SAR - Beredskapskonferansen 2009


Published on

  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Total views
On SlideShare
From Embeds
Number of Embeds
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Introduce my self; JRCC Co-ordinator – JRCC NN Just outside this building and 700NM due north from here Main subjects for this brief will be to introduce you to the Norwegian SAR services – how we are organised and how we utilize our resources. I will then focus closer on the challenges we experience connected to SAR in the High North I will also – if time permits – run through a selection of Norwegian SAR assets, and finally show a recent SAR case
  • The Norwegian SAR Service, organisation and resources Actors and Factors in the North Some SAR experiences
  • It is worth noticing, that the chief of Police in respectively the city of Bodø and Stavanger is the head of the JRCC
  • Poengtere de to nivåene; den strategiske ledelse og den taktiske ledelse.
  • A part from this fellow, who by the way died an untimely death the 10th of june in 2002 What and who do we find in the Artctic regions?
  • Due to cunning political manouvers many years ago, the Norwegian area of interest is large. Fisheries zones and a strong foothold at Svalbard are vital. As previously shown on the slide, the Norwegian Search and Rescue Region Borders up to Iceland, Russia, Great Britain, Denmark Sweden and Finland The area of national interest is 2.100.000 km 2 The maritime area of responsibility of JRCC North Norway is roughly 870 000 square kilometres The Key items for this area is shown; Large territory Long Distances Small population Arctic islands Oil and gas activity – which demands activity almost regardless of weather conditions Fragile environment
  • These are the actors that we find as customers in the Arctic They have in common that they do their thing in what sometimes can be a harsh environment, far away from ”civilisation” Some are experienced with the Arctic challenges, some are not As a curiosity, I can memntion that the gas carrrier in the right hand corner is the first deliverance of Norwegian nature Gas to the USA, from the Gas field SnowWhite outside Hammerfest. 21. feb 2008 The trip over took 12 days.
  • Absence of daylight – of course, on this time of year, there is sun 24 hrs, so that argument is not viable as a challenge when it comes to SAR anyway Weather is always of great importance, since it greatly affects activity and options Weather phenomenons such as polar lows are extremely hard to predict, and will often produce a surprising shift of weather for a vessel or for that matter, an aircraft. Ice – Ice covers planned routes, it delays, it destroys, it hinders, it conceals, it is in all ways unpractical for anyone who wants to cross a distance on water. SAR resources; If one takes the whole Arctic as an area and spread the designated SAR resources evenly over the areas where one normally find the customers mentioned above, previously, one will find that the SAR layer will be thin and very stretched. For instance, the Norwegian Coast Guard vessels operate not only within Norwegian SRR, but in the entire Norwegian interest sphere; which means that they are somewhere On the 2.100.000 km 2 surface. To illustrate that, of thre ships sailingk one could have one I Dublin, one here in Malmö and one in Monaco. The chances for them being in the vicinity of the next distress incident is … well.. Distances between relevant positions are long. With relevant positions I mean places where some kind of civilisation is found – where one can find infrastructure such as an airfield, a health care establishment, fuel installations, harbour areas for loading/unloading Communications is a constant worry for actors in the Arctic, although satellite communications does ease this a bit.
