Prosjektoppgave

ID-nummer: 0972010
Prosjektoppgave
ved Handelshøyskolen BI
- Kommunepolitikernes stemmegivning
knyttet til å bosette flyktninger: en
teoretisk drøfting i lys av Teorien om
planlagt atferd -
Eksamenskode og navn:
MAN28361 – PR-ledelse og strategisk kommunikasjon
Utleveringsdato:
27.01.2014
Innleveringsdato:
10.11.2014
Studiested:
BI Oslo

Prosjektoppgave i MAN28361 10.11.2014
Innholdsfortegnelse
INNHOLDSFORTEGNELSE......................................................................................................................I
SAMMENDRAG .......................................................................................................................................... III
1.0 Innledning……………………………………………………………...……..1
1.1 Problemets omfang ……………………..………………………..……1
1.2 Hva er konsekvenser av den lange køen?..............................................2
1.3 Bosettingsmodellen……………………………………………………3
1.4 Hvorfor sier noen kommuner ja og andre nei?.......................................4
1.5 Valg av teori…………………………………………………………..5
2.0 Theory of planned behavior…………………..……………………………..6
2.1 Oppfatninger som grunnlag…………………………………………...6
2.2 Hvordan dannes oppfatninger?..............................................................6
2.3 Adferd…………………………………………………………………7
2.4 Intensjon……………………………………………………………….9
2.5 Måling og kompabilitet…………………………….………………...10
2.6 Holdninger……………………………………………………………11
2.7 Oppfatninger som mål på holdninger………………………………..12
2.8 “The expectancy-value model” – holdninger………………………..12
2.9 Fremtredende oppfatninger………………………………………….14
2.10 Personlige oppfatninger om adferd……………………………...14
2.11 Subjektiv norm…………………………………………………..15
2.12 Injuktiv norm…………………………………………………….16
2.13 Måling av injuktiv norm…………………………………………16
2.14 Deskriptiv norm………………………………………………….16
2.15 “The expectancy-value model” – subjektiv norm………………..17
2.16 Opplevd adferdskontroll………………………………………….18
2.17 Oppfatninger om opplevd adferdskontroll………..……………...19
2.18 Bakgrunnsvariabler………………………………………………20
2.19 Generelle holdninger som bakgrunnsvariabel……………………20
2.20 Kritikk og foreslått utvidelse av modellen……………………….23
3.0 Drøfting………………………………………………………………….…..25
Side i

3.1 Hvilken adferd skal undersøkes?.........................................................26
3.2 Hva skal måles?....................................................................................26
3.3 Noen betydningsfulle bakgrunnsvariabler?..........................................28
3.4 Sluttkommentar…………....................................................................30
Litteraturliste……………………………………………………………………..31
Side ii

Sammendrag
Hvilke faktorer bestemmer kommunepolitikernes stemmegivning til å bosette
flyktninger i kommunen? I denne oppgaven forsøker jeg å gi et svar på dette
spørsmålet sett i lys av teorien om planlagt adferd. Å få kjennskap til faktorer som
kan bestemme bosettingstakten er viktig fordi det i dag venter rekordmange
flyktninger på å bli bosatt. Årsak til rekordantallet er at kommunene ikke vedtar
nok bosettingsplasser. Konsekvensene er mange; flyktningene får en ekstra
påkjenning fordi livene deres er satt på vent i påvente av et sted å bo. Det er også
store samfunnsøkonomiske kostnader fordi det koster å ha mange tusen
mennesker “på vent”, og fordi den nåværende bosettingsmodellen er
administrativt kostbart.
Oppgaven består av tre deler. I del 1 gir jeg en beskrivelse av problemets omfang.
I del 2 gjør jeg rede for teori om planlagt adferd. I del 3 drøfter jeg hvordan
teorien kan brukes til å gi oss et svar på hvilke faktorer bestemmer
kommunepolitikernes stemmegivning til å bosette flyktninger i kommunen.
Side iii

1.0 Innledning
I dag bor det 759 185 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge
(SSB 2014). Dette utgjør 14,9 % av Norges befolkning. Da det gjelder en såpass
stor andel av befolkningen, krever det at myndighetene har en klar politikk for
hvordan integrering av innvandrerbefolkningen skal skje. På mange måter starter
integreringsprosessen først når flyktningen er bosatt i en kommune. I kommunen
får de adgang til å starte i et introduksjonsprogram som skal styrke deres mulighet
for deltagelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet
(Lovdata 2003). De senere årene har bosetting av flyktninger blitt et mye diskutert
problem. Kommunene har over en lengre periode ikke bosatt nok flyktninger, med
det resultatet at det i dag venter rekordmange på et nytt sted å bo.
1.1 Problemets omfang
Det er frivillig for kommunene om de ønsker å bosette flyktninger. I praksis skjer
bosettingen ved at staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi),
anmoder kommuner om å ta imot et foreslått antall per år. Etter å ha mottatt
anmodningsbrevet, behandles saken i kommunestyret og kommunepolitikerne
stemmer over om kommunen skal ta i mot flyktninger. Resultatet etter en slik
prosess kan være at det fattes vedtak som er i tråd med hva IMDi ber dem om,
andre ganger at det kun er delvis i tråd med hva IMDi ber om, og noen ganger er
det rene avslag på anmodningsbrev. Av 368 kommuner som er blitt anmodet om å
bosette flyktninger i 2013 har 77 imøtekommet hele anmodningen (IMDi 2013b,
side 12). Når kommuner svarer nei, eller imøtegår anmodningen kun delvis, får
det konsekvenser for andre kommuner som blir anmodet om å bosette desto flere.
Dette kan være kommuner som allerede har imøtegått hele anmodningen fra
IMDi.
Myndighetenes målsetting er at minst 55 % av flyktningene skal bosettes innen 6
måneder etter at vedtak om opphold i Norge er gitt. Resterende andel skal, i følge
IMDis tildelingsbrev, bosettes innen 12 måneder (BLD 2014). Tall viser at disse
målene ikke er nås. Gjennomsnittlig ventetid har økt fra 5,3 måneder i 2009 til 7,4
måneder i begynnelsen av 2013.
Side 1

8
6
4
2
Gjennomsnittlig ventetid i antall
måneder
Tabell 2: Gjennomsnittlig ventetid har økt fra 5,3 måneder i 2009 til 7,4 måneder
i begynnelsen av 2013 (IMDi 2011, IMDi 2013b)
Samtidig som gjennomsnittlig ventetid har økt, har også antall flyktninger som
venter på bosetting økt. Ved utgangen av februar 2014 var rekordmange 5727
personer uten et sted å bo (IMDi 2014).
Tabell 1:Antall personer som venter på å bli bosatt har økt dramatisk fra 1407 til
5443 i begynnelsen av 2013. Merk: Antall bosatte flyktninger holder seg stabilt
(IMDi 2011, IMDi 2013b)
1.2 Hva er konsekvenser av den lange køen?
Flyktningene som venter bor på asylmottak sammen med asylsøkere med uavklart
status. I 2013 bodde totalt 16.300 personer på asylmottak i Norge(UDI 2013). Av
disse hadde 35 prosent plikt til å reise ut av landet fordi søknadene deres var
Side 2
0
2009 2010 2011 2012 2013
Gjennomsnittlig
ventetid i antall
måneder

avslått, mens 33 prosent hadde fått oppholdstillatelse og ventet på å bli bosatt i
norske kommuner.
Riksrevisjonens gjennomgang av IMDis bosettingsarbeid for 2013 fremhever
noen av konsekvensene knyttet til økende bosettingskøer (Riksrevisjonen 2014
side 36):
“Flyktningene som blir boende lenge i mottak, har betydelige personlige
belastninger ved at de passiviseres og får livet satt på vent. Det er også store
samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med lange opphold i mottak for
flyktninger som har fått vedtak om opphold. På kort sikt er kostnadene begrenset
til prisen på mottaksplassene. På lengre sikt kan langvarige opphold i mottak
hindre flyktningenes integrering og samfunnsdeltagelse og øke sannsynligheten
for arbeidsledighet og sosiale problemer.”
I tillegg til personlig belastning for flyktningene og økonomiske kostnader for
staten, er det også en stor alternativkostnad for samfunnet. IMDi bruker 42 % av
sine ressurser på bosettingsarbeidet, i følge rapport fra Agenda Kaupang (2014).
Bosetting av flyktninger er kun ett av åtte delmål direktoratet skal nå ifølge deres
tildelingsbrev (BLD 2014). Agenda Kaupang (2014, side 38) gir følgende
vurdering av den manglende måloppnåelsen:
IMDi når ikke sine mål på bosettingsområdet. Det skyldes først og fremst at det er
kommunene som vedtar om og hvor mange flyktninger de vil bosette. IMDis
oppgave er å motivere kommunene til å bosette flyktninger, gjennomføre
prosessen med å anmode kommunene om å ta imot det antall flyktninger som er
bestemt nasjonalt, og utsøke de enkelte personene til de aktuelle kommunene.
1.3 Bosettingsmodellen
Agenda Kaupang er inne på noe sentralt når de sier at det er IMDis oppgave å
motivere kommunene til å bosette flyktninger. Bosettingsmodellen baserer seg på
to prinsipper, nemlig prinsippet om frivillighet og prinsippet om solidaritet. Det er
frivillig for kommunene å bosette flyktninger, men de flyktningene de sier nei til,
må bosettes i en annen kommune. Innenfor denne modellen er IMDis oppgave å
estimere og fordele anmodningene i henhold til bosettingsbehovet. De informerer
kommunene samtidig om deres rettigheter og plikter ved bosetting.
Side 3

