En presentasjon av de viktigste prinsippene i pensjonsreformen

1. Folketrygd, AFP og tjenestepensjoner etter pensjonsreformenNTL Dag Westhrin forbundssekretær NTL

2. ”Å tenke på pensjon er omtrent like morsomt som å tenke på døden. I tillegg er pensjon adskillig vanskeligere å forstå”

3. Disposisjon 1.Pensjonsreformen 2.Alderspensjon i folketrygden 3.Alderspensjon i Statens pensjonskasse 4.Tilpasning til folketrygden fra 2011 5.Avtalefestet pensjon 6.Ulike pensjoneringsmuligheter 7.Offentlig pensjon – forhandlingene i 2009 8.”Brutto er best”

4. Historikk: 1884 Pensjonstrygd for Jernbaneansatte 1902 Ansatte i Oslo kommune 1917 Statens Pensjonskasse 1936 Behovsprøvet alderstrygd 1948 Pensjonstrygd for sjømenn 1957 Alderstrygd uten behovsprøving 1967 Folketrygd 2007 Obligatorisk tjenestepensjon

5. Innskudds pensjoner Avtalte nettopensjoner Bruttogaranti 66% OTP Folketrygd Folketrygd Folketrygd Folketrygd Nettopensjon Bruttopensjon 660 000 innen offentlige TP-ordninger Det norske pensjonssystemet4 hovedregimer i dag Ytelsesbasert Innskuddsbasert I bunnen av alle Pensjonsytelser. Tidligere 650 000 med kun folketrygd

6. Pensjonskommisjonen Mandat Bærekraftig folketrygd Sentrale elementer Innsparing Større sammenheng mellom hva du betaler inn og hva du får i pensjon Stimulere flere til å stå lenger i arbeid Forenkling Vurdere behovet for å revidere uføre- og etterlattepensjonsordningene Forenkle samordningen mellom offentlige pensjoner og folketrygden

7. Hovedkonklusjoner pensjonskommisjonen Sammenheng mellom inntekt og pensjon i folketrygden Livsløpsopptjening Alleårsregel Grunnsikring Fra minstepensjon til garantipensjon Gunstigere opptjening ved ulønnet omsorg Fleksibel pensjonsalder Oppsparingsnivå Reguleringsbestemmelser

8. Hovedkonklusjoner Statlig pensjonsfond Omlegging av offentlig tjenestepensjon til ren nettoordning Særaldersgrenser Gjennomgå eksisterende særaldersgrenser Utrede uførepensjonsordningen Ikke ferdig i pensjonskommisjonen Forenkling Ny pensjon fra 2010, ble 2011

9. Disposisjon 1.Pensjonsreformen 2.Alderspensjon i folketrygden 3.Alderspensjon i Statens pensjonskasse 4.Tilpasning til folketrygden fra 2011 5.Avtalefestet pensjon 6.Ulike pensjoneringsmuligheter 7.Offentlig pensjon – forhandlingene i 2009 8.”Brutto er best”

11. Folketrygdens alderspensjon

12. G Grunnbeløpet ”G” Fastsettes av Stortinget 75 641 kr fra mai 2010 Reguleres mai hvert år Benyttes til å beregne ytelser fra folketrygden Øker i takt med lønnsveksten

13. Pensjon/inntekt

14. Dagens vs ny alderspensjon Dagens alderspensjon Grunnpensjon + Tilleggspensjon 20 beste år gir nivå Inntekt opp til 12G Uavhengig av levealder Utbetalt fra 67 år Ny alderspensjon Garantipensjon + Inntektspensjon Alle år teller med Inntekt opp til 7,1G Levealdersjustert Fleksibelt uttak

15. Ny alderspensjon 18.1% av all pensjonsgivende inntekt opp til en øvre grense på 7,1 G (537.051) Alle år regnes med (13 år – 75 år) Ny opptjeningsmodell innføres gradvis (1954 – 1962) Minstepensjon på 2G (151.282)

