Kavalkade over Kunnskapssenterets ti år. Berit Mørland, Kunnskapssenterets årskonferanse 2014, 5. juni 2014, Oslo

1. Kavalkade over Kunnskapssenteret ti år
I 2014 fyller nyskapningen ti år. Kunnskapssenterets ledelse
har ønsket å lage en oppsummering både fra etableringen av
senteret og den første tiårsperioden. Det er blitt deskriptiv
historie, ikke en problemstyrt analyse eller evaluering.
Berit Mørland, tidligere assisterende direktør

2. Sentral helseforvaltning
 2001‐2002 : Omorganisering av den sentrale helseforvaltning i Norge:
 Delt SHD
 Eget tilsynsorgan
 Større Folkehelseinstitutt
 Etablering av et Sosial‐ og helsedirektorat som skulle omsette
helsepolitikk i konkrete handlinger – med ansvar for forvaltning,
rådgivning og kvalitetsutvikling.
 Departementene uttrykte behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for
faglige beslutninger i helsetjeneste og forvaltning, og ønsket å etablere
et miljø for metode‐ og kunnskapsvurdering innenfor den nye helse‐ og
sosialforvaltningen.
 Man så at det nyetablerte direktoratet med alle sine nye oppgaver ville
ha behov for å støtte seg på et miljø med denne kompetansen.

4. Et nytt senter?
 Sommeren 2003 : Prosjektgruppe med mandat til:
Å skissere et nasjonalt senter/ institutt for metode‐ og
kunnskapsvurdering på sosial‐ og helsefeltet, ved om mulig å
slå aktuelle fagmiljøer på disse områdene sammen
Man ønsker en styrking av det nasjonale arbeidet med
kunnskapsoppsummeringer, metodevurderinger og måling av
kvalitet og resultat……..
 1.januar 2004 ble Divisjon for kunnskapshåndtering i
direktoratet, Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) fra
SINTEF og Stiftelse for helsetjenesteforskning(HELTEF)fra A‐
HUS samlet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

5. Hvilke aktiviteter startet vi ut med?
 Metodevurdering (HTA)/Kunnskapsoppsummering
 Norsk gren av Nordisk Cochrane senter
 Pasienterfaringer ‐ surveys
 Utvikling av medisinske indikatorer
– Vurdering av 30 dagers overlevelse (hjerteinfarkt,
lårhalsbrudd, hjerneslag)
 Undervisning
 Formidling/informasjon
 Internasjonalt arbeid

6. Vi har delt historien om 2004‐2014 i fire
faser:
I. Oppstart
II. Konsolidering og ekspansjon innenfor eksisterende
virksomheter
III. Utnyttelsen av kompetanse til nye områder
IV. Fag og forvaltning

7. Fase I: Oppstart ‐ Organisering
Direktør
John‐Arne Røttingen
Metodevurdering og
kunnskapsstøtte
Avdelingsdirektør
Berit Mørland
Kvalitetsevaluering
Avdelingsdirektør
Pål Gulbrandsen
Informerte
helsebeslutninger
Avdelingsdirektør Andy
Oxman
Stab
Fagdirektør
Arild Bjørndal
Vitenskapelig
råd
Strategidirektør
Odd Søreide

9. Fortsatt Fase I:
Organisasjonen fra 1. mars 2005
Vitenskapelig
rad
Kunnskapssenteret
Lederfunksjoner
Grupper
Stab
(info, okon,
pers, arkiv)
K2
K1
K3
K5
K4

10. Fase I :Lokalisering ‐ Kvinneklinikken i ny form
Blir det åpent
landskap
–eller cellekontorer?

11. Fase II: Konsolidering og ekspensjon innenfor
de opprinnelige virksomheter
 Strategi
 Gråsoner i forhold til samarbeidspartnere
 Internasjonal virksomhet

12. Kunnskapssenterets viktigste ansvarsområder
som skissert i vår første strategiplan
Kunnskapshåndtering Monitorering
Forskning og utvikling
Formidling og undervisning
Kjerneaktiviteter
Understøttende
og integrerte
aktiviteter

13. Våre målgrupper, ‐ og etter hvert
samarbeidspartnere
Myndighetene,
departement og
direktorat
Primær‐
helsetjenesten/
KS
Universiteter
og høgskoler
FHI
Helse‐
profesjoner
Bruker‐
organisasjo
ner
SLV
Spesialist
helsetj. ‐
RHF’ene

14. Fase III: Utnyttelsen av kompetansen på nye
områder
 Legemidler / samarbeid med SLV
 Helsebiblioteket
 GRUK
 Campbell
 Norad/ WHO / Commonwealth samarbeid/( HiT)
 System for innføring av nye metoder i
spesialisthelsetjenesten (St prp nr.1 (2005‐2006)

15. St.m.18 2004‐2005: Rett kurs mot riktigere
legemiddelbruk
HTA
Regulation
Guidelines
Clinicians and Patients

16. Ressursperspektivet – felles ressurser for helse‐Norge

18. Fase IV: Fag og forvaltning
 Pasientsikkerhet
‐ Kampanje
‐ Meldeordninger
 Sekretariatet for NR
 Velferdsseksjonen

19. 2004‐2014

20. Ti år preget av vekst
 Ansatte fra 80 til 200 personer
 Budsjett fra 50 mill kr. til 160 mill kr.
 Rapporter
 Publikasjoner
 Foredrag
 Etc,etc
Mye å administrere:
 Tre utgaver av vedtekter
 Fem omorganiseringer
 Tre strategiprosesser
 15 møter i Samarbeidsutvalget det første året

21. Evaluering i 2007
Nordisk Evalueringsgruppe ledet av Johan Calltorp, Sverige:
”Senteret har vært en overveiende vellykket satsing, men”:
 Det ble advart mot en for stor bredde i aktivitetene, vi
hadde en uklar profil
 Det ble anbefalt bedre samarbeid, avgrensing av
funksjoner og arbeidsdeling med andre aktører, særlig på
regionalt nivå; en regional nettverksstrategi
 Dette kunne øke senterets synlighet og anvendelse, noe
som var mangelfull i flere målgrupper

22. Omdømmeundersøkelse ved TNS Gallup 2009,
og i 2012
 Kjennskapet til Kunnskapssenteret er størst blant
faglige lederstillinger ved RHF’ene (100 prosent),
mens færre av de faglige ledere ved helseforetak
har hørt om Kunnskapssenteret (75 prosent).
 I helse‐ og omsorgs komiteen på Stortinget har ni
av ti hørt om senteret ( 90 prosent).
 To av tre kommunelege/helsesjefer har hørt om
senteret (63 prosent).

25. Forfatterens konklusjon
 Kunnskapssenterets arbeidsformer er kommet for å bli, på
kunnskapshåndteringsområdet og på kvalitetsområdet. Det
er selvsagt ikke bare senterets fortjeneste, vi har vært en del
av en internasjonale utvikling
 Vi er inne på mange arenaer for undervisning og forskning
først og fremst via de mange bistillinger som senterets
ansatte har kvalifisert seg for.
 Internasjonalt er ”NOKC” blitt et begrep, vi har
medarbeidere med i mange nettverk.
 Og til slutt: Myndighetenes ønske om kunnskapssentra på
andre fagområder våger vi å oppfatte som en tillitserklæring
og inspirasjon til fortsatt innsats!

26. Takk for meg!