SlideShare a Scribd company logo
1 of 14
Demokrati – styreform og levesett
Kapittel 6 (s. 86-92)
Tove Janne Blom – november 2012
Demokrati – Petter Schjervens 5 minutter

Demokrati - filmklipp fra nrk.no/skole
Den politiske revolusjonen i Europa
- 16-1700-tallet
                            En større, men
  Grunnleggende          fortsatt liten, del av
 menneskerettighet          den mannlige
  er ble definert          befolkninga fikk
                             stemmerett.
          Skille mellom         Styreformen ble
      utøvende, lovgivende     nedfelt i skriftlige
      og dømmende makt         forfatninger eller
           ble innført.          konstitusjoner
                                  (grunnlover).
John Locke (1632-1704)
            Samfunnsstyringa må bygge på
             en samfunnskontrakt mellom de
             styrende og de som blir styrt.

            Folk består av frie individer som
             har visse naturgitte rettigheter
                 f.eks. retten til liv, frihet, rett til
                  eiendom og rett til å tenke og si
                  hva de vil.

            Folkesuvernitetsprinsippet
                 Makten må ligge hos folket.
Montesquieu (1689-1755)

           Bygde sine tanker på Lockes ideer
           og utformet
           maktfordelingsprinsippet.

           I.    Statens makt må være delt for
                 å unngå maktmisbruk.

           II.   Statsmakten bør deles i
                 utøvende makt, lovgivende
                 makt og dømmende makt.
Den amerikanske
uavhengighetserklæringa
            Thomas Jefferson utarbeidet i
             hovedsak dokumentet og
             erklæringa er sterkt inspirert av
             John Locke.

            «Vi mener det er en
             selvinnlysende sannhet at alle
             mennesker er født like, at de alle
             har fått visse umistelige
             rettigheter av sin skaper, og at
             retten til liv, frihet og streben
             etter lykke er blant disse.»
Den franske revolusjonen
        Den franske grunnlovgivende forsamlings
        erklæring om menneske- og borgerrettighetene
        av 1789 sier blant annet:

              Menneskene fødes og forblir
              frie og like i rettigheter;
                 sosial forskjell kan bare
                  begrunnes med hensynet til det
                  allmenne vel. De naturlige og
                  umistelige rettigheter er:
                  frihet, eiendomsrett, sikkerhet, rett
                  til å avverge
                  undertrykkelse, ytringsfrihet, skatt
                  ebevilgningsrett og alminnelig
                  lovgivningsrett.
Grunnlova 1814
            Maktfordelingsprinsippet
                skiller mellom utøvende
                 (kongen og
                 regjeringa), lovgivende
                 (stortinget) og dømmende
                 makt (domstolene).

            Folkesuverenitetsprinsippet

            Individets frihet
                blant annet ytringsfrihet og
                 rettssikkerhet.
Oppsummering –
veien til Norges demokratiske system



                    Den                      1814 – Norge   2012 – samme
Nye ideer får                  Den franske
                amerikanske                     får egen     grunnsystem
  fotfeste                    revolusjonen
                 revolusjon                    grunnlov.      som i 1814.
Historien om menneskerettigheter

               Klikk på tegninga for å se filmen.
Men alle land ble ikke demokratier
s. 92 i læreboka
Til slutt – en e-forelsning om
styreform, rettsstat og
menneskerettigheter

More Related Content

More from Tove Janne Blom

Hovedpunkter fra kapittel 7, 8 og 9 i Alle tiders historie
Hovedpunkter fra kapittel 7, 8 og 9 i Alle tiders historie Hovedpunkter fra kapittel 7, 8 og 9 i Alle tiders historie
Hovedpunkter fra kapittel 7, 8 og 9 i Alle tiders historie Tove Janne Blom
 
Språkhistorie 1900- ca. 1960
Språkhistorie 1900- ca. 1960Språkhistorie 1900- ca. 1960
Språkhistorie 1900- ca. 1960Tove Janne Blom
 
Språkstrid 1830- ca. 1860
Språkstrid 1830- ca. 1860Språkstrid 1830- ca. 1860
Språkstrid 1830- ca. 1860Tove Janne Blom
 
Dialekter (talemål) våren 2015
Dialekter (talemål) våren 2015Dialekter (talemål) våren 2015
Dialekter (talemål) våren 2015Tove Janne Blom
 