Kommunen som bosetter flyktninger har rett til å motta ulike tilskudd fra staten
for å dekke kommunale utgifter som følger av bosetting. Integreringstilskuddet,
som er det største tilskuddet, dekker om lag 83 % av kommunenes
gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering (IMDi 2013a). Ved bosetting
får kommuner rett til en rekke andre tilskudd, så dekningsgraden er i praksis
større. Pengene fra integreringstilskuddet skal dekke blant annet kostnader til
introduksjonsprogram som kommunen plikter å tilby flyktningene.
På bakgrunn av anmodningsbrevet fra IMDI, utarbeider
kommuneadministrasjonen et saksframlegg som kommunepolitikere diskuterer og
stemmer over.
1.4 Hvorfor sier noen kommuner ja og andre nei?
For å prøve å forklare forskjellen mellom IMDis anmodning og
kommunestyrevedtak, gjorde forskere en analyse av saksfremlegg om bosetting av
flyktninger og kommunale vedtak i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark
(Guribye, Ellingsen og Hidle 2014). I 2013 var det bare 7 av de 44 anmodede
kommunene i regionen som imøtekom anmodningene. Analysen viser at
saksfremleggene i de aller fleste tilfeller er gode, og at de ofte er grundige og
omfattende, og at de viser en god oversikt over ressursbehovet i forbindelse med
bosetting. Deres konklusjon er at det er lite ved selve saksframleggene som kan
forklare forskjellen mellom bosettingsvedtakene. Saksfremleggene i kommune ne
som imøtekom anmodningen var like grundige og omfattende som
saksframleggene i kommuner som ikke imøtekom anmodningen. Imøtegående
kommuner kunne altså ikke skilles fra andre kommuner på noe måte. Det var for
eksempel ikke slik at de oftere hadde en boligplan, bedre erfaring med
integreringsarbeid eller større kapasitet i tjenesteapparatet enn andre kommuner
(Guribye, Ellingsen og Hidle 2014, side 16):
“Der man i enkelte av de imøtekommende kommuner trekker frem gode resultater,
fokuseres det på boligmangel og lite kapasitet i andre av dem. Enkelte av
saksframleggene har en slik karakter at konklusjonen like gjerne kunne vært den
motsatte”.
I en kommunelederundersøkelse ble en rekke kommuneledere og
kommunepolitikere spurt om hvilke faktorer gjør det lettere eller vanskeligere for
dem å bosette flere flyktninger (IMDi 2012). Resultatene viser at 70 % av
Side 4

kommuneledere har oppfatning om at tilgang på boliger er den faktoren som gjør
det vanskeligere å bosette flyktninger i kommunen. Deretter kommer
arbeidsmarkedet i kommunen og den generelle kapasiteten i det kommunale
tjenestetilbudet, som oppgis av nesten halvparten (ibid).
1.5 Valg av teori
Gjennom nevnte undersøkelser får vi ikke et fullgodt bilde av hva som ligger bak
avgjørelsen om å stemme på bosetting av flyktninger. Vi får dermed en antydning
at det er forskjeller på oppfatninger blant kommunepolitikere knytter til bosetting
av flyktninger. For å finne ut av hva som er avgjørende faktorer i
stemmegivningen knyttet til bosetting av flyktninger, vil jeg derfor ta
utgangspunkt i Theory of planned behavior (TBP), oversatt til teorien om planlagt
adferd, som tar utgangspunkt i personlige oppfatninger for å forstå hva som avgjør
personens adferd. Først ble Theory of reasoned action utviklet av Icak Ajzen og
Martin Fishbein (1975), som ble senere utvidet til TBP av Icak Ajzen (1991). TBP
tar utgangspunkt i at oppfatninger bestemmer holdning til en bestemt adferd, som
igjen bestemmer personens intensjon om å utføre adferden. Jeg vil på slutten
drøfte hvorvidt TBP-modellen er anvendbar som teoretisk ramme for innsamling
og tolkning av data om bosetting av flyktninger.
Side 5

2.0 Theory of planned behavior
I dette kapitelet vil jeg redegjøre for teori om planlagt adferd (TPB). Skjematisk
fremstilling av teorien kan ses under.
Holdning til
adferd
Oppfatninger
om en adferd
Normative
oppfatninger
Forklaring: I følge TPB er det mulig å predikere en bestemt adferd utfra intensjon
om å utføre adferden og oppfattet adferdskontroll. Intensjon om å utføre adferden
bestemmes igjen av holdningene til adferden, subjektiv norm og oppfattet
adferdskontroll. Disse igjen bestemmes av oppfatninger om adferden, normative
oppfatninger og oppfatninger om kontroll.
2.1 Oppfatninger som grunnlag
I følge Fishbein og Ajzen (2010) er det psykologiske grunnlaget for menneskelig
adferd å finne i oppfatningene om adferd, normative oppfatninger og oppfatninger
om kontroll. Oppfatninger er definert som subjektive sannsynligheter (ibid). For
eksempel, en persons oppfatninger knyttet til en bestemt adferd er den subjektive
sannsynligheten for at adferden vil lede til et visst utfall. Subjektiv sannsynlighet
kan defineres som graden av overbevisning. Videre antas det i teorien om planlagt
adferd at oppfatninger ikke er medfødt, men at de heller er lært av personen
gjennom livets gang (ibid).
2.2 Hvordan dannes oppfatninger?
Måten oppfatninger blir dannet påvirker i hvilken grad personen vil være
overbevist om at de stemmer (Fishbein og Ajzen 2010). Oppfatninger kan dannes
Side 6
Subjektiv
norm
Oppfattet
adferdskontroll
Intensjon om
å utføre
adferden
Adferd
Oppfatninger
om kontroll

gjennom observasjon, aksept av andrehånds informasjon, og gjennom egne
slutninger (ibid). Oppfatninger som er dannet gjennom observasjon gjør at
personen får en høy overbevisning om at oppfatningene stemmer. Personen vil
altså tenke at det er høy sannsynlighet for at oppfatningen om adferden stemmer.
For eksempel, en person som har en oppfatning om at han blir dårlig av å drikke
alkohol, og denne oppfatningen baserer seg på observasjon av seg selv når han
drakk alkohol og ble dårlig, vil ha en høy grad av personlig overbevisning om at
han faktisk vil bli dårlig om han drikker alkohol.
Oppfatninger som baserer seg på aksept av andrehånds informasjon vil for
eksempel være oppfatninger dannet på bakgrunn av hva vi ser TV, hører på radio
eller leser på internett (ibid).
Slutninger som grunnlag for oppfatninger baserer seg på informasjon vi får
gjennom observasjon eller aksept av andrehåndsinformasjon (ibid). Et eksempel
på dette kan være at en person som observerer konsekvenser av en annen persons
adferd, vil kunne slutte at disse konsekvensene vil oppstå dersom han selv utfører
adferden også.
2.3 Adferd
Teorien om planlagt adferd forsøker å si hva det er som bestemmer personens
adferd. Før vi går videre vil jeg definere hva som er adferdens grunnegenskaper.
Til forskjell for mer abstrakte elementer som holdninger, oppfatninger og
intensjon, så er adferd mulig å observere. Hvis en person går på treningssenter kl.
9, vil denne adferden være mulig for andre å observere. En slik observasjon vil da
finne sted i en bestemt kontekst (på treningssenteret) og på et gitt tidspunkt (kl. 9).
Fishbein og Ajzen (2010) mener at det er fire grunnegenskaper som kategoriserer
adferd nemlig, handling, mål, kontekst og tid. Et eksempel som illustrerer hva
disse er:
Jeg trener (handling) på Elixia treningssenteret (mål) på Carl Berner (kontekst)
hver uke (tid).
Vi ser at om vi endrer på en eller flere komponenter, så vil vi også endre selve
adferden.
For eksempel hvis jeg endrer “Elixia treningssenter på Carl Berner” til Elixia
treningssenter i Bjørvika”, så vil dette endre adferden. Det er ikke det samme å
trene ukentlig på Elixia treningssenter på Carl Berner som det er å trene på Elixia
Side 7

treningssenter i Bjørvika. Det samme vil skje om jeg endrer tids-komponenten, for
eksempel om jeg bytter ut “uke” til “måned”. Det er opplagt at vi ikke lenger
snakker om den samme adferden.
I følge Fishbein og Ajzen (2010) kan alle de fire nevnte elementene, handling,
mål, kontekst og tid, også defineres på ulike nivå av generalitet eller spesifisitet.
For å illustrere bedre hva de mener med disse to nivåene, har jeg konstruert
følgende eksempel:
Side 8
Graden av
generalitet
Handling Mål Kontekst Tid
Nivå 1:
Spesifikt
Løpe 4x4
intervaller på
tredemølle
På Elixia
treningssenter
På Carl
Berner
Ukentlig.
Nivå 2: Lav
grad av
generalitet
Løpe på
tredemølle
På Elixia
treningssentrer
I Oslo Månedlig.
Nivå 3:
Medium
grad av
generalitet
Trene
kondisjon
På
treningssenter
På Østlandet Halvårlig.
Nivå 4: Høy
grad av
generalitet
Trene Årlig.
Det er viktig å tenke på graden av spesifisitet når vi skal definere adferd vi skal ha
under betraktning. Hvis du er en produsent av tredemøller, kan det være mer
viktig for deg å vite noe om “handlingen” som er å løpe på tredemølle, og tid-komponenten,
som er å løpe en gang i uken enn hvor denne adferden
gjennomføres (mål og kontekst). Når vi kommer til tredje nivå av generalitet i
eksemplet over, ser vi at tredemølleprodusenten har mindre nytte av informasjon
om adferden sammenlignet med de to øvrige nivåene. Her får de bare vite at
personen trener på treningssenteret.
Eksempelet over viser at det er mulig å definere en bestemt adferd for generelt til
den bruken en skal ha, men det kan også være for spesifikt. Hvis det er et mål å