  • Fryseskipet Petrozavodsk; 11.mai Based on the experiences we have, these are the main reasons for distress situations in our waters / our area. As you can see, almost of the distress categories are common and could happen anywhere on the planet What differs them from distress situations further south, is that ice and cold weather can create the situation and also causes trouble solving the problem. Regarding evacuation from site/camp, I will return to a recent example later on
  • When a distress situation occurs, the first point will be to alert someone in order to tell about your problem and get help. In certain areas, calling or help is not necessarily easy, since one has to rely on technology solutions that might not cover your needs. The primary concern for the RCC is to know where you are. Then we would like to know what is going on and who is experiencing the situation. KLIKK FREM TIL DISTRESS BEACONS JRCC NN is also a MCC for Cospas/Sarsat. When we receive a distress message from an EPIRB in our own SRR, we will first Identify the distressed subject Establish contact with the distressed subject in order to check out the situation so that we can implement the right measures If we are unable to get in touch with the vessel, we still have to act, but the accuracy will inevitably be less than if we had the opportunity to get first hand information from the master. One of the facts we want to know, is if there are vessels in the area that are under way to assist the distressed. If they are not visible on for instance AIS due to lack of coverage or no obligation to carry AIS, we are initially clueless to whether there are other vessels in the vicinity, before such information comes streaming in via coastal radio, the military or other sources
  • In areas where glaciers extend out into the sea, the seabed can alter its depth in a very short time, even far out from the ice edge. This may cause groundings for ships unaware of this, planing to approach the ice edge as far as possible based on the sea map. They do so in order to create spectacular pictures
  • In august 2007 – on a nice summer day – a Russian tourist ship on a Svalbard cruise closed in on the glacier Storbreen (the great Glacier) in Hornsund The ship was approximately 30 meters away from the glacier when it suddenly calved. Huge masses of ice dropped into the water, and also hit the ship. The ship listed heavily several times due to waves and direct hit bythe ice masses, and 23 passengers were hurt Luckily, the ship itself was not severly damaged, and was able to transport the passengers in to Longyearbyen. But this could easily have gone much, much worse.. If the ship had been hit by more ice and started to sink, slowly or rapidly, the scenario would have been quite something else to handle. Flight time for the Super Puma is roughly one hour + 1 hour readiness time. Pick up capacity is 12-14, maybe able to cram in 15-17 For the next slides, I would like to say a few words about where we find our arctic incidents
  • As you can see, the incidents do follow the pattern of activity; Most being along the coastal routes of the mainland, and also following the routes of the fisheries. Zooming up a bit, I`ll focus on the northern part of the sea incidents
  • Fastland – Bjørnøya ca 225NM Sydspissen Svalbard – Bjørnøya ca 134 NM Ressurser: SeaKing Banak LN-OMX LYBN Tilfeldig forbipasserende Kystvakt, med / uten SeaLynx Andre fartøyer i nærheten av hendelsen Type hendelse, type fartøy; ikke alle kan benyttes alltid Ytterst til Høyre: Medevac; SydSpissen Svalbard – stedet = 330 NM Hopen – Stedet = 220NM Bjørnøya – Stedet = 344 NM
  • NSSR SAR helo utplassering Operational range 180 - 200NM evacuating one patient Bjørnøya – bensinstasjon 3 Kystvaktfartøyer; om de er utstasjonerrtt i norsk SRR, vil det være f.eks utplassert i Longyearbyen; Kirkenes og Brønnøysund Men – er de utplassert i øk. sone: 2.100.000 NM, er det ett fartøy i Reykjavik, ett på Andøya og ett i Bergen.. I`ll like to walk you through an incident from last week:, evacuation a of person with Appendicitis;
