2012 02-08 styreseminar grunnpakke
•Download as PPT, PDF•
0 likes•427 views
Presentasjon benyttet for styreseminar for det nye styret for Helse Midt-Norge RHF februar 2012
Recommended
Recommended
More Related Content
Similar to 2012 02-08 styreseminar grunnpakke
Similar to 2012 02-08 styreseminar grunnpakke (20)
More from Tor Harald Haukås
More from Tor Harald Haukås (12)
2012 02-08 styreseminar grunnpakke
- 2. Stortinget HOD Statsråd administrasjon RHF Styret administrasjon Helseforetak Styret administrasjon Andre HFLokale samarbeidspartnere Regionale samarbeidspartnere Andre RHF Andre dept. Helsedirektoratet Lovgivende nivå Øverste politiske nivå Nasjonal helsepolitikk, makronivå Nasjonalt målnivå Iverksettende, øverste politiske nivå Regionalt, strategisk nivå Delmål, systemer, standarder, koordinering, konsernstyring, oppfølging, kontroll m.m. Lokalt, operasjonelt nivå Produksjon. Lokale mål. Pasientbehandling.
- 3. HF-struktur i vår region Våre tre sykehusforetak • Helse Møre og Romsdal HF ( 11 styremedl. inkl 4 ansatterepr.) • Helse Nord-Trøndelag HF ( 11 styremedl. inkl 4 ansatterepr) • St Olavs Hospital HF ( 11 styremedl. inkl 4 ansatterepr) I tillegg kommer • Rusbehandling Midt-Norge HF ( 8 styremedl. inkl 3 ansatterepr) • Sykehusapotekene HF ( 7 styremedl. inkl 2 ansatterepr) • Ambulanse Midt-Norge HF ( 8 styremedl. inkl 3 ansatterepr) Eierdirektør Torbjørg Vanvik, Helse Midt-Norge RHF er medl. av alle styrer (er styreleder for Ambulanse Midt-Norge HF)
- 4. På lag med deg for din helse
- 6. Trygghet Opplevd kvalitet Forutsigbarhet Medvirkning, påvirkning og kommunikasjon (åpenhet) Omdømme Vissheten om at jeg får den hjelp jeg trengerVissheten om at jeg får den hjelp jeg trenger - når jeg trenger den.- når jeg trenger den.
- 7. Respekt pasient og pårørende medarbeidere og samarbeidspartnere beslutninger, samfunnets prioritering og tildelte rammer
- 8. Kvalitet OrganisasjonskvalitetFaglig kvalitet Pasientopplevd kvalitet Hvilke resultatmål setter vi oss? Hvilke indikatorer bruker vi for å måle kvalitet? Reparere eller forebygge?
- 10. Faktabasert endring 1. The data are wrong 2. The data are correct, but not a problem 3. The data are correct, but it’s not our problem 4. We have to change James Orlikof – Pasientsikkerhetskonferansen, Bodø 28.-29. september 2011
- 12. Helseutgifter per innbygger Høyest nivå for offentlige helseutgifter
- 13. Privat vs offentlig helsehjelp
- 16. 2009: Våre ambulanser kjørte 4,5 millioner km eller 115 ganger rundt jorda En vanlig hverdag: 4000 pasienter får dagbehandling eller poliklinisk konsultasjon 673 364 innbyggere stoler på oss når det står om livet
- 17. Befolkningens oppfatning av helsetjenesten
- 18. Grad av utrygghet – tilfredsstillende behandling 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% MøreogRomsdal Finnmark Nordland Akershus Hordaland Rogaland Telemark Aust-Agder Troms Vestfold Sør-Trøndelag SognogFjordane Oslo Østfold Buskerud Hedmark Oppland Vest-Agder Nord-Trøndelag Er ikke trygg på tilfredstillende behandling fra helsevesenet (Pfizer-undersøkelsen 2007)
- 19. Media – omdømmemåling (per utg des 2011) Ett bilde – fersk måling
- 20. 16 000 ansatte i Helse Midt-Norge Helse Nord-Trøndelag HF 2292 årsverk St. Olavs Hospital HF 7064 årsverk Helse Møre og Romsdal HF 4616 årsverk Rusbehandling Midt-Norge HF 261 årsverk Sykehusapotekene i Midt-Norge HF 145 årsverk Ambulanse Midt-Norge HF (fra 2013) Helse Midt-Norge IT 220 årsv Helsebygg Midt-Norge 20 årsv
- 21. Kolvereid DPS Namsos Røros Volda DPS Ålesund Kristiansund HjelsetMolde Tiller DPS Trondheim Haltdalen Orkdal DPS Leistad DPS Stjørdal DPS Levange r Larsnes Somatiske sykehus Psykisk helsevern: sykehus og DPS-døgntilbud Rusbehandling Rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner m. avtale Meråker Institusjoner og behandlingstilbud i Helse Midt-Norge Universitetssykehus Kastvollen Muritunet Selli Bjørnang Desentraliserte deltjenester Ørland Aure Tingvoll Rissa Mork Steinkjer Halsa Vestmo Oppdal Private sykehus m. avtale Private røntgeninstitutter m. avtale Vegsund DPS Veksthuset Eide Sjøholt DPS Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Høylandet Nevrohjemmet
- 23. Økonomisk resultat i forhold til eiers krav
- 24. Bærekraftig resultat? Mengden antibiotika i innsjøer i Hyderabad er opp til en million ganger høyere enn i norske vann. En stadig større del av medisinene våre produseres i lavkostland, og India har blitt en betydelig produsent. Både internasjonale og indiske firmaer har produksjon i stor skala i landet.
