More Related Content Similar to Rapport LIN (20) Rapport LIN2. 2
Forord
På oppdrag fra NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet, har LIN Kristiansand gjennomført
prosjektet Morsrollen, med tilskudd til frivillig arbeid mot fattigdom for familier med
flerkulturell bakgrunn. Investering i dialog, opplysning og kunnskap om følgende temaer;
kulturforståelse, oppdragelse i et flerkulturelt perspektiv, arbeids- og samfunnsdeltakelse,
fysisk og psykisk helse hos flerkulturelle er nøkkel til integrering og inkludering i Norge.
Denne rapporten handler om erfaringer og berikelser, som LIN Kristiansand har gjort seg i
møte med 10-12 kvinner og deres familier. Familiene kom fra forskjellige land, ulike kulturer
og hadde variert botid i Norge, men hadde alle som mål å delta aktivt i det norske
samfunnet. Prosjekt Morsrollen handler om å skape rammene rundt det å snakke om og
dele erfaringer, dele drømmer, håp og om å være samfunnsdeltaker i Norge. Med dialog
skjer det ting, som holdningsendringer og mindre fremmedfrykt. Mange har bidratt i
prosessen med dette. Vår takk går til alle deltakerne og deres ektefeller og barn, til våre
frivillige tolker, til prosjektkoordinator Claudia Klostergaard for genuin interesse av
mennesker og dyktig faglig innsats, til styret; Senaida Qetkaj, Indira Derviskadic, Arbnora
Elshani og Emelyne Harboe som har delt egne erfaringer og kunnskaper rundt det
flerkulturelle/flyktning perspektivet, til Kristiansand kommune som har stilt opp med lokale,
til dyktige foredragsholder, til Aquarama og mange andre.
Vi håper at rapporten kan være til nytte og inspirasjon for alle som er interessert og arbeider
med veiledning og inkludering av flerkulturelle.
Kristiansand, Januar 2017
Emelyne Harboe
Styreleder/Daglig leder
3. 3
Innholdsfortegnelse
1.0 Om LIN Kristiansand....................................................................................................s.4
2.0 Bakgrunn for prosjekt ”Morsrollen”............................................................................s.4
3.0 Gjennomføring............................................................................................................s.5
3.1 Planleggingsfase..............................................................................................s.5
3.2 Valg og avgrensning av tema...........................................................................s.6
3.3 Rekruttering av deltakere................................................................................s.6
3.3 Fremgangsmåte............................................................................................s.6-7
4.0 Individuelle familiesamtaler.........................................................................................s.7
5.0 Første temasamling: Kultur, tradisjoner og kjønnsroller...............................................s.8
5.1 Åpningsrunde..................................................................................................s.8
5.2 Foredrag..........................................................................................................s.8
5.2.1 Kultur.........................................................................................s.8-9
5.2.2 Tradisjoner....................................................................................s.9
5.2.3 Kjønnsroller og likestilling..............................................................s.9
5.3 Refleksjonsoppgaver ...................................................................................s.9-10
5.4 Annet..............................................................................................................s.10
6.0 Andre temasamling: Barneoppdragelse i et flerkulturelt perspektiv............................s.10
6.1 Foredrag .........................................................................................................s.10
6.1.1 Foreldre i nytt land...................................................................s.10-11
6.1.2 God utvikling ................................................................................s.11
6.1.3 Hva forventes av dere som foreldre?........................................s.11-12
6.1.4 Konsekvenser av barn og unge som ikke får god omsorg...............s.12
7.0 Tredje temasamling: Barnevernet i et flerkulturelt perspektiv.....................................s.12
7.1 Foredrag barnevernstjenesten....................................................................s.12-13
8.0 Fjerde temasamling: Deltakelse i samfunnet ...............................................................s.13
8.1 Foredrag .....................................................................................................s.13-14
8.1.1 Frivillighet......................................................................................s.14
8.1.2 Anbefalte Facebook og hjemmesider.........................................s.14-15
8.2 Refleksjonsøvelse ............................................................................................s.15
9.0 Femte samling: Arbeidsdeltakelse................................................................................s.16
9.1 Foredrag ..........................................................................................................s.16
9.1.1 Skattesystemet..............................................................................s.16
9.1.2 Søknadsprosessen..........................................................................s.16
9.2 Oppsummering arbeidsdeltakelse ....................................................................s.17
10.0 Sjette temasamling: Mental og fysisk helse.............................................................s.17
10.1 Foredrag ....................................................................................................s.17
10.1.1 Helse ........................................................................................s.17-18
10.1.2 Oppsummering..............................................................................s.18
11.0 Ressurser ...............................................................................................................s.18
11.1 Prosjektansvarlig/koordinator....................................................................s.18
11.2 Foredragsholdere .......................................................................................s.19
11.3 Tolk........................................................................................................s.19-20
11.4 Frivillige tolker............................................................................................s.20
11.5 Hyttetur .....................................................................................................s.20
11.6 Bevertning, møterom og utstyr..............................................................s.20-21
12.0 Utfordringer............................................................................................................s.21
13.0 Oppsummering..................................................................................................s.21-22
14.0 Kildehenvisning.......................................................................................................s.23
4. 4
1.0 Om LIN – Kristiansand
Organisasjonens mål er å hjelpe fortrinnsvis minoritetskvinner, men også deres barn og
ektefelle til å få et godt liv i Norge, gjennom skreddersydd tilbud og oppfølging. LIN ønsker å
bidra til at flerkulturelle familier kommer seg ut av fattigdom, samt blir en positiv del av og
ikke minst bidragsyter i nærmiljøet. Målgrupper: kvinner og barn fra alle samfunn og
kulturer. Arbeidsområder: Vi ønsker å satse på informasjons-, kvalifiserings-, og
helseforebyggende arbeid. Videre ønsker vi å være pådrivere i likestillings- og
inkluderingsarbeid, samt å skape en trygg arena for kvinner hvor de kan møtes for å utveksle
erfaringer, og ikke minst å få nødvendig ”påfyll” for å nå sitt fulle potensial som kvinne, mor,
hustru og selvstendig borger. LIN Kristiansand holder foredrag, organiserer seminarer,
dialogmøter, kurs etc. for å synliggjøre at minoritetskvinner og deres familier er ressurs både
i nærmiljøet og samfunnet for øvrig. LIN Kristiansand bruker mye tid på offentlige møter,
samlinger, debatter og lignende for å fremme og ivareta våre medlemmers interesser. LIN
Kristiansand jobber konkret med nettverksbygging, veiledning/ rådgivning og er et
informasjons -omsorgs- og ressurssenter. LIN Kristiansand jobber også aktivt for å fremme
psykisk og fysisk helse for minoritetskvinner og deres familier.
2.0 Bakgrunn for prosjekt ”Morsrollen”
Prosjektet ”Morsrollen" sitt hovedfokus har handlet om å styrke minoritetsspråklige kvinner,
gjennom å involvere mennene og barna i kvinnens kamp for likestilling og deltakelse i
samfunnet og arbeidslivet. I LIN har vi møtt flere kvinner, som fortsatt sliter med å realisere
sine drømmer om utdanning og jobb. Å skaffe seg, eller kunne beholde en eksisterende jobb,
blir utfordrende på grunn av ansvaret for tilrettelegging av husarbeid og ansvar for barn.
Prosjektet var hovedsakelig for familier med flerkulturell bakgrunn, og skulle skape gode
mellommenneskelige møter, på tvers av sosial, religiøs og kulturell tilhørighet. Ved at
deltakerne aktivt deltok i prosjektets aktiviteter, samt utvekslet erfaringer og meninger fra
deres egne liv, skulle dette skape Empowerment for kvinnen, men også familien i sin helhet.
Familiene skulle også ved å delta i prosjektet, bidra med å synliggjøre, ovenfor politiske
aktører og offentlig instans hva som er viktig i en integreringsprosess, samt selv komme med
forslag til tiltak og forbedringer, som kan bedre prosessen.
Vi vet at andel ”inaktive” – det vil si de som verken er sysselsatt eller er under utdanning, er
høyest blant minoritetskulturelle. Andelen ”inaktive” med innvandrerbakgrunn utgjør 35
prosent, noe som er mer enn dobbelt så mange enn majoriteten med 11 prosent (Olsen,
2015). Det er også påvist at blant overkvalifiserte arbeidsløse er innvandrerne
overrepresentert. (Villund, 2014). Samtidig viser samme studie at overkvalifisering synker
med økende botid, uavhengig av aldersgruppe. Innvandrerfamilier står også i større fare for
å havne i vedvarende økonomisk fattigdom. Dette gjelder også innvandrere med høyere
utdanning og innvandrere som er sysselsatt på heltid (Bhuller, M. & Aaberge, R. 2010). Med
dette i mente, skulle også prosjektet indirekte bidra til å forebygge arbeidsløshet, fattigdom
og overkvalifisering. Dette ved å framskynde prosessen og skape bevissthet rundt disse
sosiale fenomenene hos deltakerne.
