Innlegg av Sigurd Grytten på Burson-Marstellers statsbudsjettsemninar 11. oktober 2010

1. B-Ms budsjettseminar
Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA)
11. Oktober 2010
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

2. Program
08:30: Åpning
08:45: Gjennomgang av statsbudsjettet v/
Magnus Takvam
09:30: Statsbudsjettet og
næringspolitikken v/ Trond Giske
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

3. E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

4. Inntektene
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

5. Utgiftene
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

6. Norge er mindre berørt av finanskrisen
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

7. Norsk økonomi går bedre
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

8. Utfordringen for norsk økonomi på lengre sikt
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

9. Norges Banks referansebane avspeiler forventningene fremover
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

10. Eksportindustrien sliter
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

11. Eldrebølgen og fallende olje- og gassinntekter
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

12. Tilbake mot handlingsregelsen
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

13. Hovedtall
• Vi bruker 7,4 milliarder kroner mer enn handlingsregelen tilsier.
• Det blir brukt totalt 131,5 oljemilliarder i budsjettet.
• Markedsverdien på Oljefondet anslås å øke fra 3318 milliarder
kroner fra slutten av i år til 3360 milliarder ved slutten av 2011.
• Utgiftene på statsbudsjettet er på totalt 960,1 milliarder kroner.
Det er en økning på 61,5 milliarder fra i fjor.
• Den reelle underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter er på
litt over 2 prosent, og inntektene neste år beregnes til 1113,1
milliarder kroner.
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

14. Hovedtall II
• Skatte- og avgiftsnivået holdes på samme nivå som i år. Det blir moms på
kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet.
• Avgiften på snus og skrå økes med 10 prosent reelt, mens avgiften på
andre tobakksvarer øker med 5 prosent reelt. Avgiften på alkohol økes
med 5 prosent reelt.
• Kommunenes samlede inntekter øker med 5,7 milliarder kroner. Den
reelle veksten i kommunenes frie inntekter er 2, 75 milliarder,
tilsvarende 1 prosent.
• Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2011 anslås til 135 milliarder
kroner. Det er en økning på 13,5 milliarder fra i år.
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

15. Hovedsatsninger I
• Helse og omsorg:
– 2000 nye heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger
– 580 millioner kroner til samhandlingsreformen i kommunene.
– 970 millioner kroner mer til drift av helseforetakene, utover generell pris- og
lønnsjustering.
• Vei og jernbane:
– 2,5 milliarder til nasjonal transportplan.
– Statens vegvesen får en økning på 1,5 milliarder kroner
– 9,3 milliarder mer til Jernbaneverket.
• Miljø:
– Økning til miljøteknologi og nye kraftkilder med 300 millioner kroner.
– 431 millioner gå til bedre kollektivtransport og mindre bruk av bil i byområdene.
– 2,2 milliarder til bevaring av regnskog i utviklingsland
– 415 millioner til kjøp av klimakvoter og foreslår fullmakt til å inngå avtaler om
kjøp av kvoter på 3,4 milliarder.
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

16. Hovedsatsninger II
• Barnevern og pappaperm:
– Øremerket tilskudd på 240 mill. kroner til det kommunale barnevernet.
– Det statlige barnevernet blir økt med 20 millioner kroner.
– Pappapermisjonen blir også utvidet fra 10 til 12 uker.
• Kultur:
– Kulturbudsjettet øker med over 640 millioner kroner
– Til sammen 780 millioner kroner mer til kulturformål neste år.
– Mål om 1 prosent av statsbudsjettet til kultur innen 2014.
• Arbeidsplasser:
– 2500 nye tiltaksplasser for arbeidsledig
– 65 millioner kroner mer til kommunenes kvalifiseringsprogram for å få fattige ut i jobb.
– 25 millioner kroner mer for å bekjempe ufrivillig deltid, styrker tiltak overfor
sykemeldte med 153 millioner kroner.
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

17. Statsbudsjettet 2011
HVORDAN PÅVIRKE BUDSJETTET?
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

18. Budsjettprosessen
- Stortingets arbeid med statsbudsjettet I
• Stortingets arbeid med statsbudsjettet
Etter budsjettreformen vedtar Stortinget først rammen for budsjettet, deretter fordeles
budsjettmidlene innenfor denne rammen. Budsjettet er derfor i realiteten lagt når rammen for
budsjettet er fastlagt. Påvirkning av Stortinget bør derfor skje i god til før rammen fastlegges.
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

19. Budsjettprosessen
- Regjeringens arbeid med statsbudsjettet
• Første rammekonferanse
Første mulighet til å påvirke budsjettarbeidet er i forkant av regjeringens første
rammekonferanse, hvor mye av premissene for statsbudsjettet legges.
– Utsendelse av første budsjettskriv til departementene medio november året før
– Departementenes frist for innlevering av materiale til konsekvensjusteringen og
forslag til nye tiltak/opptrapping av tiltak i budsjettåret slutten av januar
– Regjeringens første rammekonferanse midten av mars på Torbjørnrud
• Justeringskonferanse
Dersom en ønsker å få gjennomslag for forslag som har større provenyeffekter da er
regjeringens andre rammekonferanse siste tog for påvirkning av regjeringen.
– Utsending av hovedbudsjettskriv mars
– Departementenes frist for innlevering av justeringsmateriale slutten av april
– Regjeringens andre rammekonferanse med fastleggelse av endelige ramme
månedsskiftet mai/juni
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

