1. Dette er et uavhengig bilag laget av Spire med støtte fra Utviklingsfondet
Menneskeskapte klimaendringer er et faktum. Det er
fattige mennesker i Sør som barna i slummen i Nairobi,
som er mest sårbare overfor endringer i klimaet. Nå må
vi snu trenden og sikre livsgrunnlaget for fremtidige
generasjoner.
KLIMA FOR ENDRING?
2. Fattigdom og miljø
hånd i hånd
Klimaendringer har aldri vært et mer omtalt tema enn gjennom årets
vinter. Til tross for naturlige svingninger i klimaet gjennom tidene, er det
ingen tvil om at de endringene vi alle nå er vitner til er menneskeskapte.
Konsekvensene er mange, både for Sør og Nord, men det er likevel
verdens fattige i Sør som taper mest.
Under Verdens Sosiale Forum (WSF) som fant sted fra 20. til 25. januar
i Nairobi i år, kom perspektivet fra utviklingsland i Sør klart frem. Det
ble satt fokus på industrialiserte land i nord sitt ansvar til å fremme
en mer bærekraftig politikk, samt ble det gjort oppmerksom på den
økologiske gjelden Nord skylder Sør etter plyndring av råvareressurser
og prosjekter i utviklingens navn som paradoksalt nok har ført til mer
fattigdom og ødeleggelse av dyrebare naturressurser.
Dermed er det vi som bor i allerede utviklede land, med en levestandard
som faktisk er den beste i verden, som har ansvar for å bevare naturen.
Det er vi som allerede har forurenset og brukt av klodens ressurser, som
er syndebukkene bak klimaendringene. Det er også vi som har ressurser
til å gjøre noe; vi trenger nemlig ikke å tenke på rent vann, tilgang til
mat, tak over hodet og andre grunnleggende rettigheter. Land i Sør har
rett til en utvikling, en forbedring i levestandard uten å skulle betale for
våre feil og vårt misbruk av naturen.
Begrepet bærekraftig ble satt på agendaen for over tjue år siden av
Brundtlandkommisjonen. Kommisjonens rapport definerer begrepet
“bærekratig utvikling”som en utvikling som bruker naturens ressurser
på en slik måte at levegrunnlaget for fremtidige generasjoner ikke blir
ødelagt. I tillegg setter kommisjonen fokus på en prioritering av verdens
fattige. Hvilket i bunn og grunn betyr at de fattige er de som har rett til
å bruke mer, mens vi i allerede utviklede land faktisk må bruke mindre.
Vi må redusere våre CO2 utslipp. Vi må bruke mindre energi, kjøre
mindre bil og tenke mer miljø.Vi må sette til side vår egen egoisme og
bidra til å utrydde fattigdommen.
Denne temaavisen fra Spire viser at det faktisk er klima for endring.
Du kan lese om Framtiden i våre henders initiativ til å betale tilbake
for utslipp ved flyreiser. Intervjuet med Karen O’Brien setter fokus på
sårbarhet og det globale perspektivet ved klimaendringer. Forholdet
mellom forskning og politikk er ofte vanskelig og i mange tilfeller tar
det lang tid før råd fra forskere fører til politisk handling, men det er
på nasjonalt nivå beslutninger må tas.
Og for deg som kanskje tenker at dette angår jammen ikke meg, kan
lese om høyere forsikringspremier pågrunn av ekstremvær som følge
av klimaendringer. Samt har Utviklingsfondet bidratt med flere artikler
som klart viser konsekvensene for fattige mennesker i Sør.
Forhåpentligvis vil“Klima for endring”føre til at flere sitter igjen med
økt engasjement og et ønske om å bidra til en mer rettferdig fordeling
og en bedre forvaltning av verdens ressurser.
Ina Jakobsen, redaktør
Redaksjonen:
Redaktører: Ina Jakobsen og Anette Wilhelmsen
Lay-out: Sverre Lutnæs og Anette Wilhelmsen
Redaksjonen: Linda Bjoland, Sverre Lutnæs, Margrete Slettebø, Guri Storaas,
Jørgen Jensehaugen, Linn Kongsli Lundervold, Jostein Henrik Bakke, Elisabeth
Helseth, Siv Helen Strømland
Spire og Utviklingsfondet
Spire er en religiøs og tverrpolitisk uavhengig organisasjon for litt “eldre” ungdom
mellom 18 og 30 år. Vi ønsker å motvirke utviklingen som gjør at kløften mellom
rike og fattige fremdeles øker. For å oppnå dette vil vi fortsette å legge press på
strukturene i samfunnet som opprettholder urettferdige betingelser for fattige i
verden. Vi lever kanskje i et av verdens mest privilegerte samfunn, men det bør ikke
gjøre oss likegyldige. Så lenge vi tror at en bedre og mer rettferdig verden er mulig,
er vi forpliktet til å handle.
Bli medlem og les mer om Spire på www.utviklingsfondet.no/spire
Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon som ble startet
i 1978. Hovedvirksomheten er å støtte fattige mennesker på landsbygda i deres eget
arbeid for å komme seg ut av fattigdommen og sikre miljøet. Samtidig arbeider
Utviklingsfondet for å endre de politiske og økonomiske rammebetingelsene som
skaper og opprettholder fattigdom og ødelegger miljøet.
Les mer om Utviklingsfondet på www.utviklingsfondet.no
www.realclimate.org
www.bbc.co.uk/climate
www.cicero.no
www.unep.org
www.enova.no
www.dhf.uu.se
www.greenbeltmovement.org
•
•
•
•
•
•
•
Vi må ta vare på miljøet for fremtidens generasjoner.
Foto: Ina Jakobsen, Spire
Forsidebildet er tatt i slummen i Nairobi.
Her lever de fattigste og mest marginaliserte
menneskene. Disse er spesielt sårbare overfor
klimaendringer. Hver dag er en kamp for å
overleve. Derfor har de fattige menneskene
i Sør ikke ressurser til å ruste opp mot
klimaendringene skapt av de rikes forbruk og
forurensning.
Foto: Ina Jakobsen, Spire
Vil du lese mer om klima?
3. 1972: Miljøkonferansen i Stockholm
Det internasjonale samfunnet møtes for første gang for å diskutere globalt miljø og
utvikling. Konferansen førte til opprettelsen av FNs miljøprogram (UNEP).
1987: Brundtlandkommisjonen legger fram sin rapport
I 1983 vedtok FNs generalforsamling at det skulle nedsettes en kommisjon
for å utrede forholdet mellom fattigdom, miljø, og utvikling. Etter fire år la
kommisjonen frem sin rapport; «Vår felles fremtid.» Den definerer begrepet
bærekraftig utvikling som «en utvikling som imøtekommer dagens behov uten
å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».
1992: Verdenskonferansen i Rio de Janeiro
Rio-konferansen førte til en videre konkretisering av medlemslandenes forpliktelser
om miljø og utvikling:
Agenda 21: er tittelen på FNs handlingsplan for bærekraftig utvikling i det
tyvende århundre.
Rio-erklæringen: er et sett med prinsipper som slår fast folks rett til utvikling,
men understreker et felles ansvar for å beskytte menneskehetens miljø.
Klimakonvensjonen: Det ble slått fast at de industrialiserte landene måtte gå
foran og redusere sine utslipp av klimagasser, og antydet at utslippene burde
stabiliseres på 1990-nivå innen år 2000. Så godt som alle medlemsland i FN
er i dag parter.
1997: Kyotoprotokollen undertegnes
Målsetningene i Rio var ikke rettslig binnende. Men på det tredje partsmøte
under Klimakonvensjonen ble Kyotoprotokollen undertegnet. De viktigste
punktene er:
•
•
•
Industrilandene skulle kutte sine utslipp av seks klimagasser med 5,2%, ut i
fra 1990-nivå.
Kvotehandel tillater myndighetene i et industriland (eller bedrifter som får
tillatelse av staten) å kjøpe og selge deler av den nasjonale utslippskvoten
fastsatt i protokollen. Handelen begrenses til industrilandene.
Et industriland kan få tillatelse til å slippe ut mer hjemme ved å betale for tiltak
som reduserer utslippene i et annet land. Disse må også bidra til utviklingen
i mottakerlandet.
Kyotoprotokollen trådte i kraft 16. februar 2005.
2000: Tusenårserklæringen
Ett av åtte felles mål som skal nås innen 2015 er bærekraftig utvikling. Dette
innebærer å:
integrere prinsippene om bærekraftig utvikling i landenes politikk og programmer,
og reversere tapet av miljøressurser
å halvere andelen mennesker uten varig tilgang til trygt drikkevann
samt å oppnå betydelig forbedring i livskvalitet for minst 100 millioner
slumboere innen 2020.
Tusenårserklæringen ble undertegnet av alle FNs medlemsland.
2002: Verdenskonferansen i Johannesburg
Verdenskonferansen ble ikke det løftet man hadde håpet på. Man klarte imidlertid
å bli enig om en politisk erklæring og iverksettingsplan med noen konkrete
forpliktelser på temaområder som bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig
forvaltning av fiskeriressursene og adgang til ferskvann og sanitære forhold for
verdens fattige.
•
•
•
•
•
•
På ungdomsskolen fikk jeg ofte stiloppgaver av typen:
“Hva ville du gjort om du fikk være statsminister for en
dag?”(Spørsmålsstillingen er jo egentlig urimelig, for
alle vet at det er minimalt en statsminister får gjort, selv
i løpet av fire år, men jeg skal la det ligge.) På videregå-
ende kunne oppgavene bli hakket mer avanserte:“Hva
ville du gjort om du fikk være olje- og energiminister
for en dag?”Underteksten kunne lyde:“Vi står overfor
mange uløste oppgaver i energipolitikken. Hvordan
skal Norge kunne klare å overholde forpliktelsene i
Kyotoavtalen innen 2012? Hva kan du og regjeringen
gjøre for å forhindre den varslede strømkrisen neste
vinter? Drøft til slutt viktigheten av å satse på fornybare
energikilder som vann, vind og solkraft.”
Det er sikkert mye fornuftig jeg kunne skrevet i en slik
oppgave. Om jeg hadde klart å skrive noe fornuftig er
en annen sak, men ett er sikkert: Hvis jeg hadde brukt
store deler av stilen til å argumentere entusiastisk for
statlig subsidiering av pelletskaminer og varmepumper,
ville det neppe holdt til mer enn G +. Jeg ser for meg
følgende kommentar i margen:“Du har et godt språk,
Geir Ove, og du argumenterer greit for hvorfor du
mener at subsidiering av pelletskaminer er viktig for
å bidra til å få ned strømforbruket i husholdningene.
