Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (20)
Similar to Demokrati
Similar to Demokrati (14)
Demokrati
- 2. Demokrati • Demokrati er en styreform der retten til å ta beslutninger utgår fra folket. • Demokratiet kjennetegnes av at alle borgere har de samme rettigheter. Ordet demokrati er gresk og betyr folkestyre. Foto: White House
- 3. Demokrati • Demokratiets historie går tilbake til det gamle Hellas for 2 500 år siden. • I Athen kunne alle frie menn over 18 år delta i styringen av samfunnet. • Verken kvinner, slaver eller utlendinger fikk delta i styret av staten. Etter hvert gav man lønn til de som deltok i styringen av staten, for på denne måten kunne også de fattigste ha råd til å delta i arbeidet.
- 4. Demokrati • Det moderne demokratiet vokste i særlig grad fram i det 18. århundre. • Det spredte seg tanker om at folket skulle delta i styringen av landet. • Den franske- og den amerikanske revolusjon bidro til at idéer som maktfordeling, menneskerettigheter og folkets suverenitet vokste fram. Den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776 sa at alle mennesker var født frie og like. Landet skulle styres etter folkets vilje.
- 5. Demokrati Hvor finner vi demokratier i verden i dag? Hvilke land er mest demokratiske? Fungerende demokratier Ufullstendige demokratier Hybridregimer Autoritære regimer
- 6. Demokrati • Et direkte demokrati kjennetegnes av at alle beslutninger blir tatt av statens borgere. • Alt avgjøres gjennom folkeavstemninger. • I et indirekte demokrati velger borgerne representanter som skal ta beslutninger på deres vegne. I Norge har vi elementer av både direkte- og indirekte demokrati. Foto: Lars Røed Hansen
- 7. Demokrati • Hva kjennetegner et fungerende demokrati? • Frie valg • Ytringsfrihet • Eiendomsrett • Likestilling • Rettssikkerhet • Maktfordeling Bildet viser demonstranter i Oslo. Hva vil det si å demonstrere? Foto: Salty Soul
- 8. Demokrati • Alle skal ha lov til å si det de mener. • Alle skal kunne publisere sine tanker og meninger uten noen form for kontroll. • Man skal ha lov til å organisere seg og demonstrere. Ytringsfrihet Demokratiet er avhengig av å ha en opposisjon som kan kritisere makthaverne.
- 9. Demokrati • Kina er blant landene i verden hvor ytringsfriheten har dårligst kår. • Her foregår det en statlig kontroll over alt som skal publiseres. • Aviser, radio, tv, internett og mobiltelefoner er underlagt streng sensur. I 1989 satte de kinesiske myndighetene militære styrker inn mot fredelige demonstranter. Ill: Mandiberg
- 10. Demokrati • I Norge er ytringsfriheten grunnlovfestet. • Alle har lov til å ytre seg om alt man ønsker. • Ytringsfriheten er også en viktig del av FNs menneskerettigheter. FN sier også at barn og unge har ytringsfrihet. Deres meninger skal bli vektlagt i saker som angår dem. Foto: Vindheim
- 11. Demokrati • Alle har rett til å stemme på den personen eller det partiet som man selv vil. • Alle skal også ha lov til å stille til valg. • Det er folket som skal bestemme hvem som skal styre landet. Frie valg Alle norske statsborgere har stemmerett ved stortingsvalg dersom de har fylt- eller fyller 18 år i løpet av valgåret.
- 12. Demokrati
- 13. Demokrati • Alle mennesker har rett til å eie eiendom. • Man kan stort sett gjøre som man vil med det man eier. • Ingen må bli fratatt sin eiendom. Eiendomsrett Foto: NeilsPhotography Finnes det begrensninger på eiendomsretten i Norge?
- 14. Demokrati • I en del udemokratiske land har retten til privat eiendom vært fraværende. • I et land som Nord-Korea er det meste eid og styrt av staten. • Tankegangen bak statens eierskap er at folket skal eie, skape og fordele verdier sammen. Foto: Stephan Foto: Stephan Menneskene i Nord-Korea får ikke lov til å skape sin egen arbeidsplass ut fra egne idéer og innsats.
