Denne presentasjonen handler om de som dro til Amerika.

2. Mellom 1825 og 1925 forlot mange nordmenn Norge for å
slå seg ned i Amerika.
Det begynte i 1825, da 52 mennesker la ut fra Stavanger med
"Restaurationen".
De følgende årene var rolige, men da et norsk settlement var
grunnlagt ved Fox River i Illinois ble det mer fart over
utvandringen.
I gjennomsnitt reiste ca. 2000 mennesker til USA pr. år de
første 25 årene.

3. Restaurationen

4. Etter 1865 var det en masseutvandring ut fra Norge til
Amerika.
Mot slutten av 1800-tallet er det gjennomsnittlige tallet oppe
i 15 000 pr. år.
Fra 1825 til 1925 regner vi med at ca. 800 000 nordmenn slo
seg ned i USA.

5. Utvandrere

6. Den første utvandringstoppen til USA var i perioden 1866-
73, da til sammen 110 000 mennesker forlot Norge.
Den andre og største bølgetoppen kom i årene 1879-93. Da
utvandret 263 000 nordmenn til USA.
Den tredje store utvandringsperioden var i perioden 1901-
10. 191 600 forlot da Norge.

7. På veg til Amerika

9. Frem til århundreskiftet var den norske utvandrergruppen
preget av yngre menn.
Men et dominerende trekk var også familieutvandring med
store barneflokker.
Alle sosiale lag var representert, men underklassen var i
flertall.
Husmannsklassen og tjenestefolk utgjorde en stor gruppe,
men de var ikke den største.

11. Gårdbrukerne hadde kapital bundet til jorden og ved salg av
denne fikk de nok til å kjøpe billetter til Amerika.
Husmannsfolk og tjenestefolk hadde større problem med å
finansiere reisen.
Noen fikk billetten betalt av kommunen.
Det ble billigere enn å fø dem på fattigkassen.

12. Utvandrere

13. Husmannsplass

14. Litt før 1900 forandres utvandringen.
Fortsatt er menn i flertall, men de får nå følge av yngre ugifte
kvinner.
De reiste av eventyrlyst og for å tjene penger i noen år.
Familieutvandringen ble etter hvert ubetydelig.
I årene før første verdenskrig var bare 6 prosent av
utvandrerne under 10 år.

16. Utvandringen begynte i indre fjordbygder på Vestlandet og
øvre fjellbygder på Østlandet.
Deretter spredte den seg til lavlandet og kysten.
Sørlandet sendte mange utvandrere under skipsfartskrisen
fra om lag 1880.
Etter hvert utvandret like mange fra byene som fra bygdene.
Nord-Norge hadde forholdsvis lite utvandring, men fikk en
god del innflyttere sørfra.

18. Reisen er i gang

20. Fra 1810 til 1865 økte landets befolkning fra 882 000
innbyggere til 1, 7 millioner.
Da disse barna vokste opp og skulle finne seg arbeid i 1840 -
årene, så sto de i kø for å finne seg arbeid.
Norge var et jordbruksland, og folketilveksten krevde at
jorden ble utnyttet maksimalt.
Forholdene ble forverret for mange mennesker.
78. 000 mennesker utvandret derfor til Amerika mellom 1825
og 1865,

22. Fra 1836 utviklet utvandringen seg til en årlig foreteelse.
Fra 1843 dro 1000 mennesker til Amerika årlig.
"Amerika brev var den viktigste måten folk fikk kunnskap om
Amerika på.
Dette bidro til "Amerika - feber"

24. Utvandringen til Amerika startet i Stavanger, men den
spredte seg videre utover i landet.
Utvandrerne var bønder som solgte gårdene sine for å
finansiere turen over til Amerika.
Fra 1850 - årene var det husmenn og fattige jordbrukerne
som dro.

25. Stavanger

27. De første norske utvandrerne hadde religiøse motiver for å
dra.
Det var en gruppe kvekere.
Den store folkeveksten i Norge førte til at gårdene måtte
deles opp og livsgrunnlaget for den enkelte familie ble
dårlig.
Dette førte til misnøye og Amerika ble en ny sjanse for
mange.
Der kunne drømmen om en lys fremtid for seg selv og
familien bli realisert.

28. Avskjeden

29. Landbruksressursene holdt ikke takt med den store
befolkningsveksten, og det var også sviktende avlinger på
1800-tallet.
Det var rett og slett mangel på jord! Amerika var kjent som
land of the free – mulighetenes land!
I Amerika var det enorme landbruksarealer, og alle
muligheter til å bygge seg en liten gård og skape seg et nytt
liv!