Men jeg savner kanskje at du går mer inn i de virkelig
tunge problemstillingene som reises i oppgaveteksten.
Hva med å tenke mer visjonært til neste tentamen?
Du bør ellers sette av tid til å jobbe med og/å. Husk
underskrift til tirsdag”.
Men å love støtte til de som vil fyre med pellets
– billig, klimavennig og strømbesparende som det er
– er vel ikke det verste man kan gjøre, tross alt. Eller?
Enoksen og regjeringen har sagt noe sånt som at det
er viktig å jobbe med holdningene til folk flest, eller
husholdningene, om man vil. Jeg har likevel en følelse
av at subsidiering av pelletsovn og varmepumpe kanskje
ikke er så saliggjørende som det olje- og energiministeren
vil ha det til. Jeg tar høyde for at denne følelsen er
latterlig, men jeg har forstått at da tilsvarende støt-
teordninger ble innført i 2003 var det flest ressurssterke
familier med høy inntekt som fikk tilskudd. Blant de
som faktisk slet med å betale strømregningene, altså
de presumptive pelletspatriotene, var responsen lav.
Og det er vel ikke så rart. Hvis man sliter med å få
endene til å møtes, og ungene i huset får beskjed om
at de må lage sine egne julegaver i trolldeig, så hiver
man seg ikke akkurat rundt i tøffelen og utbryter:
“Nei, kjerring, nå drar vi og kjøper en pelletskamin
til 16.000 kroner, fire tusen mindre enn det ville vært
uten den statlige subsidieringa! I løpet av fire år har
vi spart inn hele greia!”.
Husholdningene er en ting. Men hva med de statlige
holdningene? Jeg har lest meg til at dersom staten
forrige gang hadde brukt de nevnte kronene til statlige
tiltak som for eksempel bygging av fjernvarmeanlegg,
istedenfor å sponse husholdningene, er det en kjensgjer-
ning at man ville frigjort fire ganger mer strøm enn
det man gjorde. Dessuten bruker jo industrien strøm
for å produsere denne pelletsen. Men jeg stoler på at
regjeringen har tenkt på alt dette, og at den vet hva
den gjør.Alternativet blir for skremmende.Vi snakker
tross alt om profesjonelle politikere her, som lever av
å finne de smarteste løsningene.
Forresten så lurer jeg på om vannmagasiner kan
bli tomme? Jeg har en fornemmelse – igjen bare en
ukvalifisert fornemmelse – av at det er som med tea-
terforestillinger og kinobilletter, bare omvendt. Det blir
aldri helt fullt. Beklager, det er HELT fullt, kan den jevne
mann få høre, men det er alltid en plass og oppdrive.
Hvis det kommer en eller annen celebritet halsende i
siste liten, får jo vedkommende alltid plass. Det er aldri
HELT utsolgt. På samme måte kan vel aldri magasinene
bli HELT tomme? Det eksporteres jo hele tida gass til
andre land som Russland, Polen og Tyskland, så noe
må det være å gå på, innbiller jeg meg.
Men hva med å tenke litt utradisjonelt for å spare på
strømmen? Jeg drister meg til å komme med følgende
optimale strømbesparende forslag til Enoksen: La
oss slå inn på ved igjen. Det er absurd mange trær i
Norge. Gi alle innbyggerne i dette landet en teig, og
sørg for at alle husstander får en vedovn. Og når vi
fyrer med ved i stor skala, vil vi jo også slippe mer CO2
ut i atmosfæren. På den måten bidrar vi til å øke den
globale oppvarminga ytterligere, vintrene forblir milde,
ja, de blir kan hende enda mildere, ovnene og prisene
kan skrus ned, breene smelter og vannmagasinene
fylles til randen…
Tidligere publisert i fagbladet Energi.
Odd Roger ENØKsen
Av Geir Ove Ovesen, komiker og skribent
Milepæler i miljøhistorien: Fra Stockholm til Johannesburg
Av Jostein Henrik Bakke, Spire
”Jeg har likevel en følelse av at
subsidiering av pelletsovn og varmepumpe
kanskje ikke er så saliggjørende som det
olje- og energiministeren vil ha det til”
4. Utviklingsminister Erik Solheim
sier at det er helt avgjørende å se
miljø og utvikling som to sider
av samme sak.
– Miljø er helt avgjørende for
utvikling. Hvis fattige mister sitt
naturgrunnlag, øker sjansen for
at de forblir fattige. Men rask
økonomisk utvikling kan også
ha negative følger for miljøet,
som man for eksempel har sett
i Kina, sier han.
Handlingsplan for
miljørettet bistand
Helt på slutten av 2004 påla
Stortingetdenforrigeregjeringen
å lage en handlingsplan for mil-
jøarbeidet innen norsk bistand.
Dette skyldtes blant annet
innsatsen til Utviklingsfondet,
WWF, Regnskogsfondet og
ForUM, de såkalte “Miljøka-
meratene”, som hadde drevet et
intenst påvirkningsarbeid for å
fremme miljørettet bistand.
Arvid Solheim fra Utviklings-
fondet beskriver handlingspla-
nen som “slettes ikke verst”.
– Vi har vært veldig aktive, og
fikk inn verdifulle bidrag til
planen, sier han.
Det er likevel noen sider ved
den som bekymrer ham.
– Det vi er bekymret for er at
den inneholder en god strategi,
men at den ikke er konkretisert
godt nok. Den er full av store
ord, visjoner og ambisjoner,
men sier lite konkret om hva
vi skal oppnå.
Klima på dagsordenen
Den store klimatrusselen har
vært flittig omtalt i media i hele
høst og vinter, og nettopp dette
trekker Utviklingsministeren
frem som en av hovedsakene
innen miljørettet bistand. Han
sier at klimaspørsmålet kommer
til å være en toppsak på den
internasjonale dagsordenen de
nærmeste årene, og fremhever
at det også er veldig viktig å
ha fokus på hvordan denne
trusselen vil ramme verdens
fattige.
– Det mange har glemt, er at
klimatrusselen er aller størst for
en del fattige land. Klimaend-
ringer er også en medvirkende
årsak til krig. Dette har vi sett i
Darfur, hvor drastisk redusert
regn har ført til forørkning,
og dermed økt motsetninger
mellom folkegruppene der.
Dette er en viktig årsak til den
krigen vi har sett i de senere
årene, sier han.
Arvid Solheim er bekymret
for at det skal bli for mye
fokus på klima i forhold til
de andre punktene på planen.
Han mener at arbeidet for
biologisk mangfold og bæreraftig
forvaltning av naturressursene
burde være det aller viktigste i
første omgang.
– Vi er redde for at de skal bruke
mye av pengene på kostbare
klimatiltak. De har satt av 355
millioner til klimatiltak i år, som
er kjempebra. Men det er ikke
mer penger enn det koster å
rense et par kullkraftverk i Kina.
De direkte fattigdomstiltakene
er ikke så lett å få tak på.
– For at Norge skal bli et fore-
gangsland innen miljøbistand
er det viktig at man bruker
bistandsbudsjettet der effekten
er størst, sier han.
Ødelagte
naturressurser
Skog, fisk og ferskvann ødelegges
i dag i rekordfart. I flere land
forsvinner de fattiges livs-
grunnlag når det biologiske
mangfoldet ødelegges. Ifølge
Utenriksdepartementets plan vil
hovedinnsatsen innen miljørettet
bistand bli satt inn i arbeidet
med biologisk mangfold og
bærekraftig forvaltning av natur-
ressursene. Planen fremhever
at det biologiske mangfoldet
er helt nødvendig for jordens
videre eksistens, og også for å
forhindre at enda flere faller
ut i fattigdom som følge av
manglende rettigheter og tilgang
på naturressurser.
Arvid Solheim mener at det
viktigste er å drive fattigdoms-
arbeid rettet spesifikt mot de
menneskene som forvalter
naturressurser. Samtidig sier
han at der det viktig å gi politisk
støtte til de folkelige bevegelsene
som arbeider for bærekraftig
utvikling, ikke kommersialise-
ring av naturressursene.
Utviklingsministeren på
sin side fremhever at fattige
mennesker også vil hjelpes av
penger som ikke direkte kommer
dem i hende.
– Hvis man bekjemper klima-
trusselen og oppvarming av
kloden, så er det de fattige som
vil tjene aller mest på det, for de
rike har helt andre muligheter
til å kjøpe seg ut av problemene,
sier han.
Frivillige
organisasjoners rolle
En rapport utgitt av Miljøka-
meratene viser at miljøarbei-
det innen norsk bistand har
blitt forsømt av flere tidligere
regjeringer.
Arvid Solheim sier at det er et
mye bedre samarbeid mellom
myndighetene og de frivillige
organisasjonene nå enn det har
vært tidligere.
– Det er viktig å ha en fri dialog.
Samtidig tror vi at organisa-
sjonene kan brukes bedre for å
oppnå en kombinert effekt av
miljø og bistand. Dette gjelder
både organisasjonene her
hjemme, og organisasjonene i
mottagerlandene.
– Organisasjoner som oss og
organisasjoner i Sør er de som
har muligheten til å oppnå den
støtten som trengs i lokalbefolk-
ningen for å drive bærekraftig
utvikling, sier han.
Miljøkameratene har for
øyeblikket to tiltak som ligger
oppe til høring. Det første er
å gi 50 millioner til spesifikke
miljøtiltak i år. Dette gjelder
spesielt sivilsamfunnsaktører
som arbeider med de viktigste
økosystemene hvor det er
en konflikt mellom miljø
og fattigdom. Dette gjelder
økologisk sårbare områder som
tropiske områder og savanner.
Solheim mener at Afrika må
prioriteres, men påpeker at de
er oppmerksomme på utfor-
dringer andre steder også, som
for eksempel Amazonas.
Det andre forslaget er å gi
direkte støtte til organisasjo-
ner i Sør for å styrke det sivile
samfunns evne til å drive
miljøarbeid.
Erik Solheim fremhever at
nettopp frivillige organisasjoner
er en av nøklene til at Norge
skal nå målet om å bli ledende
på miljørettet bistand.
– Miljø er et område hvor Norge
har veldig sterke frivillige orga-
nisasjoner, og disse må trekkes
aktivt inn. De sitter på mye
ekspertise og kunnskap som
Utenriksdepartementet ikke
har, sier han.