- 15. Demokrati • Rettssikkerhet vil si at samfunnet har lover som beskytter innbyggerne mot urettferdig behandling. • Ingen skal bli satt i fengsel uten rettssak og dom. • Enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. • Det skal være likhet for loven. Rettssikkerhet Foto: Sean Toyer
- 16. Demokrati • Det finnes mange land hvor menneskene ikke har rettssikkerhet. • Under Talibanstyret fra 1996-2001 ble Afghanistan styrt etter strenge lover. • Det var stor forskjell på menn og kvinners rettigheter. Det fantes et eget religiøst politi som tok seg av lovbrytere. Vold, amputasjon og steining var straffemetoder man benyttet seg av.
- 17. Demokrati Stortinget - Lager lover. - Bestemmer hva staten skal bruke penger på. - Kontrollerer regjeringen. Regjeringen - Utfører de vedtak som Stortinget har bestemt. Domstolene - Sørger for at lover og regler blir fulgt. Det er et viktig demokratisk prinsipp at makten skal fordeles mellom ulike organer. Maktfordeling hindrer at noen får for mye makt. I Norge er makten delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene.
- 18. Demokrati • I diktaturer utøves makten uten begrensninger. • En eller et fåtall personer kontrollerer de tre statsmaktene. • Diktatoren styrer landet, lager lovene og har kontroll over domstolene. Den utøvende makt Den dømmende makt Den lovgivende makt Foto: www.kremlin.ru
- 19. Demokrati • Noen mener demokratiet har mange feil og mangler. • Demokratiet skaper ustabilt styre. • Folk flest har ikke nok kunnskap til å velge sine ledere. • Ting tar for lang tid i et demokratisk styre. ”Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene.” Winston Churchill
- 20. Demokrati • Demokratiet er stadig utsatt for press og trusler. Penger som påvirker politikken - Når politikere eller partier mottar pengegaver, kan det tenkes at giverne forventer å få noe tilbake. Folk som ikke bruker stemmeretten - Når mange mennesker velger å ikke bruke stemmeretten sin, lar de andre bestemme for seg. Media gir oss ikke god nok kunnskap - TV og aviser kan legge større vekt på politikerne som personer enn det de faktisk sier. Foto: Justin Baeder
- 21. Demokrati Bilde: Lenke: Rettigheter: Forside http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Boris_Yeltsin_22_August_1991-1.jpg http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/deed.en Obama http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Barack_Obama_at_Resolute_Desk_2009.jpg http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en Athen http://en.wikipedia.org/wiki/File:Akropolis_by_Leo_von_Klenze.jpg http://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Uavhengighetser. http://en.wikipedia.org/wiki/File:Declaration_independence.jpg http://commons.wikimedia.org/wiki/Public_domain Kart http://en.wikipedia.org/wiki/File:Democracyindex2.png http://en.wikipedia.org/wiki/Public_domain Tanks http://www.flickr.com/photos/theredproject/3590746689/ http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.en Direkte http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Unionsoppl%C3%B8sningen_flagg.jpg http://no.wikipedia.org/wiki/Public_Domain Indirekte http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Sp%C3%B8rretimen_i_Stortinget_22._november_2007.jpg http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5/deed.no Demonstrasjon http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Oslo2002-2.jpg http://en.wikipedia.org/wiki/GNU_Free_Documentation_License Martin Luther King jr. http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Martin_Luther_King_-_March_on_Washington.jpg http://en.wikipedia.org/wiki/Public_domain Stemmeurne http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Norsk_stemmeurne.jpg http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5/deed.no Kjøpesenter http://farm4.static.flickr.com/3087/3123412133_e12c7ec3ae.jpg http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en Fengsel http://www.flickr.com/photos/seanhobson/3656135868/ http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en Churchill http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Churchill-in-quebec-1944-23-0201a.gif http://en.wikipedia.org/wiki/Public_domain Trusler http://www.flickr.com/photos/justinbaeder/238600893/ http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en Lukasjenko http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Alexander_Lukashenko_2007.jpg http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/deed.en Taliban http://en.wikipedia.org/wiki/File:Talibanbeating.jpg http://en.wikipedia.org/wiki/Copyright Nord-Korea http://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Farmers_of_North_Korea http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.en Demokrati http://farm5.static.flickr.com/4073/4737460086_52569cb081.jpg http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/ Silhuett http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Persons.svg http://en.wikipedia.org/wiki/GNU_Free_Documentation_License Silhuett http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Man_standing_silhouette.svg http://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Silhuett http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Person_Outline_3.svg http://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Silhuett http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Rejon_Person_Outline_1.svg http://en.wikipedia.org/wiki/public_domain
Editor's Notes
- Boris Jeltsin, en forkjemper for demokratiet i Russland. Jeltsin var landets første demokratisk valgte president.
