Denne siden handler om verdens landskap hvor det vokser gress.

1. GRESS

3. FRA ØRKEN TIL REGNSKOG Gress vokser fra polområdene til tropene. Gress dominerer på stepper, savanner og enger. Gress er hovednæringen for mange dyr.

5. ØRKEN I områder med liten nedbør og stor avdunsting får jordas overflate høy saltholdighet. Tørken gjør at få arter overlever. Her trives bare kaktus og gress.

6. STEPPE Steppen er en trebar gress slette. Her er det lite nedbør. Mengden av nedbør avgjør hvor høyt gresset blir. Her vokser det gress, urter og busker.

7. SAVANNE På savannen vokser det gress, spredte busker og trær. Her er det varmt klima og ganske mye regn. Regnet kommer i løpet av en kort sesong. I tørketiden feller trærne løvet. Vi finner savanner i Afrika, Sør Amerika og Australia.

8. REGNSKOG Regnskogen er ørkenens motsetning. Her er det varmt hele året og rikelig med nedbør.

9. STEPPEN

10. Steppe betegner den typen gress sletter som finnes i områder med liten nedbør. Steppen er ofte fruktbar slik at den brukes til åkrer og beiter. Gressplantene her tåler tørke, og de vokser i tuer. Løkplantene blomstrer i regntiden og visner bort i tørketiden.

12. STEPPENE PÅ KLODEN Jordens største steppeområder finner vi i Russland, Sentral Asia, Ungarn, Nord og Sør Amerika.

15. STEPPENE I SENTRAL ASIA Det er ikke de store steppene i Sentral Asia som er oppdyrket. Her holder nomadefolk som bruker steppene til beitemark for sauer og geiter.

17. STEPPENE I RUSSLAND OG UNGARN Den ungarske pusztaen er for det meste dyrket opp. Før holdt det til store dyreflokker og ridende gjetere her. Svartjordssteppene i Russland er dyrket opp.

19. STEPPENE I SØR AMERIKA Slettene i Argentina kalles for pampas. Her brukes store områder til beite for kveg, men store områder er også dyrket opp. Store områder vannes med kunstig vanning.

21. DEN AMERIKANSKE PRÆRIEN Den amerikanske prærien brukes til å dyrke korn og kalles også for verdens kornkammer. En del av prærien ligger i regnskyggen av Rocky Mountains, og må derfor vannes for å få fram skikkelige avlinger. Før var det indianerne som holdt til ute på disse områdene.

23. SAVANNE

24. UTBREDELSE Savanne er en gress slette med busker og trær. Savanner finner vi i Afrika, India, Australia og Sør Amerika. På savannen regner det 900-1500 mm i året. Nedbøren faller i bestemte regntider.

26. REGNTID OG TØRKE Savannen er en vegetasjonssone i overgangen mellom steppe og regnskog. Plantelivet er tilpasset tørke. Da visner gress og urter, og trærne feller løvet. Under regntiden våkner alt til liv. Da blir savannen dekket av grønt gress.

28. VEGETASJON De mest kjente trærne er baobabtreet og flere akasie trær. På den tørreste delen av savannen vokser trærne spredt, mens de vokser tettere på den delen som ligger nærmere jungelen. Det er gresset som er den viktigste plantearten på savannen. Elefantgresset kan bli opptil 6 meter høyt.

30. DYRELIVET Dyrelivet på savannen er rikt. Her finner vi flokker med antiloper, sebraer, elefanter, sjiraffer, neshorn, strutser osv. Menneskelig aktivitet har truet med å utrydde dyrelivet på savannen. I dag blir dyrelivet bevart i store nasjonalparker.

32. FRA SVIEBRUK TIL PLEN

33. SVIBRUK For 5000 år siden kom de første jordbrukerne til Norge. De hogde ned eller svidde av skogen. Det ble sådd korn på det snauhogde feltet. Dette kalles for svibruk. Kornet ble høstet med flintsigder.

35. OPPDYRKING Hogstflatene ble brukt til å dyrke korn eller til beiter. Tamfeet gav kjøtt, smør, ost og melk. I dag er jordbruket mekanisert. Store områder i Nord og Sør Amerika og i Russland er i dag dyrket opp.

37. Gress brukes også til parker. Engelskmennene er kjent for sine vakre parker. Engelskmennenes vakre hager har spredt seg til hele verden, også til Norge.

39. ENGER

40. ENGER OG BEITER Eng er et jorde hvor gresset blir slått og tatt vare på. Et beite er et jorde hvor dyrene eter gresset. I jordbrukssamfunnet fantes det både naturenger og naturbeiter. I det moderne jordbruket har vi kultur enger og beiter.

42. ULIKE GRESSARTER De viktigste plantene på kunstengene er timotei og rødkløver. Takrøret er vårt største gress slag og vokser ute i ferskvann. Det kan bli opptil 7 meter høyt. Langs lave strender finner vi tuer med starr. Inne på land der det er tørrere, vokser gress og urter.

44. Hvor bakken er tørr vokser det strå og et utall av blomster. Vi finner her prestekrage, kløver, gulmaure, blåklokke, hjertegress og enghavre. Her trives også insekter som sommerfugl, humle og maur.

46. UTSLÅTT Utslått var utmark og fjellområder som lå langt fra garden. De ble slått med to års mellomrom og brukt til for. Foret ble lagret i en løe.

48. GRESSARTENE I VÅR TJENESTE

49. MEL Mel og gryn får vi fra kornslagene. Hvete, rug, bygg og havre vokser i de kaldere klimasonene. Ris, mais, hirse og durra vokser i de varmere klimasonene.

51. SUKKER OG FOR Vi får sukker og sirup fra sukkerrøret. Gress brukes til for for dyr som produserer kjøtt og melk.

53. Bambustrærne kan bli 40 meter høye. De brukes til hus, palisader, broer, rør, kar, møbler osv. Bambusbladene brukes til taktekking, papir og emballasje. Parfymeindustrien bruker oljer som blir utvinnet fra gressarter. Det blir laget brennevin og øl ut fra korn.

55. EROSJON Det blir plantet gress for å hindre jorderosjon. Gressartene binder jord og sand. Det blir brukt mye gress i parker, hager og idrettsanlegg. I Norge finnes det 100 gressarter.