30. Kvekere

31. Det er likevel grunn til å slå fast at nøden slett ikke var verre i
Norge enn i andre land.
Norge hadde sterk økonomisk vekst og en forholdsvis høy
levestandard.

32. Trondheim

33. I Amerika kunne alle over 21 år få tildelt gratis jord
(Homestead Act).
I Amerika var det et stort behov for arbeidskraft, mens det i
Norge var vanskelig å få seg arbeid.
Lønningene i USA var høyere enn i Norge.

34. Homestead Act

35. Det må ha vært Amerika som trakk, og mer for nordmenn
enn for de fleste andre europeere.
Det skyldtes at Norges kontakt med utenverdenen var stor,
gjennom skipsfarten og gjennom folks lese- og
skrivekunnskap.

38. Når først utvandringen var kommet i gang, sørget kontakt
med hjemlandet for at den ble opprettholdt.
Amerikabrev, penger og billetter til reisen ble sendt og
mottatt.

39. Emigrantskip

40. Mange ble påvirket av amerikabrev, emigrantannonser i
aviser og av de mange emigrantagentene som dro rundt på
landsbygda for å selge plasser på utvandringsbåtene.
Håpet om en fremtid hvor man kunne få utnytte evner og
krefter og også oppleve økonomisk og sosial framgang var
fristende.
Etter hvert som transporten på overfarten ble betydelig
bedret, var det lettere å ta avgjørelsen om å reise.

41. Fra filmen Utvandrarna

42. Mange reiste fordi de ønsket å bli gjenforent med familie
som var reist tidligere.
Det faktum at det fantes familie eller venner som en kunne
reise til, gjorde beslutningen om å reise lettere å ta.
Særlig i de tilfellene hvor potensielle utvandrere fikk billetter
tilsendt fra familie eller tidligere naboer kunne det være
vanskelig å stå imot.

43. Norsk amerikanere

44. En eventuell reise trengte ikke lenger bety at man ikke kom
tilbake til gamlelandet igjen.
Mange reiste med tanke på et midlertidig opphold for å
tjene penger og deretter vende tilbake til Norge.
Som nevnt tidligere kom omtrent en fjerdedel av
emigrantene etter 1880 hjem igjen.

47. Emigrantene som reiste etter 1836 dro over Atlanterhavet
med norske seilskuter.
Kristiania (Oslo), Bergen og Stavanger var de viktigste
utvandrerhavnene.
Fra 1840 deltok norske rederier i emigrantfarten.
Quebec i Canada ble den viktigste innvandrerhavnen for
norske utvandrere.

49. Reisen over havet tok to måneder eller lengre. Reisetiden var
avhengig av vær og vind.
De sanitære forholdene om bord på emigrantskipene var
ofte dårlige.
Mange ble syke og døde under overfarten.

52. Dampskip revolusjonerte emigrantfarten.
Skipene ble større, og turen over havet ble gikk fortere enn
før.
Mat var inkludert i billettprisen.
Dampskipene gjorde masseutvandringen mulig.
Fra 1865 til 1915 utvandret nesten 680000 nordmenn.

53. Dampskip

54. Dampskipene og jernbanene førte til masseutvandring fra
Europa.
Utbyggingen av jernbanen i 1830 årene gjorde at
utvandrerne kunne komme seg til de største havnebyene i
Europa.

55. Damplokomotiv

57. 12 millioner mennesker ankom til Ellis Island i New York.
Det var det viktigste innvandrermottaket i USA i perioden
1892 til 1924.
Det var passasjerene som reiste på 3. klasse som kom til Ellis
Island.
Her måtte de gå gjennom en helsekontroll og de som var
syke , ble avvist.
Deretter måtte de svare på spørsmål om hvorfor de ville
innvandre til USA.
Bare to prosent av innvandrerne ble avvist.

58. Ellis Island

59. Ved kvotelovene av 1921 og 1924 ble innvandringen til
Amerika sterkt begrenset.
Den årlige innvandringskvoten ble satt til 2 prosent av
folketallet i 1890.

62. Frem til utbruddet av den amerikanske borgerkrigen var
Wisconsin et sentrum for norsk nybyggervirksomhet.
Fram til ca. 1850 kom de fleste norske innvandrerne til New
York.
Turen gikk videre opp Hudson elva, gjennom Eire kanalen og
over de store sjøene til byer som Chicago og Milwaukee.