16. Ny alderspensjon Fleksibelt uttak fra 62 år (mer enn 300.000 i 40 år) Hvert årskull får fastsatt egne forholdstall/delingstall. Indeksering av opptjente pensjonsrettigheter med lønnsveksten, pensjoner under utbetaling årlig skal reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Jobb så mye du vil ved siden av uten avkorting i pensjonen

17. To ulike opptjeningsmodeller Gammel Grunnpensjon Tilleggspensjon 20 beste år Inntekt fra 1G opp til 12G 1/3 mellom 6G og 12G Forholdstall Gjelder fullt ut for 1943-1953 Gjelder delvis for 1954-1962 Ny Garantipensjon Inntektspensjon Alleårsopptjening Inntekt mellom 0 og 7,1G 18,1% av inntekt Delingstall Gjelder delvis for 1954-1962 Gjelder fullt ut for 1963 og yngre

18. Forholdstall Forholdstall uttrykker forventet antall leveår som pensjonist Brukes for å beregne årlig pensjon –Gjelder gammel opptjeningsmodell i folketrygden Fastsettes for hvert enkelt årskull ved fylte 61 år –Fastsatte forholdstall og prognoser finnes på nav.no

19. Eksempel på forholdstall

20. Fleksibelt uttak

21. Fleksibelt uttak

22. Innføring av ny opptjeningsmodell

23. Hovedprinsipper

24. Opptjeningsprofil - eksempel 7,1

25. Forbedret pensjonsopptjening Omsorgsarbeid Fra 4 G til 4,5 G og fra 7 år til 6 år Tilbakevirkning for år før 1992 i nytt system Vurdere tilsvarende ved pleie av eldre, syke med mer Førstegangstjeneste 2,5 G pr år Minimumskrav 6 mnd Arbeidsledighet Fra dagpenger til inntektsgrunnlaget (7,1 G) Vurdere opptjening for ufrivillig deltidsarbeidende uten rett til dagpenger

26. Delingstall Delingstall uttrykker forventet antall leveår som pensjonist Brukes for å beregne årlig utbetalt pensjon –Gjelder ny opptjeningsmodell i folketrygden Fastsettes for hvert enkelt årskull ved fylte 61 år –Prognoser på delingstallene finnes på nav.no

27. Uttaksalder 62 65 67 70 Pensjons beholdning 3 002 052 3 227 205 3 377 308 3 602 462 Delingstall 19,76 17,32 15,69 13,29 Årlig pensjon 151 926 186 328 215 252 271 066 Ny Alderspensjon Eksempel 1963-kullet, årlig inntekt 6G (437’)

29. Levealdersjustering

30. Fleksibelt uttak

31. Ingen inntektsavkorting

32. Ny regulering

33. Dagens beregningsregler

34. Levealdersjustering

35. Fleksibelt uttak

36. Ingen inntektsavkorting

37. Ny regulering

38. Delvis nye beregningsregler

39. Levealdersjustering

40. Fleksibelt uttak

41. Ingen inntektsavkorting

42. Ny regulering

44. (1954 = 62 år)‏

45. Inntreffer 2025

46. (1963 = 62 år)‏Ny Alderspensjon - Overgangsregler

47. Pensjonist på heltid

48. Jobbe ved siden av pensjon

49. Disposisjon 1.Pensjonsreformen 2.Alderspensjon i folketrygden 3.Alderspensjon i Statens pensjonskasse 4.Tilpasning til folketrygden fra 2011 5.Avtalefestet pensjon 6.Ulike pensjoneringsmuligheter 7.Offentlig pensjon – forhandlingene i 2009 8.”Brutto er best”

50. Ytelsene i off. tjenestepensjonsordningen Alders pensjon Uføre pensjon Premie fritak Etterlatte pensjon SPK pensjon Avtalefestet pensjon Boliglån Barne- pensjon

51. Statens Pensjonskasse i dag

52. Tjenestepensjoner Offentlige tjenestepensjoner Stat, kommune, fylkeskommune + andre i randsonen til offentlig sektor Min. 14 timer pr uke Ytelsesbaserte - brutto Private tjenestepensjoner Alle ansatte med mer enn 20% stilling Ytelsesbaserte (netto) eller innskuddsbaserte Individuell tjenestepensjon Frivillig pensjonssparing med skattefordeler

