Leddgikt – revmatoid artritt Av spesialist i allmennmedisin Christian Anker og  Journalist Elizabeth S. Lingjærde  
HVA ER LEDDGIKT? Leddgikt er en kronisk betennelsessykdom i leddene, men kan ramme andre organer. Betennelsen gjør at brus...
HVEM FÅR LEDDGIKT? Ca. 0,5 – 1 prosent av befolkningen rammes årlig. Kvinner i aldersgruppen 25 til 45 år er spesielt utsa...
HVA ER ÅRSAKEN?  Det finnes mange ulike årsaker til leddgikt, også hos de som er arvelig belastet med sykdommen.  En hitti...
KONSEKVENSER AV LEDDGIKT Leddgikt kan fremskynde utvikling av åreforkalkning, som igjen fører til økt fare for alvorlig hj...
DE FØRSTE SYMPTOMENE Symptomene på leddgikt kan være vanskelige å skille fra andre plager, da de begynner i det små, og ka...
TYPISKE TEGN Typisk for sykdommen er at smertene starter på samme sted (ledd) på både høyre og venstre del av kroppen.  Ar...
SLIK STADFESTES DIAGNOSEN For å være sikker på at man har leddgikt, må man oppfylle minst fire av følgende syv symptomer. ...
MANGE VARIANTER  Det finnes en rekke varianter av revmatisme, som fibromyalgi,   urinsyregikt, Lymes sykdom (overføres ved...
Monoartritt/Oligoartritt
Polyartritt </li></ul></ul>
LEGEUNDERSØKELSE Når diagnosen er stilt, bør man gjennomgå full undersøkelse hos en spesialist (revmatolog), som kartlegge...
SYMPTOMER ANDRE STEDER PÅ KROPPEN Når kroppen opprettholder en kronisk betennelsestilstand ett eller flere steder på kropp...
BLODPRØVER OG ANDRE PRØVER Blodprøver  er viktige for diagnosen, og for å følge sykdommens utvikling. Det finnes dessverre...
BEHANDLINGEN  Siden sykdommen er kronisk, er det livskvaliteten som er i høysetet under behandling.  - Symptom- og smertel...
MEDIKAMENTER Fordi man ennå ikke kjenner den egentlige årsaken til leddgikt, har man ikke en helbredende behandling.  En r...
SMERTESTILLENDE OG BETENNELSESDEMPENDE Derser Dsfds
DMARDs kan bremse sykdommen DMARDs betyr  Disease Modifying AntiRheumatic Drugs . De demper kroppens overaktive immunappar...
TNF-blokkerende stoffer (biologiske legemidler)  TNF-blokkerende stoffer (biologiske legemidler) virker ved å begrense vir...
KOMBINASJONSBEHANDLING Det er ofte riktig å kombinere flere medikamenter. Effekten blir ofte bedre. Bivirkningene blir som...
KIRURGI  Formålene med kirurgi er å øke funksjonen og utseendet for pasienter som føler at livet og/eller arbeidet blir fo...
KIRURGISKE INNGREP Hvis kravene til kirurgiske innrep er fylt, vil det være aktuelt med enten:  Kosmetisk kirurgi  – for b...
DITT TEAM Hele behandlingen med både medikamenter og fysisk behandling bør være tverrfaglig.  Teamet rundt deg kan bestå a...
FYSIOTERAPI  Er viktig for å styrke muskulatur rundt de affiserte leddene, noe som blant annet er av stor betydning ved op...
LASER – EN NY METODE Behandling med lav-energi laser kan bli et nytt behandingstilbud til personer med noen revmatiske pla...
ERGOTERAPI  En ergoterapeut har kunnskap om leddvern, tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av bolig og arbeidsplass. D...
KOSTHOLD SOM STYRKER DEG Mange pasienter rapporterer mindre smerter når de kutter ut visse matvarer, og forsøk med dietter...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Leddgikt, en presentasjon

9,851 views

Published on

Leddgikt presentasjon for pasienter. Oppdrag for Helsenett.no ved Christian Anker.