- Demokrati er en styreform der retten til å ta beslutninger utgår fra folket. Selve ordet demokrati kommer fra gresk og betyr folkestyre. I et demokrati har flertallet avgjørende innflytelse, men det blir også tatt hensyn til mindretallets interesser. Demokratiet innebærer at man gjennom en fri og åpen diskusjon skal ha mulighet til å påvirke beslutninger som angår samfunnet og ens egen livssituasjon. Hver borger har med det de samme rettigheter i form av blant annet ytringsfrihet og stemmerett. Prinsippet om maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende organer er også en vesentlig del av demokratiet.
- Demokratiets historie går tilbake til det gamle Hellas for 2 500 år siden. Ordet er som sagt gresk, det kan deles i demos (folk) og krates (makt, styre). I de greske bystatene hvor demokratiet ble praktisert, hadde alle frie menn over 18 år rett til å delta i styringen av samfunnet. Man møttes 3-4 ganger i måneden, og arbeidet ble etter hvert lønnet slik at også fattige skulle ha råd til å delta i styret. Utvelgelse av folk til domstolene foregikk gjennom loddtrekning. På denne måten hindret man at rike mennesker kunne bestikke seg til embeter og makt. Militære ledere ble valgt av folkeforsamlingen. Her tok man ikke sjansen på å bruke loddtrekning. Verken kvinner, utlendinger eller slaver fikk møte i folkeforsamlingen for å si sin mening. Av Athens 300 000 innbyggere, kunne bare 40 000 delta i styret. Og selv om et slikt styre ikke går under den moderne definisjonen av demokrati, var dette et tidlig steg på veien mot vår form for folkestyre.
- Vi kan nok si at det gamle, greske tankegodset lå i dvale i århundrer, for det moderne demokratiet vokste i særlig grad fram først i det 18. århundre. Uten at vi i denne omgang skal gå for dypt inn i materien, kan vi si at filosofer og politikere i Europa og USA bidro til at tanken om folkestyret atter slo rot. En kan også påpeke at samfunnsendringer som den industrielle revolusjon, samt politiske begivenheter som den franske- og den amerikanske revolusjon også skapte grobunn for idéer som menneskerettigheter, maktfordeling og folkets suverenitet. I den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776 het det blant annet at alle mennesker var født frie og like, og at disse var gitt noen umistelige rettigheter av sin skaper. Erklæringen hevdet at styresmakter hadde fått sin makt fra folket, og at disse derfor skulle styre etter folkets vilje og samtykke. (Bildet viser overleveringen av den amerikanske uavhengighetserklæringen.) Utviklingen mot demokrati har ikke vært like rask i alle land, men tendensen har likevel vært tydelig. Gradvis har antallet land med demokratisk styresett økt, og borgerrettighetsforkjempere og kvinnebevegelse har på sin side vært med på å slipe bort udemokratiske kjennetegn i mange samfunn. Likevel skal det også påpekes at demokratiet har møtt sterk motstand på 1900-tallet gjennom ytterliggående politiske bevegelser som blant annet nazisme, fascisme og kommunisme.
- Hvilke land er demokratiske? I vår tid har demokratiet et solid fotfeste i mange land og på flere kontinenter. Hele Vest-Europa og store deler av Øst-Europa er demokratisk styrt. Likeledes er Oseania og Nord-Amerika demokratisert, og vi ser også at demokratiet vokser fram i Latin-Amerika. I Asia varierer graden av demokrati. Japan og India er demokratiske land, mens den store naboen Kina ikke kan sies å være det. I Afrika finner en fremdeles mange land som har liten grad av demokrati. Nyhetsmagasinet The Economist publiserer jevnlig sin Democracy Indeks, og denne forteller oss noe om graden av demokrati i det enkelte land. Her blir blant annet faktorer som sivile rettigheter, frie og rettferdige valgprosesser, politiske rettigheter og regjeringens funksjonalitet vurdert. I publikasjonen av 2010 hadde man undersøkt 167 land. Magasinet konkluderte at 55 av landene hadde autoritært styresett. De resterende 112 landene ble i større eller mindre grad kategorisert som demokratier. Det vil naturlig nok være flytende overganger mellom ulike styringsformer. Undersøkelsen gav poeng fra 0-10 til hvert enkelt land. Høyest score fikk Norge med 9,8, mens Island fulgte på andreplass med 9,65. Danmark ble rangert som verdens tredje mest demokratiske land med en poengsum på 9,52, mens Sverige, som lå øverst i 2008, nå var henvist til fjerdeplass. Nederst på listen havnet Nord-Korea med 1,08 poeng.