- 25. Strategi 2020 Helse Midt-Norge utfordringer for helsetjenesten de neste 10 år: • Befolkningens sammensetning og behov endres • Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor • Tydeligere krav til dokumentert kvalitet • Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten
- 26. En voksende eldre-befolkning i Norge 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre 00 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000 2000 2010 2020 2030 2040 2050
- 27. Flere blir syke Prosentvis endring av sykdommer/tilstander fram til 2030
- 28. Framskriving av midtnorsk befolkning og forbruk Prosentvis vekst i befolkningen i HMN fra 2010 til 2020 og 2030 etter fem aldersgrupper 9,1 7,6 7,6 43,1 0,0 10,7 20,4 12,0 13,0 63,6 52,0 20,4 -10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 0-15 16-49 50-66 67-79 80+ Sum 2010 til 2020 2010 til 2030 DRG pr 1000 innbyggere (Midt-Norge
- 30. Endrede forutsetninger – noen eksempler 1953 2011 20201971 2001 ? Antall trafikk-drepte Antall alvorlig skadde i trafikken Antall døde av hjerteinfarkt Forekomst av kreft per 100.000 (verden) 5 års overlevelse kreftsykdom (verden) 1965 2010 Overlevelse Kreft-forekomst Menn Kvinner Menn Kvinner Kvinner Menn Kvinner Menn
- 31. Kunnskap om endrede behov – tar vi de inn over oss? Kristian Midthjell Jostein Holmen Steinar Krokstad 2010 HUNT NTNU Forekomsten av fedme (BMI >30), blant menn (30-69 år) i Nord-Trøndelag HUNT 1 1984-1986 HUNT 2 1995-1997 HUNT 3 2006-2008
- 32. Komplikasjoner til overvekt Redusert livslengde Metabolsk syndrom Hjertesykdom Hypertensjon Intrakranial hypertoni Hyperkolesterolemi Diabetes Søvn apnea syndrom (pustestopp om natten) Respirasjons svikt Brystbrann - Refluks sykdom og nattlig refluks og aspirasjon Astma og kronisk bronkitt Galleblære sykdom Stress urin inkontinens Kreftsykdommer Sykdommer i vektbærende ledd Venestase i underekstremitetene og kroniske leggsår Emosjonelle og psykologiske problemer Sosiale effekter (mobbing, arbeidsledighet, fattigdom og osv)
- 33. En global utfordring Kilde: Health First Europe/2007 2010: More than 220 million people worldwide have diabetes. 2005: 1.1 million people died from diabetes 80% of diabetes deaths occur in low- and middle-income countries. Almost half of diabetes deaths occur in people under the age of 70 years; 55% of diabetes deaths are in women. WHO projects that diabetes deaths will double between 2005 and 2030. Healthy diet, regular physical activity, maintaining a normal body weight and avoiding tobacco use can prevent or delay the onset of diabetes.