0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
9,851
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
17
Actions
Shares
0
Downloads
5
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Leddgikt, en presentasjon

  1. 1. Leddgikt – revmatoid artritt Av spesialist i allmennmedisin Christian Anker og Journalist Elizabeth S. Lingjærde  
  2. 2. HVA ER LEDDGIKT? Leddgikt er en kronisk betennelsessykdom i leddene, men kan ramme andre organer. Betennelsen gjør at brusk, vev og skjelett blir betent og ødelagt over tid, slik at man får smerter, blir stiv og tilslutt mister førligheten. Mange blir uføre innen tre år etter at diagnosen er stilt. Leddgikt har derfor økonomiske konsekvenser for den som blir rammet av sykdommen, og for samfunnet. Den medisinske (latinske) betegnelsen er revmatoid artritt, som betyr betennelse i bevegelsesapparatet.
  3. 3. HVEM FÅR LEDDGIKT? Ca. 0,5 – 1 prosent av befolkningen rammes årlig. Kvinner i aldersgruppen 25 til 45 år er spesielt utsatt, deretter holder risikoen seg relativt konstant frem til 75 år. Menn får sjeldent sykdommen før de er 45 år, men hyppigheten øker med alderen. Også barn kan rammes. Man bruker da betegnelsen juvenil revmatoid artritt. Medfødte arvelige egenskaper, fedme og røyking øker risikoen for å få leddgikt. Hos hvite mennesker med leddgikt har over 80 prosent en spesiell vevstype kalt HLA-DR1 eller –DR4 subtyper. Disse vevstypene finnes hos 20 prosent av normalbefolkningen. Som regel forekommer altså vevstypene hos helt friske mennesker som aldri får leddgikt.
  4. 4. HVA ER ÅRSAKEN? Det finnes mange ulike årsaker til leddgikt, også hos de som er arvelig belastet med sykdommen. En hittil ukjent mikroorganisme utløser betennelsesreaksjoner. Det kan skyldes en kombinasjon av arvelige faktorer, unormal immunreaksjon og virusinfeksjon. DETTE SKJER: Betennelsen starter i leddhinnen, der det finnes en væske. En hittil ukjent mikroorganisme er sannsynligvis årsaken til at kroppens motstandsapparat utløses i uvanlig stor grad. Det oppstår en opphopning av antistoffer (makrofager og bindevevsceller) i leddet. Hvite blodlegemer vil også infiltrere vevet rundt, og tilstanden blir som når man har hevelser og smerter etter skader på kroppen, men med leddgikt blir denne tilstanden kronisk. Etter tid dannes det arrvev (pannus), som bryter ned leddbrusk, knokkelvev, sener og leddbånd. Det medfører invalidiserende skader i skjelettsystemet.
  5. 5. KONSEKVENSER AV LEDDGIKT Leddgikt kan fremskynde utvikling av åreforkalkning, som igjen fører til økt fare for alvorlig hjertekarsykdom, benskjørhet og andre sykdommer. Betennelsesreaksjonen frigir en rekke molekyler og andre celler, som gir ytterligere skader på leddene og andre organer. Tidlig diagnose og behandling er derfor svær viktig for å oppnå minst mulig skade.
