Klimatoppmøte i skolen 2010

1,349 views

Published on

Dette er introduksjonspresentasjonen til undervisningsopplegget Klimatoppmøte i skolen. Opplegget finnes gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,349
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
6
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Velkommen til klimatoppmøte i skolen!
  • Verden står overfor historiens kanskje største utfordring: GLOBAL OPPVARMING.
  • I 2009 møttes verdens ledere i København for å finne en løsning på klimaproblemet. Dessverre klarte ikke topplederne å bli ikke enige om en felles klimaavtale og verdens utslipp av klimagasser fortsetter å øke.
  • 2009 var jordklodens varmeste år siden målingene startet i 1880. Målinger fra de siste 12 månedene viser at temperaturen fortsetter å stige og at 2010 kan bli enda varmere.
  • I Mexico i desember møtes verdens ledere igjen for å bli enige om en felles klimastrategi.
  • Det er nå opp til DERE å finne en løsning.
  • Hvem deltar på Klimatoppmøte i skolen?
  • Industriland er en betegnelse på rike land med god økonomi og høy levestandard. Disse landene har stått for størsteparten av klimagassutslippene i historien så langt. På Klimatoppmøte i skolen deltar: USA som er et rikt industriland er et av landene med høyest utslipp per person i verden. Norge deltar også og er et rikt industriland med høye CO 2 -utslipp per person
  • Overgangsland er en betegnelse på relativt fattige land med dårlig levestandard. Disse landene har de siste årene opplevd kraftig vekst både økonomien og i klimagassutslipp. På Klimatoppmøte i skolen deltar: Kina som er et overgangsland i sterk vekst. Kina har én milliard innbyggere og er det landet som slipper ut mest klimagasser av alle land i hele verden. Brasil er et fattig land som har opplevd sterk økonomisk vekst, og har økende klimagassutslipp. Brasil har også mye regnskog og står sentral i debatten knyttet til håndteringen av disse store skogarealene.
  • Utviklingsland er fattige land med dårlig levestandard. Disse landene bidrar med svært lite av de globale klimagassutslippene. De er ofte utsatt for naturkatastrofer og klimaendringer påvirker dem derfor direkte. På Klimatoppmøte i skolen deltar: Maldivene som er en fattig øystat i fare for å forsvinne i havet Mosambik er et fattig land med lave CO 2 -utslipp og er også truet av den økende vannstanden.
  • I tillegg til land, deltar også organisasjoner på klimatoppmøtet. Organisasjonene har ikke stemmerett, men prøver å påvirke de andre deltakerne til å stemme i tråd med det de selv står for. På Klimatoppmøte i skolen deltar: Greenpeace som er miljøorganisasjon som arbeider for å bevare miljøet. Oljeindustrien representerer oljeselskap som for eksempel StatoilHydro og Shell.
  • FNs generalsekretær hadde dessverre ikke mulighet til å delta i dag, men har fått en veldig god vikar: læreren din. FNs generalsekretær leder forhandlingen under Klimatoppmøte i skolen.
  • FN står for ”forente nasjoner” og er en internasjonal organisasjon med 192 medlemsland. Det er gjennom denne organisasjonen verdens land møtes for å prøve å finne løsninger på klimautfordringene. Her ser dere hvor landene som er representert her i dag ligger på kartet. USA Brasil Norge Mosambik Maldivene som er en liten øystat i Asia Kina
  • Først – hva er egentlig global oppvarming?