Miljø for de fattige
Det har vært sterkt fokus på miljø og klimaendringer den siste tiden. Hvordan påvirker
dette verdens fattige? Med Utenriksdepartementets handlingsplan for miljørettet
bistand, lansert i juni 2006, vil Norge sikre at miljøhensyn blir en integrert del av det
norske bistandsarbeidet. Målet er å bli ledende på miljørettet bistandsarbeid i løpet av
få år.
Av Linn Kongsli Lundervold, Spire
”Det mange har glemt, er at
klimatrusselen er aller størst for en
del fattige land. Klimaendringer er
også en medvirkende årsak til krig”
Visste du at en familietur til Syden med fly tilsvarer, i utslipp, et års bilforbruk?
Arvid Solheim mener at det viktigste er å drive fattigdomsarbeid rettet spesifikt mot de
menneskene som forvalter naturressurser. Foto: Ina Jakobsen, Spire
5. Verdens sosiale forum:
Nord i gjeld til Sør
Fattige er spesielt sårbare for klimaendringer. Dette budskapet kom klart frem under
Verdens Sosiale Forum i Nairobi fra den 20. til 25. januar i år.
Etter flere tiårs plyndring av
naturressursene og utviklings-
prosjekter som ikke har tatt
hensyn til miljøet, står Nord i
stor gjeld til Sør.
Klimaendringer
Det er to faktorer som er
grunnleggende urettferdig
ved klimaendringene. For det
første har de industrialiserte
landene i nord utviklet seg på
bekostning av størsteparten
av verdens befolkning. Dette
har blitt gjort ved utnytting av
råvarer og billig arbeidskraft
fra de fattige landene. Vi har
blitt rike på bekostning av deres
vedvarende fattigdom, og det
er vårt høye forbruk som har
ført til de klimaendringene vi
nå ser.
For det andre har endringene
i klima mest betydning for de
fattige landene. Forørkning
og endring i nedbør er klima-
endringer som påvirker de fattige
alle mest. Dette fordi de ikke har
grunnleggende rettigheter som
er et minimum for å kunne takle
endringer i klima.
Betydning for Sør
Godfrida Lutahananturwa
og Dora Urio fra Himo
Environment Management
Trust Fund i Tanzania jobber
med bønder på landsbygda,
og deltok på Verdens Sosiale
Forum i Nairobi i januar. De sier
at klimaendringene i stor grad
er merkbare i Tanzania.
– I noen områder regner det mer
enn forventet, mens i andre mye
mindre. I de tørre områdene
er det egentlig forventet regn
to ganger i året, nå kommer
regnet kanskje bare én gang.
Økonomisk sett har dette
store konsekvenser. Avlingene
er mindre, og fattigdommen
øker, sier Godfrida Lutahanan-
turwa.
Miljøorganisasjoner fra
Sør uttalte på Verdens Sosiale
Forum at klimaendringer er
mest utfordrende for fattige
i Sør, siden deres hverdag i
utgangspunktet er preget av
utfordringer for i det hele tatt
å overleve. Mindre avlinger
som følge av klimaendringene
påvirker økonomien i form av
nedgang i eksport, samt lite
mat igjen til lokalt forbruk.
Endringer i jordbruk vil også
påvirke bruk av biomasse som
er en miljøvennlig kilde til ren
energibruk.
Uforutsigbare årstider skaper
nå problemer for bønder i Sør.
Bøndene planter frø og venter
på regnet som ikke kommer når
det er forventet. Når nedbøren
først kommer er den så kraftig
at den ødelegger avlingene. I
afrikanske land hvor 75 prosent
av befolkningen er avhengig av
jordbruk for å overleve er det
ikke vanskelig å forestille seg
en forverring av deres allerede
dårligstilte situasjon.
Hva nå?
I teknologiens tidsalder dukker
det stadig opp nye teknologier
som skal løse klimaproblemet,
men ren teknologi som fører
til mindre utslipp hjelper ikke
så lenge Nords forbruk stiger i
takt med slike tiltak.
Nords store forbruk bidrar
altså til at det er de fattige som
blir mest påvirket av klima-
endringene. De fattige blir
enda fattigere, mens vi i Nord
stadig beriker oss selv. En kan
spørre seg hvem som har gitt
oss denne“retten”til å fordele i
utgangspunktet felles ressurser
så skjevt. Det er nå behov for en
ny verdenshistorie, en reinkarna-
sjon av Robin Hood.
Av Ina Jakobsen, Spire
Det klart at det er Nords store forbruk som bidrar til at det er de fattige som blir mest påvirket av klimaendringene. Foto: Ina Jakobsen.
Verdens sosiale forum (WSF)
er en internasjonal samling
for politiske aktivister som
ønsker å gjøre den globale
politikken mer sosial, en
bevegelse også kjent som
anti-globaliseringsbevegel-
sen. Det ble startet i 2001
som en motpol til Verdens
økonomiske forum som
arrangeres i Davos i samme
tidsrom. På forumet møtes
aktivister fra hele verden for
å diskutere sosialpolitiske
spørsmål, utveksle erfaringer
og legge strategier.
WORLD SOCIAL FORUM
6. Noen snøfnugg på den ellers
så bare asfalten gjør at sjåføren
må konsentrere seg litt ekstra
denne januarkvelden. Jeg må
innrømme at jeg er litt enig
– det er lett å bli skremt av
sterke meninger. Men hva skiller
egentlig en miljøidealist fra en
miljøfanatiker?
Engasjert ungdom
I følge Norsk samfunnsbarome-
ter er Natur og Ungdom den 4.
mest omtalte organisasjonen i
norske medier i 2006, og har i
likhet med både Naturvernfor-
bundet, Bellona og WWF fått
økt oppmerksomhet de siste
årene. Ikke sjelden er det lederen
i organisasjonen,Bård Lahn,som
uttaler seg kritisk til et politisk
vedtak eller skriver opprørte
innlegg om håndteringen av
klimakvoter i vesten.
Hva er det med miljøet som
gjør en ung mann så ustoppelig
engasjert?
– Det som driver meg aller mest
er klimautslippene i den rike
delen av verden som i hovedsak
rammer fattige. Det er så opplagt
at det er vår skyld at klimaet
forandrer seg, og da er det også
vår oppgave å rette opp feilen.At
de største problemene inntreffer
langt unna oss holder ikke som
unnskyldning, sier Bård Lahn.
Leder i Natur og Ungdom
sitter foran meg og rører rolig
i en kopp sterk kaffe. Det er bare
timer til han skal sette i gang
Natur og Ungdoms landsmøte
for 2007, og åpningstalen er
fortsatt ikke ferdig. Det er ikke
heller bidraget til medlemsbladet
som må leveres samme kveld,
men skuldrene virker likevel
senket og praten sitter løst.
– Det var vel Vegard Ulvang
som nettopp sa det – at det tross
alt er et luksusproblem at vi i
Norge kanskje har noen vintre
uten snø og skiføre, mens folk
i India kan miste drikkevannet
sitt hvis alle breene i Himalaya
smelter. Eller at millioner av
mennesker står i fare for å miste
hjemmene sine på grunn av et
havnivå som stiger. Greit nok
finnes det naturlige svingninger
i klima, men så store svingninger
som vi har nå er helt klart men-
neskeskapte, påpeker Lahn.
Så er det altså vår skyld. Eller
kanskje er han bare opptatt av å
moralisere meg i senk? Gi meg
skyldfølelse, sånn at jeg må velge
miljøvennlig neste gang?
Miljøvennlig forbruk
– Mye av poenget er jo å få ned
forbruket av energi. Og selv om
det kanskje kan provosere folk
er noen nødt til å si fra. Norge
forbruker like mye elektrisitet
som Sverige, som har nesten
dobbelt så mange innbyggere
som oss.
Noen sier at vi blir nødt til å
gå tilbake til et steinaldernivå
for å leve miljøvennlig, men det
er bare tull. Vi må bare få de
miljøvennlige alternativene til å
bli det billigste for folk. Et godt
kollektivtilbud og alternative
energikilder i boliger er da
viktige skritt på veien, mens
prisen på bensin og strøm gjerne
kan bli høyere slik at forbruket
der går ned, sier Bård Lahn.
Han må være en fanatiker.
Dette angår meg og min
økonomi. Ikke får jeg lov til å
kjøre så mye jeg vil heller. Det
er jo et fritt land vi lever i, jeg
må jo få bestemme selv! Bård
leser tankene mine.
– Selvfølgelig skal du få
bestemme selv. Det viktige er
bare at du tenker deg litt ekstra
om, spesielt når du tar store valg
slik som å kjøpe bolig og velge
fremkomstmiddel. Den største
og viktigste jobben for miljøet
ligger uansett på politisk nivå,
sier han.
Bårdsmileroggirmegetvenn-
skapelig klapp på skuldra.
– Men noe som er skikkelig rart
er at bedrifter som Statoil får
lov til å kalle seg miljøvennlige
fordi de kjøper klimakvoter
på flyreiser, når sektoren de
tjener penger på samtidig er den
mest forurensende som finnes,
utbryter miljøforkjemperen.
Miljøfanatisk eller
engasjert aktivist?
Det demrer sakte men sikkert
et bilde av Bård Lahn og andre
miljøaktivister som gang på
gang har demonstrert, lenket
seg fast, blokkert og gjort seg
synlige i media for å hindre
utbygging av gasskraftverk eller
stoppe energisektorens inntog i
Barentshavet.
– Ja, det er litt pinlig å gi ut slik
info – men alle de fire bøtene jeg
har fått gjennom engasjementet
mitt har kommet i forbindelse
med gasskraftsaken. Og den
eneste fysiske reaksjonen, i form
av en forbanna Securitasvakt
som slepte meg noen meter
langs bakken i sinne, røper
Bård. - Men jeg skjønner jo for
så vidt reaksjonen hans - vi kom
hver morgen i nesten to uker og
blokkerte et anleggsområde han
hadde ansvar for.
Mulig miljøfanatisk, men
kanskje også prisverdig å legge
inn en sånn innsats?
– Retten har i hvert fall kalt meg
og andre i Natur og Ungdom
noe sånt som “engasjerte og
reflekterte ungdommer som
jobber for en god sak”. Og selv
om de ikke satte ned boten så
altfor mye, kan jo domspapirene
være et slags merkelig bevis på at
vi har prøvd å gjøre en forskjell.
Det aller viktigste er i hvert fall
å være klar over at all innsats
nytter, selv om man ikke tar
det så langt som jeg har gjort,
avslutter Bård Lahn før han
løper tilbake til kontoret.