- Det opprinnelige greske demokratiet var et direkte demokrati. Et direkte demokrati kjennetegnes ved at alle beslutninger blir tatt direkte av statens borgere gjennom folkeavstemninger. Fordelen med en slik form for demokrati er at alle kan bli hørt i enhver sak, men det finnes likevel en del problematiske sider som også må belyses. Dersom enhver sak skal avgjøres med folkeavstemning, kreves det at folket har satt seg grundig inn i de enkelte saker det skal stemmes over. Samtidig vil det være svært ressurskrevende å avholde folkeavstemninger så vidt ofte. Et annet problem kan være at folk flest mister interesse for å delta, og at kun et lite aktivt mindretall dermed får bestemme i viktige saker. For å løse disse problemene, er representativt demokrati (også kalt indirekte demokrati) i dag mest utbredt. I et representativt demokrati velger borgerne et mindre antall folk til å representere seg i en viss periode. Disse representantene tar så beslutninger på borgernes vegne. I Norge har vi både elementer av direkte- og indirekte demokrati. Strengt tatt kan en si at det aller meste innenfor politikken avgjøres av valgte representanter, men på lokalplan er det ikke helt uvanlig med folkeavstemninger. Disse har i stor grad vært knyttet til målform i skolen, alkoholbestemmelser eller kommunesammenslåinger. På riksplan har vi kun hatt seks folkeavstemninger. I 1905 stemte folket om landet fremdeles skulle være i union med Sverige og om Prins Carl skulle bli norsk konge. I 1919 og 1926 ble det holdt avstemninger om brennevinsforbud, mens man i 1972 og 1994 stemte over norsk medlemskap i EF og EU. Bilder: Over - Postkort fra 1905 som oppfordrer oppløsning av unionen med Sverige. Under – Stortinget.
- Innledningsvis var vi inne på noen faktorer som kjennetegner demokratiet. Frie valg, ytringsfrihet, eiendomsrett, likestilling, rettssikkerhet og maktfordeling er viktige elementer innenfor demokratisk tankegods. Vi skal nå se nærmere på disse faktorene, for på denne måten å skape en forståelse for hvorfor de er så viktige for at demokratiet skal kunne fungere.
- Ytringsfrihet er en av demokratiets grunnpilarer. Hvem som helst skal kunne si hva han eller hun mener om for eksempel politikk og religion. For å kunne fungere, må demokratiet ha en opposisjon som kan si hva den mener. Dette betyr at folk skal kunne kritisere de som sitter med makten. På denne måten skapes det diskusjoner som igjen kan føre til at man kommer fram til gode løsninger på de utfordringene man står ovenfor. En viktig del av ytringsfriheten er trykkefriheten, altså retten til å fritt kunne publisere sine tanker uten noen form for kontroll. En fri og uavhengig presse er av stor betydning for at demokratiet skal kunne fungere. Man skal også kunne organisere seg og demonstrere dersom man ønsker det. I Norge og verden for øvrig har de senere år pågått en debatt omkring hvor vidt ytringsfriheten skal rekke. I særlig grad debatten dreid seg om spørsmål knyttet til rasisme og religion. Bilde: Martin Luther King jr., en mann som benyttet seg av ytringsfriheten som forkjemper for borgerrettigheter i USA i andre halvdel av 1900-tallet.