53. Tjenestepensjoner Offentlige tjenestepensjoner Minimum 66% av sluttlønn etter 30 år i full stilling Tvungen egenandel (2%) ’Non-profit’ forvaltning Private tjenestepensjoner Innskuddspensjoner: Minimum 2% av inntekten Maks 5% mellom 1-5G og 8% mellom 6-12G Frivillig egenandel Ytelsespensjon Nivå minst som innskuddspensjon gitt 10 års utbetaling Individuell tjenestepensjon Maks 15.000 pr år for å få skattefritak

54. Brutto tjenestepensjon Pensjonsgrunnlag Tjenestetid Pensjonsgrad 66 prosent = Brutto pensjon fra Statens pensjonskasse (før samordning)

55. Pensjonsgrunnlag

56. Pensjonsgrunnlaget - midlertidig høyere lønnet stilling Midlertidig tjenestegjøring i høyere lønnet stilling hos samme arbeidsgiver kan medregnes i pensjonsgrunnlaget Pensjonsgivende dersom tjenesten i denne stillingen antas å ville få en varighet på minst to år Blir først pensjonsgivende dersom det er to år sammenhengende tjeneste

57. Nedgang i lønn

58. Tjenestetid

59. Permisjonsavtale

60. Pensjonsgrad Kan ta ut delvis pensjon Ingen ”minste” pensjonsgrad Pensjonen skal kompensere for redusert arbeidsinntekt Eksempel, nedgang fra 80% stilling til 40% stilling, gir 50% grad

61. Samordning SPK garanterer en samlet ytelse på 66% av pensjonsgrunnlaget –Forutsetter 30 års medlemskap, og samtidig uttak av tjenestepensjon og alderspensjon i folketrygden Pensjonsutbetalingen fordeles mellom SPK og folketrygden ved at ytelsene fra de to ordningene samordnes Alderspensjon i folketrygden utbetales i sin helhet SPK beregner et samordningsfradrag for å finne sin andel av pensjonsutbetalingen Både grunnpensjon, tilleggspensjon og et eventuelt pensjonstillegg inngår i samordningsfradraget –(Pensjonsgrunnlag x 66%) -samordningsfradrag = utbetalt SPK

62. Samordningsfordelene

63. Samordningsfordelene Grunnpensjonsfordelen ¼ G for enslige og 0,1 G for gifte/samboende Deltidsfordelen Samordningsfradraget reduseres for deltid Fiktivfordelen Differensen mellom faktisk tilleggspensjon i folketrygden og beregnet tilleggspensjon ut fra pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen Inngår ikke i samordningsfradraget Overtid Annet arbeid utenfor SPK medlemskapet Verdi: om lag kr 31 000 per pensjonist i snitt

64. Inntekt ved siden av Inntekt fra ”privat sektor” påvirker ikke pensjonen Pensjonistavlønning påvirker ikke pensjonen Timesatsen er for tiden på kr 165 per time Inntekt fra stilling som gir rett til medlemskap i en offentlig pensjonsordning medfører reduksjon

65. Disposisjon 1.Pensjonsreformen 2.Alderspensjon i folketrygden 3.Alderspensjon i Statens pensjonskasse 4.Tilpasning til folketrygden fra 2011 5.Avtalefestet pensjon 6.Ulike pensjoneringsmuligheter 7.Offentlig pensjon – forhandlingene i 2009 8.”Brutto er best”

66. SPKs utbetaling uavhengig av pensjonstidspunkt

67. Levealdersjustering

68. Levealdersjustering

69. Regulering og indeksering I dagens ordning reguleres både pensjon under opptjening og pensjon under utbetaling med folketrygdens grunnbeløp

70. Ny regulering

71. Disposisjon 1.Pensjonsreformen 2.Alderspensjon i folketrygden 3.Alderspensjon i Statens pensjonskasse 4.Tilpasning til folketrygden fra 2011 5.Avtalefestet pensjon 6.Ulike pensjoneringsmuligheter 7.Offentlig pensjon – forhandlingene i 2009 8.”Brutto er best”

