Av Jarle Løwe Sørensen, under seminar om integrert krisehåndtering 11.3.2016. Jarle er høgskolelektor og stipendiat ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).

1. Høgskolen i Sørøst-Norge

2. Høgskolen i Sørøst-Norge
Emergency Management and
Interaction during Crises – in
Maritime Context.
Presentasjon av forskning ved HSN
Jarle Løwe Sørensen
Høgskolelektor
Handelshøyskolen
Institutt for økonomi og ledelse

3. Høgskolen i Sørøst-Norge
Lederfunksjonen /
disiplinen som har som
oppgave å etablere
nasjonale, regionale og
lokale rammeverk knyttet
til reduksjon og
håndteringer av risiko
Strategisk beredskapsledelse (Emergency Management)
Forebygging
Respons
Forberedelse
Gjenoppbygging

4. Høgskolen i Sørøst-Norge
Hva er risiko?
Sier noe om forholdet mellom sannsynlighet og
konsekvens
«Uttrykk for den fare som uønskede hendelser
representerer for mennesker, miljø eller materielle
verdier.» (DSB, 2015)

5. Høgskolen i Sørøst-Norge
Fare
En kilde som kan utvikle seg til en nødsituasjon eller katastrofe
 Beskriver en tilstand som krever øyeblikkelig tiltak
 Kan være stor eller liten
 Kan føre til en krise
 Hendelsene har konsekvenser som rammer flere viktige
samfunnsverdier
 Hendelsene krever ekstraordinær myndighetsinnsats som
ikke kan håndteres gjennom etablerte rutiner og ordninger

6. Høgskolen i Sørøst-Norge
Naturlige og teknologiske farer
Teknologiske farer (menneskeskapte)
• Strukturell brann
• Demningsbrister
• Farlige stoff / materiale
• Kjernekraft
• Terrorisme
• Kjemiske
• Biologiske
• Radioaktive
• Eksplosjon
• …
Naturlige farer
• Oversvømmelser
• Jordskjelv
• Orkan
• Storm
• Tornado
• Skogbranner
• Skred
• Vulkanutbrudd
• Tørke
• Ekstremvær
• …

7. Høgskolen i Sørøst-Norge
Krise
Crisis (latin) = plutselig forandring / avgjørende vending
Når er det krise?
Hva som oppfattes som en krise varier fra
 person til person
 situasjon til situasjon
Samfunnsperspektiv:
«Når det oppstår ein situasjon som truar eller kan true kjerneverksemda
og/eller truverdet til organisasjonen» (DSB)
Krisers natur følger ikke sosiale struktur eller organisatoriske, regionale og
nasjonale grenser

8. Høgskolen i Sørøst-Norge
Kriseberedskap
Beredskap, eller kriseberedskap, innebærer å
være forberedt på negative hendelser
Å ha god beredskap innebærer at vi holder oss
oppdatert på eksisterende og framtidig risiko
«Det er sannsynlig at noe
usannsynlig vil skje»
(Aristoteles, 384–322 f.Kr.).

9. Høgskolen i Sørøst-Norge
Hva er Integrert krisehåndtering?
Innsatser rettet mot negative hendelser som
truer vår velferd
Utvikles gjennom:
 samvirke
 Informasjonsutveksling
 relevant forskning
 risiko- og sårbarhetsanalyser
 øvelser

10. Høgskolen i Sørøst-Norge
Norske sjøområder og kystlinje – en oversikt
Sjøområdene er ca 7 ganger større en fastlands-Norge
 Indre farvann (sjøområdet innenfor grunnlinjen): 125 313 km²
 Sjøterritorium (12 mils grensen): 114 701 km²
 Territorialfarvann (sjøterritorium + indre farvann): 240 014 km²
 Kontinentalsokkelen (avgrensning mot annen stat): 2 039 951 km²
Kystlinjen er verdens nest lengste: 100 .915 km (2,5 gang rundt jorda)
 7 000 km hovedleder og 20.000 km bileder
 22.000 fyr, lykter, sjømerker og andre navigasjonsveiledere
 700 statlige fiskerihavner
(kilde: Statens kartverk og Samferdelsdepartementet)

11. Høgskolen i Sørøst-Norge
Hvem utgjør maritim sektor? (utvalg)
 Skipsfart (frakt, passasjer, …)
 Maritim næringsvirksomhet
 Olje og gass sektoren
 Alle virksomheter som
 eier
 opererer
 designer
 bygger
 leverer
 Maritim infrastruktur (havner, fyr og merker, farledere, …)
 Privatpersoner (Dagens Næringsliv: 750.000 fritidsbåter)
utstyr eller spesialiserte
tjenester til alle typer skip og
andre flytende enheter
(maritimt forum)
Vg.no
Rederi.no

12. Høgskolen i Sørøst-Norge
Norsk maritim næring
«Alle virksomheter som eier, opererer, designer, bygger, eller leverer utstyr
eller spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter»
En av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner med 1800
skip og rigger i internasjonal fart verden over
De maritime næringene representerer 6-9 prosent av den totale
verdiskapingen
Sysselsetter 110 000 mennesker
Skaper årlig verdier for 175 milliarder kroner
Norsk sjømatnæring leverer sjømat til 130 land
Rederi.no

13. Høgskolen i Sørøst-Norge
Olje og gass
Petroleumsnæringen er Norges viktigste næring!
2015:
15 % av Norges BNP
20 % av statens inntekter
39 % av norsk eksport
Ndla.no
E24.no