  • Utflydd distanse 1206 NM; dvs 603 NM hver vei; noe som betyr å hente pas i Oslo – Tromsø Evt Oslo – St Petersburg
  • The planned flight distance from Longyearbyen to the position is the same distance as from Malmö to Monaco, or almost Amsterdam - Madrid
  • The basis of the Rescue services is to save lives. An individual in distress in the Arctic might meet some challenges that reduces the chances of survival, and if some of these challenges can be met, it will gain us all. I have summed up some points at the end: Increased risk for something to happen Humans have lower perseverance under arctic conditions Communication in the Arctic might be challenging Locating the distress message or distress beacon might take some time Infrastructure (health care, airfields, etc) is sparsely distributed SAR assets are seldom calibrated to meet distress situations with many people (tourist ships, cruises..) SAR assets are few and operates on long stretches
  • SAR - Beredskapskonferansen 2009

    1. 1. Redningstjeneste i Nordområdene - utfordringer og erfaringer Tore Hongset Hovedredningssentalen Nord-Norge
    2. 2. Agenda: <ul><li>Norsk redningstjeneste; organisasjon og ressurser </li></ul><ul><li>Aktører og faktorer i Nord </li></ul><ul><li>Ressurser i Nord </li></ul><ul><li>Noen eksempler </li></ul>
    3. 3. Hva er den norske redningstjenesten? <ul><li>Den offentlig organiserte virksomhet </li></ul><ul><li>som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å </li></ul><ul><li>redde mennesker fra død eller skade </li></ul><ul><li>som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, </li></ul><ul><li>og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særskilte tiltak </li></ul>
    4. 4. Bærende prinsipper <ul><li>Samvirke </li></ul><ul><ul><li>Mellom offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper med egnede ressurser </li></ul></ul><ul><li>Koordinering </li></ul><ul><li>Integrering </li></ul><ul><ul><li>Omfatter alle typer redning - sjø, luft og land </li></ul></ul>
    5. 5. Bakgrunn & bærende ide: <ul><li>En effektiv redningstjeneste krever svært mangfoldige og forskjelligartede ytelser </li></ul><ul><li>Ingen enkelt institusjon mestrer redningstjenesten alene </li></ul><ul><li>Redningstjeneste skal utøves gjennom samvirke mellom offentlige og private institusjoner </li></ul><ul><li>Redningstjeneste ledes av redningssentraler </li></ul>
    6. 6. Helse DNMI Kystverket Frivillige org Forsvaret Sivilforsvaret Politi Brann Telenor Statens kartverk Nasjonalt redningssamarbeid
    7. 7. S2: Samarbeid og Samvirke HRS
    8. 8. Hovedredningssentralenes ansvar: Å berge og sikre menneskeliv
    9. 9. Organisasjon 21 lokal redningssentral (LRS) JRCC South Norway (HRS SN) 7 lokal redningssentral (LRS) JRCC North Norway (HRS NN) Politi- og justisdepartementet
    10. 10. OPS @ HRS NN Større hendelser vil utløse økt bemanning Politimesteren (sjef for HRS) bestemmer om den kollektive redningsledelse skal innkalles 2 redningsledere på vakt 24/7/365 – betjener ca 95% av alle hendelser <ul><li>Yrkesbakgrunn fra: </li></ul><ul><li>Forsvaret </li></ul><ul><ul><li>(Luft/Sjø) </li></ul></ul><ul><li>Politiet </li></ul><ul><li>Kystradio </li></ul><ul><li>Handelsflåten </li></ul><ul><li>Fiskefartøy/tilsv </li></ul><ul><li>Helsesektor </li></ul><ul><li>Mil/siv luftkontroll </li></ul><ul><li>Flygere </li></ul><ul><li>Andre relevante bransjer </li></ul>
    11. 11. HRS ORGANISASJON Politi- mester SJØ Helse RådgivereLiason Andre seksjoner etableres ift kompleksiteten på hendelsen, f.eks pårørendesenter Den Kollektive Redningsledelse (Daglig ledelse) (Operativ seksjon) Daglig organisasjon Kyst-verket DSB Telenor LUFT AVINOR Avd. Dir & Inspektører Presse Vakthavende RL Redningsledere
    12. 12. HRS-enes ansvars-område 65 0 0 0 30 0 Svalbard HRS Nord- Norge HRS Sør- Norge Barentshavet 82 0 Nordsjøen Bodø Stavanger
    13. 13. Hvem og hva finner vi i Nord?