Jeg blir sittende og tenke på
det bussjåføren min sa. Men
kanskje det ikke er så viktig
å skille mellom idealister og
fanatikere i miljøsaken? Det er jo
bare snakk om mennesker som
engasjerer seg, mens vi andre
kan være glade for at noen tar
tak og viser vei. Tross alt er jo
miljø noe som kommer oss alle
til gode til slutt.
– Lederen i Natur og Ungdom sier du? Bussjåføren snur seg farlig langt rundt mens han
kjører. – Ja, det er noen sympatiske interesser dere ungdommer har, men pass deg - en
idealist kan fort bli fanatisk. Og da hører ikke jeg etter lenger. Så vender han seg og vi
kjører stille videre i mørket.
Miljøentusiasten
Bård Lahn drømmer om en verden der utslipp av klimagasser er så lavt at ingen lenger trenger å
være redde for å miste verken hus eller drikkevann. Foto: Sverre Lutnæs, Spire
Av Sverre Lutnæs, Spire
Visste du at det tar mellom 100 og 500 år å bryte ned en plastpose?
”Det er så opplagt at det er vår skyld
at klimaet forandrer seg, og da er
det også vår oppgave å rette opp
feilen”
7. O´Brien er leder for GECHS (Global Environmen-
tal Change and Human Security) og er ansatt som
førsteamanuensis ved instituttet for sosiologi og
samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo. Hun har
jobbet med klimaendringer siden 1988 og hadde ikke
forutsett at de menneskeskapte klimaendringene skulle
bli merkbare så raskt.
Alt henger sammen
I følge O´Brien har mye av forskningen til nå kun sett
på målbare konsekvenser av klimaendringene.
– Vi er nødt til å se klimaendringene i relasjon med
andre områder som for eksempel handel, privatisering
og helseutfordringer. Hvordan påvirkes for eksempel
levekårene til en med aids av klimaendringer? Hvordan
kan ulike grupper av mennesker respondere på disse
utfordringene? spør O’Brien.
Hun mener at å snakke om Nord/Sør i denne sam-
menhengen blir for “sort/hvit”. Hun synes det er mer
fruktbart å se det“globale Sør”og det“globale Nord”.
Ifølge O’Brien er hovedpoenget at alle rammes av
klimaendringene. Hun mener at det er nødvendig med
en global anstrengelse og at det er Nord som kan bidra
mest til å redusere CO2 utslipp.
Noen mer utsatte enn andre
Spesielt de 10 siste årene har O´Brien jobbet med
hvordan klimaendringer påvirker sårbarhet. I denne
sammenheng er tilpasning et nøkkelord, men det er
store sosiale forskjeller.
– Noen grupper av mennesker vil kunne tilpasse seg
uten vanskeligheter, mens andre er mer utsatt. Kvinner
er for eksempel ofte mer sårbare enn menn. I Sør er
de ofte involvert i ressursavhengige aktiviteter, men de
kan mangle tilgang på informasjon og andre ressurser
som er viktig for å tilpasse seg endringer. I Sør er
kvinner ikke de første som prioriteres til å evakuere
og de er som regel i hjemmet uten samme tilgang på
informasjon, sier hun.
Selv om klimaendringene rammer hele verden, er
Sør mer utsatt.
– En grunn til dette er at sikkerhetsnettet er dårligere.
Land i Sør har også ofte vanskeligere for å komme
seg igjen etter store katastrofer på grunn av dårlig
infrastruktur. Spredning av malaria og aids, og at tilgang
på nok og rent vann mange steder er vanskelig, påvirker
også. Likevel blir spørsmålet også her hvem som er
sårbare. Også i Sør er det rike eller ressurssterke som
lettere kan tilpasse seg endringer, fortsetter O´Brien.
Hun mener det er viktig å finne ut hvem som er
sårbare og hvorfor.
– På denne måten kan det settes i gang tiltak som gjør
disse gruppene mer tilpasningsdyktige når det gjelder
de endringene som har skjedd. Den menneskelige
dimensjonen er viktig og dette er en kjempeutfor-
dring.
– Sårbarheten er global.Vi merker det kanskje ikke så
mye i Norge nå, men vi ser det mer og mer ettersom
folk både jobber, studerer og ferierer utenlands. I
tillegg har vi innvandrere i Norge som blir påvirket
av klimaendringer gjennom familie i hjemlandet sitt.
Dette har vi hatt flere eksempler på de siste årene
med ikke-klima-relaterte katastrofer som tsunamien
i Sørøst-Asia og jordskjelvet i Pakistan, sier O’Brien.
Hun påpeker viktigheten av å se på det store bildet
og inkludere klimaperspektivet i alle sammenhenger,
noe som er spesielt viktig i utviklingsprosjekter. O’Brien
mener at slike prosjekter kan skade mer enn de hjelper
med mindre klimaperspektivet tas hensyn til.
Samfunnet må tilpasses
Det store spørsmålet er hva vanlige folk kan gjøre
for å bidra.
– Til en viss grad kan alle redusere energikonsumet,
men det hjelper ikke om vi går til jobben dersom vi flyr
mer og mer. Det trengs store endringer på nasjonalt
og globalt plan i forhold til teknologien vi utvikler
og prioriterer. For eksempel er USA organisert slik
at alle er avhengig av bil, og da kan man ikke tvinge
folk til å slutte å kjøre bil. Det som kan gjøres er å
utvikle mer miljøvennlige biler og legge opp et bedre
kollektivtilbud. Det må gjøres noe med forholdene som
gjør at folk er nødt til å handle som de gjør. Større og
bedre koordinert handling trengs for å gjøre noe med
klimaendringene, sier O´Brien.
Selv om vi kan gjøre mye for å tilpasse oss kan det også
dukke opp store overraskelser. Ikke alt er forutsigbart
og det er derfor viktig at verden samarbeider om å
snu klimaendringene nå, noe O´Brien mener fortsatt
er mulig.
Norge bør ta lederrollen
Hun tror også at det Norge gjør kan ha stor betydning
globalt
– Hvis ikke Norge kan klare dette, hvem kan klare det
da? Norge har både ressursene og tilpasningsevnen.
Norge bør ta lederskapet i å formilde klimaendringene.
Slik kan vi vise at vi forstår linken mellom Norge og
resten av verden.
O’Brien kan likevel se en merkbar holdningsendring
blant folk flest.
– Folk er mer bevisste. Folk ser at noe faktisk kan
gjøres og at det ikke er håpløst. Media får det ofte til å
se katastrofalt ut. Jeg mener det er viktigere å fokusere
på hvordan samfunnet kan tilpasse seg. Hvordan kan
vi forandre forandringene?
Domino-effekt
Selv om ikke Kyoto har hatt de største utslagene har
det en viss effekt.
– Prosessen med å snakke sammen hjelper litt, men
det er hva som faktisk blir gjort som er det viktigste.
Selv om ikke USA har skrevet under på Kyoto-avtalen,
ser man likevel at byer i USA vil redusere utslipp av
drivhusgasser fordi de faktisk bryr seg, og dette kan
ha en slags domino-effekt. Det beste er kanskje derfor
en“bottom-up”-tilnærming. Hvis Oslo velger å gjøre
alt for å senke CO2 utslipp, vil kanskje andre byer i
Norge følge etter og dette kan spre seg til andre land.
Det er ingen løsning å flytte industrien til andre land.
Da forurenser vi like mye, sier O´Brien.
O´Brien syns det er en spennende tid i forhold til
mulighetene vi faktisk har til å forandre nå.
– Noen er nødt til å ta det første steget og der kan
Norge gå i tet. Vi må påvirke det store bildet. Vi må
tilpasse oss og alle må bidra med det de kan. Hvis
ikke overskrider vi en grense hvor det er umulig å
gå tilbake. Endringene skjer nå og det er nå det må
handles, avslutter O´Brien.
– Vi er nødt til å se på
klimaendringer i en global
kontekst - i sammenheng
med andre områder som
økonomi, utdanning og
helse for å kunne gjøre
noe med dem, sier Karen
O’Brien som har forsket på
klimaendringer i nesten 20
år.
Klimaendringer –
En global utfordring
Matproduksjonen i tørrlandsområder avhenger i stor grad av vær og klima. Det viktigste i landbruket er derfor
fordeling og bruk av vann på best mulig måte. På bildet ser du en oppsamlingsdam for regn i Etiopia.
Foto: Marit Fikke
Av Anette Wilhelmsen, Spire
“Vi må tilpasse oss og alle
må bidra med det de kan.
Hvis ikke overskrider vi en
grense hvor det er umulig å
gå tilbake”
8. 1)Hva vil skje med den norske
folkesjela om det slutter å snø i Norge
og man ikke lenger er folket ”som er
født med ski på beina”?
Kalvig: Vi vil i såfall endre vår selvoppfatning.
Kulturarven vi bærer med oss som et værbitt, barskt,
kuldetålende og skibeherskende, røft folkeslag står
for fall. Det er trist, men det er ikke en tragedie målt
opp mot konsekvensene klimaendringer får i fattigere
land.
Westskog:De fleste mennesker er tilpasningsdyktige, slik
at på sikt vil de fleste av oss leve greit med grønne vintre.
Det er nok vår generasjon som vil føle den sterkeste
sorgen over tapte vintergleder og tapte tradisjoner
knyttet til vinteridrett.
Oddekalv: Den forvitrer og vi får alle en redusert
livskvalitet.
Bjørnøy: Klimaet er i endring og vi vil nok dessverre
oppleve flere milde vintre fremover. Den globale
middeltemperaturen har økt med om lag 0,6 °C
over de siste 150 år. Det er ikke lenger tvil om at
menneskeskapte utslipp av klimagasser har bidratt
vesentlig til klimaendringene. Likevel håper jeg ikke
det vil slutte å snø i Norge. Regjeringen har iverksatt
en rekke tiltak for å få ned utslippeneav klimagasser.
Vi samarbeider også internasjonalt for å møte og løse
klimaproblemet.
2)Hva tror du skal til for at ”Ola
Nordmann” skal innse hvor store
klimaproblemer vi står ovenfor?
Kalvig: Jeg tror vi er i ferd med å forstå det nå. En
sakte oppvåkning.
Westskog: Jeg tror mange allerede har innsett dette. Det
viser bl.a. en spørreundersøkelse som ble gjennomført
for Lavutslippsutvalget i 2006. Her sier et stort flertall
av befolkningen - to tredjedeler – at de helt klart ser
negative virkninger for Norge de neste 20-årene ved
utslipp av klimagasser. Jeg tror imidlertid at det fortsatt
er behov for motivasjonstiltak og kunnskapsoppbygging
for å kunne gjennomføre en god klimapolitikk. Det
kreves forståelse og aksept i befolkningen for å gjøre
det politisk mulig å gjennomføre tiltak som reduserer
utslippene.