14. Høgskolen i Sørøst-Norge
Potensielle farer
 Brann
 Alvorlige personskader og dødsfall
 Økonomisk nedgangstid
 Akutt forurensning
 Kollisjoner
 Grunnstøtinger
 Forlis
 Terrorisme
 Piratangrep
 …

15. Høgskolen i Sørøst-Norge
Norske maritime ulykker siden 2. verdenskrig (utdrag)
1946: «Brattegga»-forliset i Nordland, utenfor Laukvik i Vågan
1951: «Bess»-forliset i Nordsjøen, vest for Danmark,
1954: «Laforey»-forliset i Sogn og Fjordane, Ytterøyane ved Florø
1956: «Brenning»-forliset i Sogn og Fjordane, Stadhavet
1959: «Pelagia»-forliset i Nordland, sør for Skomvær i Røst
1959: «Peder Vinje»-forliset i Finnmark, Nordkappbanken
1962: «Sanct Svithun»-forliset i Nord-Trøndelag
1965: «Boye Nilsen»-forliset i Nord-Troms
1974: «Gaul»-forliset i Finnmark, Nordkappbanken
1980: «Alexander Kielland», Nordsjøen
1990: «Scandinavian Star»-ulykken i Nordsjøen
1997: «Leros Strength»-forliset i Nordsjøen»
1999: Sleipner-forliset i Hordaland
2004: MS «Rocknes» i Hordaland
2009: «Full City», Telemark
2011: «Godafoss» i Østfold

16. Høgskolen i Sørøst-Norge
Beredskap langs norskekysten
3 hovedområder:
1. Farleder og havner
2. Beredskap mot akutt forurensing
3. Sjøsikkerhet
Demokraten.no
Sb.no

17. Høgskolen i Sørøst-Norge
Hvordan forebygge, forhindre og håndtere maritime kriser?
1. Utvikle informasjon og tjenester som gir den sjøfarende en mer
forutsigbar og tryggere seilas.
 Fyr, merker, GPS-systemer
2. Trafikkovervåke og veilede
 Gir oversikt og kan avverge farer
3. Internasjonalt samarbeid
4. Samhandle (felles innsats)
(Samferdselsdepartementet)

18. Høgskolen i Sørøst-Norge
Internasjonale maritime forpliktelser og samarbeid
The International Maritime Organization (IMO)
 Norsk: Den internasjonale skipsfartorganisasjonen (IMO)
 FNs sjøsikkerhetsorganisasjon
 Opprettet i 1948 for å ivareta sikkerhet til sjøs og å hindre forurensning
 171 Medlemsnasjoner
 Forvalter og er ansvarlig for en rekke konvensjoner:
 International Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS)
 International Convention on Maritime Search and Rescue (SAR)
 International Convention for the Prevention of Pollution from Ships (MARPOL)
European Maritime Safety Agency (EMSA)
 Norsk: Det europeiske maritime sikkerhetsbyrået (EMSA)
 EUs organ for sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning
 Ansvar for å utvikle og drifte tekniske løsninger knyttet til implementeringen av EUs
regelverk

19. Høgskolen i Sørøst-Norge
4 Nasjonale beredskapsprinsipper
1. Ansvarsprinsippet
Den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for
nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.
2. Likhetsprinsippet
Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den
organisasjon man har til daglig.
3. Nærhetsprinsippet
Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.
4. Samvirkeprinsippet
Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med
relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

20. Høgskolen i Sørøst-Norge
Eksempler på aktører i den maritime beredskapskjeden
Offentlige
 Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for søk- og redningstjenesten
 Nærings- og fiskeridepartementet som stiller krav til sikkerhet om bord på skip
 Samferdselsdepartementet har ansvar for forebyggende sjøsikkerhetsarbeid
 Kystverket
Private
 Rederier
 Oljeselskaper
 Næringsvirksomhet
Frivillige og humanitære organisasjoner
 Redningsselskapet
 Røde kors

21. Høgskolen i Sørøst-Norge
Hvordan få disse til å dra i samme retning?
Være forberedt på negative hendelser
Holde seg oppdatert på eksisterende og framtidig
risiko
Kontinuerlig utvikle beredskapen gjennom
 Informasjonsutveksling
 relevant forskning
 risiko- og sårbarhetsanalyser
 øvelser
 samvirke

22. Høgskolen i Sørøst-Norge
Pågående forskningsprosjekt på HSN
Emergency Management and Interaction during
Crises – in Maritime Context
Bakgrunn: FoU-avtale mellom Redningsselskapet
og HSN
Mål: Å øke og utvikle forståelsen av norsk
tverrsektorielt samarbeid og samvirke i maritime
kriser

23. Høgskolen i Sørøst-Norge
4 delprosjekt
Dp1: Opplevd samvirke i maritimt krisearbeid
Kartlegge opplevd samvirke i maritime kriser
Dp2: Samvirke, læringsutbytte og effekt av maritime øvelser
Kartlegge opplevd og observert samvirke, læringsutbytte og effekten av
maritime kriseøvelser
Dp3: Fordeling av organisatorisk ansvar og myndighet
Estimere fordelingen av organisatorisk ansvar og myndighet (C2)
blant samvirkende organisasjoner i kriser
Dp4: Interessenter, tilbydere, brukere og operasjonssentralers valg
av overlappende organisasjoner i maritime hendelser og
kriser
Kartlegge årsaker til valg av aktør i kriser

24. Høgskolen i Sørøst-Norge
www.usn.no/sbik
Takk for oppmerksomheten!