- Blant landene i verden hvor ytringsfriheten har dårligst kår, finner vi Kina. Her foregår det en statlig kontroll over alt som skal publiseres, enten det dreier seg om radio- eller fjernsynssendinger, avisartikler, ytringer på internett eller via SMS. Og i motsetning til demokratier, hvor en kritisk presse og opposisjon fungerer som en vokter ovenfor myndighetene, er disse sørgelig fraværende i Kina. Her skriver pressen på myndighetenes kommando; man berører ikke temaer eller hendelser som kan være politisk betente. Kinesiske styresmakter kjører en hard linje med tanke på sensur av internett. Det hevdes at et stort antall tusen kinesere arbeider med å sensurere og overvåke nettsider og søkemotorer. På denne måten vil den jevne kineser stenges ute fra frie ytringer på nettet. For det hevdes at når det skjer noe som kan være skadelig for regimet (korrupsjonsskandaler mm.), blir alle utenlandske nettsider midlertidig utilgjengelige. Samtidig er det heller ikke ufarlig å spre sine egne regimekritiske holdninger på nett. Her hører lange fengselsstraffer med til historien. Et av de tydeligste eksemplene på hvor langt regimet kan gå for å kneble ytringsfriheten i Kina fant sted i 1989. I mai og april demonstrerte studenter og arbeidere på Den himmelske freds plass sentralt i Beijing. Krav om økt demokrati og frihet, samt kritikk av kommunistpartiet, ble imidlertid for mye for styresmaktene. Demonstrasjonen ble slått kraftig ned av militære styrker. Det er usikkert hvor mange fredelige demonstranter som ble drept, men anslag tyder på at det kan dreie seg om tall fra flere hundre til tusener. Etter demonstrasjonen foretok regjeringen en arrestasjonsbølge blant demonstranter og deres sympatisører. Sensuren ble strengere, utenlandsk presse ble utestengt fra Kina, for det ble særlig viktig at minst mulig av det som hadde skjedd skulle lekke ut. Bilde: Tank man. Det kjente bildet av en ung mann som stiller seg foran en kolonne av stridsvogner skal etter sigende være umulig å oppdrive dersom man sitter foran en pc med internettforbindelse i Kina. Bildet er rett og slett sensurert bort fra den kinesiske virkeligheten. Det hevdes at selv velutdannete yngre kinesere aldri har sett bildet. Men man har hørt historier om hva som hendte, og man forholder følgelig i stillhet omkring hendelsen, og stiller få eller ingen spørsmål.
- I Norge er ytringsfriheten grunnlovfestet. I grunnloven står det at enhver skal kunne ytre seg om alt man ønsker, enten det dreier seg om å søke etter-, motta- eller gi uttrykk for opplysninger og tanker av alle slag. Ytringsfriheten gjelder både muntlige- og skriftlige ytringer, den omfatter trykkefrihet og kunstneriske uttrykksmåter. Retten til ytrings- og meningsfrihet er også en sentral del av FNs menneskerettigheter. I FNs barnekonvensjon påpekes det at barn også har rettigheter knyttet til ytringsfrihet. Det heter at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem, og at deres meninger skal tillegges vekt. Her må selvsagt det enkelte barns alder og modenhet tas med i betraktning. Alle barn har rett til å søke, motta og spre informasjon og idéer på lik linje med de voksne i samfunnet. Barna har krav på å få tilgang til informasjon som er tilpasset deres alder og språk. En god del norske kommuner har opprettet egne kommunestyrer for og med barn og unge. Disse kommunestyrene skal arbeide for barn og unges interesser. Tanken bak barn og unges kommunestyre er også å lære opp de unge i demokratiske prosesser og arbeidsmåter, samt å stimulere samfunnets yngste til medvirkning og ansvar i lokalsamfunnet. Bildet viser en demonstrasjon mot Verdensbanken, WTO og IMF som ble holdt i Oslo i 2002.