- 34. Hjernen - et organ med mange funksjoner Forskning på hjernens sykdommer kan gi innsikter som kan være til hjelp for mange ulike sykdommer Eks.: • Epilepsimedisin vist seg å være til nytte ved migrene og for psykiatriske tilstander • ”Deep brain stimulation” – gjennombrudd for pasienter med Parkinsons sykdom, prøves nå for invalidiserende hodepine og depresjon WHO: Hjernens sykdommer kan være ansvarlig for 1/4 av dødelighet og 1/2 av sykelighet i Europa Indirekte og betydelige kostnader knyttet til hjernens sykdommer Eks.: • Ikke på jobb på grunn av migrene • Ute av yrkeslivet på grunn av scizofreni • Hjelp døgnet rundt pga langtkommen demens eller Parkinsons
- 35. Flere eldre – og flere syke Hjerneslag: 15.000 nordmenn rammes hvert år Tredje største årsak til død Dominerende årsak til alvorlig funksjonshemming 45 % av hjerneslagpasientene er i dag over 80 år Halvparten av pasientene vil være over 80 år om 5 år Alzheimer: 40.000 pasienter (2003) Sannsynlig fordobling i løpet 30 år Helsekostnad 30 milliarder
- 36. Økende behov for kompetanse og kapasitet Demensomsorgen bidrar til at demente lever lenger Dette har konsekvenser for pårørende for pasient for samfunn og for helsetjeneste
- 37. Høy kvalitet på medisinsk behandling
- 38. 5 års overlevelse for noen kreftformer 2000-2004 2005-2009 Midt-Norge Midt-Norge Brystkreft 85,2 % 87,1 % 88,3 % 87,9 % Prostatakreft 79,2 % 79,5 % 87,0 % 87,8 % Tykktarmskreft (K) 56,9 % 59,9% 62,2 % 63,0 % Tykktarmskreft (M) 54,2 % 55,3 % 59,6 % 60,9 % Endetarmskreft (K) 62,6 % 61,9 % 66,2 % 67,9 % Endetarmskreft (M) 57,4 % 55,2 % 62,6 % 64,2 % Lungekreft (K) 13,2 % 15,2 % 15,1 % 17,7 % Lungekreft (M) 8,8 % 10,4 % 11,5 % 13,5 % Kontinuerlig forbedring
- 39. Muligheter, forventninger og etterspørsel øker mer enn tilgangen på ressurser. Forventninger Medisinsk utvikling Økonomi 1970 1990 2010
- 41. Aftenposten 5. juni 2010 Romsdals Budstikke 7. juni 2010
- 42. PAUSE
- 43. Strategi 2020 Helse Midt-Norge utfordringer for helsetjenesten de neste 10 år: • Befolkningens sammensetning og behov endres • Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor • Tydeligere krav til dokumentert kvalitet • Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten
- 44. Sysselsetting fordelt på sektor: Norge: 1 av 5 jobber i helse- og sosialtjeneste
- 46. Personellutfordringen I dag går hver 6. elev fra ungdomsskolen inn i helse- og omsorgsarbeid Med samme nivå på tjenestetilbudet, vil vi i 2025 ha behov for at hver 4. elev fra ungdomsskolen blir helse- og sosialarbeider …. og i 2035 må hver 3. elev velge h/s utdanning….
- 47. Rekrutteringsutfordringen – basert på framskriving av dagens drift 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 5000 10000 2007 2011 2015 2019 2023 2027 Årsverk Sykepleiere Leger Helsefagarbeidere Balanse i arbeidsmarkedet for sykepleiere, leger og helsefagarbeider fram mot 2030(HELSEMOD)
- 48. Fremtiden er her allerede 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 20212010 Lange universitetsutdanninger med spesialisering 200920082007 GrunnutdanningGrunnutdanning SpesialiseringSpesialisering Start spesialisering 2011 Start grunnutdanning medisin 2011 2006 2022 Høgskoleutdanninger med spesialisering Grunnutd.Grunnutd. spesspes Start spesialisering 2011 Grunnutd.Grunnutd. spesspes Start grunnutdanning 2011 Fagopplæring Læret.Læret.spesspes Start læretid 2011 Læret.Læret.spesspes Start vidergående skole 2011 GrunnutdanningGrunnutdanning SpesialiseringSpesialisering 2005