Oddekalv: Det er som i romertiden, jo større krise
jo mer sirkus og brød til folket, det vil si vi er inne i
en grådighetsspiral og jeg tror forfallet hos i hvert fall
60% av folket er kommet så langt at de ikke bryr seg
om annet en det de blir foret med. Det vil si fotballen
og sportens sirkus. Våre kjære myndigheter vil nok
sammen med oljemakta sørge for at vi ikke får en
sjanse til å få folket med før det er for seint og det er
det jo allerede.
Bjørnøy: Vi ser at stadig flere engasjerer seg i klima-
spørsmål. Den milde vinteren, økt mediefokus og stor
politisk bevissthet om klimaproblemene ser ut til å
ha gjort nordmenn oppmerksomme på hvor alvorlige
utfordringene er. Det er gledelig å se at stadig flere
også er villige til å bidra til å løse klimaproblemene.
Blant annet har jo over 50 prosent sagt seg villige
til å gjøre noe med bilbruken sin og det synes jeg er
veldig bra.
3)Hva kan vi gjøre selv for ikke å bli
miljøsyndere?
Kalvig: Mye. Gå inn på klimatiltak.no og få tips. Men
viktigst: stem på de politikerne som tør.
Westskog: Lavutslippsutvalget peker på følgende som du
kan gjøre selv for å redusere dine klimagassutslipp:
Kjøp lavutslippsbil når du skal skifte bil.Vurder om
du kan fylle biodrivstoff på din bil. Bor du i by, vurder
medlemskap i et bilkollektiv framfor å eie din egen
bil – det er enkelt, billig og bra!
Gå eller sykle korte avstander framfor å kjøre bil.
Det er bra for deg og bra for klimaet. Ta tog eller
•
•
Fire norske eksperter gir oss råd:
Hva vil skje med den
–Jo større krise, jo mer sirkus og brød til folket, sier leder
i Miljøvernforbundet Kurt Oddekalv. Han mener at 60%
av det norske folket står for fo
derimot, mener nordmenn er m
Av: Margrete Slettebø, Spire
Intervju med Siri Kalvig (S). meterolog og administrerande direktør i Storm Weather Center, Hege Westskog
(HW), forsker ved CICERO, senter for klimaforskning, Kurt Oddekalv (K), leder i Miljøvernforbundet og
miljøvernminister Helen Bjørnøy (HB).
Vil den norske folkesjela forsvinne om snøen forsvinner? Illust
”Jeg tror vi er i ferd med
å forstå det nå. En sakte
oppvåkning” Siri Kalvig, meterolog
”Gå igjennom
hele livsførs-
elen din og se
på hvordan
du lever i
kommers-
sirkuset” Kurt
Oddekalv, leder i
Miljøvernforbundet
Bilde fra
Miljøvernfobundetsnettsider.
Foto: Bergens Tidende
9. n norske folkesjela?
orfall. Miljøvernministeren
mer oppmerksomme på
klimautfordringene enn før. Men hva er nordmenn når de
ikke er født med ski på beina?
trasjon av Niclas Damerell.
buss der det er tilgjengelig. Det gir tid til lesing og
er behagelig– bare prøv!
Bygg svanemerket hus, eller etterisoler huset/
leiligheten du bor i og erstatt strøm, olje og gass
med fornybar varme som overskudds-/avfallsenergi,
ved, pellets. For en bygård kan det være lønnsomt å
erstatte den gamle oljefyren med en sentralfyr for
biobrensel.
Kjøp elektriske produkter i energiklasse A og/eller
med et offisielt miljømerke.
Kjøp miljømerkede varer og tjenester - da gjør du ditt
til at utslippene reduseres, og til at de miljøbevisste
produsentene får et konkurransefortrinn.
Slå av lys i tomme rom og maskiner og apparater
som ikke er i bruk.
Færre flyturer og kjøttmiddager reduserer klima-
gassutslipp – erstatt det med henholdsvis tog- og
fjellturer og gode grønnsaker.
( Boks 7.1. i Lavutslippsutvalgets rapport)
Oddekalv: Gå igjennom hele livsførselen din og se
på hvordan du lever i kommerssirkuset og ikke ta
sertifikat, kjøp nært og økologisk og begynn og spørre
hvorfor-spørsmålet, engasjer deg i samfunnet rundt
deg. Gå inn og se hvor mange av miljøorganisasjonene
som er med på oljelaget?
Bjørnøy: Politikerne skal legge til rette for at det skal
være enkelt for hver og en å ta hensyn til miljøet. Det er
vårt ansvar.Ved for eksempel å satse på jernbanen, håper
vi flere vil velge kollektivtransport fremfor privatbil.
Vi legger om avgiftssystemet slik at det blir lettere å
velge miljøvennlige biler. Et bevisst strømforbruk
er også et viktig tiltak. Det er enkle grep som skal til
for hver enkelt, men hvert tiltak betyr faktisk mye
for miljøet.
•
•
•
•
•
4)Hva tror du er den globale løsningen
på klimaproblemene?
Kalvig: Få løst den skjeve fordelingen av ressurser på
jorden, få bukt med fattigdom.
Westskog: En global løsning forutsetter innsats fra
de fleste i-land og etter hvert også de fleste u-land,
for å redusere utslippene. Både regionale avtaler,
teknologiavtaler og andre typer av avtaler er mulige
veier å gå for å oppnå utslippskutt som omfatter mange
land. Når det gjelder den nasjonale klimapolitikken, tror
jeg løsningen ligger i en kombinasjon av politisk vilje
og aksept for tiltak i befolkningen, gode teknologiske
løsninger, økte priser på utslipp og motivasjons- og
kunnskapsoppbygging om klimaproblemet og de
skritt som må tas for å løse dette.
Oddekalv: At vi alle gjør noe. Politikerene vil aldri
tørre å gjøre nok.
Bjørnøy: Vi må få på plass nye og strengere internasjo-
nale klimaforpliktelser etter 2012. Det viktigste er at de
store utslippslandene, blant annet USA, forplikter seg til
å få ned utslippene av klimagasser. I global sammenheng
er det energiproduksjonen og energibruken som står
for en vesentlig del av klimagassutslippene. Det er
derfor en sentral utfordring å vurdere betingelsene
for produksjon av fornybar energi, endrede mønstre
for forbruk av energi og virkemidler for å redusere
CO2 utslipp.
”En global løsning forutsetter
innsats fra de fleste i-land
og etter hvert også de
fleste u-land, for å redusere
utslippene”
Hege Westskog, forsker ved Cicero
”Politikerne
skal legge
til rette for
at det skal
være enkelt
for hver
og en å ta
hensyn til
miljøet” Helen
Bjørnøy, miljøvern-
minister
Bilde fra Odins
pressearkiv.
Miljøvernministeren anbefaler:
Film: Al Gores “Den ubehagelige sannheten”.
Dette er en god og informativ film som en gang
for alle fjerner eventuell tvil om vi opplever
menneskeskapte klimaendringer.
Fagbok: Lavutslippsutvalgets rapport“Et klima-
vennlig Norge”. Denne rapporten er inspire-
rende lesing. Budskapet er at utslippskutt på to
tredjedeler innen 2050 er nødvendig, gjørbart
og ikke umulig dyrt.
•
•
10. 10
Økt forbruk
Norges regjering tar selvsagt klimaproblemene“på alvor”.
Men ettersom vekst i BNP og forbruk er regjeringens
altoverskyggende mål, blir resultatet av dette alvoret
at de norske klimautslippene fortsatt vil stige. Det
private forbruket i 2007 antas å øke med nesten 40
milliarder kr. Særlig vokser flytrafikken. Siden 1990 har
norske flyreiser økt med 150 prosent. Klimaeffekten
fra flytrafikken er nå større enn fra bilparken. Utslipp
av CO2 i stor høyde skader klimaet to til fem ganger
mer enn utslipp på bakkenivå.
Mitt klima
Stoltenberg fortalte i sin nyttårstale at staten vil kjøpe
klimakvoter for sine utenlandsreiser med fly. Dette
utspillet skapte mye debatt, og interessen for klimakvoter
fikk et kraftig løft. Mange enkeltpersoner har allerede
veid opp for utslippene fra egne flyturer gjennom å
kjøpe klimabillett fra Framtiden i våre henders prosjekt;
”Mitt klima”.
På www.mittklima.no kan du få regnet ut hvor
store utslipp en planlagt flytur vil medføre – og du
kan betale en klimabillett som garanterer at du binder
like mye CO2 ved å støtte energiprosjekter i u-land.
Vi samarbeider med det sveitsiske My Climate som
ble startet i 2002.
Gagner de fattigste
Den som flyr på denne måten har sant nok ikke
bedret klimastatusen på jorda, men i motsetning til
flypassasjerer flest heller ikke gjort den verre. Mitt
klima kanaliserer pengene til prosjekter som følger
Kyotoprotokollens krav til utslippsreduksjoner basert
på den såkalte grønne utviklingsmekanismen. I Bihar
i India byttes dieselgeneratorer ut med strøm fra
biomasse. I Ladakh blir flytransportert mat erstattet av
produksjon i lokale drivhus. I Burkina Faso bygges det
frukttørkeanlegg drevet med solenergi.Vi skal ikke se
bort fra at mange synes de får en triveligere flytur når
de vet at de underveis ikke bidrar til klimaendringer
som særlig rammer de svakeste – verdens fattige, dyr
og natur og kommende generasjoner.
Mitt klima som løsning
Det kan selvsagt bli avlat når en vekst- og oljeutvin-
ningsbesatt regjering nå skal bidra med relativt små
summer ved å kjøpe kvoter for en del av sine utslipp.
I seg selv er ikke frivillig kjøp av klimabilletter nok til
å løse de enorme klimautfordringene. Hovedpoenget
med Mitt klima er å gjøre folk oppmerksomme på de
negative klimaeffektene av flyreiser, og å vise at det
fins løsninger. De må gjennomføres på nasjonalt nivå,
etter hvert også globalt – som selvpålagt tvang. Det er
bare Siv Jensen som mener at miljø og solidaritet er
felter som kan overlates til frivillighet. Flytrafikken må
dessuten etter hvert reduseres, slik som andre kilder til
klimagassutslipp. Men for den enkelte er Mitt klima
et av mange steder å starte.