predikere hvorvidt en person har tenkt å løpe 4x4 intervaller på mølle på Elixia på
Carl Berner en gang i uken, kan den høyeste graden av spesifisitet brukes som
utgangspunkt. Så spesifikk informasjon er vanskelig å bruke for noen andre enn
personen selv. Det kan likevel argumenteres at Elixia på Carl Berner kanskje ville
hatt nytte av denne informasjonen.
For eksempel, om myndigheter ønsker å finne ut hvorvidt personen har en
intensjon om å trene på treningssenter en gang i uken, for på den måten å
kartlegge treningsvaner til befolkningen, er det lurt å finne spesifisitetsgraden som
er passende til det formålet.
2.4 Intensjon
I følge TBP er intensjon om å utføre en bestemt adferd en god prediktor for
adferden. Intensjon er indikator på personens vilje til å utføre handlingen
(Fishbein og Ajzen 2010). Den dimensjonen som karakteriserer intensjon best, er
at det er personens estimat av sannsynligheten for at han/hun faktisk skal utføre
den bestemte adferden (ibid). Desto større denne subjektive sannsynligheten er,
desto mer sannsynlig er det at adferden blir utført (ibid).
Har det noe å si hvor tilgjengelig intensjonen er i hjernen på om adferden faktisk
blir gjennomført? For eksempel, en mann kan ha intensjon om å legge ned dosetet
etter dobesøket sitt, men gjør likevel ikke det. I følge Fishbein og Ajzen (2010) vil
intensjon, eller viljen til å utføre en bestemt adferd, påvirkes av personens
selvtillit, grad av relevans og viktighet for personen, men også hvor tilgjengelig i
hjernen intensjonen om utføre adferden er. Hvis mannen i eksemplet over, ikke
oppfatter at “det å legge ned dosetet” som noe som er personlig viktig og relevant,
og hvis intensjonen om å legge ned dosetet ikke er lett tilgjengelig i minnet, vil
sannsynligheten for at han legger ned dosetet være mindre enn hvis motsatte er
tilfellet (ibid).
Antagelsen om at fremtredende intensjoner er bedre egnet til å predikere adferd
enn mindre fremtredende intensjoner, får støtte gjennom resultatet av studiet om
lokalvalget i Ontario i 1990 (Bassili 1995). Respondentene ble intervjuet om
hvem de akter å stemme på. Under intervjuet ble deres responstid målt, hvor lang
tid de brukte på å svare på spørsmålet. Antagelsen var at om noen brukte kort tid
på å svare på spørsmålet, var intensjonen mer fremtredende i deres hukommelse
enn hos dem som brukte lengre tid på å svare. Ut fra den antagelsen ble
Side 9

respondentene delt i rask- og treg-respons-gruppe. Først av alt viste resultatene at
det var svært høy korrelasjon mellom intensjon om å stemme på en kandidat og
det man faktisk stemte på. Samtidig viste resultatene at korrelasjon var høyere i
rask-respons-gruppen (r=0.87), og lavere i treg-respons-gruppen (r=0.74). De som
hadde en mer fremtredende intensjon, stemte i større grad i samsvar med hva de
hadde intensjon om å stemme på.
Er det nok å ha intensjon for at adferden skal bli gjennomført? I tillegg til å ha nok
med vilje til å utføre adferd (intensjon), må personen ha tilstrekkelig nok kontroll
over adferden til å kunne utføre den (Fishbein og Ajzen 2010). I eksemplet med
trening vil min egen intensjon om å trene på Elixia kl. 9 i dag være en dårlig
prediktor på adferd, hvis jeg ikke befinner meg i Oslo på det tidspunktet. Gitt at
jeg har fullstendig kontroll over alle aspekter av adferden, vil intensjon alene
kunne brukes til å forutsi adferd (ibid). Det er kun når folk varierer i graden av
kontroll over adferden, at mål av kontroll over adferden vil forbedre
adferdsprediksjon (Ajzen 1985).
Fishbein & Ajzen (2010) argumenterer at det til en viss grad vil være mulig å
måle graden av kontroll en person har, men at det i mange tilfeller er personens
opplevd adferdskontroll som er relevant i forhold til adferd. Opplevd
adferdskontroll vil være refleksjon av deres faktiske kontroll (ibid). Jeg kommer
tilbake til opplevd adferdskontroll senere i oppgaven, blant annet for å diskutere i
hvilken grad kommunepolitikere vil oppleve å ha kontroll over sin egen
stemmegivning.
2.5 Måling og kompabilitet
For å måle intensjon kan vi for eksempel be respondentene svare på en bipolar-skala
fra “lite sannsynlig” til “svært sannsynlig”. Det er mulig å bruke andre mål
som “aldri”- “alltid”, “enig”- “uenig”, “sant”-“usant”. For eksempel:
Hvor sannsynlig er det at du vil trene på Elixia på Carl Berner de neste 30
dagene?
Lite sannsynlig |___|___|___|___|___|___|___| Svær sannsynlig
Side 10

Jeg har en intensjon om å trene på Elixia på Carl Berner de neste 30 dagene:
Svært uenig |___|___|___|___|___|___|___| Svært enig
Tidligere i oppgaven så vi at adferd kan defineres ut fra grader av generalitet og
spesifisitet. For at intensjon kan brukes til å predikere adferd, må begge være
definert på samme grad av generalitet og spesifisitet. I tillegg må spørsmålene
som stilles beskrive adferd på samme, handling -, mål-, kontekst- og tids-nivå,
som adferden vi skal måle er. Dette kaller Fishbein og Ajzen for
kompabilitetsprinsippet. (Fishbein og Ajzen 2010). Hvis vi tar utgangspunkt i
spørsmålene over, så kan mål av intensjonen i eksemplet brukes kun til å
predikere bestemte adferden “å trene på Elixia på Carl Berner de neste 30
dagene”.
2.6 Holdninger
Det klassiske synet på holdninger er at holdninger er knyttet opp mot en spesifikk
funksjon hos personen (Katz 1960). I følge Katz kan holdninger ha 4 ulike
funksjoner:
1. Nyttefunksjon – du unngår det som er negativt for deg, og tilnærmer deg
Side 11
det du oppfatter som positiv.
2. Opprette selvfølelse- funksjon - det som truer egoet ditt vil du ha en
negativ holdning til.
3. Verdifunksjon- holdninger brukes ti å uttrykke grunnleggende verdier
4. Kunnskapsfunksjon- din kunnskap fører til at du får en positiv eller
negativ holdning til et holdningsobjekt.
Katzs teori om at holdninger har egne funksjoner impliserer at om du skal endre
holdning hos en person, må du vite hvilken holdningsfunksjon personen har. For
eksempel, det nytter ikke å overtale en miljøverner om å kjøpe en bensinslukende
bil med argumenter om at bilen har varmeanlegg som er bedre enn hos de fleste
andre biler. Gitt at miljøvernerens holdningsfunksjon er en verdifunksjon, og at
han bruker holdninger til å uttrykke disse verdiene, vil argumenter som “tross stor
motor, har denne bilen lavest C02-fotavtrykk på miljøet av alle nye biler”,
sannsynligvis fungere bedre.

Forskere har også undersøkt og lurt på hvordan det er mulig å måle holdninger.
Thurstone (1928) identifiserte den evaluerende dimensjonen i holdningene som
kritisk kontinuum, og definerte holdninger som affekt for eller i mot et
psykologisk objekt (Thurstone, 1931).
Antagelsen om at holdninger har en evaluerende dimensjon er blitt gjenbrukt av
mange, også av grunnleggere av teori om planlagt adferd. Fishbein og Ajzen
(2010) definerer holdninger som latente disposisjoner eller tendenser, til å
favorisere eller ikke favorisere psykologiske objekter. I det ligger det at
holdninger har en evaluerende dimensjon.
2.7 Oppfatninger som mål på holdninger
Historisksett kom gjennombruddet i måling av holdninger da Thurstone (1928,
1931; Thurstone & Chave 1929) først begynte å bruke psykometriske metoder.
Hans antagelse gjennom forskningen var at alle responser mot et objekt kan
brukes til å antyde underliggende holdning. TBP-modellen kalles også for belief-based
model, løst oversatt til oppfatningsbasert modell. En oppfatning er en slags
respons mot et objekt. Delvis i tråd med Thurstons argumentet, har TBP-modellen
en antagelse om at oppfatninger om en bestemt adferd bestemmer holdningen til
adferden. Det impliserer at vi ved å måle oppfatninger vil kunne få et bilde av
holdninger personen har.
2.8 “The expectancy-value model” - holdninger
For å beskrive sammenhengen mellom oppfatninger og holdninger, brukes
modellen “the expectancy-value model” som først ble omtalt i sin helhet av
Fishbein (1963,1967). Hans antagelse er at holdninger mot et holdningsobjekt
formes automatisk når oppfatninger om holdningsobjektet er dannet, og at
mennesker har forhåndseksisterende evalueringer av ulike grunnegenskaper som
deretter lenkes til holdningsobjektene. Holdningen til holdningsobjektet vil da
være summen av styrken på oppfatningene om holdningsobjektet, og
evalueringene av grunnegenskapene som lenkes til holdningsobjektet.
Side 12
Modellen kan skrives symbolsk som:
퐴0 = Σ푛 푏푖푒푖