- 50. Regional analyse DAGENS SITUASJON • Sårbare fagmiljøer • vaktordninger fordelt på få leger • daglig mange brudd på arbeidsmiljøloven • vaktordninger som går ut over vernebestemmelsene for leger • ”vikarstafetter” for leger • Rekruttering • For få utdanningsstillinger • behovet for rask erstatningsrekruttering i noen fagmiljøer Bærekraftige fagmiljøer vil kreve: • 6-delte vaktordninger for leger (4 overleger + 2 utd.still) • Etterleve arbeidsmiljøloven • unngå ”vikarstafetter” • flere utdanningsstillinger Alt. A - dagens struktur: • 430 nye legestillinger + erstatningsrekruttering • 4 milliarder i økte kostnader (fram til 2020) • Årlig vekst dekker økt kostnad i 2030* Alt. B - endret struktur: (samling av hovedspesialitetene til ett sykehus i hvert helseforetak, og samling av vaktbærende grenspesialiteter til St. Olavs Hospital) • 160 nye legestillinger + erstatningsrekruttering • 630 millioner i økte kostnader (fram til 2020) • Årlig vekst dekker økt kostnad i 2018* * Forutsetter rekruttering iverksatt i 2012
- 51. Virkemidler – robuste fagmiljøer • Gradvis opptrapping av antall legestillinger og samtidig: • Redusere passive vakttjenester • Redusere kostbar frikjøpt mertid fra legene (UTA-tid) • Aktivitetsstyrt arbeidsplanlegging (primært årsplaner) • Løpende kompetanseplanlegging • Oppgaveglidning • Sterkere funksjonsdeling mellom sykehusene • Sikre bedre flyt og styring av spesialiseringsløpene for leger i samsvar med framtidige rekrutteringsbehov
- 52. Kompetansehjulet Strategi 2020 • Personell-knapphet • På rett sted til rett tid • Pasientforløp Planlegge aktivitet Planlegge kompetanse Arbeidsplan Korrigere Lederansvar og medarbeiderskap
- 53. 20 mill – over 50 søknader Jobbglidings-prosjekter / faglig utvikling
- 55. Måling av arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøundersøkelser - gjennomført 2. hvert år for hele foretaksgruppen Registrering av alle brudd på arbeidsmiljøloven - system skal på plass og tas i bruk første halvår 2012 - skjer i samarbeid med ansattes organisasjoner - oppfølging i dialogmøter med HF’ene - rapportering til styre-nivå
- 56. Dagens Næringsliv 5. juni 2010
- 57. Strategi 2020 Helse Midt-Norge utfordringer for helsetjenesten de neste 10 år: • Befolkningens sammensetning og behov endres • Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor • Tydeligere krav til dokumentert kvalitet • Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten
- 58. Den Hippokratiske ed Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade.
- 59. Trygg kirurgi Målet er: Reduksjon av postoperative sårinfeksjoner Læringsnettverk 30. november (Stjørdal) For alle HF Samstemming av legemiddellister Målet er: Unngå feil ved overgang mellom tjenestenivåer. Læringsnettverk 2. november (Oslo) For alle HF Global Trigger Tool
- 61. Helsetilsynet: Feil medisinering er årsak til 500 – 1000 dødsfall årlig Feil medisinering er årsak til 5-10 % av alle sykehusinnleggelser. Årlig koster feil bruk av medisiner 4 – 5 milliarder kroner. Hvor er vi i prosessen: The data are wrong The data are correct, but not a problem The data are correct, but it’s not our problem We have to change
- 63. Vi må høste gevinsten av god behandling og forebygging ” Vi har i dag dokumentasjon for effekt av tiltak som kan redusere de alvorlige konsekvensene av hjerneslag” ” …samhandling som sikrer en kontinuerlig og helhetlig behandlingskjede, synes å være viktigste forutsetning for gode behandlingsresultater…” Nye nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag
- 64. Standardiserte pasientforløp i styringslinjen Fagnettverk Helseforetak AvdelingKommune og fastlege Regionalt helseforetak Bestilling – 2020 strategi Konsensus om faglig standard og prosedyre for pasientbehandling Bestilling Bestilling Samhandling Forpliktende avtaler Utforme og innføre pasientforløp basert på beste praksis Medvirkning
- 65. Ventet mer enn 2 måneder for avtale med spesialist (Gj.snitt for 2010 og 2009)
- 66. Ventet mer enn 4 mnd på elektiv kirurgi (Gj.snitt for 2010 og 2009)
- 67. Forholdet mellom døgn og dag/poliklinikk 2010: 1 : 8 Forholdet mellom døgn og dag/poliklinikk 2002: 1 : 6 Vekst i poliklinisk behandling i Midt-Norge
- 68. 270.000 på venteliste i Helse-Norge (nov. 2011) Hva venter de på?
