Studiekrav i helsepolitikk.

1. Mariell, Katrine, Andrea, Marion og Karina

2. 
 1960-tallet
 Normalt å røyke
 Tobakkskadelov i 1973
 Røykelov 1988
 Serveringssteder unntas fra forbudet
 2003 forbud mot røyking på serveringssteder
Historie

3. 
 Røyking i befolkningen
 1973
 52% av alle menn
 32% av alle kvinner
 2014
 16% av alle menn
 16% av alle kvinner
 Av og til røykere
 Ca. 10 % siden 1973-2014
Historie

4. 
 Røykfrie serveringssteder
 Røyker daglig på fritiden: 50.9 % 47, 4%
 Røyker av og til på fritiden: 7, 1 %  8,8%
 Hver gang på jobb: 79.6%  72,5%
 Av og til på jobb: 14.4%  21,2 %
 Positiv til innføringen: 48, 3 %  59,8%
 Negativ til innføringen: 29%  23, 3 %
Studier

5. 
 Røykeloven og gjester ved brune serveringssteder
 Ingen sluttet å røyke som følge av røykeloven
 Halvparten reduserte forbruket på serveringssteder
 Provosert av innføringen av røykeloven
Studier

6.  Hensyn til ikke-røykere
 Røykeloven
 Røyker mindre i arbeidstiden
 Noen velger å slutte
 Nedgang i røyking i befolkningen
Effekt av røykeloven?
∞ 2003 - Diverse kampanjer
∞ 2009 - Advarsel på tobakksvarer
∞ 2010 - Forbud mot synlig oppstilling
∞ 2013 - 10-pakninger fjernes

7. 
Ulike nivå av utdanning, inntekt og yrke.
I tillegg har det blitt brukt mål som etnisitet, fødeland,
sivilstatus, arbeidstilknytning og tilgang på materielle
ressurser.
Definisjon på sosioøkonomisk status

8. 
 De med lav sosioøkonomisk status debuterer
tidligere, har høyere røykeintensitet, og bruker ofte
de mest skadelige tobakksproduktene. De har større
aksept for passiv røyking og er oftere feilinformert
om helsefarene ved de ulike tobakks produkt
 Denne gruppen velger oftere rulletobakk, som har
vist seg å øke risikoen for kreft, de har også startet
yngre, noe som øker risikoen for sykdom senere.
Ulike sosiale grupperinger

9. 
 Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer nådde
toppen i Norge i 1970-årene
 Den sosiale ulikheten i dødelighet av hjerte-
karsykdommer er markert, og gapet har økt de siste
ti årene etter at røykeloven kom.
 Årsak- nedgang i dødeligheten blant personer med
høy utdanning
Hjerte-/karsykdommer

10. 
 Definisjon
 Helsepolitikk
 Når man er syk
 Folkehelsepolitikk
 Forebyggende
 For å nå målene
Definisjon av begrepet helsepolitikk

11. 
 I «Rammeplan for bachelorutdanning i sykepleie» står
det at sykepleierne etter endt utdanning skal ha
handlings-kompetanse i forhold til helsefremmende og
forebyggende arbeid. Det kreves kunnskap om
sammenhenger mellom helse og sykdom i et individ- og
samfunnsperspektiv, forståelse av risikofaktorer, erfaring
med helsefremmende og forebyggende arbeid. Den sier
også at sykepleierstudenten som ferdig utdannet skal
kunne bidra til at faglige normer legges til grunn i det
sosial- og helsepolitiske arbeidet
(Kunnskapsdepartementet, 2008).
Relevans for sykepleierstudents forståelse av
helsepolitikk?

12. 
 Sammenheng mellomfolkehelsepolitikk/
helsetjenestepolitikk og befolkningens helse
 Effekt av helselovgivning
Sykepleierstudents forståelse av helsepolitikk

13. 
 Organisere seg
 Media
 Politikkere
 Aksjonere
Hvordan kan sykepleier anvende dette og
påvirke dagens helsepolitikk?

14. 
 Være en talsperson for ulike pasientgrupper i alle
aldre.
 Skaffe oversikt over hvilke helseproblemer de
forskjellige målgruppene har.
 Peke på tendenser, utarbeide og vise til statistikk og
påpeke behov, feil og mangler ved de forskjellige
helsetjenestetilbudene
Sykepleiere og forståelse av helsepolitikk

15. 
 Sykepleiere bør spille en aktiv rolle i utformingen av
offentlige folkehelsekampanjer, samt jobbe
forebyggende og helsefremmende i alle deler av
helsetjenesten.
 Mediebaserte holdningskampanjer for å få maksimal
positiv effekt av ressursene som investeres.
 Sykepleiere bør ha et aktivt samarbeid med
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet
Helsepolitikk