  • Illustrasjon: Drivhuseffekten er ikke noe nytt fenomen: uten den naturlige drivhuseffekten ville jorda vært ca 34 °C kaldere. Den naturlige drivhuseffekten fungerer slik at kortbølget solstråling kommer inn i atmosfæren og varmer opp jorda. En del av solstrålingen blir reflektert tilbake fra bakken og skyer og forlater atmosfæren. Jorda sender ut langbølget varmestråling. Noe av strålingen tas opp av drivhusgassene som sender deler av varmen tilbake til jorda. Dette skaper en drivhuseffekt. Menneskers aktiviteter har økt konsentrasjonene av drivhusgasser. Vi har dermed fått en sterkere drivhuseffekt.   (Cicero/Bjerknessentret, Referanse: Intergovernmental Report for Climate Change (IPCC) Forth Assessment Report 2007)
  • Illustrasjon: Studerer vi data bakover til istidene ser vi at mengden klimagasser i atmosfæren har fulgt de store klimasvingningene. Den blå linjen viser temperaturen de siste 400 000 årene og den røde viser klimagasser i atmosfæren i samme tidsrom. Grafene viser at det er tett sammenheng mellom temperatur og CO 2 i atmosfæren. De siste hundre årene har temperaturen økt med en grad. (Cicero)
  • Illustrasjon: I 2008 var det 387 ppm (deler per million) CO 2 i atmosfæren. Så mye CO 2 har det ikke vært i atmosfæren på minst 400 000 år. Antakelig er det flere millioner år siden sist. Økningen skyldes menneskeskapte utslipp, og har gitt en forsterket drivhuseffekt. Hvis vi fortsetter å slippe ut like mye klimagasser som vi gjør i dag vil det i 2050 være 530 ppm klimagasser i atmosfæren – noe som vil medføre et radikalt annerledes klima enn det vi har i dag. (Cicero).
  • Drivhusgasser finnes naturlig på jorda og atmosfæren, men menneskene bidrar til en ubalanse som forårsaker global oppvarming. De største drivhusgassene er: CO 2 fra bl.a. avskoging og fossilt drivstoff Metan fra bl.a. husdyrhold, rismarker og søppelfyllinger Lystgass fra bl.a. produksjon og bruk av mineralgjødsel som inneholder nitrogen Fluorholdige gasser: kunstig framstilte gasser bl.a. i kjøleskap.
  • Du bidrar til utslipp i hele tida: når du bruker PC, spiser, sender en melding, reiser med bil eller fly. Nesten alt vi mennesker gjør innebærer bruk av energi som ofte kommer fra fossile kilder og bidrar til klimagassutslipp.
  • Hva så om det blir litt varmere? Hvilken effekt har global oppvarming for jorda og menneskene?
  • I dag er temperaturen nesten en hel grad høyere enn den var for hundre år siden. Hvis temperaturen blir 2 grader høyere vil klimaendringer ha drastiske konsekvenser: Det vil forekomme mer utbredt tørke og millioner av mennesker utsettes for økt vannmangel Europa vil oppleve hetebølger Flere oversvømmelser og mer uvær Grønlandsisen vil etter hvert forsvinne 1/3 deler av nålevende arter står i fare for bli utryddet Cicero/WWV
  • Hvis vi fortsetter å slippe ut like mye klimagasser som vi gjør i dag vil verden bli 4 grader varmere. En temperaturøkning på 4 grader vil ha store konsekvenser for klodens klima. Den stigende temperaturen kan føre til at sommeren i bl.a Sveits kan møte temperaturer på 48 grader og at Alpene vil være snø- og isfrie Havnivået vil stige og flere øyriker risikerer å forsvinne i havet Det vil forekomme mer tørke, vann- og matmangel Til sammen kan disse effektene bidra til millioner av klimaflyktninger verden over (WWV/IPCC)
  • Heldigvis er det usannsynlig at den globale oppvarmingen vil komme så langt som til 6 grader. Hvis det skjer er det stor usikkerhet rundt hvilken effekt det vil ha. Forskere mener at: Jorden vil ikke lenger være slik vi kjenner den i dag Regnskogen vil være borte og i noen tilfeller være omgjort til ørken Havnivået vil skape seriøse problemer for millionbyer som New York, London og Tokyo Betydelig utryddelse av nålevende arter – matproduksjon vil falle kraftig (WWV)
  • Mange land er enige om at den globale oppvarmingen må begrenses til maks 2 grader. Dette kalles 2 gradersmålet. En økning opp til 2 grader vil ha alvorlige effekter, men vil sannsynligvis være overkommelig økonomisk, sosialt og miljømessig. For å holde temperaturøkningen under 2 grader må mengden drivhusgasser i atmosfæren begrenses til 450 ppm CO2e (altså 450 deler klimagasser per million) For å oppnå dette mener FNs klimapanel at industriland må redusere sine utslipp med 25-40% innen 2020
  • Det finnes usikkerhet i all forskning. I klimaforskningen er usikkerheten spesielt knyttet til hvordan klimagassutslipp vil påvike miljøet i fremtiden. Andre ting er forskerne mer sikre på:  FNs klimapanel mener at det er mer enn 90 % sikkert at menneskene bidrar til den globale oppvarmingen. FNs klimapanel består av forskere fra hele verden og er den ledende kilden til klimakunnskap.