- 69. Liggetid Liggedager per døgnopphold (somatikk) 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6,5 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Helse Sør-Øst Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Alle behandlingssteder Kilde: NPR
- 70. Antall fristbrudd blant pasienter på venteliste 20112010 Foreløpig tall 530
- 71. Ventetid
- 72. PSYKISKHELSEVERN Barnogungunder23år SOMATISKVIRKSOMHET Kvalitetsindikatorer 2005 2011 2008 2011 Andel - henvisning vurdert innen 10 dager Andel - tatt til behandling innen 65 dager
- 74. Fast-track – standardiserte kirurgiske pasientforløp St. Olavs Hospital: 90 % reiser rett hjem etter operasjon
- 75. ”Går av vakt” Polikl. Polikl. På vakt Strategi 2020: Øke aktiv pasientbehandling – redusere passiv vakt Lokalsykehus I Lokalsykehus II Fagområde A På vakt ”Skal på vakt” ”Går av vakt” ”Skal på vakt” ”Går av vakt” Poliklinikk På vakt ”Skal på vakt” Samordning av fagområde A Gj.snitt 1 øyeblikkelig hjelp innleggelse pr natt Gj.snitt 1 øyeblikkelig hjelp innleggelse pr natt
- 76. Strategi 2020 Helse Midt-Norge utfordringer for helsetjenesten de neste 10 år: • Befolkningens sammensetning og behov endres • Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor • Tydeligere krav til dokumentert kvalitet • Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten
- 77. Investeringer + Drift BNP Fastlands Norge Ca. 12 % Helseutgifter (2008): 220 mrd Primærhelsetjeneste + Spesialisthelsetjeneste Psykisk helsevern/+rusbehandling Somatikk Kostnad døgnopphold Kostnad dagbehandling og poliklinikk + 3 1 Morgendagens ++pasienter (FOU) Dagens pasienter
- 79. • Inntektsfordeling til HF-ene skal reflektere likt tilbud av tjenester uavhengig av bosted Forbruksnivået skal avspeile behovet i et HF-område Behovsindeksene i Magnussen- modellen ivaretar dette • Modellen tar hensyn til at HF-ene har ulike funksjoner og oppgaver • Inntektsfordelingen skal ivareta forskjeller i kostnadsnivå mellom HF-ene. (kostnadsindeks) • Det justeres for interne pasientstrømmer • En liten andel fordeles utenom modellen (særfinansiering) • Innføres over 4 år fra og med 2012 Finansieringsmodell vedtatt høsten 2011
- 80. Årshjul HMN Prinsipper og forutsetninger Vedtak Resultatkrav, innt.fordeling 2013 Vedtak LTB og LTP 2013-2018Utfordringsbilde og krav til Effektivisering 2013 Start
- 81. Prinsipper og forutsetninger Januar – mars • Diskusjon av prinsipper som skal legges til grunn for neste langtidsperiode – Konsekvenser samhandlingsreformen - Konsekvenser av strategi 2020 - Økonomi - Aktivitet • Drøftinger i regionale direktørmøter, styreleder- og direktørmøte, nettverk for økonomidirektører, tillitsvalgte • Vedtak i det regionale styret ultimo mars Prinsipper og forutsetninger
- 82. Oppfølging av prinsippvedtak April – mai • Involvering av HF styrer • Bestilling til HF basert på vedtatte forutsetninger • Kvalitetssikring av leveranse fra HF, drøftinger i direktørmøter og i møter med HF • Utarbeidelse av felles utfordringsbilde for regionen Juni • Vedtak av LTB og LTP i det regionale styret • Utfordringsbilde og handlingsrom i langtidsperioden • Krav til omstilling • Aktivitet • Grunnlag for neste års budsjett Vedtak LTB og LTP 2012-2017
- 83. Utfordringsbildet og krav til effektivisering August • innspill fra HF om konsekvenser av vedtak i LTB og LTP • konsekvenser av krav til omstilling Utfordringsbilde og krav til Effektivisering 2012
- 84. September - oktober - Involvering av HF basert på lokal styrebehandling - Drøfting av utfordringsbildet - Konsekvenser av LTB og krav til effektivisering kommende år November - Styrebehandling budsjett 2013 - Resultatkrav - Inntektsfordeling - Aktivitetsforventning: Somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling Budsjett 2013 Vedtak Resultatk<rav, innt.fordeling og aktivitet 2012
- 85. Finansiering av virksomheten Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. • Foretaksgruppens samlede ressursbruk til drift og investeringer skal holdes innenfor de rammene som følger av Stortingets budsjettvedtak og oppdragsdokumentet fra HOD • Bruk av driftskreditt skal holdes innenfor vedtatte rammer Krav om økonomisk balanse - sikre at den samlede ressursbruken til drift og investeringer og bruk av driftskreditter er innenfor vedtatte rammer og resultatkrav
- 86. Investeringsregime • 50% låneandel kan bevilges i statsbudsjettet til finansiering av nye større byggeprosjekt • 50% egenkapital må skaffes tilveie av foretaksgruppen • 30% av rentekostnader knyttet til serielån særfinansieres Beslutning ved Styret i HMN RHF • Bygge- og eiendomssaker større enn 30 mill kr og/eller av regional betydning • Salg av eiendom til større verdi enn 10 mill kr Investeringer mellom 10 og 30 millioner skal forelegges HMN RHF og behandles av administrerende direktør.