72. Avtalefestetpensjon - AFP Gis kun til virksomheter med tariffavtaler hvor LO er part Framkjempet av LO i tariffoppgjør 1986 – AFP fra 66 år 1990 – AFP fra 65 år 1998 - AFP fra 62 år

73. AFP i offentlig sektor Dagens regelverk videreføres AFP-tillegget skal ikke levealdersjusteres En bedre AFP for de lavest lønte enn i privat sektor Krav for å få AFP 10 års medlemskap i SPK etter fylte 50 år Lønnet arbeid ved pensjoneringstidspunktet Inntekt på minimum 1G De ti beste årene etter 1967 må inntekten ha vært over 2G

74. Privat sektor: Ny AFP fra 2011 Tjenes opp med 0,314 pst. av årlig inntekt fram til fylte 62 år, opp til 7,1 G Utbetales som livsvarig påslag til alderspensjonen Øker ved senere uttak, men ikke etter 70 år Du kan jobbe så mye du vil ved siden av AFP Indekseres lik ny alderspensjon Fra 1948-kullet ny AFP - tidligere årskull dagens AFP Kraftig innstramming i inntektskravet for å kunne gå av

75. Vilkår for delvis AFP Uttak av delvis AFP skjer etter arbeidsgivers samtykke Ved delvis AFP må en fratre minimum 10 %, maks 40 %, av en 100 % stilling –reststillingen må være minst 60 % av en 100 % stilling Gjelder også for deltidstilsatte Ved delvis uførepensjon kan AFP tas ut for resterende del av stillingen

76. Gradert AFP

77. Disposisjon 1.Pensjonsreformen 2.Alderspensjon i folketrygden 3.Alderspensjon i Statens pensjonskasse 4.Tilpasning til folketrygden fra 2011 5.Avtalefestet pensjon 6.Ulike pensjoneringsmuligheter 7.Offentlig pensjon – forhandlingene i 2009 8.”Brutto er best”

78. Pensjoneringsmuligheter

79. Eksempler Forutsetninger Født 1953 Enslig Pensjonsgrunnlag: 420 000 30 år i SPK i 100% stilling 40 år i folketrygden Kilde:SPK

80. Pensjon

81. Pensjon

82. Pensjon

83. Pensjon

84. Pensjon

85. Pensjoneringsmuligheter (E-F)

86. NB! Feil i Alternativ B, skal være 56,26 prosent

87. Pensjoneringsmuligheter (G-H)

88. Disposisjon 1.Pensjonsreformen 2.Alderspensjon i folketrygden 3.Alderspensjon i Statens pensjonskasse 4.Tilpasning til folketrygden fra 2011 5.Avtalefestet pensjon 6.Ulike pensjoneringsmuligheter 7.Offentlig pensjon – forhandlingene i 2009 8.”Brutto er best”

89. Resultatet av forhandlingene

90. Kravene fra hovedsammenslutningene 66% pensjon fra 65 år ved 30 års opptjening Tjenestepensjon skal gjelde for alle med 20 % stilling eller mer Ytelsen ved 62 år i tidligpensjonsordningen skal være minst like god som i dagens avtalefestede pensjon (AFP) Det skal ikke være vanskeligere å kvalifisere til hel tidligpensjon enn til dagens AFP En fleksibel brutto tjenestepensjonsordning

91. Tilbudene Påslagsmodell / kombinasjonsalternativet dagens ordning med gradvis innfasing av påslagspensjon Påslagspensjon lik ny folketrygd Alleårsregel Opptjening pr. år Innskuddspensjon ”light” Forslaget som ble framlagt er ikke avhengig av avkastning på ”investeringen” for å få ut oppspart pensjonsformue

92. Tilbudene Har elementer av oppsparing 0,40% / 0,42% opptil 7,1 g 1,75% / 1,77% fra 7,1 til 12 g Alle år teller med Påstand Store grupper med 38-40 års medlemskap i SPK vil sikres 66% ved 65 år (43 år i Folketrygd, ny) Kollektiv garanti Kravet Individuell garanti Ikke imøtekommet i dette tilbudet