  • Dette er en oversikt over klimagassutslippene til de landene som deltar i Klimatoppmøte i skolen. Kina er landet med de største utslippene og står for 21,5 % av verdens utslipp USA ligger like etter Brasil og Norge har lave utslipp i sammenligning Mosamik og Maldivene står for mindre enn 0,1 % av verdens utslipp (FNs klimapanel, http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_carbon_dioxide_emissions)
  • Hvis du regner utslipp per person ser grafen annerledes ut. USA slipper ut mest per person mens Norge tar en klar andreplass av landene som deltar i Klimatoppmøte. Kina, som er verdens største utslipper, kommer ganske langt ned på lista når vi deler utslippene på alle innbyggerne Mosambik ligger på bunnen av lista med meget lave utslipp per person
  • Den svarte streken er det gjennomsnittlige utslippet i verden per person. USA og Norge ligger godt over gjennomsnittet.
  • Den røde linjen viser gjennomsnittutslipp av CO 2 per person hvis vi skal nå to-gradersmålet. Kilde: Teknologirådet 2009: ”’Plan B’- verdiskaping for lavutslippsøkonomien” Rapport 2: 2009
  • I 1997 møttes verdens ledere i Kyoto i Japan for å finne en løsning på klimaproblemet. Landene ble enige om en avtale som 184 land har skrevet under på. Selv om mange land har signert Kyoto-avtalen er det bare de rike landene som må begrense utslippene. Alle har et ansvar, men mest hviler på skuldrene til de rike landene. Dette kalles ofte ”Felles, men differensiert ansvar” (UNFCC)
  • I Kyoto i 1997 uttalte Maldivenes president at: “ Maldivene er en av verdens minste stater. Vi har ikke mulighet til å endre verden. Men hva dere gjør eller ikke gjør her vil være avgjørende for skjebnen til mitt folk. Det kan også endre verdens fremtid.” Klimatoppmøtene er helt avgjørende for å finne løsninger på de globale klimautfordringene. At verden finner en løsning er livsviktig for hvert land og hver enkelt i det landet.
  • Kyoto-avtalen er over i 2010, men de globale utslippene fortsetter å øke. Det haster å få på plass en ny avtale.
  • I fjor møttes verdens ledere i København før å prøve å bli enige om en ny klimaavtale. Dessverre klarte ikke landene å bli enige. Mye av uenigheten gikk på at de rike og de fattige landene var uenige om hvem som skulle kutte hvor mye og hvor mye støtte de fattige landene skulle få for å begrense sine utslipp. En av de få tingene landene ble enige om i København var at de skulle videreføre forhandlingene til Mexico i desember.
  • Møtet i Mexico finner sted i Cancun fra 29. november til 10. desember i år Nesten alle verdens land vil være tilstede, sammen med journalister og organisasjoner Målet i Mexico er å komme fram til en ny klimaavtale, men vil de klare det denne gangen?