- 88. Renter og avdrag 2011 – Helse Midt-Norge Totalt: 390 millioner kroner
- 89. Gjeld i forhold til egenkapital 2002-2010 Kilde BUS-rapport 2011
- 90. Økonomisk analyse for investeringsbudsjett – grunnlag for gjeldende LTB (2012-2017) 2012: Hvordan ble gapet mellom tilgjengelig likviditet og ønsket investeringsnivå lukket? Veksten gjennom statsbudsjettet Redusert planlagt opptrapping Økt krav til effektivisering Nasjonale innkjøpsavtaler ga reduserte kostnader (f.eks. bedre pris pacemakere)
- 91. Veivalg innenfor økonomisk bærekraft • Omstillingsevne? • Nye bygg? • Opptrapping? o IKT o Rusbehandling/psykisk helsevern o Forskning o Vedlikehold o Medisinsk-teknisk utstyr
- 92. Nordmøre og Romsdal Juni 2009: Revidert konseptrapport Nye Molde sjukehus (2,67 mrd) godkjent i RHF-styret og sendt HOD Mars 2010: HOD ber om tilleggutredning med 3 alternativer Nov. 2010: RHF-styret går for å videreført to-sykehus-modell Jan. 2011: Foretaksmøte ber om ett felles helseforetak for Møre og Romsdal fra og med 1. juli 2011 Juni 2011: Helse Møre og Romsdal HF får i oppdrag å lage helhetlig plan for utvikling av sykehusene i M-R
- 94. Styreseminar Helse Midt-Norge RHF 8. februar 2012 Strategi 2020 – prosess, bakgrunn og vedtak - og hvordan vi har arbeidet med strategien
- 95. innhold Om Strategi 2020 Kontinuerlig omstilling Strukturell omstilling Status Strategi 2020
- 96. Hva er Strategi 2020? Tre prioriterte grep: • Sikre behandlingstilbudet for store og voksende pasientgrupper gjennom tydeligere prioritering • Desentralisering av helsetilbud for de store pasientgruppene som bruker tjenesten ofte • Frigjøre ressurser fra passiv beredskap til aktiv pasientbehandling
- 97. Strategi 2020 - På linje med nasjonale helsepolitiske føringer
- 98. Hvordan ble strategi-prosessen lagt opp? Drøfting og utredning • Styreseminar og Namsos-vedtaket i RHF-styret, oktober 2009 • Vedtak om prosjektorganisering og prosess, november 2009 • Åpne tematiske drøftinger i RHF-styremøtene og andre arenaer
- 99. 2009 30.sep RHF-styret Styreseminar 01.okt RHF-styret Vedtak i styret i Helse Midt-Norge RHF om oppstart Strategi 2020 02.nov Fylkesordførerne Dialogmøte 05.nov RHF-styret Organisering og prosess 10.nov HELSEavisa Informasjonsavis alle hustander. 18.nov Styringsgruppe Status og framdrift Strategi 2020 23.nov RHF- og Dagseminar med tillitsvalgte HF-styrer 24.nov Statsrådbesøk Informasjon om Helse Midt-Norges strategiprosess 24.nov Stortingsbenkene Dialogmøte med Stortingsbenken 30.nov Regionalt brukerutvalg Informasjon og dialog 02.des Fylkeslegene i Midt-Norge Ordinært ”Kontaktmøte”, med informasjon og dialog om 2020. 03.des RHF-styret Helsetilbudet i et samfunnsperspektiv 07.des Fagnettverk Informasjon om 2020. Invitasjon til innspill. 08. des. Legeforeningen Medlemsmøte. Informasjon og dialog om 2020 8.-9. des Fagsjefene i HF Kveldsmøte strategi 2020. Gjennomgang av ”sykehustyper” 09. des Styringsgruppe Status og framdrift Strategi 2020 09-10. des. Konsernutvalg (KU) 10. des. Fagnettverk kirurgi Informasjon om 2020. Invitasjon til innspill. 10.11. des Informasjonssjefene i HMNStatus og framdrift Strategi 2020 11.des Regionalt Brukerutvalg Orienteringssak 15.des KS-referansegruppe Status og framdrift Strategi 2020 16.des Fagnettverk, radiologi Informasjon om 2020. Invitasjon til innspill. Forankring
- 100. Hvordan ble strategi-prosessen lagt opp? Drøfting og utredning • Styreseminar og Namsos-vedtaket i RHF-styret, oktober 2009 • Vedtak om prosjektorganisering og prosess, november 2009 • Åpne tematiske drøftinger i RHF-styremøtene og andre arenaer Høring • Høringsdokument vedtas av RHF-styret, mars 2010 • Høring av helseforetak inkl. drøfting med HF-tillitsvalgte • Høring av kommuner, brukerorganisasjoner m.v., frist 20. mai 2010 Beslutning og gjennomføring • 140 høringssvar drøftes og framlegges for RHF-styret 3. juni 2010 • Strategi 2020 vedtas av RHF-styret 24. juni 2010 • Plan for implementering vedtas av RHF-styret 7. oktober 2010. Tydeliggjøring av HFenes ansvar for gjennomføring er en tydelig føring fra RHF-styret • Løpende statusrapportering til styret om fremdrift i implementeringen