Språklige virkemidler i lyrikken
Språklige virkemidler i lyrikken  Språklige virkemidler i lyrikken
Språklige virkemidler i lyrikken Tove Janne Blom
 

More from Tove Janne Blom (7)

Hovedpunkter fra kapittel 7, 8 og 9 i Alle tiders historie
Hovedpunkter fra kapittel 7, 8 og 9 i Alle tiders historie Hovedpunkter fra kapittel 7, 8 og 9 i Alle tiders historie
Hovedpunkter fra kapittel 7, 8 og 9 i Alle tiders historie
 
Språkhistorie 1900- ca. 1960
Språkhistorie 1900- ca. 1960Språkhistorie 1900- ca. 1960
Språkhistorie 1900- ca. 1960
 
Språkstrid 1830- ca. 1860
Språkstrid 1830- ca. 1860Språkstrid 1830- ca. 1860
Språkstrid 1830- ca. 1860
 
Resonnerande tekstar
Resonnerande tekstar Resonnerande tekstar
Resonnerande tekstar
 
Dialekter (talemål) våren 2015
Dialekter (talemål) våren 2015Dialekter (talemål) våren 2015
Dialekter (talemål) våren 2015
 
Språklige virkemidler i lyrikken
Språklige virkemidler i lyrikken  Språklige virkemidler i lyrikken
Språklige virkemidler i lyrikken
 
Den gotiske romanen
Den gotiske romanenDen gotiske romanen
Den gotiske romanen
 

Demokrati – styreform og levesett kapittel 6 (s 86-92)

  • 1. Demokrati – styreform og levesett Kapittel 6 (s. 86-92) Tove Janne Blom – november 2012
  • 2. Demokrati – Petter Schjervens 5 minutter Demokrati - filmklipp fra nrk.no/skole
  • 3. Den politiske revolusjonen i Europa - 16-1700-tallet En større, men Grunnleggende fortsatt liten, del av menneskerettighet den mannlige er ble definert befolkninga fikk stemmerett. Skille mellom Styreformen ble utøvende, lovgivende nedfelt i skriftlige og dømmende makt forfatninger eller ble innført. konstitusjoner (grunnlover).
  • 4.
  • 5. John Locke (1632-1704)  Samfunnsstyringa må bygge på en samfunnskontrakt mellom de styrende og de som blir styrt.  Folk består av frie individer som har visse naturgitte rettigheter  f.eks. retten til liv, frihet, rett til eiendom og rett til å tenke og si hva de vil.  Folkesuvernitetsprinsippet  Makten må ligge hos folket.
  • 6. Montesquieu (1689-1755) Bygde sine tanker på Lockes ideer og utformet maktfordelingsprinsippet. I. Statens makt må være delt for å unngå maktmisbruk. II. Statsmakten bør deles i utøvende makt, lovgivende makt og dømmende makt.
  • 7. Den amerikanske uavhengighetserklæringa  Thomas Jefferson utarbeidet i hovedsak dokumentet og erklæringa er sterkt inspirert av John Locke.  «Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse.»
  • 8. Den franske revolusjonen Den franske grunnlovgivende forsamlings erklæring om menneske- og borgerrettighetene av 1789 sier blant annet: Menneskene fødes og forblir frie og like i rettigheter;  sosial forskjell kan bare begrunnes med hensynet til det allmenne vel. De naturlige og umistelige rettigheter er: frihet, eiendomsrett, sikkerhet, rett til å avverge undertrykkelse, ytringsfrihet, skatt ebevilgningsrett og alminnelig lovgivningsrett.
  • 9. Grunnlova 1814 Maktfordelingsprinsippet  skiller mellom utøvende (kongen og regjeringa), lovgivende (stortinget) og dømmende makt (domstolene). Folkesuverenitetsprinsippet Individets frihet  blant annet ytringsfrihet og rettssikkerhet.
  • 10. Oppsummering – veien til Norges demokratiske system Den 1814 – Norge 2012 – samme Nye ideer får Den franske amerikanske får egen grunnsystem fotfeste revolusjonen revolusjon grunnlov. som i 1814.
  • 11. Historien om menneskerettigheter Klikk på tegninga for å se filmen.
  • 12. Men alle land ble ikke demokratier
  • 13. s. 92 i læreboka
  • 14. Til slutt – en e-forelsning om styreform, rettsstat og menneskerettigheter