    14. 14. <ul><li>Landareal: ( 58°N - 71°N, 5°E - 31°E) : 323 758 km² </li></ul><ul><li>Økonomisk sone: 878 575 km² </li></ul><ul><li>Svalbard-sone: 803 993 km² </li></ul><ul><li>Jan Mayen- s one: 296 611 km² </li></ul><ul><li> 2.1 mill. km² </li></ul><ul><li>Nordnorsk SRR, ca 870 - 880.000 km 2 </li></ul>Norske interesser.. Nordnorsk SRR, ca 900.000 km 2
    15. 15. Aktører i Nord Fiskeindustrien Transport, frakt Turisme Fastboende Vitenskapelige ekspedisjoner Olje og gass
    16. 16. Dårlige lysforhold halve året Ekstreme værforhold; polare lavtrykk etc.. Pakkis, drivis, isfjell, skruis, nedising av konstruksjoner… Få SAR-ressurser sammenligned med SRR-arealet Store avstander mellom “ sivilisasjoner” Kommunikasjonsutfordringer Noen karakteristika for Nord…
    17. 17. Faktorer som utløser nødsituasjoner <ul><li>Krengning/destabilisering </li></ul><ul><ul><li>Ising/ekstremvær/forskyving av last </li></ul></ul><ul><li>Grunnstøting/lekkasje </li></ul><ul><ul><li>Is, havbunn, grunne farvann </li></ul></ul><ul><li>Maskinproblemer; brann om bord </li></ul><ul><li>Nødlanding på grunn av vær/tekniske problemer </li></ul><ul><li>Strukturskader </li></ul><ul><ul><li>Ekstremvær, is, kalving </li></ul></ul><ul><li>Sykdom/skaderMedical illness => MEDEVAC </li></ul><ul><li>Evakuering fra bosted/leir </li></ul>
    18. 18. Når nøden truer.. <ul><li>Første-meldingen om en NØD-situasjon er viktig for å utløse en redningsoperasjon..! </li></ul><ul><li>“ Hvor-hva-hvem” – info er ofte systemgenerert </li></ul><ul><li>GMDSS; </li></ul><ul><ul><li>VHF/MF/HF (og AIS..) </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Er man innenfor radiodekning? Blind flekk? Støy/dårlig lesbarhet? </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Inmarsat </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Er man innenfor satellittdekning? </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>SatCom </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Satellittdekning? Kvalitet på signalet? </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Nødpeilsendere EPIRB/ELT/PLB </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Sendes nødmeldingen umiddelbart? Forsinkelse? I satelitttskygge? </li></ul></ul></ul><ul><li>Kort fortalt: Får HRS posisjonsdata? </li></ul>
    19. 19. “ Jo nærmere jo bedre..!”! Sysslemannen på Svalbard: => min. 200m fra brefronten!
    20. 20. Photos: Yngvar Hartvigsen
    21. 21. Hendelser ”Nordpå” pr 15 august
    22. 23. Ressurser, SAR <ul><li>NSSR </li></ul><ul><li>SAR helikoptre </li></ul><ul><li>Kystvakt </li></ul>
    23. 24. Some SAR assets <ul><li>Main contributors to Norwegian SAR are: </li></ul><ul><ul><li>Armed forces; Coastguard </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>5 CG Vessels </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>CGV Andenes (Antarctic expeditions 2x) </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>CGV Senja (Maxim Gorkij-1989) </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>CGV Nordkapp </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>CGV Svalbard </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>CGV Harstad </li></ul></ul></ul>
    24. 25. Some SAR assets <ul><li>Main contributors to Norwegian SAR are: </li></ul><ul><ul><li>Armed forces; Navy </li></ul></ul><ul><ul><li>(Seldom observed in Arctic open waters) </li></ul></ul>
    25. 26. Some SAR assets <ul><li>Main contributors to Norwegian SAR are: </li></ul><ul><ul><li>Armed forces; Air Force </li></ul></ul><ul><ul><li>MPA Orion </li></ul></ul><ul><ul><li>SeaLynx </li></ul></ul><ul><ul><li>F-16 Fighting Falcon </li></ul></ul>
    26. 27. Some SAR assets <ul><li>Main contributors to Norwegian SAR are: </li></ul><ul><ul><li>SAR helicopters </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>SeaKing S-61 </li></ul></ul></ul>
    27. 28. Some SAR assets <ul><li>Main contributors to Norwegian SAR are: </li></ul><ul><ul><li>SAR vessels from Norwegian Society for Sea Rescue </li></ul></ul>