퐴0 er holdning til holdningsobjektet
푏푖 er styrken på oppfatningen at holdningsobjektet har grunnegenskapen 푖
푒푖 er evalueringen av grunnegenskapen 푖
For eksempel vi kan anta at holdninger til flyktninger til en person formes av
følgende oppfatninger:
- Flyktninger er stakkarslige.
- Flyktninger er ikke til å stole på.
- Flyktninger opprettholder befolkningsvekst.
- Flyktninger gjør Norge mer farlig.
- Flykninger er uhygieniske.
Disse oppfatningene kan ha blitt dannet gjennom erfaring, gjennom informasjon
personen har fått fra venner eller familie, eller det kan være ting som er lest i en
rapport. Vi kan spørre personen hvor enig eller uenig han er disse påstandene for
på den måten måle styrken på oppfatningene (den subjektive overbevisningen at
oppfatningene stemmer). Deretter kan vi spørre om det er bra eller dårlig at
“flyktninger er stakkarslige”, at “flyktninger opprettholder befolkningsveksten i
kommunen”. På den måten får vi vite hvordan personen evaluerer oppfatningene.
Bruker vi en syv-punkts-skala kan resultatene se slik ut:
Side 13
Grunnegenskaper
til “flyktninger”
Styrken på
oppfatningen
Grunnegenskap
evalueringen
Summen
Er stakkarslige 3 -1 -3
Opprettholde r
2 3 6
befolkningsvekst
Er ikke til å stole
på
2 -3 -6
Gjør Norge mer
farlig
1 -2 -2
Er uhygieniske 3 -2 -6
푨ퟎ = Σ 풃풊풆풊
풏
-11

Summen er -11 som kan tyde på at denne personen har en negativ holdning til
flyktninger. Denne summative prosessen antas å skje automatisk; personen vil
ikke summere oppfatningene i hodet sitt, og vil heller ikke bevisst tenke over
hvilke evalueringen han/hun gjør (ibid). Om disse oppfatningene vil danne
negative holdningen vi ser over, avhenger av hvor fremtredende i hukommelsen
de er (Fishbein og Ajzen 1975, Ajzen og Fishbein 1980).
2.9 Fremtredende oppfatninger
Jeg nevnte tidligere i oppgaven hvordan en mer fremtredende intensjon om å
utføre adferd er en bedre predikant av adferd enn en mindre fremtredende
intensjon. På samme måte kan vi forvente at mer fremtredende oppfatninger om
holdningsobjektet er en bedre prediktor av holdning til holdningsobjektet, enn
mindre fremtredende oppfatninger. Men, hvor mange fremtredende oppfatninger
vil ha betydning?
Menneskehjerne er ikke i stand til å prosessere mer enn 5 til 9 ulike
informasjonselementer i et gitt tidspunkt viser studiet av Miller (1956). I samsvar
med det resultatet vil en persons holdning til et holdningsobjekt derfor bestemmes
av 5 til 9 fremtredende oppfatninger (Fishbein og Ajzen 2010). Hva som er
fremtredende oppfatninger endres over tid, de forsterkes eller svekkes, nye
oppfatninger kan oppstå og bli fremtredende, oppfatningene kan reflektere
realiteter i stor eller liten grad (ibid).
2.10 Personlige oppfatninger om adferd
Det følger av logikken over at vi må kjenne til hva som er de mest fremtredende
oppfatningene hos en person, for å kunne si noe om holdningen denne personen
har. Dette kan vi gjøre for eksempel ved å spørre personen om å ramse opp
positive og negative sider ved et holdningsobjekt, for eksempel flyktninger. Vi får
da vite noe om hvilke karakteristikker og grunnegenskaper de assosierer med
flyktningene.
På samme måte som vi samler inn oppfatninger om et holdningsobjekt, kan vi
samle inn oppfatninger som knytter seg til en spesifikk adferd (Fishbein og Ajzen
Side 14

2010). For at vi gjennom fremtredende oppfatninger skal kunne predikere
holdning til adferd, må kompabilitetsprinsippet 1tilfredsstilles.
Det kan være kostbart og upraktisk å spørre hver respondent om å ramse opp egne
fremtredende oppfatninger. I mange studier er dette blitt løst ved å konstruere en
liste med modale fremtredende oppfatninger. Modale fremtredende oppfatninger
er oppfatninger som holdes av flest personer (ibid). For eksempel vi kan be en
gruppe mennesker ramse opp egne fremtredende oppfatninger om å trene i løpet
av neste uke. De oppfatningene som nevnes av flest kan brukes til å predikere
holdninger til det å trene i løpet av neste uke. Antagelsen om at fremtredende
oppfatninger er bedre til å predikere adferd er blitt testet. Petkova, Ajzen og
Driver (1995) brukte en liste på 12 modale fremtredende oppfatninger i studie om
antiabort-oppfatninger og holdninger. Det viste seg at de 12 modale fremtredende
oppfatningene forklarte mer av variansen i holdningene enn de 12 minst nevnte
oppfatninger (r = 0.66 vs. r = 0.50).
Andre metoder som kan brukes for å lage en liste med oppfatninger som skal
testes, er å bruke fokusgrupper som diskuterer seg frem til hva som kan være
fremtredende oppfatninger.
2.11 Subjektiv norm
Som tidligere nevnt er subjektiv norm den ene av tre komponenter, som vil ha en
effekt på intensjon til å utføre adferden. I TBP- modellen defineres subjektiv norm
som oppfattet sosialt press til å utføre, eller ikke utføre, en viss adferd (Fishbein
og Ajzen 2010). Gitt at de to andre komponentene er konstanter, desto større er
opplevelsen av sosialt press til å utføre handlingen, desto større vil intensjonen
være til å utføre adferden (ibid).
I begynnelsen ble subjektiv norm kun definert som individets opplevelse
(perception) av hva hennes mest viktige personer tenker at hun burde, eller ikke
burde gjøre (Fishbein og Ajzen 1975).
Dette synet om at subjektiv norm kun har en dimisjonen har endret seg. Ny
antagelsen er at vi tillegg til denne dimensjonen vil også ha oppfatninger som
knytter seg til hva andre personer som vi bryr oss om gjør (Cialdini, Reno, og
Kallgren 1990). Dette er deskriptiv norm, mens den første er injuktiv norm.
Side 15
1 Definert tidligere i oppgaven.

Inndelingen er også blitt implementert i TBP-modellen av Fishbein og Ajzen
(2010). Under forklarer jeg nærmere hva som er forskjellen på de to.
2.12 Injuktiv norm
Injuktiv norm er i følge Fishbein og Ajzen (2010) en “adferdsregel” som er
gjeldende for alle personer i samfunnet, eller som gjelder kun visse sosiale
grupperinger, eller som er knyttet opp mot visse samfunnsroller. En viktig
egenskap som er verd å merke seg ved injuktiv norm, er at selv om vi observerer
mye varians i intensjon om å utføre visse typer adferd, vil vi nødvendigvis ikke
observere den samme variansen i injuktiv norm. For eksempel mange kan holde
oppfatning om at det er forventet at de kaster søppel i søppelkassene plassert ut på
gaten, men kaster likevel søppel ned på veien. Gjennom eksemplet ser vi at
injuktiv norm kan påvirke adferd, men vil samtidig kunne forklare lite hvis det er
mye varians i adferden. Noen vil ikke være motivert nok til å følge normen, som
for eksempel om å kaste søppel i søppelkassen. Jeg kommer tilbake til hvilken
rolle motivasjon spiller lenger nede i oppgaven.
2.13 Måling av injuktiv norm
Jeg har nevnt tidligere at TBP-modellen er oppfatningsbasert, som betyr at
oppfatninger er grunnlaget for holdninger, subjektiv norm og opplevd
adferdskontroll som igjen bestemmer intensjon om å utføre adferden. Normative
oppfatninger, dvs. oppfatninger som knytter seg til sosial norm, måles på samme
måte som oppfatninger som knyttes til en bestemt adferd. Også her vil prinsippet
om mest fremtredende oppfatninger gjelde, og de mest fremtredende normative
oppfatningene vil være best på å predike subjektiv norm.
På samme måte som målinger av oppfatninger knyttet til en bestemt adferd, vil
måling av normative oppfatninger være underlagt kompabilitetsprinsippet.
Målinger av normative oppfatninger må også spesifiseres på samme graden av
generalitet og spesifisitet.
2.14 Deskriptiv norm
Som tidligere nevnt er deskriptiv norm personen egen persepsjon av hva andre
gjør. Underliggende antagelsen er at personens egen adferd er påvirket av
personens persepsjon av andres adferd, det måtte være deres tidligere adferd, eller
Side 16

deres nåværende adferd, eller forventet fremtidig adferd (Fishbein og Ajzen
2010).
Måling av deskriptiv norm er i følge Fishbein og Ajzen (ibid) vanskelig av to
grunner.
Når vi måler injuktiv norm kan vi spørre personen hva han tror at andre vil at han
skal gjøre. Dette er ikke like lett med deskriptiv norm. For eksempel, hvis
adferden under betraktning er å barbere seg hver dag, vil det være vanskelig for
personen å forestille seg at hans kone eller småbarn gjør det samme. Personen kan
dog ha en oppfatning at hans kone og barn vil at han skal barbere seg hver dag
(injuktiv norm).
Måling av deskriptiv norm vil være vanskelig å gjøre innenfor
kompabilitetsprinsippet, og vi vil kunne få resultater som tyder på at deskriptiv
norm har liten eller ingen effekt når vi skal predikere adferd, selv om motsatte
måtte være er tilfellet (ibid). For eksempel, kan vi forsøke å predikere hvorvidt en
person skal trene innen 7 dager. Å måle deskriptiv norm i dette eksemplet er
utfordrende fordi mange andre som personen identifiserer seg med, kan ha trent i
forrige uke, eller planlegger å trene etter en uke. Om vi måler deskriptiv norm
innenfor kompabilitetsprinsippet, så kunne vi spurt personen om å krysse av et
alternativ for følgende påstand:
Personer som jeg identifiserer meg med skal trene innen en uke.
Ingen |___|___|___|___|___|___|___|Alle
Hvis ingen av de aktuelle personene skal trene innen en uke, vil konklusjonen
være at det utøves ingen sosial press i form av deskriptiv norm. Dette kan selvsagt
være feil. De aktuelle personene kan ha trent for lengre tid tilbake enn en uke,
eller kommer til å trene om lengre tid enn en uke.
2.15 “The expectancy-value model” – subjektiv norm
Over har jeg vist hvorfor måling av deskriptiv norm er vanskelig. Måling av
normative oppfatninger er lettere og kan illustreres med tidligere omtalt “the
expectancy-value model” Tilbake til eksemplet om søppelkasting, og at noen
personer ikke “bøyer” seg for denne allmen aksepterte normen om å bruke
Side 17