- Frie valg er også en essensiell del av demokratiet. Alle har rett til å stemme på den kandidaten de selv mener er best egnet til å ta del i styringen av landet eller kommunen. Samtidig innebærer også frie valg at alle skal kunne stille til valg om de ønsker det. Tanken bak allmenn stemmerett er at folk berøres av det som til slutt blir besluttet av for eksempel nasjonalforsamling eller regjering. I så måte må man også få mulighet til å avgjøre hvem som skal styre og beslutte på deres vegne. Allmenn stemmerett og frie valg ble selvsagt innført i forskjellige år i ulike land. Generelt sett kan vi likevel si at det skjedde mye i andre halvdel av 1800-tallet og i løpet av de første tiårene av 1900-tallet. Utviklingen gikk raskest i Europa, Nord-Amerika og Oseania. Til å begynne med var stemmeretten gjerne begrenset til menn av en viss alder og stand. Man måtte ofte være 25 år og komme fra de øvre samfunnslag for å kunne avgi stemme. I land med flere raser, var det vanlig at politikken ble dominert av hvite mennesker, og at for eksempel sorte ikke hadde mulighet til å avgi stemme. Etter hvert ble stemmeretten utvidet. Aldersgrensen for å stemme ble senket, sosial status ble fjernet som kriterium, og også kvinner fikk stemmerett. I Norge ble det innført allmenn stemmerett for menn i 1898, mens kvinnene fikk tilgang til denne retten femten år senere. I dag har alle norske statsborgere stemmerett ved stortingsvalg dersom de har fylt 18 år eller fyller det i løpet av valgåret.
- I Norge har vi flere frie valg som finner sted med jevne mellomrom. Både stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg og sametingsvalg avholdes hvert fjerde år. Når folket stemmer ved stortingsvalg, er det de politiske partienes lister med kandidater som plasseres i stemmeurnene. Da bestemmer befolkningen hvem som skal sitte i landets nasjonalforsamling. Stortingsrepresentantene er altså folkevalgte til Norges nasjonalforsamling. For å kunne bli stortingsrepresentant må man være norsk statsborger og ha fylt atten år ved utgangen av valgåret. Man må også være eller ha vært registrert bosatt i Norge. I alt er det 169 representanter på Stortinget. 150 av representantene fordeles mellom landets valgdistrikt (fylker). De resterende nitten plassene på Stortinget er utjevningsmandater. Stortingsvalget avgjør hvem som skal styre landet. Når valgresultatet er klart, ser man hvor stor oppslutning hvert enkelt parti har fått i form av mandater på Stortinget. Litt forenklet kan vi si at det eller de partier som har størst oppslutning i Stortinget, danner en regjering som skal styre landet til daglig. Regjeringen er imidlertid avhengig av å ha Stortingets tillit. Det betyr at Stortinget når som helst kan avsette den sittende regjering dersom man mener den ikke gjør en god nok jobb.
- Eiendomsrett, retten til å eie, kontrollere og styre sin eiendom, blir av mange oppfattet som en viktig del av demokratiet. Og selv om det kan variere i hvor stor grad man ønsker å strekke den private eiendomsretten, er det neppe uriktig å si at demokratiet i større grad enn enkelte andre styreformer gir individet rett til å ha egen eiendom. Innenfor det enkelte lands lovverk kan det påligge begrensninger på eiendom, som for eksempel plan og bygningsloven, allemannsretten og lignende, men eiendomsretten vil alltid ligge til grunn. Menneskerettighetserklæringen påpeker også retten til eiendom: -Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom. Bilde: Kjøpesenter i Malaysia.
- Retten til privat eiendom har i mange udemokratiske land vært mer eller mindre fraværende. Innenfor totalitære stater som for eksempel Sovjetunionen under den kalde krigen kjenner vi til at eiendom i form av fabrikker og produksjonsmidler i stor grad var kollektivt eid. Produksjonen var altså statlig, tankegangen bak var at folket skulle eie, skape og fordele verdier sammen, noe man anså som mer rettferdig og riktig enn den utbytting og utnyttelse som privat eierskap tidligere hadde ført med seg. I dag kjenner vi til at et land som Nord-Korea i svært liten grad tillater privat eiendom. Det meste i landet er statseid og statsstyrt. Gårdene og jordbruket er kollektivisert i statsstyrte enheter. Her er det få muligheter for den enkelte til å skape sin egen arbeidsplass ut fra egne idéer og innsats. Privat handel er generelt sett forbudt, men svartebørser eksisterer naturlig nok. Landet har også vært svært lukket for utenlandsk innblanding – også innenfor områder som økonomi. Import og eksport av varer har nærmest vært fraværende – i alle fall etter at Sovjetunionen kollapset tidlig på 1990-tallet. Landets industri og jordbruk sliter med foreldet teknologi, utdatert maskineri, samt mangel på reservedeler.
