller om personer. ivrig!
LFT for elefant) hva barnet er med p .
7 Greier ofte skrive Varierer ordvalget og unng r Kan skrive korte Kan skrive en Skriver ofte og med stor
færste bokstaven i ord bevisst stereotyper. tekstmeldinger. overbevisende dialog. glede!
6 Kan skrive sitt eget Varierer setningsbygningen Kan skrive enkle Kan bygge opp en Skriver gjerne dagbok.
navn p tegninger med lange og korte setninger. beskjeder p pc. fortelling med struktur.
Viser begynnende evne til
revidere egne
skriveprodukter.
5 Kan skrive noen Kan f med leddsetninger Kan skrive beskjeder til Skriver mer utbroderte Skriver gjerne e-post.
bokstaver rett eller innskutte presiseringer. familien. fantasier med oppdiktede
personer og hendelser.
4 Skriver tilfeldige Har stort sett korrekt Kan skrive et enkelt Kan skape en kort, enkel, Skriver ganske ofte
sekvenser av setningsbygning, ækt lengde postkort, julehilsen etc. men mer spontant (gjerne postkort,
bokstaver- pseudotekst p se tningene og ganske sammenhengende beskjeder etc)
variert ordvalg. fortelling p 20-35 ord.
3 Skriver Begynner bruke komma, Kan skrive huskelapp Kan gjenfortelle en enkel Viser av og til interesse
pseudobokstaver (som punktum og stor bokstav, (innkjæp, handleliste). hendelse i skrift, men har for skriving, og skriver da
likner ordentlige men gjær ganske ofte feil. store vansker med ta spontant.
bokstaver) leserens perspektiv.
Mindre enn 20 ord.
2 Arrangerer rabling i Kan skrive en enkel setning Kan skrive skilt Kan supplere en tegning Skriver sjelden, men
linjer med enkel setningsbygning (Velkommen. Forbudt. med med skriftlige kanskje en og annen gang
med subjekt, verbal og Her borÉ. markeringer. spontant.
objekt. Talespr ks endinger
v
er vanlige.
1 Liksomskriver i form Kan skrive enkelte ord, men Kan skrive navnet sitt p Kan fortelle en liten Vil gjerne diktere sm
av rabling ofte med talespr klige tegninger. historie muntlig som s fortellinger eller historier.
reduksjoner l¾reren skriver ned, men
kan enn ikke formulere


VURDERINGSMALER:
Vurdering Saktekst - En forklarende tekst

Navn:
Øve mer Ok Supert!
Emne og Du har et emne som passer til en
innhold forklarende tekst
Du holder deg til fakta og
finner ikke på noe

Struktur og Begynner med en kort innledning,
organisering en ingress under overskriften
Hvert steg i prosessen beskrives
i riktig rekkefølge
Hvert steg beskrives i et eget avsnitt

Stil, grammatikk Teksten er skrevet i PRESENS
og språk
Du forklarer hva som skjer og
hvorfor det skjer
Du bruker faguttrykk og fagord

Skriveregler og Begynner setningene med stor bokstav
ortografi og avslutter med riktig tegn
Staver alle kjente ord riktig
(la noen lese korrektur på siste utkast)
Staver alle faguttrykk / fagord riktig


VURDERING som grunnlag for
mestringsgrupper


6. trinn
Egentrening for:________________
Uke 6
Fag Læringsmål Treningsoppgaver Kjennetegn
Norsk - Vite forskjellen på Agora øvebok -Du bruker da og når riktig i
Fortelling da/når bruken av da og når -Lære huskeregel s.56 tekster du skriver.
-Gjør oppgavene s. 57

Matematikk -Mål på gruppene Egentreningsplan på -Kjennetegn på gruppene
Prosent / statistikk gruppene

Naturfag -Kjenne til hvilke tre Yggdrasil -Du vet hva som er typisk for
Skjelett muskeltyper vi har og hva -Les s.162 -164. hjertemuskelen, glatte muskler
og som er deres oppgaver. -Gjør oppgaveark som du får og skjelettmuskler.
muskler -Vite hvordan en muskel med ET plan. -Du kan fortelle hvorfor det er
arbeider. viktig at musklene samarbeider.
-Vite hva en sene er. -Du kan forklare hvorfor vi har
sener.
Engelsk Back to Wild life and At school: -You can talk about an animal of
Australia -Steps 6 Activity Book: ex. 6 your choice and describe it
-Be able to talk about p. 42 – 43, ex. 9 p. 48 – 51 (appearance, eating habits,
different animal species At home: habitat).
-Learn how to ask questions -Steps 6 Textbook: read p. 64 -You can ask questions with do
Trenings- with do and does – 67 and does
oppgavene skal -Be introduced to the -Steps 6 Activity Book: ex. 10 -You understand why we use the
være ferdig phonetic alphabet p. 52 – 54 phonetic alphabet
torsdag. -Learn 4 irregular verbs. -You have learnt 4 verbs.


VI MÅ DERFOR HA ET VÅKENT VURDERINGSFOKUS PÅ:

• Gode læringsstrategier
- norske elever skårer særlig lavt på å lære utenat, fordypning og kontrollere
egne svar

• Motivasjon (det du er villig å betale for å nå et mål)

• Selvoppfatning (elevens tanker om egen evne til å lære)


EN LEDER MÅ HA KUNNSKAP OM:
En lærers tenkning om vurdering:

1. Møter dette et behov i forhold til elevenes læring?

2. Forteller dette noe konkret om hva læreren skal gjøre?

3. Hvordan påvirker dette lærerens arbeidssituasjon?

4. Oppleves dette som et ”løft” for læreren?
(Faglig, sosialt og/ eller statusmessig)


BARRIERER
• Pedagogisk barriere?
Strider mot din overbevisning……
F. eks metodekompetanse
Barrieren brytes når den enkelte ser gode begrunnelser og opplever læringsresultat.

• Psykologisk barriere?
Frykten for det ukjente
Det blir intern destribuering av makt…..
Noen antas å vinne på endringen, andre tape.
Maktbarrieren brytes når den enkelte som deltar, opplever innflytelse og etter hvert eierskap.

• Praktisk barriere?
Hva innebærer dette av merarbeid? Må lære seg mye nytt. Ressursknapphet.
Dårlige prosesser.
Denne barrieren brytes når personalet opplever at de har tid, redskaper og kunnskap nok til
å mestre.

• Handlingslammelse?
Media gir oss den ene elendighetsbeskrivelsen etter den andre.
Verden blir slik andre sier den angivelig er
Skoleleder har en viktig oppgave mht å profilere skolen utad og oppfordre lærerne til å bryte
Janteloven.

K1 Elevvurdering Pernille G K Til Elin 17 02 10 (2)

Recommended

Recommended

More Related Content

More from SkoleForum

More from SkoleForum (10)

K1 Elevvurdering Pernille G K Til Elin 17 02 10 (2)