Vårt klima
Det er nå stor enighet om at den globale oppvarmingen er en særdeles alvorlig, og for det meste menneskeskapt
trussel. Esso i USA har snudd. Frp i Norge har snudd. Begge institusjoner mumler utydelig at utslippene av
klimagasser kanskje etter hvert må reduseres.
Av Arild Hermstad, daglig leder Framtiden i våre hender
MITT KLIMA
Siden starten i april 2006 har Mitt klima solgt mer
enn 1200 klimabilletter i Norge, og bundet drøyt
1700 tonn CO2.
Eksempel: Skal du fra Oslo til Barcelona og tilbake
koster det deg 246 kr å binde opp dine 1,2 tonn
CO2.
Flere tall finner du på www.mittklima.no
– Vår etikk og moral er utdatert i møtet med
teknologi-samfunnet, mente Hans Jonas. Derfor
ville han lage en etikk for vår tid, forteller Alfred
Fidjestøl.
Den norske filosofen og forfatteren ga i 2004 ut boka
“Hans Jonas: ein introduksjon”, for å spre idéene til en
av det 20. århundres viktigste tyske filosofer.
En ny miljøetikk
– Jonas pekte på at den tradisjonelle etikken hviler på
et premiss som er utdatert, nemlig at vi har oversikt
over rekkevidden av våre handlinger, sier Fidjestøl.
Det betyr at vi stort sett greit kan skille mellom rett
og galt ut fra prinsippet om å gjøre mot andre som
vi vil at de skal gjøre mot oss. Vi lar være å dumpe
søppel i naboens hage, fordi vi ikke ville likt det om
han dumpet søppelet hos oss.
– I det høyteknologiske samfunnet har vi ikke lenger
umiddelbar oversikt over våre handlinger. Klimaend-
ringer er et veldig godt eksempel. Hvis vi reiser med
fly til Sør-Europa på ferie, bidrar det til utslipp som
skaper klimaendringer. Dette får konsekvenser for
bønder i Etiopia og slumbeboere i Bangladesh, men vi
har ikke umiddelbar oversikt over disse konsekvensene,
sier Fidjestøl.
Jonas peker også på at våre handlinger i dag ikke bare
har konsekvenser for folk langt unna. De vil også ha
konsekvenser lenge etter vår levetid. Den tradisjonelle
etikken ikke tar høyde for dette.
Plikt til kunnskap
– Jeg tror våre moralske reflekser fortsatt henger igjen
i den gamle etikken.Vi får ikke like dårlig samvittighet
av å fly som vi ville fått dersom vi dumpet søppel hos
naboen, mener Fidjestøl.
Jonas’ etikk innebærer nye plikter og ansvar, blant
annet plikten til å være informert av konsekvensene av
ens handlinger. Dette var ikke en relevant problemstilling
før i tiden, da konsekvensene var både umiddelbare
og synlige.
– Jonas mener at vi har plikt som mennesker til å skaffe
oss den nødvendige kunnskapen som trengs for å ta
riktige etiske valg. Igjen er klimaendringene et godt
eksempel. Sammenhengen mellom utslipp, drivhuseffekt
og endringer i klimaet, er ganske komplisert. Det er
ikke intuitivt hva som er rett og galt, og vi er i større
grad en før prisgitt vitenskapen også til å hjelpe oss å
svare på etiske spørsmål, sier Fidjestøl.
En politisk etikk
– Samtidig vil Jonas være den første til å presisere at
løsninger på globale miljøproblemer ikke først og fremst
handler om individenes enkeltvalg. Jonas’ etikk er en
høyst politisk etikk, selv om dette også har et individuelt
aspekt. FNs klimapanel er et godt eksempel på et politisk
tiltak i Hans Jonas’ånd. Her kommer verdenssamfun-
nets fremste forskere sammen for å kartlegge og finne
løsninger på et globalt problem, først og fremst ved å
bidra med den nødvendige kunnskapen.
Klimafilosofen
Vi trenger en ny etikk for å møte globale miljøproblemer som
klimaendringene. Den tyske filosofen Hans Jonas gir oss denne etikken.
Av Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet
Hans Jonas mente at vår etikk og moral var utdatert i
møtet med teknologisamdunnet. Bildet er et cover av
boka til Alfred Fidjestøl.
Visste du at det kreves ca. fire liter vann for å produsere en liter Coca-Cola?
11. 11
Grunnene til at vi kjøper og forbruker det vi gjør er
mange. Sosiologer og antropologer peker gjerne på
den sosiokulturelle settingen vi lever i som en viktig
nøkkel til å forstå drivkreftene for økt forbruk.
Økt energiforbruk
Energiforbruket i norske hjem har økt kraftig de siste
20 årene, og dermed også klimautslippene og presset
på naturen globalt og lokalt. Dette skjer til tross for
teknologiske forbedringer, samt enøk-kampanjer fra tid
til annen. Hvordan kan dette forklares? Boligflaten per
innbygger har økt, og det er en viktig grunn. Men hvorfor
større boliger? Og hvordan kan vi forstå energibruk
sett fra brukernes eget ståsted? Forskeren Hal Wilhite
undersøkte energibruken i norske hjem i 90-årene. Han
fant at vi i gjennomsnitt har 14 lyspunkter bare i stuen
vår! “Vi vil ha det koselig”, sa folkene Wilhite snakket
med. Til sammenlikning, nøyde folk i Japan seg med
vesentlig færre lamper. De brukte dessuten effektive
kompaktlysrør som de syntes ga det beste lyset. Men
varmtvann til familiens bad ble det ikke spart på i Japan.
Forskjellene i Norge og Japan kan delvis forstås som
kulturelt betinget. Fellesnevneren er at energibruk er
knyttet til hvordan folk omgås med hverandre.
Dette betyr ikke at det er umulig å påvirke folks
adferd i en bærekraftig retning. Norsk energipolitikk
er veldig defensiv; man antar tilsynelatende at videre
vekst i forbruket er uunngåelig – og energidebatten
handler hovedsakelig om ny tilgang på energi i form
av alternative kilder, fremfor å sette søkelyset på en
skikkelig omlegging på brukersiden.
Forbruk styrker sosiale relasjoner
Ville ikke en nedgang i energiforbruket blitt smertefull?
Og hvordan stemmer vår moral med vår praksis?
Vi vet at vi burde bruke mindre energi, ta globalt
ansvar og la fiskeren i Zanzibar være den som økte
sin energibruk, men gjør vi det? Jeg vil ikke rette noen
moralsk pekefinger mot noen – det klarer vi utmerket
godt selv denne varme vinteren. Jeg vil heller ta opp
spørsmålet jeg stilte om hvorfor vi skaffer oss nye ting.
Antropologen Mary Douglas har sagt noe universelt
viktig om hva som driver forbruk: “Folk trenger ting
for å inkludere andre mennesker i sine prosjekter.”
Forbruk handler altså først og fremst om å opprett-
holde og styrke sosiale relasjoner. Når grunnleggende
behov er tilfredsstilt, er det sosiale avgjørende for hva vi
skaffer oss og hvordan vi bruker tingene. Når fiskeren i
Zanzibar har skrudd på lyset, får hele familien en rekke
fordeler som parafinlampen ikke kunne konkurrere
med. Mye har pragmatisk og økonomisk verdi, og
gir samtidig sosiale ringvirkninger. En familie som
har strøm, nye apparater osv, blir ansett for å være
moderne. De blir snakket om, og de kan snakke om
de nye tingene og hvordan de nå har fått det. Douglas
fremhever at det ikke bare er tingene i seg selv, men
det å kunne snakke om dem som gjør at de er viktige
når vi søker å inkludere andre i våre liv. Kan dette
være en grunn til at vi i Norge gjerne føler behov for
å skaffe oss flatskjermer og siste modell fra Nokia?
Uten at vi behøver å føle oss lurt, har reklamebyråer
spilt på disse mekanismene i årtier, med fokus på å få
oss til å kjøpe mer.
Hvordan kan så dette perspektivet gi grunn til
optimisme? Hvis vi forstår oss selv og hvorfor vi vil
ha nye ting, kan vi kanskje finne andre ting/koder
for å inkludere andre, som er miljømessig smartere
enn hvordan vi gjør det i dag. Vi har riktignok sterke
kommersielle motkrefter, inkludert i energiindustrien
selv. Og en så spesiell “vare” som energi, krever tunge
investeringer for å kunne bringes frem til folk. Kjeden
fra produksjon til forbruk må sees i sammenheng, og er
fundamentalt knyttet til politikk og statlige virkemidler
for å kunne innrettes for fremtiden. Ansvaret ligger
først og fremst der. Ny forskning er også nødvendig.
Men jeg vil hevde at det er mulig å redusere norsk
energibruk. Leseren er en liten brikke med begrensede
valgmuligheter i denne sammenhengen. Men det
handler om deg og dine sosiale omgivelser.
Hvis noen spurte deg hvorfor du skaffer deg nye ting, hva ville du svare? Og på
landsbygda i Zanzibar: Hva er det som gjør at en fisker med to dollar i inntekt per dag
velger å bruke fire månedslønner på å legge inn strøm?
Økt energibruk – har vi noe valg?
Av Tanja Winther, dr.polit i sosialantropologi og sivilingeniør og tilknyttet Senter for utvikling og miljø (SUM), UiO. Hennes doktorarbeid fokuserte på de sosiale
virkningene av elektrifisering på landsbygda i Zanzibar.
Når grunnleggende behov er tilfredsstilt, er det sosiale avgjørende for hva vi skaffer oss og hvordan vi bruker
tingene. Foto: Tanja Winther
”Vi vet at vi burde bruke
mindre energi, ta globalt
ansvar og la fiskeren i
Zanzibar være den som økte
sin energibruk, men gjør vi
det?”
12. 12
Det er ikke noe nytt at Etiopia er tørt
Utviklingsfondets programkoordinator for Etiopia,
Jørn Stave, forteller at folk i Etiopia generelt er godt
tilpasset ustabile klimatiske forhold. Det må de være
for i det hele tatt å kunne leve der:
– Ustabilt klima er den viktigste begrensningen for
landbruket i Etiopia. Tilpasning er livsnødvendig når
de aller fleste er helt avhengig av det de selv dyrker.
Klimaendringer krever at bøndene har en plan
b når regnet ikke kommer som bestilt. Prosjektene
Utviklingsfondet støtter i Etiopia går ut på nettopp
det.
– I Tigray, hvor de fleste driver selvbergingsjordbruk,
er mangelen på vann en av de største utfordringene.
Småskala vanningsprosjekter samler regnvann i små
dammer. Slike “vannlagre” kan benyttes når det blir
veldig tørt, forteller Jørn.