  6. 6. DE FØRSTE SYMPTOMENE Symptomene på leddgikt kan være vanskelige å skille fra andre plager, da de begynner i det små, og kan ligne mye annet. 50-75 prosent har i flere måneder vage og uklare symptomer. Disse kan være nedsatt appetitt, depresjon, slapphet, vekttap og vage leddsmerter. Smertene starter gjerne i ett ledd, sprer seg etterhvert til flere ledd, og medfører morgenstivhet over en lengre periode. Hos 10-15 prosent starter sykdommen med en akutt eksplosjon av symptomer fra flere ledd, samtidig som man opplever en nedsatt allmenntilstand. En mindre akutt debut finnes hos 15-20 prosent, hvor symptomene utvikles i løpet av noen dager eller uker
  7. 7. TYPISKE TEGN Typisk for sykdommen er at smertene starter på samme sted (ledd) på både høyre og venstre del av kroppen. Armer og ben er hyppigst angrepet i tidlig stadium Pasientene har ofte debutsymptomer fra de små leddene, som håndledd og fingerledd. Det starter med smerter, hevelse og varme. Kjeveleddene kan også være tidlig angrepet, og hos mange er også halssøylen involvert
  8. 8. SLIK STADFESTES DIAGNOSEN For å være sikker på at man har leddgikt, må man oppfylle minst fire av følgende syv symptomer. (1) Morgenstivhet i minst en time, varighet minst seks uker (2) Hevelse i tre, eller flere, ledd i minst seks uker (3) Hevelse i håndledd, og de små fingerleddene, med varighet minst seks uker (4) Leddhevelse i de samme leddene på hver side av kroppen (5) Betente knuter under huden (6) Revmatoid faktor positiv (7) Røntgen viser betennelsesendringer i håndskjelettet
  9. 9. MANGE VARIANTER Det finnes en rekke varianter av revmatisme, som fibromyalgi, urinsyregikt, Lymes sykdom (overføres ved flåttbitt) og psoriasisgikt. Et fellestrekk er at de skyldes en kronisk betennelse, men i ulike organer eller deler av skjelettet. De deles inn i tre hovedgrupper. <ul><ul><li>Muskulære (for eksempel fibromyalgi)
  10. 10. Monoartritt/Oligoartritt
  11. 11. Polyartritt </li></ul></ul>
  12. 12. LEGEUNDERSØKELSE Når diagnosen er stilt, bør man gjennomgå full undersøkelse hos en spesialist (revmatolog), som kartlegger symptomer og skader. Undersøkelsen vil omfatte følgende: - Full leddundersøkelse for vurdering av hevelse, ømhet, lokal temperatur, bevegelsessmerter, deformiteter, hudforandringer og bevegelsesutslag - Seneskjedebetennelse og slimposebetennelse, som forekommer hos mange - Muskelsvekkelse nær betente ledd - Spredning til andre organer, som hjerte, lunger, hud, øyne og nyrer (urin) - Seneforandringer som medfører deformiteter av fingre og tær, lammelser, hammertær, tverrplattfot med mer
  13. 13. SYMPTOMER ANDRE STEDER PÅ KROPPEN Når kroppen opprettholder en kronisk betennelsestilstand ett eller flere steder på kroppen, vil etter hvert andre organer lide under dette. Derfor vil leddgiktpasienter ofte få andre plager enn de som er direkte knyttet til de betente leddene. - Man kan få seneknuter, særlig der leddene er nær hudoverflaten, som på hendene, underarmens strekksider, korsryggen og albuen. - Småsår opptrer i hudoverflaten som følge av betennelser i de små blodårene - Tørre øyne, lunge- og hjerte- og nyreproblemer kan også forekomme, fordi blodet vil kunne avleire abnorme proteiner i hjertet, og bindevev i lunger. Det merkes med feber og smerter i brystet, og kan helbredes med antibiotika. Økt forekomst av proteiner i nyrene vil lett avsløres ved en urinprøve.
  14. 14. BLODPRØVER OG ANDRE PRØVER Blodprøver er viktige for diagnosen, og for å følge sykdommens utvikling. Det finnes dessverre ingen blodprøve som alene kan fastslå sykdommen med 100 prosent sikkerhet. Legen vil også foreta en urinundersøkelse for å overvåke nyrene Man vil undersøke væsken i leddene som er betente. Røntgen av hender og føtter kan avdekke sykdomstegn i skjelettet. Ultralyd og MTR kan påvise forandringer i leddene allerede etter få uker.
  15. 15. BEHANDLINGEN Siden sykdommen er kronisk, er det livskvaliteten som er i høysetet under behandling. - Symptom- og smertelindring - Dempe sykdomsaktivitet - Beskytte ledd, opprettholde bevegelighet og motvirke kontrakturer - Tilstrebe optimalt funksjonsnivå og god livskvalitet - Kontrollere og overvåke sykdommens spredning til andre deler av kroppen - Fysisk tilrettelegging av hjem og arbeidsplass
  16. 16. MEDIKAMENTER Fordi man ennå ikke kjenner den egentlige årsaken til leddgikt, har man ikke en helbredende behandling. En rekke medikamenter lindrer likevel smerten, og demper sykdomsaktiviteten. Et økende antall forskningsrapporter viser at leddene ofte blir skadet mye i løpet av de første 1-2 årene av sykdommen. Derfor tar man nå i bruk de sykdomsmodifiserende medisinene (såkalte DMARDs) tidligere enn før, og med godt resultat. Studier har vist at dette bremser, og noen ganger stopper, sykdommens videre utvikling. Eksempler på slike medisiner er Methotrexat og Prednisolon. De siste årene har det blitt utviklet nye medikamenter (såkalte biologiske legemidler av typen TNF- blokkere) som kontrollerer sykdommen enda bedre. Eksempler på disse er Humira, Embrel og Remicade.