93. Tilbudene Seniortillegg En del av ”garantien” for å sikre (sukre) overgangen til ny påslagspensjon Inntektsregulert AFP Skal tilpasses modellen i privat sektor Videreføring av garanti Pensjonsnivået inkluderer alle pensjonsutbetalinger

94. Meklingsresultatet Fra 62 år kan man få folketrygdberegnet AFP AFP-tillegg 20.400/år AFP fra SPK fra 65 år Uttak av fleksibel folketrygd før 67 år Kan ikke ta ut folketrygdberegnet AFP eller tjenestepensjonsberegnet AFP Kan arbeide så mye du vil samtidig som du mottar Folketrygd Levealdersjustert tjenestepensjon for de som er født etter 1958 – 1959 er 67 i 2026

95. Individuell garanti De som er født i 1958 eller tidligere er garantert 66% av pensjonsgrunnlaget ved fylte 67 år Gitt uttak av folketrygd ved 67 år Ved uttak av alderspensjon i folketrygden før fylte 67 år beregnes garantien som om uttaket var ved fylte 67 år Forutsetter 30 år i 100% stilling Mindre enn 30 år i 100 % stilling eller har sluttet og har oppsatte rettigheter, gir en forholdsmessig garanti F. eks: 15 år i 100% stilling gir garanti på 33%

96. Disposisjon 1.Pensjonsreformen 2.Alderspensjon i folketrygden 3.Alderspensjon i Statens pensjonskasse 4.Tilpasning til folketrygden fra 2011 5.Avtalefestet pensjon 6.Ulike pensjoneringsmuligheter 7.Offentlig pensjon – forhandlingene i 2009 8.”Brutto er best”

97. Hva er pensjon? Pensjonen skal være til å leve av. Pensjonen skal sikre pensjonistene et verdig liv Pensjon er ikke et supplement til lønn en inntekt som skal sikre oss når vi har sluttet å arbeide Avtalefestet pensjon skal sikre at slitere får en god inntektssikring og verdig avgang fra arbeidslivet. Pensjonen skal sikre omfordeling og velferd.

98. I 2009 valgte NTL En trygg og solidarisk pensjon 66% av sluttlønn i pensjon God og solid AFP fra 62 år 30 års opptjening sikrer særlig kvinner som ofte har kort opptjening Du kan kombinere arbeid og pensjon Eks. 60% arbeid og 40% pensjon sikrer deg oppimot 90% av tidligere lønn

99. Bruttopensjon oppsummert AFP videreføres som egen tidligpensjonsordning for de som går av før 67 år Den sosiale profilen videreføres De strenge inntektskravene i privat AFP for å kunne gå av ved 62 år gjelder ikke i offentlig sektor Offentlig ansatte som tar ut pensjon før 67 år kommer langt bedre ut med bruttoordningen Dette gjelder de aller fleste Lang opptjening og sein avslutning kommer bedre ut med påslag Fleksibel brutto videreføres Mulig å kombinere arbeid og (del)pensjon, som mange offentlig ansatte gjør, til forskjell fra privat sektor Bruttoordningen gjør at det lønner seg å stå lenger enn til 67 år for å kompensere for levealdersjustering

100. Påslagsmodellen Regjeringens alternative påslagsmodell ville gitt store tap sammenliknet med bruttoordning for de som slutter å arbeide tidligere

101. Forutsetninger for sammenlikningen Karriere Ved 62 år 32 års opptjening i folketrygden 5 år til studier etter videregående 30 års opptjening i SPK eller kommunal ordning Gjennomsnittlig opptjening i dag SPK 33 år Kommunal sektor 26 år Kvinnelige AFP-pensjonister KLP 21,6 år

102. Forutsetninger 65 års avgangsalder 40 år i folketrygden 33 år i tjenestepensjonsordningen Sluttlønna er 7% høyere enn gjennomsnittslønna Dette gjenspeiler den lønnsutvikling an person som holder seg i samme stilling i hele yrkeskarrieren ”Jevn lønn” undervurderer bruttoytelsen med 17 500 ved 5 G og med 24 500 ved 7 G