Men det er ikke bare mangelen på vann som kan
være et problem. Når regnet først kommer, kan det
også ha dramatiske følger. Dyrkingsjord skylles ofte
bort av kraftige regnskyll.
– For å forhindre erosjon bygges terrasser som kan
samle opp regnvannet og forhindre at strie elver får
fritt leide inn i åkrene. Et annet virkemiddel er å
bygge små dammer i erosjonskløftene som dannes.
Det gjør at jorden suger til seg vannet bedre slik at
grunnvannstanden øker, og dyrkningsperioden kan
vare lengre, tilføyer han.
Bevaring av skog og treplanting er viktig både for å
forhindre erosjon, og for å binde karbon fra atmosfæren,
selv om klimaeffekten av dette er omstridt:
– Vår partner REST har holdt på med denne type
arbeid og tilpasning til klimakonsekvenser i mange år.
Å fortsette med dette blir bare viktigere og viktigere
nå som klimaendringene akselererer.
De fattigste av de fattige i Etiopia møter man i
Afar-regionen.Afar er et av de tørreste stedene i verden,
og når man snakker om å tilpasse seg klimaendringer,
stiller pastoralister i en helt særegen gruppe.
– Å leve i en nomadisk tilværelse er i seg selv en tilpasning
til klimaforhold, når man i praksis flytter på seg etter
beiteforholdene, sier Jørn.
Problemet er at det i ekstreme tørkeperioder ikke
finnes tilfredsstillende beite noen steder.
– Vår partner APDA arbeider med å utvikle lokale
markeder for husdyr. Slik kan pastoralistene bygge opp
en pengekapital å ha i bakhånd, som gjør dem mindre
sårbare hvis ekstrem tørke setter inn og dyreflokken
reduseres kraftig. I tillegg er opplæring i grunnleggende
veterinærtjenester med på å redusere sårbarheten.
Bønda i fra Sør
Klimaendringer er gammelt nytt for mennesker som lever av landbruk i Sør, men
nå er værskiftene enda hyppigere og kraftigere enn før. For Utviklingsfondets
partnerorganisasjoner handler det om å styrke bøndenes tilpasningsevne. Selve
klimaendringene kan de gjøre lite med, men en god “plan b” for tilpasning er uansett
nødvendig.
Av: Siv Helén Strømland, Utviklingsfondet
Brønn i Afar-Abala, Etiopia som er finansiert av Utviklingsfondet.
Foto: Øyvind Eggen
“Ustabilt klima er den viktigste begrensningen for
landbruket i Etiopia”
13. 13
Biomangfold i landbruket mot
klimaendringer
Utviklingsfondets programkoordinator for Latin-
Amerika, Rosalba Ortiz, peker på at hovedproblemene i
landbruket i Latin-Amerika i forhold til klimatilpasninger
er en kombinasjon av økonomiske, kunnskapsmessige
og politiske forhold. Det gjør småbøndene til en av de
mest sårbare gruppene i regionen.
– Fattige bønder har dårlig tilgang på frø av god kvalitet,
noe som skyldes manglende inntekter og liten kunnskap
om bevaring av riktige frøsorter og juridiske rammeverk.
I tillegg har bøndene svært homogene avlinger, som er
veldig utsatt når klimaet svinger. Det gjør at bøndene
ofte mister alt de eier når katastrofene først kommer.
De kommer i form av ekstreme klimatiske variasjoner;
lengre tørkeperioder som følges av flommer. Bøndene
får ofte ikke hodet over vannet igjen før neste katastrofe
er i gang.
Deltakende plantegenetisk foredling – Meso-America
(PPB-MA) er et paraplyprogram for seks land i Mellom-
Amerika, inkludert Nicaragua og Honduras, som handler
om planteforedling og biologisk mangfold som svar
på klimaproblemene innen landbruket.
– Programmet er basert på samarbeid mellom
myndigheter, akademia og bøndene selv. Bøndene
kommer med den empiriske kunnskapen som ligger til
grunn for all videre utvikling av plantesorter.Akademia
tilfører teknisk kunnskap som er helt avgjørende for
å bringe frem de plantesortene som er best tilpasset
forholdene, mens myndighetene på sin side er spesielt
viktige når det kommer til spørsmål om rettigheter.
Nettopp den deltakende metoden, der bøndene selv
bidrar med sin kunnskap og erfaring i prosjektene,
gjør at de selv føler eierskap, og er selve kjernen til
suksess, mener Rosalba.
Rosalba peker spesielt på at utvikling av frøsystemer
er en viktig del av dette arbeidet. Det innbærer både
å sikre fattige bønders tilgang på frø, og sørge for
utdanning slik at de selv kan krysse frem enda bedre
og mer tilpassede frø. I tillegg er det viktig å styrke
bøndenes rettigheter, slik at kunnskapen og resultatene
kommer de fattigste til gode på lang sikt, og ikke bare
faller i hendene på de kommersielle frøselskapene.
– Den politiske delen av PBB-MA må styrkes slik at
man får nedfelt bøndenes rett til egne såfrø i lovverket.
Bare slik kan de fattige bøndenes situasjon bedres på
lang sikt, slår hun fast.
I sin sluttappell er Rosalba også klinkende klar:
– Nye tiltak for å reversere den negative klimautviklingen
er absolutt nødvendig, men det er minst like viktig å
opprettholde arbeidet med å gjøre fattige i stand til å
takle klimakonsekvensene de allerede opplever. Når
klimaet blir verre, må vi bare bli enda bedre.
REST : Relief Society of Tigray
REST har vært ansvarlige for implementeringen av
nødhjelps- og utviklingsaktiviteter i Tigray siden
etableringen i 1978. Mens fokuset opprinnelig var
på nødhjelp under borgerkrigen, konsentrerer
REST seg i dag om å angripe Tigrays strukturelle
matunderskudd gjennom langsiktige, bredt anlagte
tiltak. Dette arbeidet retter seg spesielt mot de tørreste
områdene.
APDA: Afar Pastoral Development
Association
APDA ble etablert som organisasjon i 1997 etter å
ha vært et frivillig initiativ siden 1993. Organisasjon
som arbeider i den tørre Afar-regionen øst i Etiopia.
Sosiale tjenester utgjør kjerneaktiviteten til APDA,
og de leverer en rekke tjenester til husdyrnomader
i Afar, og taler deres sak overfor myndighetene.
PPB-MA: Participatory Plant Breeding
- Meso-Amerika
PPB-MA er et paraplyprogram for Costa Rica,
Nicaragua, Honduras, Guatemala, Mexico og Cuba.
Hnesikten er med programmet er å bedre småbønders
levekår gjennom deltakende planteforedlingsteknik-
ker. Utviklingsfondet finansierer halvparten av
programmets felleskostnader, samt prosjektene på
grasrotnivå i Honduras og Nicaragua
FAKTA
Santo Luis Merlo demonstrerer kryssing av maisplanter på gården sin i landsbyen El Rosario, Nicaragua.
Foto: Christoffer R. Klyve.
“Når klimaet blir verre, må vi bare bli enda bedre”
14. 14
Norsk presse rapporterer bare
om en brøkdel av dette. For å
unngå en lang oppramsing vil jeg
begrense meg til noen nyheter
fra Afrika rundt årsskiftet: 1,8
millioner mennesker ble ofre for
store flommer i Somalia, Kenya
og Etiopia - i områder som
har opplevd årelange perioder
med tørke. Vi kan bare tenke
oss til hva slike tall betyr for
økt dødelighet. I Den demo-
kratiske republikken Kongo ble
risåkre ødelagt, i Tanzania ligger
landsbyer under vann, i Kongo
er tusenvis hjemløse, og hus og
jernbane har blitt tatt av ras. I
Senegals hovedstad Dakar sover
tusener av innbyggere fremdeles
i telt, ett år etter å ha tapt sine
hjem i flom. Syv provinser er
rammet i Burundi. Madagaskar
har bedt om internasjonal hjelp
– barn går og sulter etter flom,
tørke og syklon. Malaria, kolera
og andre vannbårne sykdommer
følger gjerne i kjølvannet av slike
katastrofer.
For ordens skyld: enkelt-
hendelser kan aldri knyttes
direkte til klimaendringene.
Nødssituasjonene skapes av
mange og sammenfiltrede
faktorer. Men klimaendringer
er like fullt en del av årsaken
til katastrofene som folk må
forholde seg til.
Hjelp eller erstatning?
For noen måneder siden
presenterte Verdensbankens
tidligere sjeføkonom Nicholas
Stern en omfattende rapport
som omhandlet de økonomiske
konsekvensene av klimaendring-
ene. En av konklusjonene kom
ikke som noen overraskelse:
De rike landene vil måtte gjøre
mye mer for å hjelpe de fattige
landene med å håndtere klima-
endringene.
I Bangladesh, som er spesielt
utsatt fordi en så stor del
av landet ligger meget lavt,
vil millioner av mennesker
miste sine hjemsteder. Folk
i Bangladesh har svært lang
erfaring med flommer. Men nå
rammerdehardere.Hovedstaden
Dhaka vokser nå så raskt at det
egentlig er umulig å ta imot alle
som flykter fra sine ødelagte
hjemområder. Mange har
allerede krysset grensen til India
og funnet veien til slummene
i Delhi, Bombay og Calcutta.
Til nå har dette skjedd uten å
vekke større oppmerksomhet.
Men dersom havet stiger kan
Bangladesh få så mye som tredve
millioner klimaflyktninger i
dette århundret.
– Jeg er sint, fordi vi lider for
de rike landenes virksomhet.
De er ansvarlige for våre tap,
for skadene på vår økonomi.
Vårt folk vil, helt uten skyld,
bli hjelpeløse og hjemløse. Vi
bærer ikke ansvaret for dette, sa
Bangladesh’miljøvernminister,
Jafrul Chowdhury til BBC. Som
mange andre vil han at de rike
landene tar ansvar for problemet
de har skapt.
De landene som må lide under
disse svært kostbare ødeleggels-
ene, kan og vil sannsynligvis
kreve erstatning fra de rike
landene.
Tverrpolitiske enighet
Stadig flere innser at klimavern
må få topprioritet. Det vil
innebære en så radikal endring
fra dagens praksis at det krever
stor politisk konsensus. Derfor
var det et stort skritt framover
da en tverrpolitisk klimagruppe
i Storbritannias parlament ble
stiftet med medlemmer fra de tre
største partiene. Colin Challen,
stortingsmedlem fra Labour og
leder for dette samlende politiske
initiativet, sier at «business as
usual», å fortsette som før og
forsøke å late som ingenting,
er dødfødt.