  17. 17. SMERTESTILLENDE OG BETENNELSESDEMPENDE Derser Dsfds
  18. 18. DMARDs kan bremse sykdommen DMARDs betyr Disease Modifying AntiRheumatic Drugs . De demper kroppens overaktive immunapparat, som er den direkte årsaken til den kroniske betennelsen. Effekten inntreffer gradvis i løpet av uker og måneder. DMARDs brukes ofte sammen med vanlige smertestillende midler, som paracetamol og betennelsesdempende medikamenter av typen NSAIDs, for eksempel Brufen. Om lag 6 av 10 mennesker med leddgikt oppnår bedring ved bruk av DMARDs, hvis behandlingen begynner innen tre år etter sykdomsstart. Kvinner i fruktbar alder må bruke sikker prevensjon, fordi enkelte DMARDs kan skade fosteret.
  19. 19. TNF-blokkerende stoffer (biologiske legemidler) TNF-blokkerende stoffer (biologiske legemidler) virker ved å begrense virkningen til et protein kalt ”tumornekrosefaktor alfa” (TNFα). Dette proteinet er involvert i betennelsesprosesser i kroppen. Ved å blokkere TNFα avtar betennelsen. Virkningen kommer ofte i løpet av to uker I stadig flere studier av biologiske legemidler er konklusjonen at de bør være førstevalg ved tidlig leddgikt. Enkelte forskere innen revmatologi mener at midlene kan kurere leddgikt, eller i hvert fall forsinke sykdomsprosessen betraktelig. Forutsetningen er at behandlingen settes inn tidlig nok. Ekesmpler på biologiske legemidler er: Humira®, Enbrel® og Remicade. Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
  20. 20. KOMBINASJONSBEHANDLING Det er ofte riktig å kombinere flere medikamenter. Effekten blir ofte bedre. Bivirkningene blir som regel mindre, fordi man kan bruke lavere doser enn om man velger kun ett medikament. Behandlingen bør som regel styres av en erfaren revmatolog, i samarbeid med fastlegen og pasienten.
  21. 21. KIRURGI Formålene med kirurgi er å øke funksjonen og utseendet for pasienter som føler at livet og/eller arbeidet blir for vanskelig med symptomene. Kirurgi vil derfor kunne: - Lindre smerter - Gjenopprette funksjon - Forhindre utvikling av fremtidig deformitet - Bedre håndens utseende NÅR vurderes kirurgi? Dersom du må vente til sluttstadiet av sykdommen før kirurgi vurderes, blir behandlingsmulighetene langt færre og det funksjonelle resultatet blir klart dårligere. Før kirurgi overveies, må korrekt medisinsk behandling ha vært forsøkt, med manglende effekt. Den medisinske behandlingen bør fortsette samtidig med at du opereres,. Det øker sjansen for å bremse sykdomsutviklingen.
  22. 22. KIRURGISKE INNGREP Hvis kravene til kirurgiske innrep er fylt, vil det være aktuelt med enten: Kosmetisk kirurgi – for bedring av utseende Ortopedisk kirurgi – for å bedre funksjonaliteten til føtter og ben Håndkirurgi – for å bedre funksjonaliteten til deformerte fingre og hender Dette gjelder særlig pasienter med diagnoser som: Reumatoid artritt, Mb. Bechtrew, Psoriasisartritt og Hemofili
  23. 23. DITT TEAM Hele behandlingen med både medikamenter og fysisk behandling bør være tverrfaglig. Teamet rundt deg kan bestå av lege, fysio- og ergoterapeut, sosionom og sykepleier.