20. Budsjettprosessen
- Regjeringens arbeid med statsbudsjettet II
• Sluttprofilering / fremleggelse av budsjettet
Frem mot profilavsetningen er det mulig å påvirke regjeringens budsjettforslag, men
etter dette er toget for påvirkning av regjeringen og dermed også regjeringspartiene
gått. Med flertallsregjering er da saken, etter all sannsynlighet, tapt.
– Utsendelse av tillegg til Hovedbudsjettskriv juni
– Departementenes frist for innlevering av rammefordelingsforslaget
månedsskiftet juli/august
– Regjeringens vurdering av budsjettforslaget med fordeling av profilavsetningen
månedsskiftet august/september
– Fagproposisjonene i statsråd medio september
– Gul bok i statsråd slutten av september
– Stats- og nasjonalbudsjettet legges fram for Stortinget primo oktober
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

21. Fire troll på veien til Soria Moria slott?
1) Den økonomiske situasjonen
2) Behov for innsparinger i pensjon/ sykepenger
3) Afghanistan
4) Kommunevalget
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

22. Statsbudsjettet 2011
OVERORDNETE RAMMER FOR POLITISK
PÅVIRKNING
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

23. Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning:
Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden av
gode formål.
Ikke nok å få politikernes støtte,
det må også være vondt å ikke prioritere din sak.
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

24. Forstå forskjellen på å ha rett og få rett…
Å ha rett betyr ikke at man får rett…
Enhver som ønsker å påvirke må bestemme
seg om det er viktigst å ha rett eller få rett.
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

25. Hva styrer betydningen av en politisk sak?
Relevans Kjennskap Troverdighet Differensiering
• Hvor viktig • Hvor godt • Hva er de • Er saken med
mener kjent er ulike å skille de
velgerne partienes partienes ulike
saken er? standpunkter i troverdighet i partienes
saken? saken? standpunkter?
Hvor står partiene i forhold til disse
dimensjonene ?
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

26. De viktigste sakene ved valg av parti - stortingsvalget 2009
0 5 10 15 20 25 30 35 40
Skole/utdanning 34
Eldreomsorg/sykehjem 20
Helse og sykehus 19
Barn og familie 10
Fordeling og fattigdom 9
Skatter og avgifter 15
Miljø
25
Arbeid og næring 9
Utenriks og bistand 4
Økonomisk politikk 7
Innvandring/asylpolitikk 14
Distrikt/lokal 5
Transport 14
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

27. Verdier:
Hva føler jeg for det?
Subjektive fordeler:
Hva betyr det for meg?
Ethos Pathos
Funksjonell mening:
Hva gjør det?
Funksjon:
Hva er det?
Logos
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

28. Valg av ord har strategisk betydning
Demokratisk språkbruk Republikansk språkbruk
Universal health care Socialized medicine
Same-sex civil marriage/ gender neutral Gay marriage
marriage
Venstresiden Høyresiden
Flerkulturelle impulser Snikislamisering
Privatskole Friskole
Trygghet Frihet
Spleiselag Avgifter
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

29. Media sin betydning i politiske saker
POLITIKKENS REFLEKSIVITET
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

30. Politikkens refleksivitet:
Hvilket landskap opererer norsk politikk i?
• Demokratisk politikk har alltid vært
en refleksjon av det som er den
allmenne offentlige tolkningen/
flertallets tolkning
Offentlighet
• Media har i
informasjonssamfunnet makten til
å tolke virkeligheten, og gjennom Media
det makt til å styre
politikkutformingen. Media
erstatter klasse, familie og kultur
som referanse for tolkning. Politikk
• De refleksive effektene mellom
media, offentlighet og politikk blir
styrende for politikkutformingen
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

31. Statsbudsjettet 2011
GRUNNLEGGENDE RÅD
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

32. 1. Analyser hva du vil påvirke/ oppnå
• Krever det en lovendring
• Er det en ideologisk sak
• Er det en mindre konkret sak?
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

33. 2. Kjenn menneskene
– Hvem er det nødvendig å påvirke?
– Hvor står de politisk i eget parti?
– Hva er posisjonen deres i eget parti og i regjeringen?
– Hva er hjertesakene deres?
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

34. 3. Ikke underslå betydningen av Stortinget
• Stortingsgruppene til regjeringspartiene har betydelig innflytelse på regjeringen
• Sentrale stortingsrepresentanter i regjeringspartiene har lett tilgang, og blir lyttet
til av statsrådene
• Gruppene og representantene på Stortinget har til tider en annen agenda enn
regjeringen
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

35. 4. Opposisjonen kan benyttes også med flertallsregjering
• Opposisjonen har makt når den fremstår med attraktive saker og løsninger for velgerne.
– Ingen regjering vil i lengden kunne leve med at opposisjonen fremstår med mer
attraktiv politikk enn regjeringen
– Opposisjonen har makt gjennom å synliggjøre saker som regjeringen kan miste
oppslutning på
• Opposisjonen er den neste regjeringen
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

36. A B C D
5. Få frem alternativene
- Foreslå kuttene som vil finansiere ditt forslag
- Legg frem din alternative modell
- Lag god politikk
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

37. 6. Kjenn den politiske situasjonen og den retoriske virkeligheten
– Hva er den politiske situasjonen i regjeringen, innad i opposisjonen, i de ulike
politiske partiene og mellom regjeringen og Stortinget?
– Hvilke saker er det som dominerer mediebildet?
– Hvilke saker er det som har potensial til å flytte velgere?
– Hvilke argumenter vil ha gyldighet innenfor den retoriske virkeligheten som
gjelder?
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

38. Hvordan påvirke lokalt
7. Utnytt lokale nettverk
 Møter med lokale politikere
 Lokale organisasjoner
 Lokale talspersoner
 Lokal media
 Lokalt næringsliv
E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S