- 101. Hva er oppdraget? – Befolkningens sammensetning og behov endres – Tydeligere krav til dokumentert kvalitet – Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor – Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Ikke et spørsmål om retning, men om hastighet
- 102. Oppgavefordeling Aktiv brukermedvirkning Samhandlingsreform Desentraliserte helsetjenester Øke aktiv pasientbehandling redusere passiv vakt Forebyggende helsearbeid Omfordeling til de store pasientgruppene Organisering av fødetilbudet Akutt kirurgi Gode pasientforløp RHF-oppgaver Regional plan for fødselsomsorg Samarbeid i RHF- grenseområder Tilpasse prehospitale tjenester til faktisk funksjonsdeling Gjennomgang regionale handlingsplaner Revidere regionale planverk (inkl kreft) Utvikle og ta i bruk kvalitetsindikatorer Prehospitale tjenester Pasientforløp for sammensatte lidelser - rus, psyk, soma Organisering mindre fag HF og avtalespesialister Kompetanse og kapasitet Kvalitetskultur, regional handlingsplan kvalitet Universitetssykehusfunksjon Syke barn Elektiv kirurgi Klinisk farmasi Regionale prosjekter HF-oppgaver
- 103. Tre prioriterte strategiske grep • Sikre behandlingstilbudet for store og voksende pasientgrupper • Desentralisering av helsetilbud for de store pasientgruppene som bruker tjenesten ofte • Frigjøre ressurser fra passiv vakt til aktiv pasientbehandling
- 104. Behov for omfordeling og prioritering Kostnader per innbygger 2010 Prosent av landsgjennomsnitt Kilde SAMDATA Realvekst – perioden 2006-2010
- 105. Tre prioriterte strategiske grep • Sikre behandlingstilbudet for store og voksende pasientgrupper • Desentralisering av helsetilbud for de store pasientgruppene som bruker tjenesten ofte • Frigjøre ressurser fra passiv vakt til aktiv pasientbehandling
- 106. Sentralisering og desentralisering Hjertemedisin – ambulansekompetanse og PCI-behandling Nyresvikt – dialyse og distriktsmedisin Psykiatri – lokale sentra og oppsøkende team
- 107. Egen omsorg Primær- helsetj Spesialsykehus / ”sentralsykehus” Universitets sykehus Nasjonalt senter Internasjonalt senter Lokalsykehus / Distriktsmedisinsk senter Samle det vi må Spre det vi kan
- 109. Tre prioriterte strategiske grep • Sikre behandlingstilbudet for store og voksende pasientgrupper • Desentralisering av helsetilbud for de store pasientgruppene som bruker tjenesten ofte • Frigjøre ressurser fra passiv vakt til aktiv pasientbehandling
- 110. ”Går av vakt” Polikl. Polikl. På vakt Strategi 2020: Øke aktiv pasientbehandling – redusere passiv vakt Lokalsykehus I Lokalsykehus II Fagområde A På vakt ”Skal på vakt” ”Går av vakt” ”Skal på vakt” ”Går av vakt” Poliklinikk På vakt ”Skal på vakt” Samordning av fagområde A Gj.snitt 1 øyeblikkelig hjelp innleggelse pr natt Gj.snitt 1 øyeblikkelig hjelp innleggelse pr natt
- 111. Oversikt over alle ø-hjelpsinnleggelser fordelt gjennom døgnet Betydelig vekst antall i ø-hjelps- innleggelser på morgen med en topp på ettermiddagen mellom 14-15 Noe variasjon i innleggelsesmønster mellom spesialitetene Kommentarer Dagtid Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser
- 112. Oversikt over antall ø-hjelpsoperasjoner pr døgn innen kirurgi, ortopedi og gyn/føde fordelt gjennom døgnet Ca. 38 ø-hjelpsoperasjoner i døgnet i gjennomsnitt Ca. 6 ø-hjelpsoperasjoner på natt – ved flere av sykehusene er det mindre enn en operasjon på natt Ca. 50% av operasjonene skjer på dag (08:00-16:00) Ca. 35% av operasjonene skjer på ettermiddag/kveld (16:00-00:00) Ca. 15% av operasjonene skjer på natt (00:00-08:00) Ca. 24% av operasjonene skjer i helgene Kommentarer Kilde: OpReg 2008 (operasjoner med hastegrad 1-3)
- 113. Antall ø-hjelp innleggelser fordelt over døgnet. Fordeling av øyeblikkelig hjelp innleggelser (Årlig aktivitet fordelt på døgnet)
- 114. Antall ø-hjelp Med. DRG innleggelser fordelt over døgnet. Fordeling av øyeblikkelig hjelp innleggelser - laveste kurve viser innleggelser som utløser medisinsk DRG (Årlig aktivitet fordelt på døgnet) Antall ø-hjelp innleggelser fordelt over døgnet.