- Rettssikkerhet vil si at det finnes begrensninger på det offentliges bruk av makt. Samfunnet skal ha lover som beskytter innbyggerne mot urettferdig behandling, enten det dreier seg om politiet, regjeringen, domstolene eller militæret. De ulike institusjonene har regler som de må forholde seg til, og dette skaper forutsigbarhet for innbyggerne. Viktige prinsipper i så henseende er at ingen skal kunne bli fengslet uten lovlig grunn, og at man ikke kan straffes uten at man har fått prøvd saken sin for en domstol. Domstolen avgjør om den siktede skal løslates eller fengsles. Prinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist er grunnlaget for den demokratiske rettsstaten. Et annet viktig prinsipp er at det skal være likhet for loven. Rettsstaten skal ikke skille mellom mennesker ut fra kjønn, hudfarge, religion, seksuell orientering eller etnisk orientering. Retten til å være likestilt er et viktig således en viktig del av demokratiet.
- Det finnes dessverre stater som ikke respekterer individets rettigheter med tanke på rettssikkerhet. Talibanstyret i Afghanistan kan i så måte stå som et eksempel på hvordan enkeltmennesker ble styrt med jernhånd fra 1996 til 2001. Taliban er en islamsk fundamentalistisk bevegelse som gjennom borgerkrigen i Afghanistan på 1990-tallet klarte å tilrive seg makten i landet. Da hovedstaden Kabul ble erobret i 1996, proklamerte man at man nå skulle skape verdens reneste islamske stat. Her ble strenge religiøse lover håndhevet. Kvinnene fikk ikke lov til å arbeide utenfor hjemmet, og de måtte bære heldekkende burkadrakter. Jenter fikk i liten grad gå på skole, og kvinner ble også nektet sykehusbehandling. Dette skyldtes at ikke skulle utsette kvinnene for mannlige sykehusansatte og leger. Alle former for underholdning, som for eksempel TV, data, musikk, dans, sport, sjakk, alkohol og neglelakk var strengt forbudt. Videre var det ikke tillatt å henge opp bilder på veggene i sitt eget hjem. Populære afghanske aktiviteter som drageflyging var ei heller tillatt. Vi kjenner også til at det var strengt forbudt for menn å barbere bort skjegget. Å bære hvite sokker var også ulovlig. Det fantes et religiøst politi som tok seg av lovbrytere. Mindre forbrytelser medførte at man ble slått med en stokk, tyveri kunne medføre amputasjon av hender, mens utukt førte til steining. Talibanstyret i Afghanistan tok slutt i 2001 da USA invaderte landet. Bakgrunnen for invasjonen var terrorangrepet mot USA den 11.september 2001, utført av al-Qaida, en islamsk terrororganisasjon som hadde nære forbindelser til Taliban. Bildet viser en kvinne som blir slått av det religiøse politiet.
- Et annet viktig demokratisk prinsipp er at makten skal fordeles mellom ulike organer. I Norge har vi en tredeling av makten. Stortinget er den lovgivende-, bevilgende- og kontrollerende makt. Dette betyr at Stortinget vedtar lover og statsbudsjettet, samt at det kontrollerer regjeringen. Det er befolkingen i Norge som gjennom valg bestemmer hvem som skal sitte på Stortinget. Regjeringen er den utøvende makt, og den sitter kun så lenge den har Stortingets tillit. Dette betyr at regjeringen skal utføre de vedtak som Stortinget bestemmer. Hvis Stortinget vedtar at skattene skal senkes, må regjeringen sørge for at dette blir gjort. I praksis er det likevel slik at det som oftest er regjeringen som kommer med forslag til vedtak i Stortinget. Domstolene er landets dømmende makt. Domstolene skal sørge for at lover og regler som er vedtatt av Stortinget blir fulgt. Domstolene er uavhengige av alle andre organer. Verken Stortinget eller regjeringen kan avskaffe domstolene. Baktanken med maktfordelingsprinsippet er at man skal unngå maktkonsentrasjon. Dersom et organ både lager lovene og dømmer etter dem, er risikoen til stede for at demokratiske prinsipper som blant annet rettssikkerhet og ytringsfrihet blir satt til side.