  • De fleste land er enige om at industriland som Norge og USA fortsatt må påta seg ansvar for å redusere utslipp. De store spørsmålene er: Hvem har ansvar for hva og hvem skal redusere hvor mye?
  • De fleste rike land er villige til å begrense sine utslipp. Men å redusere utslipp koster. Det koster å utvikle grønn teknologi og mange politikere er redde for at innbyggerne ikke er villige til å endre sine utslippsvaner. En del industriland er også bekymret for at industrien skal flytte til land som ikke har strenge krav til utslippskutt – der fossil energi og utslipp ikke koster like mye. Hvis Norge pålegger en bedrift strenge utslippsreduksjoner, risikerer man at denne flytter til et land med mildere betingelser der bedriften ikke trenger å kutte utslippene.
  • De fattige landene har historisk små klimagassutslipp. De hevder at det er de rike landene som må ta hovedansvaret for å redusere utslipp siden det er disse som har forårsaket global oppvarming. Fattige land har i tillegg begrensede ressurser til å redusere utslipp.
  • Plantene lagrer CO 2 i bladene og regnskogen fungerer dermed som et lager for CO 2 . Når trærne hugges slippes store mengder CO 2 ut i atmosfæren. Regnskogen dekker omtreng 6 prosent av jordas overfalte og huser over 60 millioner mennesker. Størrelsen på jordens regnskog har minsket drastisk i løpet av de siste årene. Kilde: Regnskogfondet, store norske leksikon og wikipedia.
  • Utslipp fra avskoging i fattige land står for hele 17,4 % av klimagassutslippene. Skogene forsvinner fordi det er en viktig inntektskilde. Menneskene hogger skogen for å få tømmer eller for å bruke arealet til beitemark. I Mexico skal landene bestemme om bevaring av den tropiske regnskogen skal bli en del av en internasjonal klimaavtale. Kilde: Regnskogfondet, http://en.wikipedia.org/wiki/Deforestation
  • Verden står overfor en global krise. Nå er det opp til DERE å finne en løsning på klimaproblemet!
  • Følg godt med nå. Nå kommer en beskrivelse av hva dere skal gjøre videre.
  • Nå skal forhandlingene forberedes. Det første som skal gjøres er å finne navn til alle i gruppa. Deretter utdeles sakspapirer som inneholder fakta om landet eller organisasjonen til hver enkelt gruppe, samt spørsmålene som skal tas stilling til under forhandlingene. Nå er det opp til dere å finne ut hva dere mener om hvert spørsmål. Til slutt skal det også lages en appell på ett av forhandlingsspørsmålene. En appell er en kort tale der de viktigste synspunktene presenteres. Bruk gjerne internett for å finne relevant informasjon. På klimamøte.no finner dere lenker som er relevante for både landene og organisasjonene.
  • Den kanskje viktigste delen av klimatoppmøtet er forhandlingene. Her må alle land og organisasjoner argumentere for hva de mener er den beste løsningen.
  • Etter forhandlingene er det forhandlingspause. Her skal dere diskutere innad i gruppa hva dere skal stemme. Har deres synspunkt endret seg under forhandlingene? Dere kan også bruke denne tida til å snakke med andre land eller organisasjoner for å prøve å påvirke hva de andre stemmer.
  • Etter forhandlingspausen er det tid for avstemming. Det skal stemmes over fire spørsmål. Alle landene har en stemmer hver. Organisasjonene har ikke stemmerett.
  • Til slutt skal dere gå ut av rollene som land og organisasjoner. Dere skal da gi råd til den norske miljøvernministeren som skal til klimatoppmøtet i Mexico. Læreren registrerer resultatene fra klimatoppmøtet og anbefalingen fra klassen på nettsiden klimamøte.no
  • Lykke til med Klimatoppmøtet!