søppelkasse. Fishbein og Ajzen (2010) antar at motivasjon spiller en rolle om vi
handler ut i fra våre egne normative oppfatninger. Injuktiv norm 푁푖, defineres som
summen av oppfatningene om hva personen tror er forventet av han fra referent
“i”, multiplisert med vektingen av hver eneste oppfatning i form av motivasjon til
å handle i samsvar med oppfatningene.
푁푖 er injuktive normen
푛푖 푒r den fremtredende oppfatningen om hva referenten “i” forventer av adferd.
푚푖 er motivasjonen for å følge det som personen oppfatter at referenten “i”
forventer av adferd.
På samme måte som med fremtredende oppfatninger om adferd, det er mulig å
lage liste med modale normative oppfatninger til testing.
Oppfatninger og motivasjon har ulik virkning på injuktiv norm. Dette er blitt vist
blant annet gjennom studie gjort av kvinnenes intensjon om å foreta
mammografisk undersøkelse (Montano et al. 1997). Når fremtredende normative
oppfatninger ble multiplisert med motivasjons-komponenten, falt korrelasjonen
med injuktiv norm fra 0.67 til 0.61.
Flere studier med samme resultater har fått Fishbein og Ajzen (2010) til å
argumentere at det i fremtiden er behov for å se nærmere på måten
motivasjonsfaktoren måles, og at muligens et nytt vektings-element er nødvendig
som kan erstatte motivasjon.
2.16 Opplevd adferdskontroll
Tidligere har jeg nevnt at innenfor TBP-modellen er intensjon om å utføre bestemt
adferd definert som personens motivasjon til å utføre adferden. Motivasjon alene
vil ikke kunne avgjøre hvorvidt adferden utføres (Ajzen 1991). Det vil være en
rekke faktorer/ressurser som kan avgjøre dette, for eksempel, tid, penger, barrierer
og hindringer, samarbeidsvilje hos andre (Ajzen 1985).
Gitt at personen har ressurser som skal til, i tillegg til å ha intensjon til å utføre
adferd, skal personen i følge Ajzen (1991) få dette til. Ajzen bygger sin forståelse
av opplevd adferdskontroll på Banduras (1977, 1982) konsept av opplevd
mestringstro. Hans forskning viser at menneskers adferd er sterkt påvirket av
deres tro på at de har evner nok til å gjennomføre det.
Side 18

Fishbein og Ajzen (2010) definerer opplevd adferdskontroll som personens tro på
at de er i stand til å utføre adferden, eller at de har kontroll på hvordan adferden
utføres.
Måling av opplevd adferdskontroll er underlagt samme kompabilitetsprinsippet
som andre komponentene i TBP. Målingene må være kompatible i form av
handling, mål, kontekst og tid.
Fishbein og Ajzen (ibid) mener at det er to aspekter ved opplevd adferdskontroll
verdt å merke seg, nemlig kapasitet og autonomi. For eksempel, kan vi spørre
personen om hun er i stand til å utføre adferden (kapasitet). “Er du i stand til å ta
10 push-ups?” I tillegg er det nyttig å vite om hun har oppfatninger knyttet til
faktorer som kan hindre eller som kan fasilitere for at hun kan gjennomføre selve
adferden (atonomi). Fra eksemplet over, kan det være at hun har vondt i armen, og
av den grunn ikke kan utføre pushups.
2.17 Oppfatninger om opplev adferdskontroll
På samme måte som oppfatninger om et bestemt adferd er antatt å bestemme
holdninger til adferden, er oppfatninger om ressurser og muligheter antatt å
bestemme opplevd adferdskontroll (Fishbein og Ajzen 2010). Igjen brukes “the
expectancy-value model”, denne gang for å illustrere forholdet mellom
oppfatninger om kontroll og opplevd adferdskontroll.
PBC: er opplevd adferdskontroll.
푐푖 : oppfatning om at kontrollfaktor “i” vil være tilstede.
푝푖: påvirkningskraft til faktor “i” til enten å fasilitere eller hemme utførselen av
adferd.
Kontrollfaktor 푐푖 kan være “såret i armen” og 푝푖 er da påvirkningskraften dette
såret har på om hun utfører pushups.
Side 19

2.18 Bakgrunnsvariabler
I TBP-modellen bestemmer oppfatninger om adferd, norm, og kontroll
henholdsvis holdninger til adferd, subjektiv norm, og opplevd adferdskontroll.
Disse igjen bestemmer intensjon om å utføre bestemt adferd. Antagelsen som tas i
modellen er at flere variabler enn de som er nevnt over, ikke vil føre til bedre
prediksjon av adferd. Dette er kjent som antagelsen om tilstrekkelighet,
“sufficiency assumption” (Fishbein og Ajzen 2010). Andre variabler regnes for å
være bakgrunnsvariabler og vil ha kun indirekte effekt på intensjon via holdninger
til bestemt adferd, subjektiv norm og opplevd adferdskontroll (ibid). Denne
antagelsen er blitt kritisert av mange som jeg kommer tilbake til lenger ned i
oppgaven.
2.19 Generelle holdninger som bakgrunnsvariabel
Generelle holdninger regnes også for å være en bakgrunnsvariabel i TBP-modellen,
og vil derfor kun ha en indirekte effekt på adferd (ibid). Hypotesen om
at generelle holdninger, som for eksempel fordommer mot en gruppe personer, har
en direkte effekt på adferd er blitt testet i mange ulike studier. Meta-analyser av et
sett av studier viser at fordommer mot etniske grupper har lite eller ingen direkte
effekt på adferd (Schutz og Siz 1996). Dette styrker Fishbeins og Ajzens egen
antagelse om at effekten av bakgrunnsvariabler (i dette tilfellet fordommer mot
etnisk gruppe) vil videreføres gjennom holdninger til adferd, subjektiv norm og
opplevd adferdskontroll. På mange måter kan denne antagelsen virke rimelig. For
eksempel, en person som har negative holdninger til innvandrere kan forventes vil
knytte færre positive oppfatninger til det å hyre inn en innvandrer. Fishbein og
Ajzen (2010) argumenterer at hva som vil være de mest fremtredende
oppfatningene (knyttet til å hyre inn innvandrere) vil også kunne påvirkes av hans
generelle holdninger til innvandrere. Og, hvis denne personen for eksempel deler
noen av oppfatningene med en annen person som har en mer positiv holdning til
innvandrere, kan forskjellen i generelle holdninger føre til at de har ulik
overbevising om disse felles oppfatningene faktisk stemmer, og/eller at de
evaluerer oppfatningene ulikt.
Det at bakgrunnsvariabler er viktig og kan være viktig å måle, reflekteres i det
faktum at det er vanlig å kartlegge kjønn, alder, etnisk tilhørighet og en rekke
andre bakgrunnsvariabler i studier om adferd.
Side 20

Betydningen av kjønn illustreres av denne studie av jaktadferd fra 2001 som viser
effekten kjønn hadde på adferden (Hrubes, Ajzen, & Daigle 2001). Kvinner og
menn ble spurt om de jaktet, om de har intensjon om å jakte, om subjektiv norm
og opplevd adferdskontroll. Resultater viser at menn jaktet oftere enn kvinner, i
snitt 13.04 ganger det siste året, mens kvinner jaktet i snitt 0.61 ganger på samme
tid. Samtidig som forskere så klare kjønnsforskjeller på adferd, kunne de se at
kjønn som forklaringsvariabel ikke tilførte bedre prediksjon av adferden i
regresjonsmodellen. Den variabelen som hadde mest forklaringskraft var
holdningen til det å jakte. For å forstå bedre hvilken betydning kjønn har, så
forskere på forskjeller i oppfatninger som lå til grunn for holdningen til adferd. Og
det var her forskjellene var tydelige mellom kjønn. Jeg tar her med kun utdrag av
oppfatninger som var med i undersøkelsen:
Oppfatninger om adferd Styrken på
oppfatningene
Side 21
Evaluering av
konsekvensene
M K M K
Viewing scenery and enjoying nature 1.65 -0.40 2.64 2.77
Observing and learning about
1.83 0.48 2.42 2.20
wildlife
Feeling tired and exhausted 0.22 -0.58 0.01 -0.03
Creating and maintaining significant
1.10 -0.79 2.64 2.77
relationship with family or friends
Getting exercise and staying in shape 1.39 -1.00 1.66 2.77
Oppfatningenes styrke ble vurdert på en skala fra -3 til +3. Vi kan se at kvinner og
menn stort sett er enige om evaluering av konsekvensene knyttet til adferd. Den
store forskjellen finner vi i personlig overbevisning mellom kvinner og menn om
at jakt vil føre til bestemte konsekvenser. Kvinner mener i mye mindre grad at jakt
vil føre til at de opplever og nyter naturen, for eksempel.
At diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, alder og andre
bakgrunnsvariabler forekommer, er blitt bekreftet, blant annet i Norge gjennom
studiet av Midtbøen og Rogstad (2012) som undersøkte hvorvidt det forekommer
etnisk diskriminering i ansettelsesprosesser i det norske arbeidsmarkedet. De
gjennomførte et felteksperiment, der 1800 parvise, fiktive jobbsøknader ble sendt