5. 5
Høsthalvåret 2016 tok derfor LIN Kristiansand initiativ til å starte prosjekt ”Morsrollen”. 10
familier totalt, skulle sammen med ulike ressurspersoner fremme kunnskap og dialog, med
totalt tolv kvelder. I tillegg ble det arrangert en sosial hyttetur til Kilandsenteret i Grimstad,
for hele familien inkludert barn fra fredag til søndag med ulike tilrettelagte og spontane
aktiviteter.
3.0 Gjennomføring
3.1 Planleggingsfase
Selve skissen for prosjektet ble utarbeidet året før, og var beskrevet i søknaden sent inn til
NAV 2015. LIN Kristiansand fikk innvilget midler i slutten av mai 2016, og startet
ansettelsesprosessen i juni samme år. I midten av juli ble det ansatt en prosjektkoordinator i
60% stilling. Hun skulle videreutvikle og gjennomføre prosjektet i løpet av 2016. Det ble tidlig
utarbeidet en prosjektbeskrivelse, som skulle brukes i kontakt med samarbeidspartnere.
Prosjektet skulle bygge på noen verdier som LIN – Kristiansand har som fundament i all
deres virksomhet: verdighet, anerkjennelse, likestilling og empowerment. I møte med
deltakerne skulle disse verdiene, bidra til at vi hele tiden bygde på de gode verdiene
kvinnene og familiene allerede hadde.
Vi visste at sensitive temaer skulle belyses, samt at det var muligheter for at personlige
interesserer deltakerne imellom kunne kollidere. Med dette utgangspunktet var dialog den
metoden vi mente hadde mest utbytte, både for prosjektet og deltakerne. ”Dialogen gir de
som deltar i den, styrke og inspirasjon. Det er en styrke som springer ut av gleden ved
å skape noe sammen med andre, og å møtes i et fellesskap som både gir trygghet og har rom
for frihet. Derfor egner dialogen seg for alle typer forhandlinger. I konfliktforebyggende og
konfliktløsende arbeid er dialogen det fremste arbeidsredskapet. Mens debatten med sitt
aggressive klima både skaper konflikter og bidrar til at de trappes opp, gir dialogen rom for
at alles stemmer blir hørt. Det åpner for forsoning og gjør det mulig å finne løsninger alle kan
leve med” (Psykologisk.no, 2014).
Prosjektet hadde som mål å gi kvinnene respekt og likeverd i samfunnet og i hjemmet. Det
er også slik at enkelte kvinner har funnet seg i rollen som husmor, og forsøker så godt de kan
å leve med begge jobbene. Dette kan føre til sykdom etc., og til usannsynlig høye krav til seg
selv, som går videre til deres døtre. Vi vet at barneoppdragelse er en viktig, givende og til
tider vanskelig jobb. Vi ville arbeide med å gi kvinnene de verktøyene de trenger, slik at de
kan kombinere både familie oppgaver og deltakelse i arbeidslivet og samfunnet. Underveis i
planleggingsfasen hadde LIN kontakt med ulike ressurs personer og flerkulturelle kvinner og
menn. Der kom det også fram en annen interessant side. Kvinnene hadde fått flere sjanser
en mannen til å delta på ulike nettverk og sosiale aktiviteter og samlinger, som både formelt
og uformelt skapte empowerment, tilgang på eksterne ressurser og sosial kapital. Videre
forteller kvinnene at dette skapte en distanse mellom mann og kvinne, fordi mannen ble
sittende hjemme uten å utvikle seg, mens kvinnen var ute i samfunnet og arbeidslivet og
bidro med sine ressurser. Noe som var omvendt fra hvordan familiesituasjonen hadde sett
ut tidligere, før de kom til Norge.
6. 6
3.2 Valg og avgrensning av tema.
Disse eksemplene fra planleggingsfasen, var med på å forsterke vårt ønske om at dette
skulle være et prosjekt for hele familien. Der både mann og kvinne/ far og mor, skulle
komme med sine erfaringer og perspektiver på viktige temaer som vi hevder berører de
fleste familiers hverdag, og særlig familier som er nyetablerte i Norge. I planleggingsfasen
var det en del overordnede temaer som vi ville skulle belyses i løpet av høsten. Det er
allikevel viktig å nevne at deltakernes ønsker og behov, både implisitt og eksplisitt, var med
på å forme møtene og hvilke temaer som var viktig å belyse underveis. De valgte temaene
ble gjennomført på tolv kvelder, fordelt på seks temaer:
- Kultur, tradisjoner og kjønnsroller
- Barneoppdragelse i et flerkulturelt perspektiv
- Barnevernet i et flerkulturelt perspektiv
- Deltakelse i samfunnet
- Deltakelse i arbeidslivet
- Mental og fysisk helse
3.3 Rekruttering av deltakere
Invitasjon med prosjektbeskrivelse og en egen folder ble sendt på epost til vårt nettverk av
faglige og ideelle samarbeidsinstanser, til relevante offentlige instanser, religiøse
organisasjoner, minoritetsorganisasjoner og andre. I tillegg la vi ut informasjon om
prosjektet på Kristiansand kommunes Foreningsportal, som er et kommunikasjonsverktøy
mellom kommunen og lokale organisasjoner. Informasjon og invitasjon til prosjektet, ble
videreformidlet til alle de registrerte frivillige og ideelle organisasjonene inne på portalen. Vi
fikk også tillatelse fra NAV, til å formidle prosjektet til programrådgiverne i
Introduksjonsprogrammet, som videreformidlet dette til deres deltakere. LIN Kristiansand
var også tilstede på Frivillighetsdagen på Kongsgård Skolesenter, med en presentasjon av
prosjektet ”Morsrollen”, etterfulgt av stand. De fleste deltakerne ble rekruttert fra NAV´s
Introduksjonsprogram og Frivillighetsdagen på KSS. Det var et bredt mangfold blant
deltakernes yrkes og livsbakgrunn. I rapporten er deltakerne anonymisert. Allikevel kan det
sies at det var 22 kvinner og menn med opprinnelse fra Uyghuristan, Etiopia, Eritrea,
Somalia, Afghanistan, Syria og Sudan. Noen hadde tidligere bakgrunn som gårdbrukere,
kunstnere, elektrikere, ingeniører, medisinske leger, FN ansatt, IOM ansatt, kosmetisk
hudpleier.
3.4 Fremgangsmåte
Alle samlingene ble holdt på Rådhuskvartalet, tirsdager og torsdager. Kommunen tilbyr
frivillige organisasjoner og foreninger utlån av møterom på kveldstid disse dagene.
Prosjektet "Morsrollen" ble gjennomført på flere arenaer:
1) Temasamlinger for kvinner – Vi hadde fem samlinger på kveldstid i løpet av året. Temaer
som ble diskutert var: Kjønnsroller, likestilling, integritet, rettigheter, kultur og tradisjoner,
religion, plikter, ansvar, barneoppdragelse, mental og fysisk helse, deltakelse i samfunnet og
arbeidslivet.
7. 7
2) Temasamlinger for menn – Vi hadde fem samlinger på kveldstid i løpet av året. Temaene
var de samme som på samlingene for kvinnene.
3) Felles temasamlinger for menn og kvinner, med tilbud om barnepass. For at både mor og
far skulle ha mulighet til å delta på de felles samlingene, stilte LIN opp med barnepass.
4) Familiesamling i form av hyttetur/friluftsliv – En hyttetur for å samle familien til å gjøre
noe hyggelig sammen. Hensikten er at mennene og kvinnene sammen med barna, aktivt skal
planlegge og delta i lek, aktiviteter og praktiske gjøremål.
5) Individuelle familie samtaler – Hvert par i prosjektet ble tilbudt to individuelle familie
samtaler, i løpet av året. Den første samtalen var obligatorisk, og ble lagt i begynnelsen av
perioden, og en på intern og frivillig samtale på slutten av året. I den første samtalen ønsket
vi å kartlegge familiesituasjonen, hindringene, mulighetene, kommunikasjonsformer,
rutinene, metodene og kulturen i familien. Den siste samtalen kunne tilbys når aktiviteter fra
punkt 1 – 5 var gjennomført. Her ønsket vi å kartlegge om prosjektet har bidratt til å
framskynde en etableringsprosess for familiene, om den har gitt tilgang ekstern informasjon,
orientering og deltakelse i samfunnet, samt oversikt over organisering på hjemmebane.
6) Individuelle samtaler for deltakerne – Dette har vært et tilbud som den individuelle
deltaker kan benytte seg av ved behov. I dette tilbudet er det den rådsøkende som setter
dagsordenen, hvor vår rolle har vært å være en coach og eventuelt veileder.
7) Svømmekurs for deltakerne. Dette har vært et tilbud til de som har hatt behov for å lære
og svømme, eller bli tryggere i vann. I tillegg har det vært et tilbud med fokus på helse. Før
jul ble det arrangert syv ganger med svømmekurs for kvinnene, med en profesjonell
instruktør. Begynnelsen av 2017 vil de mannlige deltakerne få tilbud om det samme.