  • Klimatoppmøte i skolen 2010

    1. 1. Velkommen til KLIMATOPPMØTE Mexico 2010 Klimatoppmøte i skolen Nå er det opp til DERE å løse verdens klimautfordringer
    2. 2. Verden står overfor historiens kanskje største utfordring: <ul><li>GLOBAL OPPVARMING </li></ul>Klimatoppmøte i skolen
    3. 3. Ingen enighet i København <ul><li>UTSLIPPENE FORTSETTER </li></ul>
    4. 4. Det varmeste året
    5. 5. Mexico 2010
    6. 6. nå er det opp til DERE å finne en løsning! Klimatoppmøte i skolen
    7. 7. Hvem deltar? Klimatoppmøte i skolen
    8. 8. INDUSTRILAND <ul><ul><li>God økonomi og høy levestandard </li></ul></ul>Klimatoppmøte i skolen USA Norge
    9. 9. OVERGANGSLAND <ul><ul><li>Raskt voksende økonomi og økende utslipp </li></ul></ul>Klimatoppmøte i skolen Kina Brasil
    10. 10. UTVIKLINGSLAND <ul><ul><li>Fattige land med lave utslipp </li></ul></ul>Klimatoppmøte i skolen Maldivene Mosambik
    11. 11. ORGANISASJONER Klimatoppmøte i skolen Greenpeace Oljeindustrien
    12. 12. FNs generalsekretær <ul><ul><li>Møteleder </li></ul></ul>Klimatoppmøte i skolen Ban Ki-moon Lærer UN Photo/Paulo Filgueiras
    13. 13. USA Brasil Norge Mosambik Maldivene Kina
    14. 14. Før vi setter i gang; <ul><li>HVA ER EGENTLIG </li></ul><ul><li>GLOBAL OPPVARMING? </li></ul>Klimatoppmøte i skolen
    15. 15. Klimatoppmøte i skolen Drivhuseffekten Klimaklok – Storm Weather Center AS,   Miljøverndepartementet
    16. 16. Temperatur og CO 2 i atmosfæren Klimatoppmøte i skolen Klimaklok – Storm Weather Center AS,   Miljøverndepartementet
    17. 17. Klimatoppmøte i skolen Utslippene fortsetter å øke Klimaklok – Storm Weather Center AS,   Miljøverndepartementet
    18. 18. Mennesker bidrar <ul><li>CO 2 </li></ul><ul><li>Metan </li></ul><ul><li>Lystgass </li></ul><ul><li>Fluorholdige gasser </li></ul>Klimatoppmøte i skolen
    19. 19. DU bidrar Klimatoppmøte i skolen
    20. 20. Hva så om det blir litt varmere? Klimatoppmøte i skolen
    21. 21. 2 ° Klimatoppmøte i skolen Yr, Aftenposten
    22. 22. 4 ° Klimatoppmøte i skolen VG, Aftenposten, Dagsavisen
    23. 23. 6 ° Klimatoppmøte i skolen Istockphoto
    24. 24. 2 °- målet <ul><li>Overkommelig å tilpasse seg til </li></ul><ul><li>Maks 450 ppm CO 2 e </li></ul><ul><li>25-40% reduksjon innen 2020 </li></ul>Klimatoppmøte i skolen
    25. 25. Usikkerhet? <ul><li>Usikkerhet om fremtidige klimaendringer </li></ul><ul><li>FNs klimapanel: </li></ul><ul><ul><li>Det er meget sannsynlig (mer enn 90 % sikkert) at hoveddelen av oppvarmingen siden 1950 skyldes menneskeskapte drivhusgasser. </li></ul></ul>Klimatoppmøte i skolen
    26. 26. CO 2 -utslipp per land Klimatoppmøte i skolen Kilde: United Nations Millennium Development Goals Indicators fra 2006 % av verdens CO 2 -utslipp
    27. 27. CO 2 -utslipp per person Tonn CO 2 Klimatoppmøte i skolen Kilde: United Nations Millennium Development Goals Indicators fra 2006
