1. Kunnskap for en bedre verden
Kroppsnær datateknologi
Kunnskapsbyen, 2016.
Prof. Dag Svanæs
Institutt for Datateknologi og Informasjonsvitenskap
NTNU - Trondheim
2. Kunnskap for en bedre verden 2
Oversikt
• Teknologi:
– Fra ENIAC til iPhone.
– Kroppsbåren teknologi.
– Sosiale medier.
• Menneskekroppen:
– 1. person – Jeg: Den opplevde kroppen.
– 2. person – Du: Den sosiale kroppen.
– 3. person – Det: Den objektiverte kroppen.
• Kroppsbåren teknologi:
– Q.S., sport og trening.
– Stresshåndtering.
– Mediert kommunikasjon (FB, chat, telefon,
f2f).
• En mekanisk hale.
3. Kunnskap for en bedre verden 3
Motivasjon
• Mye ny digitalteknologi er
”kroppsnær”.
• Design av ”kroppsnær” teknologi
krever andre typer kompetanse enn for
eksempel web-løsninger.
• Effektiv kroppsnær teknologi blir
”forstått” og ”inkorporert” i kroppen,
som et godt verktøy, en sykkel eller et
klesplagg.
• Kroppen er mer analog enn digital, og
setter andre krav til teknologien.
4. Kunnskap for en bedre verden 4
Nytt forskningsprosjekt: EXACT
• EXACT: Exergaming for active
healthy ageing and rehabilitation.
• Bruk av dataspill for trening og
opptrening hos eldre.
• Samarbeid mellom datateknologi
og medisin ved NTNU.
• Bygger på tidligere forskning om
dataspill (Nintendo Wii, Kinect).
5. Kunnskap for en bedre verden 5
Moores lov: Eksponensiell vekst
• ”The complexity for
minimum component costs
has increased at a rate of
roughly a factor of two per
year. Certainly over the
short term this rate can be
expected to continue, if not
to increase. Over the longer
term, the rate of increase is
a bit more uncertain,
although there is no reason
to believe it will not remain
nearly constant for at least
10 years.” (Moore, 1965).
6. Kunnskap for en bedre verden 6
Datateknologien miniatyriseres
7. Kunnskap for en bedre verden 7
Visualisering av kroppsrelaterte data
Eksempel:)Nike)Fuel)
8. Kunnskap for en bedre verden 8
Refleksjon over stress
Affec1ve)Diary,)MobileLife,)KTH,)Sverige.)
9. Kunnskap for en bedre verden 9
Deling av kroppsrelaterte data
Eksempel:)
))Endomondo)E>)Facebook)
10. Kunnskap for en bedre verden 10
Tre perspektiver på menneskekroppen
• 1. person
– Jeg: Den opplevde kroppen.
• 2. person
– Du: Den sosiale kroppen.
• 3. person
– Det: Den objektiverte kroppen.
11. Kunnskap for en bedre verden 11
3. Person – Kroppen som objekt.
• Dette er kroppen sett
utenfra, som et objekt blant
andre objekter.
• Dette er det medisinske
perspektivet på kroppen.
• Dette er også det estetiske
perspektivet på kroppen.
• Sett fra meg selv, så er
dette kroppen slik jeg ser
den i speilet.
12. Kunnskap for en bedre verden 12
1. Person – Den levde kroppen.
• Dette er kroppen opplevd
“innenfra”.
• Dette er kroppen jeg lever mitt
liv gjennom, og som former
min opplevelse av verden.
• Dette er kroppen som kilde til
følelser, smerte, nytelse,
glede, sorg.
• Dette er kroppen som sete for
lyst, ulyst, vaner og uvaner.
• Dette er kroppen som
behersker ferdigheter og som
kan lære nye.
13. Kunnskap for en bedre verden 13
2. Person – Den sosiale kroppen.
• Dette er kroppen som
sosialt fenomen.
• Vi kan forholde oss til den
andres kropp på to måter:
– Jeg-Det: Som er objekt
– Jeg-Du: Som et subjekt.
• I Jeg-Du relasjonen
forholder vi oss empatisk til
den andre, og lytter til de
følelsene den andres
tilstedeværesle skaper i vår
kropp.