1- 3) Hver temasamling bestod hovedsakelig av et foredrag med formidling av definisjoner,
forskning og belysning av ulike fenomener. Alle samlingene hadde integrert dialogøvelser,
tid til spørsmål og diskusjon underveis. Deltakerne i prosjektet hadde ulike forutsetninger,
ulik yrkes og utdannings bakgrunn, alder, etnisitet og familiesituasjon. Et mål i
gjennomføring av prosjektet var ikke kun bredde på tematikken, men også mangfold blant
deltakerne.
4.0 Individuelle familiesamtaler
I slutten av august og begynnelsen av september, hadde koordinator de første
familiesamtalene med flere av deltakerne. Her ble ressurser, organisering og framtidige mål
som familie, men også som enkelt individer kartlagt. Det som ble gjentatt av de fleste som
årsak til at de vil være med, var at de ønsket å komme raskere inn i systemet, det norske
samfunnet, nettverksbygging og jobb. I tillegg kom det fram at de ønsket å gjøre dette
sammen som par, heie på hverandre og anerkjenne hverandres potensiale. Det blir relevant
å framheve at det var flertallet av mennene som meldte sine koner på dette prosjektet, med
ønske om at de som familie skulle framskynde etableringsprosessen i Norge. I
familiesamtalene ble det kartlagt at det ville bli behov for tolk for en del av deltakerne
underveis. Dette er noe LIN hevder har gjort at det har kommet fram flere viktige stemmer
med inn i prosjektet.
8. 8
5.0 Første temasamling: Kultur, tradisjoner og kjønnsroller
Kvinnesamlingen ble holdt den 15.september 2016, og herresamlingen ble holdt uken etter
den 20.september 2016. Tilstede var deltakere, tolker, foredragsholder og
prosjektkoordinator. Vi mener det var helt nødvendig å starte med denne tematikken. For å
kunne bygge på deltakernes gode verdier, må verdiene også utveksles og anerkjennes i
gjennom dialog. Med økt globalisering og migrasjon vil dialogen være helt nødvendig for å
ivareta den enkeltes behov for identitet, samt muligheten for å kunne leve sammen på tvers
av forskjelligheter. Førsteamanuensis ved Det Teologiske Menighetsfakultetet Roar G.
Fotland framhever viktigheten av å være trygg i eget verdensbilde for å kunne lytte, gi
hverandre anerkjennelse, samt kunne drøfte, hvordan vi sammen skal kunne leve i et felles
samfunn. Har vi ikke trygghet i oss selv og vårt verdensbilde, kan vi ikke åpne for andre, og
videre kan konsekvensene bli som nevnt ovenfor, mistenksomhet, frykt og ikke minst
mangel på anerkjennelse av den andre (Fotland, 2011, s. 175). Tematikken vil også være
relevant, og dukke opp igjennom videre i prosjektets andre tematikker. Derfor vil det gagne
videre dialog rundt andre temaer å få i gang refleksjoner rundt egne holdninger, praksis,
verdier og identitet så tidlig som mulig. De underordnede spørsmålene for temasamlingene
var: Hvordan er det å være flerkulturell i Norge? Hvilke deler av identiteten blir ekstra viktig i
en resosialiseringsprosess? Hvordan kan en hel familie organisere seg og tilpasse seg til et
nytt samfunn, for å fungere optimalt, uten å gå for mye på akkord med sine egne verdier og
identitet?
5.1 Åpningsrunde
Kvelden startet med en åpningsrunde, der alle deltakerne først introduserte seg selv.
Etterfulgt fikk de en selvbevissthetsøvelse de skulle bruke 20 minutter på for seg selv. Her
skulle de reflektere over to aktiviteter, hendelser, situasjoner og opplevelser, hvor de selv
mener de har lykkes. Disse kunne hentes fra jobb, utdanning, skole, familielivet, interesser
eller for øvrig. Dette skulle de kartlegge ut ifra hva som var situasjon og hvilke ferdigheter de
brukte, og hva som ble resultatet. Deretter se hvilke ferdigheter som gikk igjen i aktivitetene,
og om det var noe sammenheng i disse. For så å lage en oppsummering av sine egne sterke
sider.
5.2 Foredrag
Arbnora Morina Elshani, styremedlem i LIN Kristiansand, utdannelse innen statsvitenskap og
studiet likestilling. Jobber nå innen Introduksjonsprogrammet i NAV som programrådgiver.
Elshani kommer opprinnelig fra Kosovo, og har selv erfaring med å være flyktning, ungdom
og ny i Norge.
5.2.1 Kultur
Hun fortalte om kultur som en identitetsmarkør, men at kultur allikevel må ses som
dynamisk og i konstante endringer. ”Utvikling er en viktig del av en kultur. Det at vi treffer
forskjellige mennesker, med ulike utgangspunkt og utveksler tanker, meninger og erfaringer,
bidrar til økt horisont, og muligheten til å danne noe eget”. Elshani bidro til stort
engasjement blant deltakerne, ved å skape nærhet i sine eksempler fra eget og hennes
foreldres liv. Det kom flere spørsmål særlig fra herresamlingene, rundt hvordan Elshanis far
9. 9
hadde balansert to kulturer i oppdragelsen av sine barn. Det ble henvist til et identitets kart,
hvor identitet omfavnet undermarkører som; kjønn, religion, klasse, livsstil, politikk,
individualitet, yrke/utdannelse, alder, familie, etnisk tilhørighet, nasjonalitet, slekt, og
hjemsted. Hun fortalte, at mange av disse punktene var med på definere vår identitet. Når
mennesker flytter fra en verdensdel til en annen, fra et land til et annet, eller fra en by til en
annen, så vil ofte flere av disse markørene forsvinne. Eksempel hjemsted, språk, politikk,
etnisk tilhørighet og yrke går tapt, noen har kanskje også mistet familie. Elshani
oppsummerte med å fortelle at en normal reaksjon vil være å forsterke sitt forhold til noen
av de få markørene som fortsatt definerer ens identitet. Dette kan for eksempel være
religion. Flere av deltakerne bekreftet den samme opplevelsen, en følelse av å ha mistet
viktige punkter i livet som tidligere har formet og utfylt ens identitet. Flere ga også senere
tilbakemelding til koordinator, om at det føltes meningsfullt og oppklarende og ha en dialog
rundt dette.
5.2.2 Tradisjoner
Elshani fortalte om tradisjoner som verdifulle fordi det utgjør en vesentlig del av samfunnet.
”Alle mennesker er opptatt av tradisjoner, fordi tradisjoner betyr mye. Når viktige ting skjer
vil mennesker markere dette”. Eksempler på dette er når barn blir født, mennesker gifter seg
og når mennesker dør. Kort oppsummert er tradisjoner forskjellige, men menneskers
livshendelser har fler likhetstrekk enn ulikheter.
5.2.3 Kjønnsrolle og likestilling
Likestilling beskrev hun som like muligheter og rettigheter for kvinner og menn, men også
uavhengig av funksjonsevne, alder, etnisitet, religion, utdanning osv. Hun introduserte oss
for begreper som biologisk kjønn og sosialt kjønn, og fortalte om ulike faktorer som kan
påvirke de samfunnsmessige fortolkningene av forskjellene mellom kvinner og menn og med
det kjønnsroller; kultur, religion, økonomi, alder, etnisitet og utdanning.
5.3 Refleksjonsoppgaver
For å få litt endring og bevegelse i gruppen etter foredraget, avsluttet vi med to ulike
refleksjonsøvelser. Den første øvelsen ”hotseat”, skulle bidra til at deltakerne raskt uten mye
tid til refleksjon, måtte ta et standpunkt ut i fra noen påstander om kjønnsroller og kultur.
Den andre øvelsen ”dilemma”, skulle skape mer refleksjon. Deltakerne fikk opplest
påstander, og tre alternativer som ble plassert i ulike hjørner av rommet. Deltakerne måtte
deretter plassere seg i det hjørnet med alternativet, som best beskrev deres situasjon eller
mening. De fikk oppfølgingsspørsmål basert på deres plassering, noe som skapte refleksjon
og dialog på tvers av hele gruppa.
Øvelse en viste at flertallet var enige om at kvinners frigjøring gagner hele samfunnet, at
kultur er viktig, at jenter og gutter ikke er så forskjellige at de bør få forskjellig oppdragelse,
at kvinner og menn er likeverdige når det gjelder fornuft og intellektuelle evner, allikevel
mente flere at kvinner tenker annerledes om moral enn menn, og at kvinner har mer fokus
på omsorg og nære relasjoner. Øvelse to skapte mye engasjement blant kvinnene. Alle
mente at anerkjennelse/ forståelse for sine tradisjoner og sin kultur er viktig for deres
selvbilde og deres integrering til det norske samfunnet. Minoriteten av kvinner sa at de ikke
tok hovedansvaret for oppgaver i hjemmet. I et oppfølgingsspørsmål om familiene ønsker
10. 10
seg utdannelse eller jobb i full tid, svarte de fleste ja, men at det er utfordrende å sjonglere
hjem og jobb/utdanning. En anonym deltaker tilføyde: ”om det var mindre å gjøre hjemme,
så ville jeg selvfølgelig jobbet full tid eller tatt utdanning”.
5.4 Annet
På den mannlige samlingen var det veldig mye engasjement og mange spørsmål til
foredragsholder. Vi prioriterte derfor heller å bruke tid på dette, og det ble ikke tid til
refleksjonsoppgavene. De var veldig opptatt av kultur, tradisjoner og kjønnsroller i
forbindelse med barneoppdragelse. Dette ga en pekepinn på at temaet ”barneoppdragelse i
et flerkulturelt perspektiv” er viktig å snakke om. Det var derfor kun kvinnene som hadde de
konkrete refleksjonsøvelsene. Mennene ga tilbakemeldinger om at fire timer ble for lenge,
og at det derfor var nødvendig å korte ned på varigheten av samlingene, på tross av
tilbakemeldinger om viktig og interessant innhold. Her skal det sies at alle deltakerne har en
aktiv hverdag med skole og familieliv. Kvinnene påpekte at de ønsket seg noen felles møter
med mennene, og at de gjerne skulle ha diskutert og gjennomgått dette temaet med
mennene.
6.0 Andre temasamling: Barneoppdragelse i et flerkulturelt perspektiv
Vår andre temasamling ble holdt over fire kvelder. Kvinnesamlingene ble holdt 27., og
29.september. Herresamlingene 11., og 13.oktober. Hvordan er det å være foreldre i et nytt
land, med tap av det kjente, krav til integrering og tilpasning? Hvordan balansere to kulturer,
også i barneoppdragelse? Dette er spørsmål som vi i våres møte med flerkulturelle familier,
vet er utfordrende og oppleves sårt. Samlingen skulle på den ene siden tilby deltakerne
forskningsrettet informasjon og utveksling av erfaringer foreldre seg i mellom. På den annen
side er det like viktig at politikere og offentlige instanser lytter til disse stemmene. Det er
først når vi anerkjenner hva som kan oppleves vanskelig og stagnerende i møte med det
norske systemet og samfunnet, at løsning og tiltaksrettet arbeid kan iverksettes.
6.1 Foredrag
Indira Derviskadic er utdannet sosionom med videreutdanning i flerkulturelt barnevern,
cand.mag i sosial pedagogikk og master i velferd. De siste 16 årene har hun hatt ulike
stillinger i både kommunalt og statlig barnevern. Derviskadic kom til Norge som 16 år
gammel flyktning fra Bosnia, og har selv vokst opp med innsikten om å være flerkulturell
ungdom i Norge.
6.1.1 Foreldre i nytt land
Derviskadic forteller, at tap av det kjente og mye savn og bekymringer for de som sitter igjen
hjemme, er noe av det foreldrene hun møter i hennes jobb beskriver at de går og bærer på.
For mange oppleves også tap av foreldreautoritet utfordrende. Barn integreres ofte raskere,
orienterer seg og lærer kultur og normer fortere. Rollen snur, og foreldre må ofte henvende
seg til barna for å forstå språk, kultur og annet. I tillegg fortalte hun om flere foreldres
traumatiske opplevelser, redsel og usikkerhet i møte med den nye tilværelsen som foreldre i
Norge. I en refleksjonsoppgave spurte hun deltakerne om deres opplevelse av migrasjon til
11. 11
Norge, og deres rolle som voksne og foreldre, og om de kjente seg igjen noen av disse
utfordringene. Flere sa at de opplevde det godt å høre at de ikke var alene om disse
følelsene. I tillegg kom det opp at etter at foreldrene hadde kommet til Norge, var det mye
mer ansvar og forpliktelser enn før. Dette forklarte et par av deltakerne med at de nå var
alene i Norge, og at de tidligere hadde vært vant til å ha en storfamilie rundt seg som kunne
stille opp, naboer som barna kunne løp inn til, og mye mindre forpliktelser til å følge opp på
fritidsaktiviteter og foreldremøter. Selv om disse forpliktelsene allikevel ble sett som
hensiktsmessig for barna, uttrykte både fedre og mødre at det over en tid med mangel på tid
og egenomsorg, hadde ført til at flere var slitne.
Derviskadic beskrev videre noen typiske forskjeller i mellom kollektivistiske kulturer og
individualistiske, hvor man i førstnevnte er mer opptatt av å oppdra lydige barn, men man i
sistnevnte er mer opptatt av å oppdra selvstendige barn. Hvordan praktiserer en
barneoppdragelse ved flytting fra kollektivistiske til individualistiske samfunn? Det er to
grøfter, overkompensasjon og de kompensasjon, mener Derviskadic. Hvor familier enten
identifiserer seg med det nye landet eller har sin identitet sterkere knyttet til hjemlandet.
Hun fortalte barn fra flerkulturelle familier som klarer seg best, er de som finner en balanse i
blanding av gamle og nye regler, roller og verdier. Her kom det fram at flertallet av foreldre,
var svært bekymret over at deres oppdragerstil, var gal i følge norsk system, og nok til at
barnevernet skulle komme og ta barna deres. De hadde alle hørt, men ikke selv erfart at
barnevernet ved bekymringsmeldinger plutselig kunne komme og ta barna deres. ”I starten
når jeg kom til Norge, fikk jeg nesten ikke sove da jeg var svært bekymret for at de skulle
komme og ta barna våres” – Anonym deltaker.
6.1.2 God utvikling
I dialog fortalte en forelder om redsel for å skrike eller bli sint, da vedkommende hadde hørt
at dette kunne være skadelig for barna. Det endte heller med at forelderen tok de vanskelige
følelsene innover seg. På dette fortalte Derviskadic om betydningen av følelsesregulering i
møte med barna sine. Barn tar ikke skade av å se at mor og far viser følelser, inkludert sinne
så lenge det ikke oppleves truende. Hun forteller at verktøy for å gi barn en god utvikling er
struktur, rutiner og forutsigbarhet, ros og oppmuntring, belønning og konsekvenser, gode
beskjeder (korte og tydelige beskjeder), kvalitetstid med barna, aksept og veiledning. ”Jeg
kan snakke om hvilke verktøy, tilnærminger og faktorer som er viktige for barns utvikling og
oppvekst, men til syvende og sist er det dere som kjenner deres barn best, derfor blir det
helt feil å si hvordan dere skal oppdra deres egne barn. Allikevel kan jeg fortelle om ulike
måter å møte barnet sitt på. Dere er barnas trygge base, deres viktigste oppgave er å være
det trygge barn/ unge kan komme tilbake til når de utforsker verden. Fremme medlemskap i
familien, være tilgjengelig, gi sensitive gjensvar, akseptere barnet og legge til rette for
samarbeid er alle fellesnevnere for god omsorg”.
6.1.3 Hva forventes av dere som foreldre?
Her fikk deltakerne generell informasjon, om hva som forventes av foreldre i møte med
helsestasjon, barnehagen, skole og fritidsaktiviteter. I en refleksjonsoppgave ble deltakerne
spurt om hva som var deres erfaring med disse instansene. De fleste fortalte om gode møter
med de ulike instansene. Allikevel kunne de tenke seg en bedre løsning på det økonomiske
spørsmål rundt fritidsordninger. Flere fortalte at det med flere barn var utfordrende å
12. 12
håndtere økonomisk. En deltaker fortalte at hen hadde søkt om tilskudd til dette, men at
dette opplevdes som stigmatiserende og ”flaut”. Dette var det enighet om blant deltakerne.
Foredragsholder fortalte også om forskning som viser til at flerkulturelle barn som kommer
tidlig i barnehagen, presterer bedre i skolen, både i forhold til lek, sosialt, etc.
6.1.4 Konsekvenser for barn- og unge som ikke får god omsorg.
Derviskadic beskrev flere konsekvenser av dårlig omsorg og foreldre som ikke støtter barna
sine. Noen av disse var: å leve i ”presset”; grunnet konflikter som oppstår når det oppfattes
som moralsk riktig i den ene kulturen, anses som umoralsk i den andre. Dårligere fysisk og
psykisk helse; angst, søvnforstyrrelser og mer. Dårligere prestasjoner på skolen. Dårligere
integrering i samfunnet, ekskludering og radikaliseringsproblematikk. Redusert mulighet i
forhold til jobb, inntekt og selvrealisering på alle plan. Derviskadic fortalte at konsekvensene
av fysisk avstraffelse og psykisk mishandling er svært store og alvorlige. Hun beskrev den
tredelte hjernen utviklet av RVTS og symptomer på traumeutsatt atferd, (RVTS, 2016).
Deltakerne ble bedt om å reflektere over omsorg de selv har fått som barn, om de ble utsatt
for fysisk avstraffelse, stygge ord, og hvordan det eventuelt opplevdes som barn. I tillegg ble
de bedt om å tenke tilbake til en situasjon i barndommen hvor de hadde bra med foreldrene
sine, hva det var de gjorde og sa. Det ble en fruktbar runde på hvordan alle hadde opplevd
disse punktene. Avslutningsvis ble filmen ”Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som
har det vanskelig vist”, laget av Faksimilie av Mikrofilm, profilfilm RVTS Sør.
7.0 Tredje temasamling: Barnevernet i et flerkulturelt perspektiv
Tredje temasamling ble holdt 20.oktober på Rådhuskvartalet. Dette var en felles samling, der
LIN stilte med barnepass muligheter, slik at både mor og far kunne være tilstede på møtet.
Under andre temasamling ble det klarlagt, at alle familiene visste lite om den faktiske
funksjonen til barnevernstjenesten. Flertallet opplevde barnevernstjenesten som noe de
burde frykte, og ikke som en hjelpeinstans. Alle hadde hørt skremmende historier fra sine
nettverk, men ingen fortalte om egne opplevelser eller møter med barnevernet. Dette ville
vi i LIN Kristiansand forsøke å gjøre noe med. Vi vet at noen flerkulturelle familier har
utfordringer, men vegrer seg for å søke hjelp fra ulike instanser da de frykter at barnevernet
skal komme og ta barna. Dette mener vi bidrar til en vond og utfordrende hverdag for flere
foreldre, som egentlig har behov for råd og veiledning. Vi inviterte derfor inn
barnevernspedagog Anne Skollevoll, som jobber i barnevernstjenesten i
Kristiansandregionen.
7.1 Foredrag
Skollevoll fortalte at barnevernstjenesten har to hovedoppgaver, omsorgstiltak og
hjelpetiltak. ”Kun” 17% av alle tiltak fra barnevernet er omsorgstiltak. Det vil si tiltak for barn
som har behov for beskyttelse fra nære omsorgspersoner. 83% av tiltakene er hjelpetiltak,
altså hjelpe familier og barn som har særskilte hjelpebehov. Hun fortalte at de fleste
tilfellene man hører om er omsorgstiltakene, men at dette er et betydelig mindretall i det
helhetlige arbeidet barnevernstjenesten gjør. Hun fortalte videre om at barnevernet vet at
det til tider kan være utfordrende å være foreldre, og særlig i perioden fra barn til ungdom.
Barneverntjenesten jobber også med opplysning og veiledning for foreldre. Hun sa at når
barn blir til ungdom, har de fortsatt behov for regler, tillit, men også at det er greit å sette
13. 13
krav til ungdommen sin om at de skal si ifra hvor de går. Det kan være lurt og bli kjent med
de ungdommen går sammen med, og ikke minst ”klarer du å si nei”?
Videre fortalte Skollevoll om viktige punkter i loven om barnevernstjenester. Hun definerte
omsorgssvikt, informerte om hva som defineres som fysisk mishandling, og definisjon av
vold. Her inkluderte hun ulike voldsformer; fysisk vold, psykisk vold, emosjonell vold,
materiell vold, seksuell vold og latent vold. Hun fortalte at vi alle har et sinne som kan bli til
vold, og graderte dette på en skala med typiske tegn som signaliserer hvor man befinner seg
på den skalaen. I tillegg redegjorde hun for saksgang i barnevernssaker, fra meldeplikt til
tiltak.
Det var mange spørsmål fra deltakerne. Dessverre var varigheten på møte kun over to timer,
og flere ga tilbakemelding om at de gjerne skulle hatt mer tid til dialog og spørsmål. Mange
av spørsmålene dreide seg om usikkerhet i forhold til saksgang. I tillegg uttrykte noen
foreldre bekymring for at ungdommen skulle melde i fra, for å straffe sine foreldre eller som
en maktdemonstrasjon. Neste prosjekt vil ta forbehold om behovet for mer tid til å dialog,
spørsmål og svar.
8.0 Fjerde temasamling: Deltakelse i samfunnet
Fjerde samling for kvinnegruppa ble holdt 27.oktober og 1.november for herrene. Prosjekt
Morsrollen skulle blant annet fungere som et supplement til Introduksjonsprogrammet, med
formål om framskynde etableringsfasen som familie, arbeidstaker og samfunnsborger. Den
danske religionsforskeren Viggo Mortensen snakker om negotiating differences, altså måter
å takle forskjellighet på. En segrering som kan være et alternativ, om vi ikke finner trygghet
nok i å anerkjenne den andre er ikke ønskelig. Heller ikke assimilering, som vi vil hevde er en
undertrykkelse av den andres identitet, kultur og bakgrunn (Jørgensen, 2011, s. 156).
Sistnevnte er altså̊ at minoriteten føyer seg for majoriteten og forkaster all sin bagasje.
Ønskelig er å finne en middelvei mellom assimilering og segrering for kulturens skyld og for
dialogens skyld (Jørgensen, 2011, s. 157). I Norge spiller frivilligheten en stor rolle som
møteplass for mennesker på tvers av etnisitet, kultur, religion, oppvekst etc, men også som
en arena der mennesker kan møtes i anledning av felles interesser. ”Gjennom deltakelse i
frivillig virksomhet blir innbyggerne utfordret til å være noe mer enn bare tjenestemottakere
eller betalere. De blir snarere aktive borgere som er med på å utvikle det lokale fellesskapet”
(Veileder IMDi, 2014). Denne form for møter kategoriseres som samfunnsorientert dialog,
der dialogen og praksis kombineres. Disse møtene fungerer som byggestein for sosiale og
politiske relasjoner (Jørgensen, 2011, s. 160). Det kan tenkes at slike møteplasser bidrar til at
ulikheter møtes, som likeverdige og med en vilje til å lytte og bli forandret. Frivillighet kan
bygge tillit og gi økt tilhørighet. Nyere forskning viser sammenheng mellom god fysisk og
psykisk helse og deltakelse i frivillige organisasjoner. Felleskapet og det å dele sine interesser
med andre, forebygger ensomhet og gir utløp for kreativitet (IMDi, 2014). Møteplassen
legger til rette for at også̊ den norske delen av befolkningen, går inn i et frivillig engasjement
på lik linje som alle andre.
8.1 Foredrag
Emelyne Harboe styreleder i LIN Kristiansand, har tatt en bachelor innen arbeid og
velferdsforvaltning ved UIA. I tillegg har hun videreutdanning i flerkulturell pedagogikk,
14. 14
veiledning og coaching. Hun har blant annet jobbet i barnevernet med enslige mindreårige
asylsøkere. Nåværende arbeid er veiledning av deltakere i Introduksjonsprogrammet i NAV.
Hun er opptatt av integrering og likestilling for alle, spesielt enslige forsørgere. Harboe kom
som flyktning fra Burundi og har bodd i Norge i 14 år.
Harboe snakket om definisjonen av et samfunn og et felleskap, og skapte stort engasjement
blant deltakerne. Det ble mye dialog rundt hvordan det oppleves å være minoritet i
motsetning til majoritet i tidligere livssituasjon. Hun fortalte om det å være en
samfunnsdeltaker, og snakket om seg selv og hennes rolle som samfunnsdeltaker; mor,
arbeidstaker, frivillig arbeid, hjemmeoppgaver, følge opp sine barn. For fedre kan det
innebære å delta på foreldremøter, dele hjemmeoppgaver, frivillig arbeid og jobb mm. Barn
er også samfunnsdeltakere, det vil si at de deltar på fritidsaktiviteter, trening, gjør lekser,
gjør oppgaver hjemme mm. Harboe mener at oppgaver varierer fra familie til familie, fra
land til land og at de er like viktige. Men at når en flytter til en ny plass, så må mye justeres.
Sosialiseringsprosess er en livsvarig prosess hvor det enkelte menneske lærer å tilpasse seg
samfunnets normer, verdier og regler. Harboe fortalte at når mennesker flytter til nye steder
og særlig nye samfunn, så finner det sted en resosialiseringsprosess. Dette innebærer at
velsosialiserte voksne mennesker, på nytt må orientere seg å lære seg og tilpasse det nye
samfunnets normer, verdier og regler. Slike arenaer trakk Harboe fram kunne være familie,
venner, barnehage, skole, arbeidsplass, kirke, moske, medier etc. I tillegg fortalte hun om
tiltak som fremmer slik samfunnsdeltakelse; språk opplæring, nok informasjon, møteplasser,
arbeid, delta på aktiviteter i nærområdet som dugnad og frivillighet og egen innsats. Vi kan
bidra i samfunnet på forskjellige måter; lære språk, lære andre om din kultur, ditt land, dine
verdier, studere/ kurs, søke jobb/delta i arbeidslivet og betale skatt.
8.1.1 Frivillighet
Som nevnt innledningsvis kan frivillighet være en møteplass på tvers av kulturer, etnisitet og
interesser. Harboe definerte frivillighet som arbeid uten lønn, og kunne fortelle at 61% av
befolkning over 16 år deltar i frivillig arbeid i Norge gjennom organisasjoner: fritidssektor og
kultur organisasjoner. 36% av minoritetskulturelle deltar i frivillig arbeid. Frivilligheten er en
god måte å få vist fram sine ressurser, men i seg selv ved delta være en ressurs i samfunnet.
Prosjektkoordinator delte ut et eget skriv med diverse organisasjoner og hjemmesider, og
oppfordret alle til å like Facebook sidene til de ulike organisasjonene, samt aviser i regionen.
I tillegg informerte Harboe om at frivillighet kunne være en fin måte å få vist hvem man er, i
tillegg til at man kan få noen til å gå god for en i en annen kontekst, for eksempel ved
jobbsøking. Noen av de som kom fram på den listen var:
8.1.2 Anbefalte Facebook og hjemmesider:
- Velkomstsenteret
- Kristiansand Røde Kors
- Redd Barna Region Sør
- KIA Kristiansand
- Frivillig.no
- Refugees Welcome to Agder
- Abelo ( Om kvinners helse, familieliv og barneoppdragelse).
15. 15
- Stiftelsen Amathea (Veiledningstjeneste for gravide og kvinne helse).
- LIN Kristiansand
- Karrieresenteret Kristiansand
- Kvinner Kan kristiansand (En møteplass for jenter/ damer som ønsker økt kontakt med
nærmiljøet og som ser nødvendigheten for å etablere sosialt nettverk).
- LUNAR
- Samsen Kulturhus (Hovedmålgruppen er 15-25 år, og huset er rusfritt).
- Kirkens bymisjon Kristiansand (trenger frivillige og gode medmennesker).
- RVTS sør
- Refugee Alliance (Frivillige)
- Batteriet Sør ( kan hjelpe gratis med oppstart av foreninger, organisasjoner, bedrift og
arrangementer)
- Humans of Kristiansand
- Fædrelandsvennen (Lokale nyheter)
- Kristiansand Avis
- Forum for Tro og Livssyn Kristiansand. (Arrangerer spennende dialog kvelder)
- Blå Kors Kristiansand
- SAIH Kristiansand. (Selvhjelp til familier)
- UTROP - Norges første flerkulturelle avis
- Agder for Alle
- Sørlandets Kunst museum (Har ofte gratis arrangementer for barn).
- Hva skjer i Kristiansand
- Grønt senter (Sjølystveien/ Odderøya).
I tillegg refererte vi til kommunens hjemmeside og foreningsportal, og visste disse sidene i
plenum.
- http://kristiansand.foreningsportalen.no
Her finner du alle registrerte organisasjoner og foreninger i Kristiansand
- https://www.kristiansand.kommune.no
Her finner du blant annet generell informasjon om kommunen på alle språk og ledige jobber
i kommunen.
8.2 Refleksjonsøvelse
På slutten av samlingen fikk alle delt ut en individuell øvelse. Øvelsen er basert på SØT –
modellen. Alle skulle beskrive sin situasjon nå slik de opplevde den. Deretter skulle de skrive
den ønskede situasjonen, det vil si hva de ønsket å oppnå i samfunnet i forhold til hva som
opplevdes viktig for den enkelte, her kunne deltakerne tillate seg å drømme. Helt til slutt
skulle de skrive hvilke tiltak som gjør at ønskede situasjonen kan bli reell i forhold til nå
situasjonen. Her skulle en ta med hvilke hindringer som var utfordrende. Avslutningsvis
kunne de som hadde lyst til å dele, fortelle om sin SØT - modell. Deltakerne var svært
dedikerte i denne oppgaven, og de ga tilbakemeldinger om at dette var en konstruktiv måte
å jobbe på. En ting som ble observert var at mennene var mye bedre på å fremheve seg selv
og deres ønsker i plenum, der hvor kvinnene var mer beskjedne.
16. 16
9.0 Femte samling: Arbeidsdeltakelse
Agderregionen og herunder Kristiansand, har et særskilt behov for nytenkning i arbeidet
med å få flere innvandrere i lønnet arbeid. Regionen har over tid utmerket seg ved å ha en
særlig stor del av den etnisk norske befolkningen utenfor arbeidslivet. Nå viser imidlertid
SSB-tall at Sørlandet også er den landsdelen som i minst grad sysselsetter
innvandrerbefolkningen (SSB, 2016). 68 prosent av introduksjonsdeltakerne som avsluttet
introduksjonsprogram (for innvandrere) i 2014, var i arbeid eller utdanning året etter (IMDi,
2016). Samlingene ble holdt 15., og 22. November. Informasjon om rettigheter er viktig i
møte med arbeidslivet i Norge. På grunn av enkeltes mangel på tilgang til den
informasjonen, er det eksempler på mennesker som har opplevd å bli utnyttet som
arbeidstaker, enten ved lavere lønn, svart arbeid og andre ulovlige hendelser.
9.1 Foredrag
Senaida Qetkaj har tatt bachelor i Arbeids og Velferdsforvaltning. Master i offentlig politikk
og ledelse, med spesialisering innenfor ledelse ved UIA. Hun har vært innom flere avdelinger
på Nav Vest Agder og nåværende arbeidsplass er Skatteetaten. Hun er opptatt av likestilling,
rettferdighet og like muligheter for alle uansett etnisk bakgrunn, religion og politisk syn. Hun
kommer opprinnelig fra Montenegro og har nå bodd 11 år i Norge. Hensikten med denne
temasamlingen sammen med Qetkaj, var å gi tilstrekkelig informasjon om det å være
arbeidstaker og arbeidsgiver, regler, rettigheter og skattesystemet. Hun beskrev historiske
utviklingslinjer, og at vi i dag i Norge lever i et kunnskapssamfunn. Hun fortalte at det på
ledelsesnivå i arbeidslivet fremdeles er flest menn. Men at likestillingspolitikken har ført til at
mange kvinner har tatt høyere utdanning. Arbeidslivet i Norge blir styrt av mange lover og
avtaler, for eksempel arbeidsmiljøloven og ferieloven. Eksempler på rettigheter var at alle
arbeidstakere har rett til en arbeidskontrakt, og at den skal inneholde avtalt lønn og
arbeidstid. Videre fortalte hun hva en normal arbeidsuke er, at arbeidstakere har rett til å
være borte fra jobb med full lønn et visst antall dager hvis de selv eller barna blir syke, og at
de de som får barn har rett til permisjon.
Tema som skatteinntekter for staten og hvilke utgifter de har; dagpenger, sosialstøtte etc.,
samt hva arbeid gir den enkelte. Qetkaj kunne fortelle, at det i 2015 var 65% av befolkningen
som var yrkesaktive, og 12% under utdanning. Kort fortalte hun om organisasjoner for
arbeidstakere/arbeidsgivere og medbestemmelser i norsk arbeidsliv inkludert ulike avtaler
og HMS.
9.1.1 Skattesystemet
Foredragsholder ga en innføring i det norske skattesystemet for deltakerne. Dette inkluderte
informasjon om elektronisk skattekort, sammenstilling, selvangivelse, skatteoppgjør og
skatt til gode/restskatt. Videre fortalte hun hva en skattebetaler, kan få fradrag for, blant
annet foreldrefradrag, BSU og Fagforeningskontingent.
9.1.2 Søknadsprosess
Alle deltakerne fikk et skriv med hvordan skrive en god søknad, med diverse eksemplarer.
Den inneholdt også linker NAV, Ung.no og Karrierestart.no til websider hvor med råd og
veiledning. I heftet står det også litt om hvordan en søker jobb, og diverse sider for
17. 17
bemanning og rekruttering. Her ble det henvist til NAV, Finn.no, Bemanningsbyrå
Kristiansand, Top Temp Bemanning Agder og Jobbzone Kristiansand.
9.2 Oppsummering arbeidsdeltakelse
Tilbakemeldinger fra deltakerne var at dette var svært informativt. Vi vet og syntes at mye
av denne informasjonen kan oppleves krevende, og i neste runde vil det være nødvendig
med mer tid til å fordype seg i denne tematikken. En løsning på dette vil være å ha en egen
samling over en til to dager som konkret tar for seg søknadsprosessen, med individuell
veiledning. Dette etterlyste også deltakerne.
10.0 Sjette temasamling: Mental og fysisk helse
Den sjette temasamlingen ble holdt 24.november. Møtet var felles for hele familien, med
tilbud om barnepass for de minste. Innvandrere i Norge skårer dårligere enn
majoritetsbefolkningen på viktige levekårsfaktorer. I tillegg blir innvandreres møte med
hjelpeapparatet vanskelig fordi tjenestene ofte mangler et minoritetsperspektiv. Dermed
oppnår ikke innvandrere likeverdige tjenester. Mange innvandrerkvinner sliter med både
fysisk og psykisk helse. Annen type livsstil, ulike kulturer, mangel på informasjon og økonomi
fører til at de trener sjelden. Livsstil er avgjørende for en god helse. God helse er avgjørende
for et godt liv. Mennesker med minoritetsbakgrunn som bor i Norge, er mer utsatte for
psykiske problemer og psykisk sykdom enn befolkningen for øvrig. De har også dårligere
muligheter for å få hjelp og behandling. Dette er urimelige forskjeller som er resultater av
strukturelle forhold i det norske samfunnet generelt og i tjenesteapparatet spesielt. Vi i LIN
Kristiansand ønsker å skape bevissthet og refleksjon rundt egen helse, selvtillit og
motivasjon.
10.1 Foredrag
Hilde Bech Nævestad er gründer, eier og ansatt i Sunnhverdag. Hun er knyttet opp som
mentaltrener og coach i KKG`s toppidrettssatsing, TIA (Talenter I Agder), og jobber som
perstasjonsutvikler, mentaltrener og coach for fotballspillerne i IK Start. I regi av
Sunnhverdag coacher hun privatpersoner og jobber som personlig trener og instruktør. Hilde
er utdannet trainer coach og underviser på ENLPP coachutdanning som holdes i regi av
sunnhverdag. Hilde brenner for utvikling, læring og coaching. Hun liker å engasjere og
inspirere andre til å sette en høyere standard for seg selv. Hun brenner for gode prosesser
som leder fram til gode prestasjoner, og liker å se helheten av hva som skal til for å skape
endringer hos enkeltpersoner, grupper og organisasjoner. Hilde kom innom på to av våre
andre temasamlinger, for å møte deltakerne personlig. Dette gjorde hun for at foredraget
hun skulle gi, ble så genuint og tilpasset våre deltakere som mulig. På tross av at foredraget
var ment for en gruppe, ga hun en følelse av individuell coaching da hun berørte emner
innen helse som traff oss alle.
10.1.1 Helse
Nævestad delte helse inn i tre deler; Psykisk, fysisk og sosial helse og mener at disse tre
sammen er nøkkelen til prestasjon. Altså at alle tre delene er like viktig, og at det er helt
nødvendig og ivareta en balanse mellom disse for å ha et godt liv. Hun ga informasjon om
hver del, og avklarte hva disse tre kunne bety i hverdagen som enkeltindivid, mor,
18. 18
arbeidstaker og ektefelle. Selv fortalte hun om hennes eget behov for fysisk aktivitet, som
helt nødvendig for å forebygge og mestre stress, angst og depresjon. Vi mennesker har ulike
utgangspunkt, og dette kan ofte føles urettferdig. Noen går igjennom mye vanskelig, og må
jobbe hardere for å ha det godt. Vi tar hver dag i mellom 2500 – 10 000 valg. Nævestad
mener at for å nå den ønskede situasjon, som er individuell, men overordnet god helse og
tilstedeværelse, så må vi være bevisste i våre valg. ”Det er lett å spise den sjokoladen, ta den
heisen, legge seg på sofaen istedenfor å gå en tur, men dette er valg som bevisst eller
ubevisst blir uhensiktsmessige i lengden”. Våre valg påvirker også våre barn, dermed blir det
desto viktigere som ansvarsfulle voksne å ta seg tid til egen helse. Hun oppmuntret til små
gåturer, rengjøring, hverdagslig styrketrening, altså aktiviteter som ikke trenger å koste
penger. Vi fikk en innføring i hvor mange kalorier et alminnelig voksent menneske behøver.
Hvordan kroppen brenner kalorier, og hvor mye som må til for at inntak og uttak henger
sammen, for å unngå vektøkning. Det ble mange spørsmål fra deltakerne underveis, og
Nævestad skapte mye entusiasme, glede og latter blant gruppa.
10.1.2 Oppsummering
Tilbakemeldinger fra deltakerne var svært positive. De skulle gjerne hatt enda mer tid til
individuelle spørsmål, som berører deres hverdag. I Neste runde med prosjekt Morsrollen
syntes vi det vil være hensiktsmessig med samling på to kvelder. Hvor den ene kveldens
fokus vil være på mental helse, og den andre fysisk helse. Allikevel blir det viktig at disse to
er integrert som en, da de begge påvirkes av hverandre. En egen samling med gjennomgang
av fysiske øvelser og en felles tur kan også være aktuelt.
11.0 Ressurser
11.1 Prosjektansvarlig/koordinator
Claudia Klostergaard ble i juli ansatt som prosjektkoordinator i seksti prosent stilling. Hennes
oppgave, har vært å utvikle og gjennomføre prosjekt Morsrollen. Som eneste ansatt i LIN
Kristiansand har hennes arbeidsoppgaver vært:
- Koordineringsansvar for ovennevnte prosjekt
- Lage fremdriftsplan for prosjektet
- Rekruttere deltakere til Morsrollen
- Holde kurs
- Dokumentere resultat på avtalte indikatorer
- Etablere samarbeidsarenaer
- Orientering til styreleder – Prosjektleder har ansvar overfor styreleder.
- Initiativ til å sette saker, tiltak, problemstillinger på dagsorden
- Samarbeide med hovedkontor i Oslo.
- Skrive søknad om videreføring av dette prosjektet og minst to nye prosjekter
- Månedlige rapportering til nærmeste leder
- Evaluering og avsluttende rapport
19. 19
11.2 Foredragsholdere
Styret i LIN Kristiansand besitter mye erfarings og kunnskaps kompetanse. Denne
kompetansen har vi ønsket å benytte oss av i prosjekt Morsrollen. De interne
foredragsholderne har også fått betalt, men til redusert pris. Kulturell sensitivitet og
kompetanse har vært viktig i valg av foredragsholdere. Vi har sett at det er dyrt å leie inn
eksterne foredragsholdere, i tillegg var vårt ønske om nærhet og dialog til deltakerne viktig.
Kvaliteten på foredragene var svært tilfredsstillende. Vi brukte allikevel ressurser på to
eksterne foredragsholdere, som vi visste hadde den kompetansen som kunne belyse
tematikk på den aktuelle dagsordenen. I tillegg ble disse to valgt ut ifra deres evne til å
berøre og inspirere deltakerne. På bakgrunn av de to eksterne foredragsholdernes
engasjement og ønske om å bidra inn i prosjektet, fikk vi redusert pris i forhold til deres
alminnelige pristakst. Alle foredragsholderne i prosjektet har vært kvinner. Det skal sies at
dette ikke har vært strategisk, men begrunnes med at disse har vært de mest aktuelle
kandidatene til å belyse de temaene vi hadde valgt. Det vil neste år bli aktuelt å invitere inn
flere foredragsholdere, og flere av disse vil sannsynligvis være menn. Bortsett fra
kjønnsdimensjonen vil vi hevde at foredragsholderne har hatt mangfoldig bredde, både ut
ifra kompetanse, alder, etnisitet, kulturell bakgrunn og livserfaring.
11.3 Tolk
LIN ble dannet fordi vi fant et gap mellom innvandrerkvinner og det norske samfunnet.
Minoritetskvinner har levd på sidelinjen av det norske samfunnet i over lang tid. Manglende
norsk språkkunnskaper er en stor grunn til at de ikke kunne hevde sin rett, og de har vært
lite synlig i debatten. Det blir til et usynlig gap mellom kvinnene og samfunnet ingen ser,
hører eller vil snakke om. Innvandrerkvinner har generelt sett lite nettverk, og dermed større
utfordringer i forhold til å integrere seg. Dette har ført til at mange trekker seg tilbake fra
samfunnsdeltakelsen og velger et liv innenfor husets fire vegger. Konsekvensen blir at disse
kvinnene blir syke, isolerte, lærer seg ikke norsk, mister muligheter til å påvirke, får ikke vite
sine rettigheter og blir totalt avhengig av mannen eller øvrige familiemedlemmer. Det
norske samfunnet har ikke vært flink nok til å anerkjenne minoritetskvinner som en ressurs i
Norge. Denne anerkjennelsen er viktig for at en mangfoldig Norge skal kunne tilrettelegge
for omstrukturering av samfunnets verdier og en strukturell endring i kvinneundertrykkende
mekanismer i samfunnet. LIN ønsker å vise at minoritetskvinner ikke er en byrde for
samfunnet, tvert i mot en ressurs. Problemene ligger i tilgjengelighet av tjenestetilbud og
politiske prioriteringer. Dette mener vi har overføringsverdi for hele menn og kvinner
generelt.
På bakgrunn av dette ønsket vi å være et tjenestetilbud som var tilgjengelig for alle. Et
eksempel var en av familiene i vårt prosjekt, hvor mannen hadde vært i Norge to år. Han
meldte sin kone på prosjektet. Hun og deres barn hadde kun vært i Norge tre måneder og
kunne svært lite norsk. Dette prosjektet ble altså noe hele familien kunne gjøre sammen, for
å framskynde etableringsprosessen som familie, arbeidstaker og samfunnsdeltaker. I tillegg
få opplysninger om rettigheter, helse etc. Det er viktig å presisere at prosjektet skulle
fungere som et supplement parallelt med andre offentlige tjenestetilbud. Selv om mye
fungerer godt i blant annet introduksjonsprogrammet, ser vi for eksempel at mødre med
barn under barnehagealder blir sittende hjemme. De har ikke samme mulighet til å
20. 20
sosialisere og orientere seg i det norske samfunnet, som det mannen får ved å gå på skole,
praksis og annet. Vi bestemte derfor å stille med tolk på hver samling fordi som hadde behov
for dette. Dette begrunner vi i tillegg med ønsket om at den tematikk baserte informasjonen
som ble gitt, faktisk ble forstått. Tolkene som ble brukt var dyktige og engasjerte. Språk som
ble tolket var somalisk, uigurisk, dari, tigrinja og arabisk. Ved bestilling av tolk forsikret vi oss
om at de kunne tolke tematikk som skulle gis. I tillegg var det viktig for oss at tolkene ikke
hadde noe slektskap eller nær relasjon til deltakerne. Tolk ble bestilt de første to
samlingene, men i lengden så vi at dette vil føre til et budsjettsprekk. Vi så oss derfor nødt til
å rekruttere om frivillige tolker.
11.4 Frivillige tolker
De frivillige tolkene ble rekruttert av prosjektansvarlig. Tolkene var unge voksne som alle
hadde indirekte eller direkte erfaring og engasjement for tematikken i prosjekt Morsrollen.
Tolkene ble valgt basert tillit og verdier som går overens med LINs verdisyn, og deres evne til
å tolke somalisk, tigrinja, dari, uigurisk og arabisk. Vi har sett hva de frivilliges ressurser og
kompetanse innebærer og er stolte over og hatt de med på laget. Dette håper vi også at kan
føre til en synliggjøring av de frivillige, deres kompetanse og engasjement. Vi hevder at
prosjektet har vært ekstra godt og suksessrikt, på grunn av den nærheten frivillige,
deltakere, foredragsholdere og prosjektansvarlig har hatt seg i mellom. Dette har åpnet opp
for gode dialoger, trygghet og Empowerment for alle.
11.5 Hyttetur
Det ble brukt en større sum på en helgetur til Kilandsenteret i Grimstad, som drives av Røde
Kors. I tillegg brukt det brukt ressurser på transport til og fra senteret. Transporten ble utført
av Setesdal Bilruter i dialog med Solveig Torkildsen. Vi forhørte oss med flere aktører innen
bransjen, og ingen kunne matche det pristilbudet vi av Setesdal Bilruter. Vi reiste fredag
21.oktober, om ettermiddagen fra Kristiansand sentrum. Returreise var søndag 23.oktober.
Vi altså deltakere og prosjektansvarlig i LIN, ble fredag tatt i mot av leder Jon Tønnevold og
nestleder Richard A. Nordahl og to aktivitetstilretteleggere. Kilandsenteret har flott
beliggenhet, med innsjø, skog, elver og dyrerikt mangfold. Turen var ment for alle i
prosjektet. Kun en familie hadde ikke anledning til å være med. Alt i alt ble det til sammen 43
personer med på hyttetur. Helgen var fylt med aktiviteter som beversafari i båt, drops og
lysstøping, klatrevegg, zipline, klatrepark, egen grill bu, tinnstøping og mye mer. Det var
allerede godt samhold på tvers av familiene, men etter dette ble det enda fler, for ikke
snakke om gode samtaler underveis hele helgen. Aktivitetene ga rom for trygg utforskning
av komfortsone for store og små, glede og latter. Alle var delaktige på alle aktivitetene, og
både mor og far prøvde seg i klatrevegger og beversafari hvor det også for enkelte ble sett
elg for første gang. Vi hevder at dette var vell brukte midler, som gir minner for livet for hele
familien.
11.6 Bevertning, møterom og utstyr
På første og siste samling ble det bestilt pizza. De andre møtene bestod av enkel bevertning,
som frukt, kjeks, mineralvann, te og kaffe. Vi har bevisst valgt å benytte oss av kommunens
lokaler. I starten av prosjektet ble lokaler i Dronningens gate i dialog med EMA leder Ronny
21. 21
Skalleberg. Han var behjelpelig med å gi oss lokaler hvor vi kunne ha de individuelle
familiesamtalene. Underveis ble dette utfordrende på grunn av begrenset tilgang til rommet,
både av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker. Det vil være nødvendige med andre lokaler
til de individuelle familiesamtalene i neste runde av prosjekt. LIN Kristiansand valgte å
benytte seg av kommunens utlån av møterom på Rådhuskvartalet. Dette har fungert veldig
godt. Det har blitt kjøpt ulik kontorrekvisita til de forskjellige samlingene.
12.0 Utfordringer
Vi har hatt fem måneder til planlegging, utvikling og gjennomføring av prosjektet. Fordi det
var første gang prosjektet ble gjennomført, krevde det noe ekstra tid til å utforme
prosjektet. Tidsmangel har vært en utfordring, og vi skulle gjerne bevilget mer tid til de
forskjellige valgte temaene, som vi anser som viktig. En annen utfordring vi møtte på var
rekruttering av deltakere, prosjektet startet midt i fellesferien. Dermed var det vanskelig å få
kontakt med både aktuelle deltakere og samarbeidspartnere, og rekrutteringsfasen ble
forskjøvet. Første samling ble på grunn av dette holdt 15.september og siste 24.november.
Dette har ført til av vi har måttet komprimere prosjektets innhold over to måneder.
13.0 Oppsummering
Vi veldig overveldet over hva vi sammen med deltakere og foredragsholdere har fått til på så
kort tid. Med den bredden av tematikk vi har diskutert, kunne en anta at dette ville virke
overfladisk og belærende på de involverte familiene. Slik har det ikke blitt. Møtene har tvert
imot vært preget av dialogprosesser fylt med latter, tårer, glede og utvikling. Vi har erfart at
dersom man ser forbi hindringer som språk og fastlåste sosiale strukturer, så kan enda flere
mennesker i samfunnet tidlig få vist sine ressurser, sin kompetanse og viktige stemmer som
vanligvis står på vent, kan tidlig bli hørt. Vi har hatt ressurssterke deltakere og frivillige med
oss i prosjektet, som vi vet vil bringe informasjon og veiledning videre til sine nettverk og
omgangskrets. Det har vært en lærerik prosess, hvor LIN Kristiansand igjen har fått innsyn i
flerkulturelle familiers hverdag. Ved å inkludere menn og barn inn i prosjektet, har også
kvinnene kunne vise sitt fulle potensiale i anerkjennelsen av at hun er mor, hustru,
samfunnsdeltaker, student, arbeidstaker etc.
LIN Kristiansand ønsker å takke:
• Våre frivillige tolker som har stilt opp forberedte og engasjerte:
- Ikram Alghalban
- Esraa Tarek
- Samayeh Mosavi
- Hawi Hanna Wag
- Jones Zamel
- Samira Jama
• Alle deltakerne. Dette har blitt vellykket, takket være deres engasjement, kunnskap
og åpenhet.
• I tillegg ønsker vi å gi en personlig takk til Rizwangul Yimit, eier og daglig leder i Yimit
Service tolketjenester. Hun har vært tilstede på alle møtene, dette har bidratt til
23. 23
14.0 Kildehenvisning
Bhuller, M. & Aaberge, R. (2010). Vedvarende økonomisk fattigdom blant innvandrere. En
empirisk analyse for perioden 1993-2007. SSB-rapport 32/2010. Hentet fra
https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201032/rapp_201032.pdf
Fotland, R.G. (2011). Når verdensbilder møtes, kollisjon eller dialog? I Sundnes Drønen, T.,
Fretheim, K. & Skjortnes, M., Forståelsens gylne øyeblikk, Trondheim: Tapir Akademiske
forlag.
IMDi. (2014). Frivillighet og mangfold. Hentet (22.05.16) fra
http://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/brosjyrer-og-ressurser/frivillighet- og-
mangfold-veileder.pdf
IMDi. (2016). Tall og statistikk. Hentet fra http://www.imdi.no/tall-og-statistikk/
Jørgensen, K. (2011). ”Om å forstå og bli forstått. Dialog i en multireligiøs verden”. I Sundnes
Drønen, T., Fretheim, K. & Skjortnes, M., Forståelsens gylne øyeblikk. Trondheim: Tapir
Akademiske forlag
Olsen, B. (2016). Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2014 - Eksklusive
EØS-/EU-innvandrere. SSB-rapport 09/2016. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-
lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/258932?_ts=1533b74f8f8
RVTS Sør. (2015). Profilfilm hentet fr
https://www.youtube.com/watch?v=Jfq6-nS65RY
SSB. (2016). Statistikkbanken. Hentet fra https://www.ssb.no/statistikkbanken
Villund, O. (2010). Overkvalifisering blant innvandrere i arbeidslivet 2007-2012. SSB-rapport
28/2014. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-
publikasjoner/_attachment/193602?_ts=1480d13ceb8