    28. 28. Gjennomsnittlig CO 2 -utslipp per person Klimatoppmøte i skolen Tonn CO 2 Kilde: United Nations Millennium Development Goals Indicators fra 2006
    29. 29. Ønskelig CO 2 -utslipp per person Klimatoppmøte i skolen Tonn CO 2 Kilde: United Nations Millennium Development Goals Indicators fra 2006
    30. 30. Kyoto-avtalen i 1997 <ul><li>184 land har skrevet under </li></ul><ul><li>Rike land kutter mest; </li></ul><ul><li>” felles, men differensiert ansvar” </li></ul>Klimatoppmøte i skolen
    31. 31. Sitat fra Kyoto <ul><li>“ Maldivene er en av verdens minste stater. Vi har ikke mulighet til å endre verden. Men hva dere gjør eller ikke gjør her vil være avgjørende for skjebnen til mitt folk. Det kan også endre verdens fremtid.” </li></ul><ul><li>H.E. Maumoon Abdul Gayoom (Maldivene), </li></ul><ul><li>4. december 1997, Kyoto, Japan (COP 3) </li></ul>Klimatoppmøte i skolen
    32. 32. Klimatoppmøte i skolen
    33. 33. KØBENHAVN 2009 <ul><li>Ingen enighet </li></ul><ul><li>Rik vs fattig </li></ul>Klimatoppmøte i skolen
    34. 34. Mexico 2010 <ul><li>Tiden renner ut </li></ul><ul><li>Veien mot en ny avtale? </li></ul>Klimatoppmøte i skolen Foto: UN COP 16
    35. 35. Felles, men differensiert ansvar <ul><ul><li>HVEM skal ha ansvar for HVA? </li></ul></ul>Klimatoppmøte i skolen
    36. 36. Industriland <ul><li>Kostnader </li></ul><ul><li>Utslippsvaner </li></ul><ul><li>Industrien flytter </li></ul>
    37. 37. Overgangs- og utviklingsland <ul><li>Står for liten del av historiske utslipp </li></ul><ul><li>Hevder industriland har hovedansvaret </li></ul>
    38. 38. Regnskogen <ul><li>CO 2 -lager </li></ul><ul><li>Minsker kraftig </li></ul>
    39. 39. Avskoging <ul><li>17,4 % </li></ul><ul><li>Økonomisk ressurs </li></ul><ul><li>Inn i avtalen? </li></ul>
    40. 40. KLIMATOPPMØTE I SKOLEN <ul><li>Nå er det opp til DERE å finne en løsning på klimaproblemet! </li></ul>Klimatoppmøte i skolen
    41. 41. Hva nå? <ul><li>Klimatoppmøtet steg for steg…. </li></ul>Klimatoppmøte i skolen
    42. 42. Forberedelse <ul><li>Velg navn på delegater </li></ul><ul><li>Finn ut hva dere mener om hvert spørsmål </li></ul><ul><li>Lag appell </li></ul><ul><li>- Sjekk lenker på www.klimamøte.no </li></ul>Klimatoppmøte i skolen
    43. 43. Forhandlinger <ul><li>4 spørsmål </li></ul>Klimatoppmøte i skolen
    44. 44. Forhandlingspause <ul><li>Hva skal ditt land stemme? </li></ul><ul><li>Allianser? </li></ul>Klimatoppmøte i skolen
    45. 45. Stemmegiving <ul><li>Ett land, én stemme </li></ul><ul><li>Organisasjoner kan ikke stemme </li></ul>Klimatoppmøte i skolen
    46. 46. Miljøvernministeren vil høre DIN mening Klimatoppmøte i skolen
    47. 47. www.klimamøte.no Lykke til! Kilder: FNs klimapanel, Cicero, WWViews. Illustrasjoner: Istockphoto. Flagg og kart: wikimedia commons.

    ×