103. Født 1986

104. Født 1986

105. Brutto vs påslagsmodellen Levealdersjustering fra 62 år Bruttoordningen slår levealdersjusteringen inn fra 67 år AFP offentlig levealdersjusteres ikke Brutto: Du har opptjening som om du arbeidet til du var 67 år selv om du tar ut AFP

106. Levealdersjustering

107. Er stigen trukket opp Dagens unge får lavere kompensasjonsgrad enn dagens pensjonister som følge av levealdersjusteringen Valgene Like gode pensjoner, men høyere skattesatser i yrkesaktiv alder Dagens skattesatser, men lavere pensjoner fordi de lever lenger Stortinget valgte det siste

108. Offentlig ansatteIkke som andre Om lag 2/3 av alle offentlig ansatte har høyere utdanning Om lag 2/3 er kvinner Om lag 50% i kommune- og helseforetakene jobber deltid Gjennomsnittsalder lavere grad kandidater var 27,5 år i perioden 1999-2007 Lærere og sykepleiere 28 år Høyere grad 30 år Alderen ser ut til å stige noe (NIFU-Step)

109. Universitets- og høyskoleutdannedeprosent av heltidstilsatte

110. Deltids- og kvinneandel(prosent)

111. Sammenlikning, slutter ved 62 år

112. Spørsmål - Hvor mye kan vi jobbe utenom med dagens regler, og kan man ta ut f. eks halv pensjon fra 62 og hva får man da i pensjon når man blir 67? Dersom en tar ut folketrygd, ikke AFP, kan man jobbe så mye en vil uten avkorting. Husk at dersom en velger dette alternativet, er det sannsynlig at man ikke får 66% av sluttlønn når man går over på tjenestepensjon. I det øyeblikk du tar ut folketrygd begynner man å spise av pensjonsformuen. Differansen vil bli mindre om man tar ut 50% i stedet for 100% folketrygd.

113. Spørsmål Hvordan er overgangsreglene og utregningen for vi halvgamle som får mest fra det gamle systemet og litt fra det nye? 1954 årgang 10% av nye opptjeningsregler i FT 90% i gammel FT1955 20 - 801956 30 - 701957 40 - 601958 50 - 501959 60 - 401960 70 - 301961 80 - 201962 90 - 101963 100% ny opptjening

114. Spørsmål - Hvor mye mindre får man i pensjon pr år fra 67 ved å ta ut pensjon fra 62 i forhold til å vente til f.eks 64 og 65 (hvordan regner man ut dette?). Pensjon fra folketrygden? Se NAVs kalkulator. Dette er svært avhengig av når du er født, hvor lang opptjening du har i folketrygd og tjenestepensjon."Gjennomsnittlig" reduserer du årlig pensjon med mellom 5 og 7% pr. år ved tidligere uttak.Eksempel Dag Westhrin:Han får 171 000 ved 62 år. Venter han til 64 får han 181 000, 65 194 000, 67 år 214 000Hans opptjening: har 19 dårlige opptjeningsår og 20 gode. I all hovedsak beregnes pensjonen etter gammelt regelverk.

115. Spørsmål Hva påvirker pensjonen din etter 62 dersom man oppnår 30 år i staten og 40 i folketrygden ved fylte 62 år? AFP (offentlig) blir i liten grad påvirket.Dersom en tenker seg å stå lenger enn 62 år og ta ut pensjon fra 67 år, vil opptjeningen få betydning i ny folketrygd, marginalt i gammel folketrygd. Levealdersjusteringen gjør at det lønner seg å arbeide lenger enn til 67 år. Skjæringspunktet vil være når man oppnår delingstall 1. Slik det ser ut i dag, vil yngre generasjoner måtte jobbe lenger for å kompensere for dette.