14. Kunnskap for en bedre verden 14
René Descartes (1596-1650)
• Alt kan betviles. Det eneste jeg
derfor kan vite med sikkerhet er at
jeg er den som tviler:
Cogito ergo sum (Jeg tenker derfor er jeg)
• Subjektet befinner seg i den
mentale verden (res cogitans), og
har en kropp i den fysiske verden
(res extensa).
• De to er forbundet i epifysen.
Koblingen)mellom)
kropp)og)sjel.)
Illustra1on)by)Descartes)(1641))
15. Kunnskap for en bedre verden 15
Martin Heidegger (1889-1976)
• Martin Heidegger ønsket et brudd med
Descartes,.
• Dasein er en måte å unngå body-mind
problemet. men han er ikke eksplisitt på
kroppens rolle i “Væren og Tid” (1927).
• Heidegger ser at dette er et problem
“This ‘bodily nature’ hides a problematic
of its own”.
• Han skiller mellom Körper og Leib på
tysk:
– Körper er kroppen som objekt (3dje person
perspektiv).
– Leib er kroppen jeg lever gjennom (1ste
person perspektiv). Heidegger)
16. Kunnskap for en bedre verden 16
Maurice Merleau-Ponty (1908-61)
“The)Phenomenology)of)Percep1on”:)
– Begynner)med)en)fenomenologisk)
analyse)av)persepsjonen.)
– Bryter)med)ideen)om)at)persepsjonen)
er)passiv..)
– Persepsjon)er)en)ak1v)handling)som)
inkluderer)hele)kroppen.))
– Percep1on)involves)the)whole)body.)
– Skiller)mellom)kroppen)som)3dje)
person)og)som)1ste)person.)
– The$lived$body$=$Leib$
)
17. Kunnskap for en bedre verden 17
Martin Buber (1878-1965)
• I boka Jeg og Du (1923) skiller han mellom
relasjonene Jeg-Du og Jeg-Det.
• Ethvert ekte møte – møtet mellom menneske
og natur, møtet mellom menneske og kunst,
møtet mellom menneske og medmenneske –
dypest sett er et møte med Gud.
• Slike eksistensielle, meningsskapende møter –
"Entgegnung" – omtales av Buber som Jeg-Du
forhold, mens mer trivielle relasjoner mellom
mennesket og verden – "Erfahrung" – omtales
som Jeg-Det forhold.
• Bubers verk har hatt en stor og varig betydning
innen pedagogikk, psykologi, filosofi og teologi.
18. Kunnskap for en bedre verden 18
Beyond Merleau-Ponty:
Body consciousness
Shusterman, (beyond Merleau-Ponty):
• "I would add a fourth layer of still greater
consciousness in perception, a level that
is very important in many somatic
disciplines of body-mind attunement.
• Here we are not only conscious of what
we perceive as an explicit object of
awareness but we are also mindfully
conscious of this focused consciousness
as we monitor our awareness of the
object of our awareness through its
representation in our consciousness.”
19. Kunnskap for en bedre verden 19
Speilnevroner
• Det finnes nevroner i
hjernen som trigges
direkte når vi observerer
andre mennesker gjøre
ting.
• Dette er ikke tenkning,
men direkte “med-
følelse”.
• Dette kan måles med
fMRI skanning.
• Dette kan tolkes som at
vi er født empatiske.
20. Kunnskap for en bedre verden 20
Limbisk ressonans
• Foreldre-barn relasjonen er
nødvendig for barnets
regulering av kroppsfunksjoner.
• Som voksne er vi bare delvis fri
fra dette, og vi bruker andre
mennesker i reguleringen av
egen kropp.
• Den naturlige grunnstilstanden
er ikke alene, men med en
“significant other” fysisk nær
(“Social baseline theory”).
21. Kunnskap for en bedre verden 21
Teknologi og den levde kroppen
• Åpne spørsmål:
– Hva skjer med oss når vi begynner
å måle oss selv?
– Opplever vi oss selv “sett utenfra”, i
motsetning til å kjenne etter?
– Skaper dette en “blindhet” for det
tenkologien ikke måler?
– Kan man finne et kompromiss
mellom “utenfra” og “innenfra” som
gir oss det beste av begge
perspektiver?
22. Kunnskap for en bedre verden 22
Teknologi og den medierte kroppen
• Åpne spørsmål:
– Hva skjer med oss når vi tilbringer
mindre tid ansikt-til-ansikt og mer tid
mediert gjennom mobil og PC?
– Hva skjer med våre relasjoner når
kroppsspråket forsvinner?