    28. 29. Some SAR assets <ul><li>Main contributors to Norwegian SAR are: </li></ul><ul><ul><li>Police </li></ul></ul>
    29. 30. Some SAR assets <ul><li>Main contributors to Norwegian SAR are: </li></ul><ul><ul><li>Civil defence </li></ul></ul>
    30. 31. Some SAR assets <ul><li>Main contributors to Norwegian SAR are: </li></ul><ul><ul><li>Civilian helicopters </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Oil industry </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Governor @ Svalbard </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Other helo companies </li></ul></ul></ul>
    31. 32. Some SAR assets <ul><li>Main contributors to Norwegian SAR are: </li></ul><ul><ul><li>National air ambulance services </li></ul></ul>
    32. 33. ” En lang dag på jobben” <ul><li>4. Juni: </li></ul><ul><li>03:20 UTC: </li></ul><ul><ul><li>HRS mottar en PLB nødpeilsender; lokalisert til 83.22N 039.52W (Nord på Grønland, så dette er en sak for Dansk/Grønlandsk redningstjeneste) </li></ul></ul><ul><li>07:19 UTC: </li></ul><ul><ul><li>Sysselmannes kontor på Svalbard (LRS) har mottatt en forespørsel fra ARCC i Kangerlusuaq om å assistere i uthentingen av et ekspedisjonsmedlem med akutt blindtarmbetennelse </li></ul></ul><ul><li>07:28 UTC: </li></ul><ul><ul><li>LRS Svalbard får melding om behov for assistanse ikke er nødvendig; en DHC 6 Twin Otter med ski fra Thule skal ta turen </li></ul></ul><ul><li>18:58 UTC: </li></ul><ul><ul><li>Situasjonsrapport; </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>” SAR in progress, DHC 6 on its way to position. PLB will be shut off </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>ETA DHC 6 2400UTC ” </li></ul></ul></ul>
    33. 35. ” En lang dag på jobben” <ul><li>5. Juni </li></ul><ul><li>09:50UTC: </li></ul><ul><ul><li>SITREP: </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>” Pasient has not been collected due to bad weather. </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Aircraft will take off from Thule Air base today at 10:00 UTC </li></ul></ul></ul><ul><li>HRS NN (NMCC) skriver ”case closed”; dette er en grønlandsk aksjon, og PLB er blitt skrudd av </li></ul>
    34. 36. ” En lang dag på jobben” <ul><li>5. Juni: </li></ul><ul><li>15:33 UTC: </li></ul><ul><ul><li>HRS mottar en statusoppdatering; </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>“ the DHC 6 landed at the distress site so convincingly, that it is stuck in the snow, not able to evacuate the patient ” </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>HRS anmodes om å assistere.. </li></ul></ul><ul><li>15:45 UTC: </li></ul><ul><ul><li>HRS kontakter LRS Svalbard, og initierer at det planlegges for en redningsaksjon der man benytter Sysselmannens Super Puma helikopter </li></ul></ul><ul><li>20:49 UTC: </li></ul><ul><ul><li>LN-OBX tar av fra Longyearbyen </li></ul></ul>
    35. 37. Station North 8136N 01640W
    36. 39. Point of no return 80.50,46N 003.38,46W 280NM from ENSB Refueling at Station North 8136N 01640W At 23:18 UTC
    37. 40. ” En lang dag på jobben” <ul><li>5. Juni: </li></ul><ul><li>23:18 UTC: </li></ul><ul><ul><li>LN-OBX lander på Stasjon Nord (81.33N 017.57W) og fyller drivstoff </li></ul></ul><ul><li>6. Juni </li></ul><ul><li>01:57 UTC: </li></ul><ul><ul><li>LN-OBX hovrer over ekspedisjonens leir og forbereder pick-up </li></ul></ul><ul><ul><li>HRS fpr info om at DHC 6-en er gravd frem og vil returnere til Thule </li></ul></ul><ul><li>03:50 UTC: </li></ul><ul><ul><li>LN-OBX ankommer Stasjon Nord for drivstoffylling </li></ul></ul><ul><li>07:34 UTC </li></ul><ul><ul><li>LN-OBX ankommer Longyearbyen </li></ul></ul><ul><ul><li>Pasienten overføres til sykehuset for operasjon </li></ul></ul><ul><ul><li>Total tid fra take off til retur: 11timer og 45 minutter </li></ul></ul><ul><ul><li>Total utflydd distanse: 1206 Nautiske mil </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>(Oslo - St.Petersburg t/r, eller Monaco – London t/r) </li></ul></ul></ul>