ut til reelle stillingsutlysninger. To søknader som de mener er helt like langs alle
relevante variabler som språkføring, utdannelse og arbeidserfaring, men som
skiller seg fra hverandre ved at navnet signaliserer at den ene søknaden er skrevet
av en person med etnisk majoritetsbakgrunn, og den andre av en person med
minoritetsbakgrunn. Resultater viser at sammenlignet med identisk kvalifiserte
søkere med majoritetsbakgrunn, reduseres sannsynligheten for å bli kalt inn til et
jobbintervju med om lag 25 % dersom søkeren har et utenlands klingende navn.
Den medierende effekten holdninger til adferd, subjektiv norm og opplevd
adferdskontroll har, er i følge Fishbein og Ajzen (2010) “broen” for dem som
ønsker å studere hvordan generelle holdninger påvirker adferd. De antar at
spørsmålet om hvor sterk påvirkning på adferd generelle holdninger har, kan
besvares gjennom å se på hvor fremtredende de generelle holdningene er.
Sagt på en annen måte, sterke og fremtredende generelle holdninger “farger”
persepsjon av holdningsobjektet, som igjen vil påvirke personens definisjon av
hendelsen (Fishbein og Ajzen 2010). Samme vil skje med normative oppfatninger
og oppfatninger knyttet til adferdskontroll (ibid). Denne “fargingen” av
persepsjon gjør at de med sterke generelle holdninger vil være selektive i måten
de henter inn informasjon, og vil i større grad være tilbøyelige til å gjøre
feilslutninger (ibid). Skjematisk fremstilling av virkninger av bakgrunnsvariabler
på intensjon:
Holdning
til adferd
Subjektiv
norm
Oppfattet
adferdskontroll
Oppfatninger
om adferd
Normative
oppfatninger
Bakgrunnsvariabler har en indirekte effekt på intensjon ved å “farge”
persepsjonen.
Side 22
Intensjon om
å utføre
adferd
Oppfatninger
om kontroll
Bakgrunns
variabler:
Generelle
holdninger,
kjønn,
alder, osv.

2.20 Kritikk og foreslått utvidelse av modellen
TBP-modellen har antagelse om at variablene, holdning til adferd, subjektiv norm,
og oppfattet adferdskontroll er tilstrekkelig for å kunne predikere adferd. Andre
variabler vil ha en indirekte effekt på adferd via de tre variablene. Ajzen (1991)
har lenge vært åpen for en utvidelse av modellen og over årene har flere kommet
med argumentasjon for at modellen skal utvides. Under tar jeg opp de vanligste
forslagene til utvidelsen.
Belief salience: I hvilken grad er oppfatningene fremtredende?
Fremtredende oppfatningene antas å være de oppfatningene som har mest
påvirkningskraft på adferd. Bruken av modale fremtredende oppfatninger er blitt
kritisert av blant annet Agnew (1998). I studie om bruk av kondom undersøkte
Agnew både hvordan personlige fremtredende oppfatninger og modale
fremtredende oppfatninger påvirket intensjonen om å bruke kondom. Resultatet
viste at personlige fremtredende oppfatninger var mye bedre prediktorer av
intensjonen (r = 0.49) enn modale fremtredende oppfatninger var (r = 0.29). Van
der Pligt og Eiser (1984) argumenterer at det i studier bør utarbeides egne lister
med modale fremtredende oppfatninger som er spesifikt knyttet til en
enkeltgruppering. I tillegg, for å få et godt bilde av hvor fremtredende
oppfatningene hos individet er, bør respondentene få mulighet til å svare hvor
viktig oppfatningen er for dem. Dette mener de vil gi et bilde av i hvilken grad
oppfatningene er fremtredende.
Vane/ tidligere adferd: Det er blitt foreslått at tidligere adferd og vaner kan
predikere fremtidig adferd, og funnene kan tyde på at det kan være relevante
variabler. Meta-analyse av 11 ulike studier, med 12 ulike datasett (Conner og
Armitage 1998), viser at vane/tidligere adferd i gjennomsnittet økte variansen i
intensjonen med 7.2 %. Deres antagelse er at gjentatt adferd kan føre til dannelse
av vane. Ajzen (1991) argumenterer at vane/tidligere adferd er en
bakgrunnsvariabel som har en indirekte effekt via determinantene i modellen, og
da særlig opplevd adferdskontroll. Effekten av vane/tidligere adferd vil føre til at
personen oppfatter å ha større kontroll over adferden, som igjen fører til sterkere
intensjon om å utføre adferd(ibid).
Side 23

Oppfattet adferdskontroll og mestringstro: Som jeg nevnte tidligere bygger Ajzen
(1991) sin forståelse av opplevd adferdskontroll på Banduras (1977, 1982)
konsept av opplevd mestringstro. I TBP skilles det ikke mellom mestringstro og
oppfattetadferdskontroll. Studier i ulike felt som, valg av mat, helse, akademisk
prestasjon, viser at det er en klar forskjell mellom de to (Conner og Armitage
1998) og som på den måten bygger under at et skille er nødvendig. Fishbein og
Ajzen (2010) har avvist at det er forskjell på de to i rammen av deres teori om
planlagt adferd. I følge dem vil mestringstro kommer inn under dimensjon
“kapasitet” som er en av to aspekter som de mener kjennetegner opplevd
adferdskontroll.
Moralsk norm: Moralsk norm er individenes persepsjon av moralsk korrekthet
eller ukorrekthet knyttet til en bestemt adferd (Ajzen 1991). Det er flere studier
som viser at innføring av moralsk norm som variabel vil tilføre ytterligere
forklaringskraft til modellen. Randall og Gibson`s (1991) studie av etisk
beslutningstaking viste at innføring av moralsk norm bedret prediksjonen av
intensjon. En annen studie av forsikringsagentenes intensjon om å si sannheten
om forsikringspakkene til kundene, viste at moralsk norm tilførte mer
forklaringskraft til modellen enn holdninger og tvungen subjektiv norm (Kurland
1995). Dog Ajzen (1991) har anerkjent betydningen av moralsk norm, har
grunnleggere av teorien avvist at moralsk norm skal tas inn som en permanent
determinantvariabel (Fishbein og Ajzen 2010). Årsaken er at moralsk norm ikke
vil være relevant variabel å ha med alltid, da alle typer adferd ikke vil ha en
moralsk dimensjon ved seg. For eksempel, er det rimelig å tenke seg at moralsk
norm vil ha lite å si på adferden “løping i skogen”.
Identitet og selvbilde. En rekke forskere har argumentert at mennesker som
identifiserer seg med en viss rolle eller sosial kategori, er forventet å utføre, og vil
sannsynligvis utføre, adferd som er konsistent med den rollen eller kategorien, enn
det andre som ikke identifiserer seg med samme rollen eller sosial kategorien vil
gjøre (Charng, Piliavin, & Callero 1988; Sparks & Shepherd 1992). Det finnes
studier som underbygger denne antagelsen blant annet en meta-studiet av 24
datasett som viser at når “self-identity” er lagt til som variabel, øker
forklaringskraften til modellen med 13 prosentpoeng (Rise, Sheeran, & Skalle
Side 24

2010). Fishbein og Ajzens (2010) svar er at mange av studier i meta-analysen
opererer med diffuse mål på “self-identity”, og at det for dem er uklart om
målingene faktisk måler self-identity siden de overlapper med hva de mener
vanligvis brukes for å måle holdninger til adferden og subjektiv norm.
Affekt: Mange forskere har gått ut i fra en antagelse om at affekt som egen
variabel, vil øke modellens forklaringskraft. Og det er studier som underbygger
denne antagelsen. En meta-analyse av 19 studier gjort av Sandberg og Conner
(2008), viser at forventet affekt i snitt stod for 7 % av variansen i intensjon til å
utføre adferd. Fishbeien og Ajzen (2010) ser på forventet affekt som en form for
evaluering av oppfatninger om adferd. I mange av studiene i den nevnte meta-analysen
måles affekt i sammenheng om ikke å utføre en bestemt adferd.
Fishbeien og Ajzen (ibid) argumenterer at det faktum at det både ble målt
holdninger knyttet til å utføre adferd og ikke utføre adferd, er årsaken til at
prediksjonen ble bedre.
3.0 Drøfting
I denne oppgaven har jeg gjort rede for teori om planlagt adferd. Jeg har tatt for
meg hvordan holdninger til adferd, subjektiv norm og opplevd adferdskontroll
virker inn på intensjon til å utføre adferd og til slutt på adferd. Siden holdninger,
subjektiv norm og opplevd adferdskontroll ikke kan observeres direkte, må de
måles indirekte ved hjelp av andre variabler. Antagelsen i TBP er at dette målbare
er oppfatninger. En person vil ha oppfatninger om bestemt adferd, personen vil
også ha normative oppfatninger hvorvidt andre mener han bør gjennomføre
adferden, og ikke minst så vil personen ha oppfatninger knyttet til hvor stor
kontroll han/hun har til å gjennomføre adferden. Det at oppfatninger kan måles er
grunnlaget for at teorien er blitt testet ut empirisk, og da med suksess.
Jeg har vært innom mye av kritikken mot modellen, særlig tilstrekkelighets-antagelsen
i modellen. Vi har sett at en rekke forskere har påpekt svakheter og har
foreslått utvidelser av modellen. Fishbein og Ajzen (2010) på sin side har avfeid
mange av utvidelsesforslagene og viser blant annet til en utstrakt bruk av
modellen, og den store mengden empiriske resultater som bekrefter dens relevans.
Helt i begynnelsen av oppgaven stilte jeg spørsmålet hvilke faktorer bestemmer
kommunepolitikernes stemmegivning til å bosette flyktninger i kommunen?
Side 25