– Hva skjer med vår psyke når
kroppen er fysisk adskilt fra andre
kropper?
23. Kunnskap for en bedre verden 23))) ) )
))
Heidegger om verktøy
• Hammeren er et objekt i verden.
• I bruk så blir den et vektøy, og blir
“usynlig” i bruk.
• Hvis den brekker, så slutter den å
være et verktøy og blir noe vi må
vie vår oppmerksomhet til.
• Teknologi som verktøy.
• Alt som ender på “tøy” har denne
egenskapen: fyrtøy, fartøy,
verktøy, klestøy. (“zeug” på tysk).
24. Kunnskap for en bedre verden 24
Hva er en ting? - Apollo 13
• Eksplosjon i begge oksygentankene.
• De måtte bygge er luftfilter fra det
de hadde med seg.
• Når hensikten endret seg så endret
også alle tingene seg.
• De gikk fra å være utstyr til bruk på
månen til å bli råmaterialer for å
lage et luftfilter.
25. Kunnskap for en bedre verden 25
Verktøy vs. Instrument
• Heidegger bruker
”verktøy” (“Zeug”) for objekter
som utvider kroppen.
• Merleau-Ponty bruker
“instrument” for å påpeke at
kontakten med verden går
begge veier.
• Eksempel: Blindestokk .
26. Kunnskap for en bedre verden 26
Menneskelig hale
• En kunstig hale er et godt case for
kroppsnær teknologi.
• Halen er en kroppsdel som vi mistet en
gang i evolusjonen, noe som skulle tilsi
at en ”haleprotese” er mulig.
• Setter krav til mekanikk, elektronikk,
interaktivitet, produktdesign, og
brukeropplevelse.
• Målet er en hale som etter en tids bruk
vil oppleves som en naturlig del av
kroppen, uten at man behøver å tenke på
at man har den på.
27. Kunnskap for en bedre verden 27
Mekanikk
• Dyrehaler finnes i forskjellige
typer.
• Den enkleste er en forenklet
hundehale med to frihetsgrader
(opp-ned, venstre-høyre).
• En kattehale har for eksempel
tre ledd, altså seks frihetsgrader
(som krever tolv muskler).
29. Kunnskap for en bedre verden 29
To servoer og en fjernkontroll
Venste-HøyreOpp-NedFjernkontroll
Radiomottage
Batteri
30. Kunnskap for en bedre verden 30
Elektronikkprototyp
Arduino Uno Akselerometer Gyro
31. Kunnskap for en bedre verden 31
Formfaktor og materialer
• En)plas1kkboks)(matboks))
festet)1l)belte.)
• To)servoer,)en)Arduino)
mini,)IMU)(iner1al)
measurement)unit),)
baWerier,)bryter.)
• Kuns1g)skinn)1l)å)dekke)
selve)halen.)
• Gaffatape)og)strikker.))
32. Kunnskap for en bedre verden 32
Interaktivitet
• Hvordan styre halen?
• Det finnes en rekke mulige
koblinger mellom
kroppsbevegelser og
halebevegelser.
• Versjon 0: Fjernkontroll.
• Versjon 1: IMU
(akselerometer+gyro) på
ryggen. Vinkel forsterkes
opp-ned, venstre-høyre.
IMU – Vinkel
gravitasjons
33. Kunnskap for en bedre verden 33
Arduinokode
void setup() {
my3IMU.getYawPitchRoll(ypr);
up_down_hip_angle = ypr[1]; // Pitch zero hip
angle..
left_right_hip_angle = ypr[2]; // Roll zero hip
angle..
}
void loop() {
my3IMU.getYawPitchRoll(ypr);
pitch = ypr[1];
pitch = pitch - left_right_hip_angle;
up_down_angle = (up_down_amplification *
pitch);
up_down_servo.write(up_down_angle);
roll = ypr[2];
roll = roll - up_down_hip_angle;
left_right_angle = (left_right_amplification *
roll);
left_right_servo.write(up_down_angle);
}
Roll
Yaw
Pitch
34. Kunnskap for en bedre verden 34
Tilbakemeldinger
• Interessant. Morsomt.
• Vanskelig å vite hvor halen er.
• Opp-ned er naturlig å styre med
kroppen, men venstre-høyre
vanskeligere.
• Den må bli kraftigere.
• Bredere belte.
• Den lager lyd. +/-
• Når kan jeg få en?