    38. 43. 11.5 hrs – 1206 Nautical miles
    39. 44. Individets overlevelsesevne i arktiske strøk er utfordret fordi… <ul><li>… det er en økt risiko for at noe skal skje der oppe </li></ul><ul><li>.. mennesker har lavere utholdenhet under arktiske forhold </li></ul><ul><li>.. kommunikasjon og nødsignalisering i arktiske strøk kan være problematisk </li></ul><ul><li>.. infrastrukturen (helse, flystriper, havner, etc) fins i relativt liten grad </li></ul><ul><li>.. man har få fullt ut utviklede systemer som monitorerer all aktivitet i arktiske farvann </li></ul><ul><li>.. SAR-ressursene er ikke kalibrerte for å hanskes med masse-hendelser (turist/cruiseskip) </li></ul><ul><li>.. SARressursene er få.. </li></ul><ul><ul><li>spredt over et stort område, og må operere over store avstander; oftest alene </li></ul></ul>
    40. 45. Ressurser i Nord <ul><li>Det er få ressurser og mye vann i nord </li></ul><ul><ul><li>HRS NN; ca 870000 km 2 (off.ressurser spredt på 2.110.000 km 2) </li></ul></ul><ul><ul><li>Helikopterressurser </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Svalbard, Lakselv, evt på Kystvaktfartøy </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>SAR-helo fra sivile aktører; f.eks. Hammerfest </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Andre luftressurser </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Orion; Andøya </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>F-16 </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Kommersiell rutetrafikk </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Fartøyer </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>(ytre) Kystvakt </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>“ tilfeldig forbipasserende” fartøy </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><li>Fiske – transport – turisme – forskning – olje/gass </li></ul></ul></ul></ul><ul><ul><li>HRS benytter alle tilgjengelige muligheter..! </li></ul></ul>
    41. 46. RCC-er i Arktis MRCC Murmansk
    42. 47. Teknologi som avhjelper SAR i Nordområdene <ul><li>Overvåking og registerering </li></ul><ul><ul><ul><li>Satelittbasert overvåking </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Luftbåren og “onshore/offshore” overvåking </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Sensorer på frittstående plattformer; bøyer etc </li></ul></ul></ul><ul><li>Kommunikasjon </li></ul><ul><ul><ul><li>Ordinær radiokommunikasjon </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Satelittkommunikasjon </li></ul></ul></ul><ul><li>Navigasjon, Lokalisering & Identifisering </li></ul><ul><ul><ul><li>Satelittbasert </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Radarsystemer </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Land- og satelittbaserte systemer; AIS, LRIT (09), osv </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Fortsatt utvikling av elektroniske kart, bedre/nyere målinger </li></ul></ul></ul>
    43. 48. Fremover… <ul><li>Fortsatt utvikling av meteorologisk varsling i arktiske områder </li></ul><ul><li>Best mulig samkjøring av helikopterOps; landingsmuligheter og HFIR hos operatører </li></ul><ul><li>Flest mulig tilgjengelige SAR-ressurser og lokaliseringer </li></ul><ul><li>Høy “arktisk kompetanse” hos aktører; risikoanalyseverktøy </li></ul><ul><li>Høy kompetanse på risikovurdering av farlige meteorologiske/naturfenomen til sjøs i islagte regioner </li></ul><ul><li>Etablering av ferdselsrutiner for turist-trafikk.. </li></ul>
    44. 49. COSPAS/SARSAT Cospas-Sarsat systemet formidler nødsignaler og posisjonsdata fra en nødpeilesender til Mission Control Centers ( MCC) HRS NN fungerer som MCC med ansvar for videreformidling av C/S data til SPOCs i vårt MCC- ansvarsområde. Pr. desember 2007 hadde nødpeilesendere bidratt i forbindelse med å redde flere enn 24.700 personer i mer enn 6.760 hendelser
    45. 50. GEOSAR LEOSAR
    46. 52. Takk for oppmerksomheten!