– Uansett hvor stor den
økonomiske veksten blir, kan det
ikke bøte på skadene som et nytt
og ustabilt klima forårsaker,»
forklarer Challen. (Når vil Norge
komme så langt? )
De industrialiserte landene
bør minske utslippene ved å
redusere sitt forbruk av fossilt
brensel til et bærekraftig nivå,
mens fattige land trenger å
utvikle sin energibruk for å
komme ut av fattigdommen,
mener den tverrpolitiske britiske
gruppen. Slik vil utslippsnivåene
etter hvert møtes på et nivå som
er i tråd med naturens evne til å
absorbereklimagassene,samtidig
som verdens innbyggere oppnår
like utslippsrettigheter. Dette
vil kunne gjennomføres på et
nasjonalt nivå ved å rasjonere
utslippene, mener den britiske
stortingsgruppen.
Både personer, selskaper, og
etter hvert land, bør få lov til å
slippe ut en bestemt og begrenset
mengde med drivhusgasser. De
som ikke bruker sin samlede
kvote, ville kunne selge resten
til andre. På denne måten
stimuleres det til investeringer
og effektivisering av eksisterende
teknologier og vi vil få større
fokus på alternative energikilder
og produksjonsmåter.
Folkemord
Hva skjer om vi ikke får dette
til? Labour-politikeren Challen
spør: ”Hvem kan komme og
si at folkemord ikke er en god
beskrivelse av det vi nå gjør, når
vi fortsetter med business as
usual,og bevisst ignorerer konse-
kvensene av klimaendringene for
verdens fattigste mennesker?”
Vår gjeld til de fattige land er
allerede enorm. Men tapte liv
kan ikke erstattes. Derfor må
kursen endres nå.
Vi har nå visst i mange år at de rike bidrar mest til klimaendringene, mens de fattige
rammes hardest. Det gjelder både for land og mennesker. De rikeste i alle land slipper ut
mest drivhusgasser, de fattigste lider mest under effektene av global oppvarming.
Forurensning er folkemord
Av Nina Dessau. Dessau er utdannet i sosialøkonomi og statsvitenskap med vekt på emner som politisk vitenskap og energipolitikk.
Siden norsk naturskadepool ble opprettet i 1979, er
det skader etter den såkalte nyttårsorkanen i 1992 og
flommen på Østlandet i 1995, som har forårsaket de
største forsikringsutbetalingene basert på naturskade.
Forsikringsbransjen ser likevel ikke bort i fra at
endringene i klima vil øke forsikringspremien på
sikt.
– Selv om vi faktisk har en historisk lav forsikringspremie
i Norge i øyeblikket, ser også forsikringsbransjen effekten
av menneskeskapte klimaendringer. Blant annet har
antallet skader på grunn av ekstremnedbør i Norge
økt med hele 30 prosent den siste femårsperioden, sier
informasjonssjef i Finansnæringens hovedorganisasjon
Stein Haakonsen.
Likevel har ikke klimaendringene forandret forsi-
kringspremien i noen særlig grad for norske forbrukere
så langt.
– I risikoanalysene vi jobber ut fra virker det som om
Norge foreløpig er mindre utsatt for klimaendringer
enn mange andre land. Men det er klart at de enorme
mengdene nedbør for eksempel i Mellom-Europa gjør
at globale forsikringspooler må ta seg bedre betalt, også
av norske forbrukere, sier Haakonsen.
Globale forsikringspooler, også kalt reassuranse,
danner ryggdekningen for både norske og internasjonale
aktører innen forsikring. I de tilfellene hvor Norge
utsettes for en så stor naturkrise at erstatningssum-
mene overgår hva forsikringsselskapene er i stand
til å betale ut, har man over lengre tid bygd opp et
reservoar av internasjonale midler for å kunne dekke
behovet for erstatning. Slik fordeles også risikoen
utover større geografiske områder, slik at nordmenn
også påvirkes økonomisk av endringer i klima andre
steder i verden.
”I Bangladesh, som er spesielt
utsatt fordi en stor del av landet
ligger meget lavt, vil millioner av
mennesker miste sine hjemsteder”
Visste du at norske isbreer i år har trukket seg tilbake med 42 meter i snitt?
Globale klimaendringer påvirker forsikringspremien
Av Sverre Lutnæs, Spire
I fjor ble 1,8 millioner mennesker ofre for store flommer i Somalia,
Kenya og Etiopia.. Foto: Ina Jakobsen.
15. 15
Klimaendringer truer
matproduksjon i Sør
Det er nå bred enighet blant forskere om at klima-
endringene i stor del er menneskeskapte. Her i Norge
frykter vi for skiføret og muligheten til å arrangere vinter-
OL. I mange fattige land er det selve livsgrunnlaget som
trues.
Klimaløsninger
Her hjemme merker vi med undring varmegrader midt
på vinteren. I tropiske strøk er konsekvensene av
klimaendringene mer katastrofale. Avlingene svikter.
Utviklingsfondet nisje er å kombinere miljø- og
utviklingstiltak. Vi har 30 års erfaring med å gjøre fattige
småbønder i stand til å overleve - når årstidene løper løpsk,
og dyrkningsforholdene er uforutsigbare. Nå satser vi enda
sterkere. Blir du en støttespiller?
Pengene går til dem som ikke har skyld i det som skjer, men
som må leve med konsekvensene. Du kan gjøre en forskjell,
støtt oss med et valgfritt beløp i måneden eller benytt deg
av betalingsløsningen på www.utviklingsfondet.no.
Din støtte viser at du tar både fattigdom og
klimaendringer på alvor.
Ja, jeg vil støtte Utviklingsfondet!
Ja, jeg ønsker å støtte Utviklingsfondet med AvtaleGiro-trekk.
Mottaker:
Utviklingsfondet
Mottakers kontonr:
8101.39.00345
Avtalen kan sies opp uten varsel med melding til banken.
Navn:
Adresse:
Postnr: Poststed:
Beløp som trekkes den 15. i hver måned:
Annet beløp
Jeg ønsker å motta varsel i forkant av betalingen
Belast mitt kontonummer
KID-nr (siffer) fylles ut av Utviklingsfondet
Sted/dato Underskrift
Kupongen må returneres ferdig utfylt til: Utviklingsfondet, Grensen 9b, 0159 Oslo
Tlf: 23 10 96 00 Faks: 23 10 96 01 E-post: u-fondet@u-fondet.no Hjemmeside: www. utviklingsfondet.no
kr. 100,- kr. 200,-
Hvis du ønsker å få skattefritak for beløpet du
gir, må du fylle inn personnr. 11 siffer.
Utviklingsfondet innberetter beløp som faller inn
under fritaksordningen til Skattedirektoratet.
Vi takker for gaven på
vegne av mottakeren i
Sør.
Medlemsskap i Spire
Det er fremdeles håp
Til tross for at mange av kon-
sekvensene av klimaendringer
er irreversible, er ikke alt håp
ute. De fleste land er enige i at
vi må redusere CO2-utslippene.
Det forskes som aldri før på
alternativ energi. Mannen i gata
begynner å kreve at politikerne
ikke bare snakker, men at de også
handler. Folk begynner å bli mer
bevisst sitt eget forbruk. Klima-
endringer er endelig kommet på
dagsordenen for fullt.
Utviklingsfondet tar sin del
av det globale ansvaret for å
berge miljøet. I vårt globale
arbeid for en mer rettferdig og
bærekraftig verden, er kampen
for å stoppe klimaendringene en
viktig del. Sammen med andre
miljøorganisasjoner har vi en
stor utfordring foran oss, for å
påvirke regjeringer i Norge og
andre land til å forplikte seg til
internasjonale konvensjoner og
ta andre nødvendige grep.
Utviklingsfondets
praktiske
bistandsarbeid
Klimaendringer har allerede
fått konsekvenser i de fleste av
Utviklingsfondets programland.
Klimaendringene gir størst tem-
peraturøkninger i tropiske strøk,
og der hvor naturressursene
allerede er tøyd til bristepunktet,
kan økt usikkerhet om vær og
klimaforhold få katastrofale kon-
sekvenser for matproduksjonen.
Dette gjør det enda vanskeligere
for fattige bønder å overleve en
vanskelig hverdag.
Utviklingsfondets nisje
er å kombinere miljø- og
utviklingsproblematikk. Vi
bygger på nærmere 30 års
erfaring med prosjektarbeid
som har gjort fattige småbønder
i stand til å leve av det de selv
dyrker under vanskelige og
uforutsigbare dyrking forhold.Vi
arbeider med og for de uten skyld
i klimaendringene, men som må
leve med konsekvensene.
Det finnes en rekke tiltak
som kan hjelpe bøndene til å
stå bedre rustet i møte med
klimaendringene. Større bio-
logisk mangfold i bondens
åker, treplanting, frøbanker og
alternative landbruksteknik-
ker er bare noen av tiltakene
vi jobber med. I sum handler
dette om å redusere bøndenes
risiko og sårbarhet, noe som
vil være avgjørende for å takle
klimaendringene.
Utviklingsfondets oppgave
er å bidra til at fattige bønder
får miljøvennlige og økologiske
alternativer til et ofte ensartet
landbruk. Dette gir bøndene
sikrere avlinger under uforut-
sigbart vær, bedre ernæring og
det krever mindre innsatsvarer.
Vi har lang erfaring og gode
resultater fra miljø- og utvi-
klingsprosjekter, og vi ønsker
å styrke innsatsen ytterligere i
årene som kommer. Vi håper
dere vil være med å støtte oss i
dette viktige arbeidet.
I Malawi støtter vi arbeidet med å utvikle
peanøttsorter som tåler tørke bedre og modnes
raskere enn tidligere sorter. Vi har også bidratt
til opplæring i kassavadyrking, som har vist seg å
være en livreddende plante i tørkeperioder.
I Nicaragua, Guatemala og Honduras støtter vi
arbeidet med å utvikle nye bønne- og maissorter,
spesialtilpasset ulike klimasoner.
I Nepal, Vietnam, Laos og Bhutan støtter vi
bøndenes arbeid for å finne rissorter som er
tilpasset ulike vekstforhold.
I Etiopia planter vi skog og terrasserer terrenget
for å hindre erosjon. Vi samler dessuten opp
regnvann og støtter småskala irrigasjonsanlegg
for å bedre vanntilførselen i tørketiden.
•
•
•
•
UTVIKLINGSFONDETS LØSNINGER
Av Tone Dalen, Utviklingsfondet
