Asissterende direktør i Utlendingsdirektoratet, Frode Forfangs foredrag på UDIs vårkonferanse 2009 om identitet

1. Usikker fremtID UDIs arbeid med identitet Frode Forfang, assisterende direktør 7. mai 2009

2. Hvorfor er ID så vanskelig? Mange kan ikke dokumentere ID Noen kan dokumentere det delvis Flere tror det ikke lønner seg å samarbeide med norske myndigheter.

3. Grunner til ikke å fremlegge ID Finnes ikke fungerende myndigheter Forfulgt av hjemlandets myndigheter Rakk ikke å få med seg dokumenter på grunn av flukt Kvittet seg med (gjemt bort) dokumenter etter råd fra menneskesmuglere

4. Hva trenger vi å vite? Myndighetene trenger å få bekreftet hvem søkeren er. Det vil si: Hvilken identitet søkeren har i hjemlandet Eventuell annen identitet oppgitt i andre land Det skal ikke være mulig å ha to identiteter i Norge

5. Hvilke krav som stilles For å få en tillatelse må søker klarlegge sin ID. Det betyr: Fremlegge pass, eller Annet dokument med nødvendig notoritet

6. Unntak Når det ikke er mulig å fremskaffe dokumenter Når det er sterkt urimelig å kreve at søker fremlegger dokumenter

7. Når dokumenter ikke kreves Når dokumenter ikke kan kreves, forutsettes det at identiteten er sannsynliggjort. I asylsaker er hovedregelen av søker må sannsynliggjøre sin identitet.

8. Sannsynliggjort ID Andre opplysninger/fakta i saken underbygger den oppgitte identitet Det gjelder krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt

9. Ulike krav i ulike saker Hvis det er sannsynliggjort at man har et beskyttelses-behov, kan man få tillatelse selv om identiteten ikke er sannsynliggjort. Men – får ikke statsborgerskap. Ellers er kravet for å få tillatelse at identiteten er sannsynliggjort. Ved søknad om statsborgerskap blir identiteten vurdert på nytt, noe som i enkelte tilfeller kan føre til avslag.

10. Undersøkelse av identitet Myndighetene kan undersøke opplysninger på flere måter: DNA-test for å bekrefte foreldre/barn-relasjon Aldersundersøkelse Språktest Intervjuer av søker og eventuell referanse Verifikasjon av dokumenter og opplysninger i søkers hjemland Fingeravtrykk

11. Hvorfor skjule ID? Hvis man hevder å komme fra et annet land/område enn det man faktisk gjør. Når man vil skjule at man har hatt opphold i annet trygt land. Vanskeliggjøre retur ved eventuelt avslag. Men: Mange skjuler ID fordi de tror det lønner seg, uten at de behøver å skjule noe.

12. Hva kan myndighetene gjøre? Virkemidler: Det må lønne seg for flest mulig å samarbeide om ID. Ulike sanksjoner mot de som ikke bidrar aktivt til å klarlegge egen identitet.

13. Asylsøkere Ikke gi midlertidig arbeidstillatelse uten at identitet dokumenteres I noen tilfeller gi tillatelser med begrensinger fram til ID er klarlagt Forbehold: Skille mellom land der man kan forutsette at ID kan dokumenteres og land der dette er umulig eller vanskelig

14. Formelle konsekvenser Utlending kan pålegges å gi opplysninger av betydning for vedtaket. ( Utlendingsloven § 44) Overtredelse av loven, samt å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i sak etter loven, er straffbart. ( Utlendingsloven § 47) Brudd på utlendingsloven kan føre til utvisning. ( Utlendingsloven § 29)

15. Asylsøkere jan-aug 2008 med registrert ID-dokument 12. september 2008 og 6. mai 2009 * Dokumenter av typen: Pass, Innenrikspass, Statsborgerbevis, Nasjonalt ID-kort og Førerkort.

16. Økt bruk av biometri Tas fingeravtrykk av alle søkere som ikke kan dokumentere sin identitet, eller som må antas å oppgi falsk identitet Visa Information System (VIS) i Schengen-samarbeidet

17. Problemstillinger knyttet til identitet i asylsaker Ingrid Olram, Områdeleder, Asylavdelingen 7. mai 2009

18. Asylsaker Ikke noe krav om fremleggelse av dokumentasjon på identitet Nær sammenheng mellom beskyttelsesbehov og søkerens identitet

19. Virkemidler for å opplyse identiteten er bl.a. Oppfølgingsspørsmål/bostedskontroll i forbindelse med intervju Landinformasjon Språktesting Alderstesting Opplysninger innhentet fra andre land Verifisering av opplysninger DNA-tester Kryssjekking av opplysninger gitt av søkeren og familiemedlemmer i Norge

20. Mulige konsekvenser av tvil om identitet i asylsaker: Søknad om midlertidig arbeidstillatelse avslås Søknaden om asyl vil som hovedregel avslås Dersom det er etablert at søkeren ikke har et beskyttelsesbehov vil vi vurdere å utvise vedkommende Dersom vi likevel må innvilge opphold kan det gis med begrensninger Straffeforfølgning Økonomisk erstatningsansvar

21. Problemstillinger knyttet til identitet i oppholdssaker Snorre Sæther, Områdeleder, Oppholdsavdelingen 7. mai 2009

22. Identitet? – et grunnleggende spørsmål for utlendingsforvaltningen

23. Eksempel - Somalia Ingen dokumenter Muntlige opplysninger om egen identitet Ofte vanskelig å verifisere

24. Eksempel - Afghanistan Tidligere asylsøker søker norsk statsborgerskap Manglende troverdighet pga antatt falsk asylhistorie, men sammenfallende opplysninger om identitet Dokumenter uten notoritet Kan identiteten anses sannsynliggjort?

25. Eksempel - Irak Familie fra Irak, hvor far kom som asylsøker Far: 2 alternative identiteter Mor: Selvstendig navnerekke Barn: Navn etter far Ulike konsekvenser for familien

26. Vårkonferansen 2009 Usikker framtID? - Utfordringer ved sikker identifisering av utlendinger i Norge 7. mai 2009