16. 
 https://www.youtube.com/watch?v=3bkZyBNnCv
o
FILM

17. Arntzen, A. & Sandvold, B. (2010). Hvordan veilede om røykeslutt. Sykepleien forskning, 182
(nr.3), s.182-190. Hentet 14.05.2015 fra https://sykepleien.no/forskning/2010/10/hvordan-
veilede-om-roykeslutt
Berg, J.E. (2014). Helseatferd og psykososiale faktorer. I U.S. Goth (Red.), Folkehelse i et
norsk perspektiv. (1 utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Brækhus, L.A.(2014,1 juni). Andelen som røyker hver dag er nesten halvert etter røykeloven.
ABC Nyheter. Hentet 13 mai 2015 fra
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/06/01/200762/andelen-som-royker-hver-dag-er-
nesten-halvert-etter-roykeloven
Grøtvedt, L., Hånes, H., Vollset, S. E. (2012) Røyking og snus – Fakta ark med statistikk.
Hentet 13. mai 2015 fra http://www.fhi.no/artikler/?id=70823
Grøtvedt, L., Aarø, L.E., Skjerven, R., Opdal, S.H. (2014). Røyking og snusbruk. (Rapport
2014:4) Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge.
Hentet 13.mai 2015 fra http://www.fhi.no/artikler/?id=110550
Halvorsen, K. (2010). Grunnbok i helse og sosialpolitikk. (4.Utg.). Oslo: Universitetsforlaget
AS.
Halvorsen, K., Stjernø, S., & Øverby, E. (2013). Innføring i helse og sosialpolitikk. (5. Utg.).
Oslo: Universitetsforlaget AS.
Hetland, J., Aarø, L.E, Øverland, S. (2007) Røykfrie serveringssteder: Samlerapport fra en
prospektiv undersøkelse blant ansatte i serveringsbransjen. (SIRUS SKRIFTER NR. 5/2007) Hentet
13. mai 2015 fra http://www.sirus.no/wp-content/uploads/2015/01/sirusskrifter5.07.pdf
Krokstad, S., & Sund, R.E. (2005). Sosiale ulikheter i helse i Norge (IS-1304). Hentet fra
https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/sosiale-ulikheter-i-helse-i-norge-en-
kunnskapsoversikt
LaH NSF (2012). Høringssvar - forslag til endringer i tobakksskadeloven.
Utgivelsessted: Oslo. Hentet 12.05.2015 fra,
https://www.regjeringen.no/contentassets/c09165b697834c56a8ae4b0415f9ad10/nsf.pdf
Lund, K.E., & Lund, M. (2005). Røyking og sosial ulikhet i Norge. Tidsskrift for den norske
Legeforening, 125:560-3. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1152212
Mæland, J. G. (2010). Forebyggende helsearbeid: Folkehelsearbeid i teori og
praksis.
(3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget
Norsk sykepleie Forbund. (2014). NSF krever øremerkede midler til helsesøstre.
Hentet
12.05.2015, fra https://www.nsf.no/vis-artikkel/1438643/539355/NSF-
krever-oremerkede-midler-til-helsesostre
Norsk sykepleier forbund. (2014). NSFs politiske plattform for folkehelse.
Hentet 13.05.2015.fra https://www.nsf.no/vis-
artikkel/2187312/1212760/NSFs-politiske-plattform-for-folkehelse
Pettersen, K-S. (2005). Røykeloven og gjester ved brune serveringssteder:
Konsekvenser,
Tilpasninger og vurderinger. (Nova rapport 1/05). Hentet 13 mai 2015 fra
http://www.hioa.no/About-HiOA/Centre-for-Welfare-and-Labour-
Research/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2005/Roeykeloven-og-gjester-
ved-brune-serveringssteder
Statens institutt for rusmiddelforskning. (2014) Tobakk. Hentet 13.mai 2015
fra
http://www.sirus.no/publikasjon/rusmidler-i-norge/3-tobakk/
Stortinget i Oslo. (2015). Aksjoner. Hentet 13.05.2015, fra
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-
demokratiet/Undervisning/deltakelse-og-pavirkning/Aksjoner/
Stortinget i Oslo. (2011). Bruk mediene. Hentet 13.05.2015, fra
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-
demokratiet/Undervisning/deltakelse-og-pavirkning/Bruk-mediene/
Stortinget i Oslo. (2011). Organiser deg. Hentet 13.05.2015, fra
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-
demokratiet/Undervisning/deltakelse-og-pavirkning/Organiser-deg/
Stortinget i Oslo. (2015). Snakk med politikere. Hentet 13.05.2015, fra
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-
demokratiet/Undervisning/deltakelse-og-pavirkning/Snakk-med-
politikere/
Tobakkskadeloven (2014). Lov om vern mot tobakkskader. Hentet 13.mai
2015 fra
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1973-03-09-14
Tobakkskadeloven (1973). Lov om vern mot tobakksskader. Hentet 13. mai
2015 fra
LITTERATURLISTE: