Your SlideShare is downloading. ×
  • Like
Folkediktning
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×

Now you can save presentations on your phone or tablet

Available for both IPhone and Android

Text the download link to your phone

Standard text messaging rates apply

Folkediktning

  • 7,152 views
Published

 

Published in Education
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
7,152
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1

Actions

Shares
Downloads
70
Comments
1
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Folkediktning Jåttå videregående skole
  • 2. Hva sier læreplanen?
    • Mål 10 Litteratur
      • Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng. Tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen
        • Hovudmoment
          • Elevane skal lese og ha kunnskap om
            • folkedikting
            • Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet.
  • 3. Folkediktning - en definisjon
    • Folkeeventyr
    • Sagn
    • Folkeviser
      • Oppsto i middelalderen
      • Overlevert muntlig
      • Samlet inn på 1800-tallet (nasjonalromantikken)
  • 4. Typiske trekk ved folkediktningen
    • Forfatteren er ukjent
    • Overlevert muntlig før det ble nedskrevet
    • Nasjonalt eller lokalt preg
      • Internasjonalt stoff
    • Ikke definert sted
    • Ikke definert tid
    • Realistiske elementer blandes med mytiske/fantastiske elementer
    • Finnes mange varianter av de samme fortellingene
    • Figurene er typer
    • Handlinger gjentas
    • Faste komposisjonselementer
    • Faste formuleringer
      • Det var en gang
      • 3 talls regelen osv
        • Gjør det lettere å huske stoff som skal overleveres muntlig
    • Gir i sum diktningen et fast mønster
  • 5. Folkeeventyr
    • Fantasirike fortellinger
    • Alle kulturer har folkeeventyr
    • Bygger på et bestemt mønster
    • Person prosjekt resultat
      • Mennesket i sentrum
      • Viser hvilken atferd som fører til målet – løser prosjektet
  • 6. Folkeeventyrenes form
    • Komponert etter et fast mønster
      • Rolig innledning, personene blir presentert
      • En av disse personene mangler eller ønsker noe
      • Helten drar ut for å rette på mangelen
      • Helten blir satt på prøver/utfordringer
      • Helten består prøvene og mottar hjelpemidler som takk
      • Helten kommer i konflikt
      • Helten kjemper og vinner vha hjelpemidlene (3x)
      • Konflikten er løst
      • Rolig og lykkelig avslutning
  • 7. Folkeeventyrenes form (2)
    • Fortelleren deltar ikke selv i handlingen
    • Personene er typer
      • Ett dominerende karaktertrekk
        • De er gode eller onde
        • Kloke eller dumme
    • Personene er satt opp mot hverandre som kontraster
    • Møtes i scener
    • Er det flere enn to så samles de i par
      • Per og Pål
      • Espen askeladd
  • 8. Oppsummering virkemidler
    • Forenkling
    • Gjentakelse
    • Kontrast
    • Dette er virkemidler tilpasset en muntlig fortellertradisjon
    • Danner et fast mønster
      • Gjenkjennelse
      • Variasjon rundt mønsteret
  • 9. Grupper av folkeeventyr
    • Dyreeventyr
      • Om dyr og deres liv
      • Korte
      • Dyr har menneskelige egenskaper
      • Parodierer ofte mennesker
      • Eks: Heiemusa og fjellmusa
    • Skjemteeventyr
      • Humoristiske
      • Ironiske
      • Eks: presten og klokkaren
    • Egentlige eventyr
      • Den største gruppen
      • Lange
      • Komplisert handling
      • Skiller mellom
        • Undereventyr
          • Overnaturlige
            • De tre prinsessene i Hvittenland
        • Religiøse eventyr
          • Gud eller andre religiøse personer deltar
            • Gjertrudsfuglen
        • Novelle eventyr
          • Det overnaturlige er mindre framtredende
            • Kjæresten i skogen
  • 10. Aktantmodellen (Greimas/Propp) Giver Objekt Mottaker Hjelper Subjekt Motstander
  • 11. Aktantmodellen Giveren - den som setter handlingen i gang. Det kan f.eks være kongen som tar initiativ til å fri prinsessen fra trollet, og gir henne til Askeladden. Objektet - ikke selvstendig vilje. Transportert fra givar til mottakar. Mål for begjær eller ønske fra subjektet. Prinsessen i eventyrene er ofte objekt. Mottakeren - Den som får objektet. Det kan være kongen som får prinsessen tilbake, eller det kan være helten som får prinsessen i lønn. Subjektet - helten i eventyra. Han har et prosjekt som han gjennomfører. Hjelper - personar eller (magiske) gjenstander eller egenskapar helten har Motstander er - er i motsetning til hjelperene onde personer og makter. Den hindringen helten må overvinne før han kan vinne prinsessen og halve kongeriket
  • 12. Sagn
    • Tidfestet
    • Stedfestet
    • Virkelige personer
    • Gjør krav på å være sant
    • Uten faste formler
    • Mindre dikteriske i uttrykksmåten enn eventyr
  • 13. Norsk folketro
    • Sagn bygger på norsk folketro om overnaturlige vesener
      • Nisser, troll, nøkken, underjordiske, byttinger, hekser, alver osv
      • Hamløypere – sjelen forlot kroppen når man sov og ble varulv eller mannbjørn
  • 14. Typer sagn
    • Mytiske sagn
      • Menneskers møte med overnaturlige vesener
      • Konsekvensene av disse møtene
    • Historiske sagn
      • Om historiske hendelser/personer
      • Svartedauden, Olav den hellige osv
      • Ofte mange overnaturlige hendelser
    • Opphavssagn
      • ” forklarer” opphav til navn eller f.eks. naturformasjoner
  • 15. Sagnenes funksjon
    • Forklare ting man ikke forsto
      • Mindre levende i dag enn folkeeventyr
      • Opphavssagn brukes fortsatt
    • Moderne vandrehistorier
      • Mange likhetstrekk med sagn
  • 16. Folkevisenes innhold og form
    • Sterk kontrast til norrøn litteratur og dens mannsideal
    • Annet opphav enn den nordiske litteraturen
    • Impulser fra franske viser og adelsmiljø
      • Kjærlighet
      • Ridderskap
      • En mer folkelig form i Norden enn i Frankrike
  • 17. Hva er en folkevise?
    • Episk-lyrisk tekst
      • forteller en historie
      • Formet som et dikt
    • Personene er typer (som i eventyr)
    • Korrekt betegnelse er ballade
    • Bare handlingstoppene er med
    • Skildrer sterke følelser
    • Stor dramatikk
  • 18. Formen i folkevisene
    • Dialog
    • Faste formler
    • Parallellstrofer
      • Alle disse er viktige virkemidler i all muntlig overlevert litteratur
    • Endrerim - vokallikhet (assonans) er tilstrekkelig (kviste rimer med misse)
    • Bokstavrim
  • 19. Strofeoppbygging
    • Strofe med to verselinjer
    • Inneholder og omkved, verselinjer som gjentas.
    • Eks:
      • Olav sat heime i åtte år
      • Trø meg ikkje for nære (mellomstev)
      • Fyrr han ville si moeri sjå
      • På vollen dansar mi jomfru. (etterstev)
    • Strofe med 4 verselinjer
      • Bendik ri åt Sølondo,
      • Ville han sk òa møy;(A)
      • Han var kje lagje til att`e koma.
      • Difyr så laut han døy (A)
      • Årolilja kvi søve du så lengje? (Etterstev)
    • I strofer med fire verselinjer rimer 2. og 4. verselinje
  • 20. Ulike grupper av folkeviser
    • Naturmytiske viser:
      • Møter mellom mennesker og det overnaturlige
      • Bergtaking
      • Eks: Villemann og Magnhild
    • Religiøse viser
      • Viser med religiøst innhold
      • Eks: Draumkvedet
    • Historiske viser
      • Få av disse i Norge
      • Handler om historiske hendelser og personer
    • Ridderviser
      • Den største gruppen
      • Handling fra et overklassemiljø
      • Tema kjærlighet og ridder idealer
      • Eks: Bendik og Årolilja
  • 21. Grupper av folkeviser (2)
    • Troll og kjempeviser
      • Finnes kun i Norge og på Færøyene
      • Handler om troll og kjemper/helter
    • Skjemteviser
      • Viser som gjør narr av de temaer de tar opp
      • Eks: Den bakvende verdi
  • 22. Stev
    • Skiller seg fra balladene ved at de ikke er episke
    • Består av en strofe med 4 verselinjer
      • Gammelstev
        • Enderim i andre og fjerde linje
        • Kan dateres tilbake til 1100-tallet
      • Nystev
        • Enderim på følgende formel – AABB
        • Kan dateres tilbake til 1600-tallet