Under vil jeg prøve å gi et svar på det i lys av det teoretiske grunnlaget som jeg
har gjennomgått.
3.1 Hvilken adferd skal undersøkes?
For å kunne komme i nærheten av å kunne svare på spørsmålet over, er det lurt å
minne seg selv på at TBP er en modell som predikerer adferd. Derfor er det viktig
å undersøke om noe i spørsmålet vi ønsker å få svar på, kan defineres som adferd.
Å spesifisere adferd som skal undersøkes, gitt de målene en har, er ikke enkelt.
Utfordringer knyttet til bosetting av flyktninger er kompleks, og kan nødvendigvis
ikke knyttes til en spesifikk menneskelig adferd. Målet kan sies å være definert;
som nevnt tidligere i oppgaven er myndighetenes mål at 55 % skal bosettes innen
6 måneder etter å ha mottatt oppholdstillatelse, og resten innenfor 12 måneder.
I og med at det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger, stemmes det over
i hver enkel kommune om flyktningene skal få lov å bosettes der. Herfra kan vi
trekke følgende konklusjon; hvis staten ønsker å øke bosettingstakten, fordrer det
at kommunepolitikere må stemme ja til bosetting av flyktninger oftere enn deg de
gjør i dag.
Et forslag til adferden som skal legges under betraktning kan være “å stemme ja
til flere flyktninger enn i dag”. Men, hvor mye mer er flere enn i dag?
Som tidligere nevnt sier noen kommuner ja til hele anmodningen, mens andre kun
sier delvis ja. En konsekvens av denne “delvise ja”, er at det da må sendes ut
tilleggs anmodninger til andre kommuner. Dette skaper mer administrasjon for
staten og et unødvendig ekstra press på disse kommunene som oppfatter dette som
usolidarisk. Det aller beste er derfor om alle kommuner sier ja til hele
anmodningen. Derfor kan en mulig adferd definere som “å stemme ja til antall
flyktninger kommunen er bedt om å bosette”. Hvis adferden er bestemt, er det
interessant å vite hvilke oppfatninger kommunepolitikere knytter til det “å stemme
ja til antall flyktninger kommunen er bedt om å bosette”.
3.2 Hva skal måles?
Hvilke oppfatninger knytter kommunepolitikere til det å stemme ja til antall
flyktninger kommunen er bedt om å bosette? Det vil være viktig å få tak i de mest
fremtredende oppfatningene. En måte å gjøre det på er å be respondentene om å
markere hvor viktig de synes at ulike oppfatninger er (som foreslått av Van der
Side 26

Pligt og Eiser (1984)). I tillegg må de markere hvor personlig overbevist de ar at
oppfatningene stemmer, og evaluering av disse. Ved å måle hvor viktig enkelte
oppfatninger er for respondentene, kan også lede oss til å forstå hva slags funksjon
holdningene oppfatningene er grunnlag for har. Som tidligere nevnt deler Katz
(1960) holdninger ut i fra hvilken funksjon de har. Og som illustrert med
eksempelet om miljøverner og bil, kan kjennskap til holdningsfunksjonen gi
fordeler i form av mer effektiv kommunikasjon og budskapsutforming. Kan
modale fremtredende oppfatninger knyttes til nyttefunksjonen eller
verdifunksjonen for eksempel?
Hvilke normative oppfatninger knytter kommunepolitikere til stemmegivningen?
Og hvilke oppfatninger vil de knytte til hva andre vil at de skal stemme på? Jeg
antar at det vil være viktig å kartlegge oppfatninger knyttet til hva respondenten
mener at andre partifeller vil. Denne dimensjonen vil kunne fanges opp gjennom
normative oppfatninger og oppfatninger om kontroll. Hvor fri er politikeren
egentlig til å stemme i trå med egen overbevisning i enkelt saker (autonomi-komponenten)?
Hvis det eksisterer en veletablert form for partipisk, er det verdt å
undersøke om komponentene subjektiv norm og opplevd adferdskontroll forklarer
mye av variansen i intensjonen om å utføre adferd.
En kartlegging av folkevalgtes erfaringer og oppfatninger basert på en
spørreundersøkelse i 82 kommuner (Baldersheim og Rose 2011), har resultater
som er interessante. I studiet bes kommunepolitikere ta stilling til en rekke
påstander. Et utdrag er presentert under.
Påstand Små Mellom-store
Store
Det er klare partipolitiske skillelinjer i
kommunepolitikken
Side 27
63 78 87
De viktige beslutningene her i kommunen
fattes i andre politiske organer enn
kommunestyret
63 78 87
Administrasjon prøver for ofte å dytte sine
egne meninger på de folkevalgte
42 46 49
Folkevalgtes oppfatninger av lokaldemokratiske tilstander. Prosentandel som
svarer “Passer godt” eller “Passer svært godt” etter kommune størrelse.

Alt fra 63 % i små og 87 % i store kommuner mener at det er klare partipolitiske
skillelinjer i kommunepolitikken. Dette resultatet kan tolkes på mange ulike vis,
men en mulig tese kan være at lokalpolitikere i store kommuner vil oppleve større
press til å stemme i tråd med partipolitikk enn politikere i mindre kommuner. Om
så stemmer, vil dette kunne fanges opp gjennom subjektiv norm og opplevd
adferdskontroll. Det er i så fall verdt å legge merke til om det er forskjeller på små
og store kommuner når det kommer til disse to.
Videre ser vi av tabellen at rundt halvparten av politikerne mener at beslutningene
fattes i andre politiske organer enn kommunestyret. Ca. halvparten er enige i
påstanden om at administrasjonen ofte prøver å dytte sine egne meninger på de
folkevalgte. At administrasjon legger klare føringer i saksfremlegg er også en av
konklusjonene i tidligere omtalt analyse av saksfremlegg i kommuner i region Sør
(Guribye, Ellingsen og Hidle 2014, side 27). En annen studie som bekrefter at
administrasjonen i kommunen har stor makt er en empirisk undersøkelse av makt
tillagt kommunestyret (Haga, Leirset og Lillestøl 2014). Deres resultater viser at
43 % av kommunepolitikerne mener at administrasjonen arbeider aktivt for å få
gjennom saker på tvers av kommunestyret sitt syn. Dette er sammenfallende med
tall vi så lenger opp. Et annet resultat fra samme studiet er at 55 % oppgir at
debatt og sakshåndtering ganske ofte er avgjort på forhånd.
Funnene fra undersøkelsene over går i retning av at kommunepolitikere ikke har
fullstendig kontroll over stemmegivningen og at de kan være utsatt for press til å
stemme i den ene eller andre retningen.
3.3 Noen betydningsfulle bakgrunnsvariable r?
En rekke bakgrunnsvariabler om respondentene som kan tenkes har en betydning,
kan være aktuelle å ta med i modellen: partitilhørighet, kjønn, alder, størrelsen på
kommunen, mål på kommuneøkonomien, arbeidsledighet. Som vi husker vil
bakgrunnsvariabler ha en indirekte virkning på intensjon og adferd, via
determinantene i modellen. Ved å ta de med kan vi se om respondentene som
skiller seg på tvers av bakgrunnsvariablene har ulike oppfatninger de knytter til
adferd, ulike normative oppfatninger og oppfatninger om kontroll.
En bakgrunnsvariabel som særlig kan være interessant å ta med er generelle
holdninger til flyktninger. Her er noen eksempler på hvorfor.
Side 28

Omtrent 60 % av befolkningen i Norge sier at de ikke har venner eller bekjente
som er innvandrere (SSB 2013). Det kan være rimelig å anta at de aller fleste
oppfatningene disse menneskene danner seg om innvandrere, vil ikke kommer fra
egne observasjoner. Gitt at vi gjør den antagelsen, vet vi fra det teoretiske
grunnlaget til TBP, at dannelsen av deres oppfatninger i så fall skjer gjennom
aksept av andrehånds informasjon og egne slutninger. Gitt antagelsen vår om at
informasjon via observasjon ikke finnes, betyr det at slutningene kun vil trekkes
ut fra andrehånds informasjon.
En analyse gjort av mediebyrået Retriever (IMDi 2009) viser at nest mest omtalte
ord i norske medier i 2008 var islam/muslim, som ble omtalt 77 670 ganger. Dette
er så vidt under omtalen av daværende statsministeren Jens Stoltenberg (80 000),
og rett over omtalen av svineinfluensa (74 000). Så massiv omtale var ikke mulig
å forklare utfra at det har skjedd noen store hendelser av betydning eller
sosiopolitiske endringer som kunne knyttes til islam/muslimer. Det var lettere å
forklare omtalen av svineinfluensa, som hadde sitt toppår i 2008. En av
konklusjonene i rapporten var at saker om innvandring og integrering generelt sett
var polarisert og ofte problemfokusert. Daværende direktør i IMDi, Åsmund
Kaldheim, mente at funnene ga grunnlag for å stille “spørsmål ved forholdet
mellom fremstilling av enkelte grupper i media, holdninger til de samme gruppene
i befolkningen, og opplevd diskriminering av disse” (IMDi 2009, side 3). Hans
bekymring var at så massiv, til dels ubegrunnet og til dels polarisert omtale kunne
skape negative holdninger til visse befolkningsgrupper.
At stor del av befolkningen har negative holdninger til innvandrere kommer frem
av SSBs (2013) årlige holdningsundersøkelse der 35 % av befolkningen sier at
“innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet”.
Om like mange kommunepolitikere har negative holdninger til flyktninger er ikke
kjent. Gitt at deres holdninger til flyktninger hadde blitt målt, ville det vært
interessant å se om det er forskjell mellom oppfatninger som knytter seg til det “å
stemme ja til bosetting av flyktninger” hos politikere med dårlige generelle
holdninger til flyktninger, og de med positive generelle holdninger til flyktninger.
Videre ville det være interessant å se om det er forskjell i intensjon om “å stemme
ja til bosetting av flyktninger” i de to grupperingene.
Side 29