- Med tanke på maktfordeling kan styreformen diktatur beskrives som det motsatte av demokrati. I et diktatur er all makt samlet hos en person eller et fåtall personer. Diktaturet kjennetegnes således av at skillet mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt er visket ut. I praksis betyr dette at man bestemmer hvordan landet skal styres, man lager lovene og man kontrollerer de dømmende myndigheter. Man kan styre landet som man selv vil, for det finnes ingen andre myndigheter eller institusjoner som kan sette seg opp mot diktaturets bestemmelser og vedtak. Bildet viser Hviterusslands president Alexander Lukasjenko, en mann som i dag anses som Europas siste diktator.
- Opp gjennom historien har demokratiet blitt utsatt for kritikk fra ulikt hold og med ulike begrunnelser. I særlig grad har det blitt ment at demokratiet ikke skaper stabilitet. Valg skaper stadig nye regjeringer som man kan tenke seg fører en annen politisk kurs enn de foregående. På denne måten blir beslutningene inkonsekvente over tid, og man mangler å se en rød tråd i den politikken som føres. En annen kritisk bemerkning i forhold til demokratiet er at det stilles for store krav til velgerne. Kritikere hevder at folk flest verken har kunnskap eller kapasitet til å sette seg inn i alle politiske saker. På denne måten velges de som skal styre landet på et for dårlig grunnlag. Demokratiet har også blitt kritisert for at det arbeider for langsomt. Det skal debatteres og stemmes over beslutninger, vedtak skal gjøres i takt med lovens forskrifter. Vi kan godt skjønne at et diktatur har færre hensyn å ta og at det kan arbeide raskere, men de færreste vil likevel mene at dette er en bedre styreform. Atter andre vil hevde at demokratiet er flertallets diktatur. Flertallsbeslutninger påtvinges også mindretallet. Som et motsvar kan en likevel si at et ekte demokrati krever at flertallet også tar hensyn til mindretallets meninger.
- Det har stadig blitt flere demokratiske stater, og denne styringsformen virker å være overlegen alle andre med tanke på levedyktighet i det moderne samfunn. Det kan likevel påpekes at demokratiet stadig er utsatt for ulikt press og forskjellige trusler. Forbindelsen penger og politikk bør idéelt sett ikke ha stor betydning innenfor demokratiet, men vi ser likevel at den kan utgjøre en trussel mot demokratiet. I mange land mottar politiske partier og kandidater store pengebeløp fra sine støttespillere. Vi kan derfor tenke oss at gavegiverne gjerne forventer noe tilbake når vedkommende parti eller kandidat har vunnet et valg eller en sentral politisk posisjon. Mediene skal i utgangspunktet inneha en viktig rolle som vaktbikkje i det politiske landskapet. Det kan likevel påstås at medias fokusering på person framfor sak, og at deres stadige søken etter drama og høye seertall, gjør at det politiske innholdet blir av underordnet betydning. Dette fører muligens igjen til at man som seer får mindre kunnskap om de ulike tema som er oppe til debatt. Et annet poeng er at stadige meningsmålinger kan føre til at politikere fører en politikk som i større grad handler om å oppnå popularitet framfor langsiktige, og muligens mer upopulære beslutninger. Politikerforakt er et begrep de fleste voksne kjenner betydningen av. Årsakene til at enkelte kan velge å se med misnøye på politikerne, kan selvsagt være mange. Et velkjent argument er at politikerne kun skylder på hverandre og at de rakker ned på motstandere framfor å komme med egne konstruktive løsninger. I så måte kan det påstås at politikere selv har et ansvar for å opptre på anstendig vis i debatter og i media. Et særlig stor trussel mot demokratiet er at man tar sine demokratiske rettigheter for gitt. Ved valg er det alltid en stor andel av befolkningen som velger å ikke stemme. I praksis betyr dette at de velger å ikke bruke sin makt, og at samfunnet styres uten at de har sagt sin mening. Demokratiet innebærer imidlertid at hver og en har ansvar for å opprettholde det. Hvis få mennesker avgir stemme, vil det si at kun et lite aktivt mindretall får bestemme i viktige saker. Og i sin ytterste konsekvens; hvis ingen avgir stemme, får man heller ikke valgt representanter til å styre landet. Bilde: Amerikansk plakat som oppfordrer folk til å avgi stemme. Uten vår stemme fungerer ikke demokratiet.