116. Spørsmål - Hvordan det er med oss som har jobbet mye deltid mens barna var små, og som nå har fått fulltidsstillinger. Hvordan blir det for oss som er mellom 55 og 62 år? Det avhenger av opptjeningen. Det er den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen ved pensjoneringstidspunktet som er avgjørende (og at all innbetaling er korrekt). Husk alltid å sjekke med SPK at alt som skal være registrert er registrert. Det avhenger også av om man har hatt permisjon og redusert stillingen for å ha omsorg, da kan det hende det ikke blir brudd i opptjeningen, gjelder for de som har hatt omsorgspermisjon etter 1982

117. Spørsmål Kan vi få noen råd om hva som er "lurt" for oss som nå er 62 år, her er noen eks. som er interessante å høre om:Vi kan ikke si mye om hva som er lurt, de som er interessert bør kontakte NAV og SPK, slik at de kan få se hvilke alternative valg som finnes. På bakgrunn av den info de får, må de velge selv. Noen synes det er bra å få mye penger i fem år mot lavere pensjon når de endelig blir pensjonister, men det valget må de gjøre selv. Vi kan ikke velge for dem, og NTL er forsiktig med å gi råd om hva som "er lurt".

118. Spørsmål Jobber i dag 100 prosent stilling, ønsker delvis afp 20/40 prosent fra 62 /65 år hvor mye utgjør det i kroner?Dette avhenger av opptjening, medlemskap og så videre. Ta kontakt med SPK/NAV.Jobber i dag 100 prosent stilling, blir 20/40 prosent ufør fra 62 /65 år hvor mye utgjør det i kroner?Avhenger av opptjening

119. Spørsmål Hva skjer hvis man er 40 prosent ufør fra 62 år og 60 prosent jobb, hvilket grunnlag regnes alderspensjon? Alderspensjon beregnes ut fra den beregning som er gjort for uførepensjonen. Her skjer en fiktiv framskriving av sluttlønn. For den ordinære delen gjelder vanlig opptjeningsregler, samlet sett vil man ved 67 år komme ut omtrent som om en hadde vært i 100% stilling.

120. Spørsmål Hva skjer hvis man er 40 prosent ufør fra 62 år og 60 prosent jobb, hvilket grunnlag regnes alderspensjon? Alderspensjon beregnes ut fra den beregning som er gjort for uførepensjonen. Her skjer en fiktiv framskriving av sluttlønn. For den ordinære delen gjelder vanlig opptjeningsregler, samlet sett vil man ved 67 år komme ut omtrent som om en hadde vært i 100% stilling.

121. Spørsmål Pensjonspoeng for de født 1954 og yngre som har hatt omsorg for barn til 1992? Offentlig ansatte har egne regler?Fra 1982 får de som har hatt omsorg for egne barn medregnet dette i medlemstiden slik at de lettere får 30 års medlemskap.Når det gjelder folketrygden kan man få inntil 3g før 1992 i gammel modell om man har hatt omsorg for barn.http://www.nav.no/Pensjon/Omsorgsopptjening Omsorgsopptjening for de født etter 1954 med tilbakevirkende kraft fra 1967 – 1992 – skjer automatisk

122. De siste brikkene i pensjonsreformen Ny alderspensjon i folketrygden - iverksetting 2011 Uførepensjon – forslag til Stortinget i våren 2011? Pensjon til etterlatte – behov for tilpassinger Tjenestepensjoner i privat sektor – tilpassning til ny folketrygd For LO: Krav som ikke er innfridd: Pensjonsopptjening under studier og evu Fiktiv pensjonsopptjening med tilbakevirkende kraft Bedre pensjonsnivået for lavinntektsgrupper som vil gå av tidlig

123. Oppsummert Det er godt samsvar mellom de kravene vi fremmet 30-65-66 Levealdersjustering og reglene for indeksering var ikke en del av forhandlingsgrunnlaget Vedtatt av Stortinget før forhandlingene Resultatet sikret 30-65-66 Levealdersjusteringen begynner å virke i 2027 Indekseringen fra 2011

124. Hva får jeg i pensjon Både SPK og NAV har egne sider hvor en kan få jevnlig oppdatering på egen pensjon Se sidene: www.spk.no www.nav.no https://www.norskpensjon.no/