  24. 24. FYSIOTERAPI Er viktig for å styrke muskulatur rundt de affiserte leddene, noe som blant annet er av stor betydning ved opptrening etter operative inngrep. Studier viser at revmatikere som trener oppnår bedre fysisk funksjonsnivå. Det forebygger blodpropp, liggesår, lungekomplikasjoner, urørlighet, og unødig muskel- og organsvinn. Bevegelsestrening i form av trening på ergometersykkel eller som lavdosert gruppetrening i gymnastikksal. Bassengtrening virker både smertelindrende og muskelstyrkende, og bedrer kondisjonen Varme- og isbehandling kan gi smertelindring. Varmtvannsbasseng er et godt tilbud Treningsterapi kan hjelpe mot ømhet og smerter Elektrisk stimulering kan ha gunstig effekt på gripestyrke og utholdenhet ved muskelsvinn i hånden.
  25. 25. LASER – EN NY METODE Behandling med lav-energi laser kan bli et nytt behandingstilbud til personer med noen revmatiske plager. Norske fagfolk er langt fremme i internasjonal forskning. En rekke studier viser at laserbehandling demper betennelsesreaksjoner lokalt, og gir mindre smerter. Flere større studier er planlagt. Andre behandlingsformer er kulde, varme, strøm, ultralys, og kort- og langbølgestråler. Denne typen behandling gir få eller ingen bivirkninger. (KILDE: Norsk Revmatikerforbund)
  26. 26. ERGOTERAPI En ergoterapeut har kunnskap om leddvern, tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av bolig og arbeidsplass. De kan hjelpe deg å finne leddvern i form av ortopediske hjelpemidler og støttebandasjer, som vil avlaste påkjenningene direkte på leddene
  27. 27. KOSTHOLD SOM STYRKER DEG Mange pasienter rapporterer mindre smerter når de kutter ut visse matvarer, og forsøk med dietter har vist seg å være effektfullt. Ikke alle merker bedring, og dietterapi bør kombineres med tradisjonell medisinering UNNGÅ HISTAMINFREMKALLENDE STOFFER Noen pasienter merket at symptomene forverres når de spiser matvarer med histaminfremkallende stoffer (bioaktive aminer), som svinekjøtt, rødvin, røkt kjøtt, appelsiner, tomater, rød paprika, jordbær og kakao. Dette er fordi betennelsesceller produserer mye histamin selv. EKSTRA OMEGA-3 FETTSYRER I områder hvor man spiser mye fisk, og dermed har et høyt inntak av omega-3-fettsyrer, er det registrert lavere forekomst av revmatiske sykdommer. Gode kilder til omega-3-fettsyrer er fet fisk, tran og fiskeoljekapsler. En daglig dose på 2,6-3 gram omega-3-fettsyrer har vist seg å virke betennelsesdempende. Tar du store doser, må du passe på å ta omega-3-kapsler uten vitamin A og D. EKSTRA VITAMINER OG MINERALER Revmatikere har normalt økt behov for noen vitaminer og mineraler. I tillegg til &quot;fem om dagen&quot; og fiberrike matvarer, kan det være lurt å ta multivitamin- og mineraltilskudd (uten vitamin A og D hvis du tar tran)
  28. 28. ØKONOMISKE RETTIGHETER SKATTEFRADRAG Dersom man har utgifter på over 9.180 kroner i forbindelse med sykdom, kan man kreve fradrag fra ekstraordinære utgifter. Eksempler er automatgir, snømåking og høye strømutgifter. Eget skjema til selvangivelsen får du av Norsk Revmatikerforbund. STØNADER FRA NAV: GRUNNSTØNAD - K an gis til å dekke - helt eller delvis - ekstrautgifter som er oppstått på grunn av en lidelse. HJELPESTØNAD - Du kan få hjelpestønad dersom du har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming. FORHØYET HJELPESTØNAD - Kan gis til barn og unge under 18 år, dersom de har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad.
  29. 29. HJELP OG STØTTE Mange opplever depresjon, engstelse og nedsatt livskvalitet ved leddgikt. Da er det godt å snakke med noen som er i samme båt, og sitter med mye kunnskap og erfaring. Pasientorganisasjonen som er nyttig for deg: Likemannsarbeid, NRF (Norsk Revmatikerforbund) Besøksadresse: Professor Dahlsgate 32, 0260 Oslo Postadr: Postboks 2653 Solli, 0203 Oslo Telefon: 22 54 76 00 Faks: 22 43 12 51 E-post: post@revmatiker.no Internett: www.revmatisme.no

×