- 115. innhold Om Strategi 2020 Kontinuerlig omstilling Strukturell omstilling Status Strategi 2020
- 116. Fire pasienter – fire trender somatikk (2008-2020) Kirurgisk behandling Medisinsk behandling Øyeblikkelig hjelp Øyeblikkelig hjelp Planlagt behandling Planlagt behandling 2020: Antall innleggelser halveres 2020: Mer dagkirurgi 2020: Særlig eldre vil oftere få hjelp lokalt, og slipper sykehus 2020: Mer dagbehandling Redusert liggetid (30%) Redusert liggetid (30%)
- 117. Psykisk helsevern er modernisert Asylet Psykiatrisk sykehus DPS / poliklinikker Ambulante team Lokale psykiatriske avdelinger
- 118. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Rusreformen i 2004 • Eget HF for rusbehandling Meget underfinansiert oppgave • Betydelig løft av HMN God økning i kapasitet og kvalitet og gode resultater forøvrig Fortsatt et stykke igjen før man har et tilbud tilpasset befolkningens behov Stor andel private idelle tjenesteytere
- 119. innhold Om Strategi 2020 Kontinuerlig omstilling Strukturell omstilling Status Strategi 2020
- 120. Må vi også vurdere institusjonsstrukturen ?
- 121. Antall ø-hjelp innleggelser fordelt over døgnet. Fordeling av øyeblikkelig hjelp innleggelser (Årlig aktivitet fordelt på døgnet)
- 122. Antall ø-hjelp Med. DRG innleggelser fordelt over døgnet. Fordeling av øyeblikkelig hjelp innleggelser - laveste kurve viser innleggelser som utløser medisinsk DRG (Årlig aktivitet fordelt på døgnet) Antall ø-hjelp innleggelser fordelt over døgnet.
- 123. innhold Om Strategi 2020 Kontinuerlig omstilling Strukturell omstilling Status Strategi 2020
- 124. Samhandlingsreformen – gir retning Dialog og samarbeidsavtale med KS Spleiselag og prosjekt-støtte til samhandlingstiltak (Praksiskonsulenter, DMS, poliklinikker, kompetanseoverføring mv…) Noe ulik situasjon i de tre fylkene 2011: Kommunesamarbeid og samordning av avtaler • Utskrivingsklare pasienter • Øyeblikkelig-hjelp (lovpålagt ordning 2016) • Forebyggende helsearbeid
- 126. Hva har vi gjort? Aktiv brukermedvirkning Samhandlingsreform Desentraliserte helsetjenester Øke aktiv pasientbehandling redusere passiv vakt Forebyggende helsearbeid Omfordeling til de store pasientgruppene Organisering av fødetilbudet Akutt kirurgi Gode pasientforløp RHF-oppgaver Regional plan for fødselsomsorg Samarbeid i RHF- grenseområder Tilpasse prehospitale tjenester til faktisk funksjonsdeling Gjennomgang regionale handlingsplaner Revidere regionale planverk (inkl kreft) Utvikle og ta i bruk kvalitetsindikatorer Prehospitale tjenester Pasientforløp for sammensatte lidelser - rus, psyk, soma Organisering mindre fag HF og avtalespesialister Kompetanse og kapasitet Kvalitetskultur, regional handlingsplan kvalitet Universitetssykehusfunksjon Syke barn Elektiv kirurgi Klinisk farmasi Regionale prosjekter HF-oppgaver
- 127. Risikovurdering – måloppnåelse Strategi 2020 Økonomisk bærekraft •Rett kompetanse rett sted og til rett tid •Kunnskapsbasert pasientbehandling •Omfordeling til voksende pasientgrupper •Organisering som underbygger gode pasientforløp KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Lav Høy LitenStor
- 129. Eksterne bidrag Forventning til Strategi 2020 • v. leder av regionalt brukerutvalg, Snorre Ness • v. regionalt tillitsvalgt
- 130. Slutt for del 1 av dagen
Editor's Notes
- &lt;number&gt;
- NOU viser for HMN: Somatikk: marg under Psyk: 97 Rus: 93