63. New York

64. Byggingen av Erie kanalen startet i 1817 og den sto ferdig i
1825.
Eirekanalen minsket reisetiden mellom Midtvesten og New
York med 70 prosent og billettprisene med 90 prosent.

65. Eirekanalen

67. I 1840 var det bygd 4800 kilometer med jernbane i USA.
Jernbanen gjorde reisen gjennom USA og Canada lettere og
kortere.
I 1869 åpnet den første transkontinentale jernbanen.
Fra 1850-tallet slo mange nordmenn seg ned i statene i
Midtvesten.
Homesteadloven av 1862 ga hver mann og kvinne over 21 år
rundt 640 mål med gratis jord.

69. Det var spesielt i Midtvesten de fleste på 1800-tallet slo seg
ned og bygget gårder.
Da særlig i statene Minnesota, Wisconsin og North Dakota.
Det anslås at det i dag bor ca. 52 prosent med norsk
avstamning i Midtvesten.

71. I 1870 utgjorde nordmenn den største innvandrergruppen i
Minnesota.
Over halvparten av alle nordmenn i USA arbeidet i jordbruket
i 1900.
Mange nordmenn bosatte seg i staten Washington. Her
fisket de etter torsk, sild og laks.
Mange nordmenn arbeidet som tømmerhoggere eller på
sagbruk i Oregon og Washington.

73. Fra begynnelsen av 1900-tallet var det etter hvert bosatt
svært mange nordmenn spesielt i Seattle og området rundt.
Opp gjennom årene har veldig mange nordmenn kommet til
Seattle for å jobbe innenfor fiskeriene.
Svært mange av disse slo seg ned i bydelen Ballard.

75. I dag er også staten California på vestkysten en av de statene
der det bor flest amerikanere med norsk bakgrunn
Mange norskættede har flyttet til California fra andre stater.
Men det har også vært norsk innvandring direkte til
California både i eldre og nyere tid. Blant annet i San
Francisco er det et stort norsk-amerikansk miljø.
Mange nordmenn slo seg ned her både før og etter andre
verdenskrig, da særlig relatert til sjøfart og shipping.

77. Bare en fjerdedel av nordmennene i USA bodde i byer med
mer enn 25000 innbyggere.
De fleste nordmenn bodde i Chicago, Minneapolis - St. Paul
og New York.
I 1920 bodde det 47235 nordmenn i Chicago.
I 1930 bodde det 62915 nordmenn i New York.
De fleste av disse bodde i Brooklyn.
Minneapolis ble regnet for den norsk - amerikanske
hovedstaden.

78. 17. Mai i New York

79. Mange nordmenn fant seg arbeid i bygningsbransjen.
Mange kvinner arbeidet som syersker, men de fleste arbeidet
som husholdersker i private hjem.
I Chicago spilte nordmenn en viktig rolle i shipping på de
store sjøene
De jobbet som sjømenn, kapteiner og skipsbyggere.

82. De fleste nordmenn reiste hjem med skip som tilhørte Den
norske Amerikanlinjen (NAL): Kristianiafjord, Bergensfjord
eller Stavangerfjord.
Stavangerfjord ble det mest populære skipet.
Fra 1918 til 1963 hadde «Stavangerfjord" transportert
640000 passasjerer over Atlanterhavet.

83. OSLOFJORD BERGENSFJORD

84. STAVANGERFJORD

85. De hjemvendte tok med seg en rekke nye ting som nye ord,
byggeskikker, klær og moter, ideologier og filosofier.
Mange av de hjemvendte viste en åpenhet som bidro til å
endre inngrodde holdninger i det gamle europeiske
jordbrukssamfunnet

86. Norsk amerikanere.

87. I 1904 ble den første kinoen åpnet i Oslo.
Ti år senere var det bygd mer enn 150 kinoer i hele landet.
Halvparten av filmene som ble vist var amerikanske.
Og det Amerika som ble fremstilt i mange av disse filmene,
hadde en enorm påvirkningskraft over hele verden.

88. Colosseum Kino i Oslo

89. Stater med mange nordmenn

90. Det påstås i dag å være over fem millioner norsk-
amerikanere i USA.
Det er 1,5 prosent av den totale befolkning. Emigrasjonen fra
Norge var i en periode påfallende stor.
Et fascinerende faktum er at i prosent av folketallet har kun
Irland hatt større emigrasjon til USA enn Norge.

92. Kilder:
http://www.emigrationcenter.com/
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_emigrasjon_til_USA
https://ndla.no/nn/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:1
83640/resource:1:137827
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-
demokrati/artikler/1537-utvandring-fra-norge.html