3.4 Sluttkommentar
Hvilken nytte ville en studie av kommunepolitikernes stemmegivning knyttet til
bosetting av flyktninger ha? Kjennskap til hvilke oppfatninger kommunepolitikere
knytter til for eksempel det “å stemme ja til hele anmodningen fra IMDi” er viktig
informasjon fordi den kan være en viktig brikke når det skal lages bedre
incentivordninger overfor kommuner. Hvis kartleggingen viser at det forekommer
hyppige feiloppfatninger knyttet til adferden, kan disse rettes gjennom effektiv
kommunikasjon. Kjennskap om bakgrunnsvariabler, som for eksempel generelle
holdninger, har påvirkning på stemmegivning er også nyttig for blant annet
fremtidig politikkutforming knyttet til valg av bosettingsmodell og utforming av
holdningkampanjer. Myndighetene har mulighet til å velge andre modeller for
bosetting der kommunene ikke får velge om flyktningene får bosette seg i
kommunene. Samtidig vet vi fra nyere forskning at stor andel kommunepolitikere
mener at sakene ikke blir avgjort i kommunestyret. Derfor, om det er ønskelig å ta
med alle som kan ha betydning for bosetting av flyktninger i kommunen, er det
nødvendig å lage spørreundersøkelser som vil være anvendbare for mennesker
som jobber i administrasjon. En slik utvidelse av respondentgruppen vil bety at en
annen type adferd må legges under lupen.
Side 30

Side 31
Litteraturliste
 Agenda Kaupang (2014). Evaluering av Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hentet 08.11.2014 fra,
http://www.imdi.no/Documents/Rapporter/2014/Evaluering_av_IMDi_Ag
enda_Kaupang.pdf
 Agnew, C. (1998). Modal versus individually derived behavioral and
normative beliefs about condom use: Comparing measurement alternatives
of the cognitive underpinnings of the theories of reasoned action and
planned behavior. Psychology and Health, 13,27 1-287.
 Ajzen, I., and Martin Fishbein. (1980). Understanding attitudes and
predicting social behavior. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall.
 Ajzen, I. (1985). From intentions to actions: A theory of planned behavior,
Springer.
 Ajzen, I. (1991). "The theory of planned behavior." Organizational
behavior and human decision processes 50(2): 179-211.
 Ajzen, I. and M. Fishbein (1975). Belief, attitude, intention and behavior:
An introduction to theory and research, Reading, MA: Addison-Wesley.
 Baldersheim H., Rose E. L. (2011). Hvordan fungerer lokaldemokratiet?
Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger.
Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.
 Bandura, A. (1977). "Self-efficacy: Toward a unifying theory of
behavioral change." Psychological Review 84(2): 191-215.
 Bandura, A. (1982). "Self-efficacy mechanism in human agency."
American Psychologist 37(2): 122-147.
 Bassili, J. N. (1995). "Response latency and the accessibility of voting
intentions: What contributes to accessibility and how it affects vote
choice." Personality and social psychology bulletin 21(7): 686-695.
 BLD (2014). Tildelingsbrev fra Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 2014.
Hentet 08.11.2014 fra http://www.imdi.no/Stottemeny/Om-
Imdi/Tildelingsbrev-til-IMDi/

 Charng, H.-W., J. A. Piliavin and P. L. Callero (1988). "Role identity and
reasoned action in the prediction of repeated behavior." Social Psychology
Quarterly: 303-317.
 Cialdini, R. B., R. R. Reno and C. A. Kallgren (1990). "A focus theory of
normative conduct: recycling the concept of norms to reduce littering in
public places." Journal of personality and social psychology 58(6): 1015.
 Conner, Mark, and Christopher J. Armitage. (1998): "Extending the theory
of planned behavior: A review and avenues for further research." Journal
of applied social psychology 28.15 1429-1464.
 Fishbein, M. (1963). "An investigation of the relationship between beliefs
about an object and the attitude toward that object." Human relations.
 Fishbein, M. 1967. ”A Behavior Theory Approach to the Relations
between Beliefs about an Object and the Attitude Toward the Object”. I
Readings in Attitude Theory and Measurement av Martin Fishbein, side
389-400. New York: John Wiley.
 Fishbein M. & Ajzen I. (1975). Belief, attitude, intention and behavior: An
introduction to theory and research, Reading, MA: Addison-Wesley.
 Fishbein, M. and I. Ajzen (2010). "Predicting and changing behavior: The
Side 32
reasoned action approach."
 Guribye, Ellingsen, og Hidle (2014). “Underskudd I bosettingen av
flyktninger”. “En analyse av saksfremlegg og kommunale vedtak i region
Sør”. Hentet 08.11.2014 fra, http://www.agderforskning.no/reports/fou-rapport3-
2014nett.pdf
 Haga, G., E. Leirset and Ø. Lillestøl (2014). "Kommunestyre og
lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret."
 Hrubes, D., I. Ajzen and J. Daigle (2001). "Predicting hunting intentions
and behavior: An application of the theory of planned behavior." Leisure
Sciences 23(3): 165-178.
 IMDi (2009). Medieskapt islamfrykt og usynlig hverdagsliv. Årsrapport
2009. Hentet 08.11.2014. fra
http://www.imdi.no/Documents/Rapporter/IMDi_Aarsrapport_2009.pdf

 IMDi (2011). Årsrapport for bosetting. Hentet 08.11.2014 fra,
http://www.imdi.no/no/Kunnskapsbasen/Innholdstyper/Rapporter/2012/Ar
srapport-for-bosetting-2011/
 IMDi (2012). Kommunelederundersøkelsen. Hentet 08.11.2014 fra,
http://www.imdi.no/Documents/Rapporter/Kommunelederundersokelsen_
2012-rapport.pdf
 IMDi (2013a) Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av
flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2013.
Hentet 08.11.2014 fra,
http://www.imdi.no/Documents/Rapporter/2014/Beregningsutvalget_hove
drapport_2013.pdf
 IMDi (2013b). Årsrapport for bosetting. Hentet 08.11.2014 fra,
http://www.imdi.no/Documents/Rapporter/Bosetting/Aarsrapport_busettin
g_2013.pdf
 IMDi (2014). Månedsrapport for bosetting februar 2014. Hentet
08.11.2014 fra,
http://www.imdi.no/Documents/Rapporter/Bosetting/Manadsrapport_febru
ar_2014.pdf
 Katz, D. (1960). "The functional approach to the study of attitudes." Public
opinion quarterly 24(2): 163-204.
 Kurland, N. B. (1995). Ethical intentions and the theories of reasoned
action and planned behavior. Journal ofAppliedSocia1 Psychology,
25,297-3 13.
 Lovdata (2003). Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for
nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Hentet 08.11.2014 fra
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-80
 Midtbøen, A. H. R., Jon Christian (2012). Diskrimineringens omfang og
årsaker. Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv. ISF-rapport. Oslo,
Institutt for samfunnsforskning.
 Miller, G. A. (1956). "The magical number seven, plus or minus two:
some limits on our capacity for processing information." Psychological
review 63(2): 81.
Side 33

 Montaño, Daniel E., et al. (1997)"Understanding mammography intention
and utilization among women in an inner city public hospital clinic."
Preventive medicine 26.6: 817-824.
 Petkova, K. G., I. Ajzen and B. L. Driver (1995). "Salience of Anti‐
Abortion Beliefs and Commitment to an Attitudinal Position: On the
Strength, Structure, and Predictive Validity of Anti‐Abortion Attitudes1."
Journal of Applied Social Psychology 25(6): 463-483.
 Randall, D. M., & Gibson, A. M. (1991). Ethical decision making in the
medical profession-an application of the theory of planned behavior.
Journal of Business Ethics, 10, 111-122.
 Riksrevisjonen (2014). Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og
kontroll for budsjettåret 2013. Hentet 08.11.2014 fra
https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Documents/2014-
2015/Dokument1/HeleDokument1.pdf
 Rise, J., P. Sheeran and S. Hukkelberg (2010). "The Role of Self‐identity
in the Theory of Planned Behavior: A Meta‐Analysis." Journal of Applied
Social Psychology 40(5): 1085-1105.
 Sandberg, T. and M. Conner (2008). "Anticipated regret as an additiona l
predictor in the theory of planned behaviour: A meta‐analysis." British
Journal of Social Psychology 47(4): 589-606.
 Schütz, H. and B. Six (1996). "How strong is the relationship between
prejudice and discrimination? A meta-analytic answer." International
Journal of Intercultural Relations 20(3): 441-462.
 Sparks, P. and R. Shepherd (1992). "Self-Identity and the Theory of
Planned Behavior: Assesing the Role of Identification with" Green
Consumerism"." Social Psychology Quarterly: 388-399.
 SSB. (2013). "Holdninger til innvandrere og innvandring." Hentet
08.11.2014, fra
http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvhold/aar/2013-12-
19?fane=tabell&sort=nummer&tabell=153341.
 SSB (2014). "Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre."Hentet
08.11.2014 fra, http://ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef
Side 34

 Thurstone, L. L. (1928). "Attitudes can be measured." American Journal of
Side 35
sociology: 529-554.
 Thurstone, L. L. (1931). "The measurement of social attitudes." The
Journal of Abnormal and Social Psychology 26(3): 249.
 Thurstone, L. L. and E. J. Chave (1929). Theory of attitude measurement.
The measurement of attitude: A psychophysical method and some
experiments with a scale for measuring attitude toward the Church.
Chicago, IL, US, University of Chicago Press: 1-21.
 UDI (2013). Årsrapport 2013. Hentet 08.11.2014 fra,
http://www.udi.no/statistikk-og-analyse/arsrapporter/arsrapport-
2013/hvem-bodde-i-mottakene/
 Van der Pligt, J. and J. R. Eiser (1984). Dimensional salience, judgment,
and attitudes. Attitudinal judgment, Springer: 161-177.

Prosjektoppgave

Recommended

Recommended

More Related Content

Viewers also liked

Viewers also liked (15)

Similar to Prosjektoppgave

Similar to Prosjektoppgave (19)

Prosjektoppgave