SlideShare a Scribd company logo
1 of 13
Supplement til de fire regneartene
Sjongløren
  en regnelek av
Tor Arne Mørkved
Pedagogisk innhold
• Sjongløren er en regnelek som legger opp til at
  elevene får øvelse i å sjonglere mellom ulike
  regnearter (brukt på gitte tall)
• Den stimulerer til å estimere resultatene av
  regneoperasjonene på forhånd.
• Ny GIV-pedagogikken i dette er at den legger opp
  til kreativ tenkning hos elevene.
• Som lek egner den seg til å variere
  undervisningen.
• Læreren kan enkelt legge opp til at konkurransen
  også innebærer øvelse i å føre utregningene
  formelt riktig.
Praktisk gjennomføring
• Denne konkurransen er enkel og rask å
  organisere.
• Konkurransen kan være mellom enkeltelever
  eller grupper.
• Utstyret som trengs er tavle eller whiteboard
  samt at elevene må ha papir og blyant.
• Motorisert-rullestol-varianten: Elevene får
  også bruke lommeregner (anbefales bare
  unntaksvis).
Hva går konkurransen ut på?
• Læreren skriver opp noen tall under hverandre
  på den ene sida av tavla, f.eks.
• 1
• 3
• 7
• 25
• 500
• Disse tallene kan kalles «brukstallene»
Regnefasen
• Deretter skriver læreren opp et annet tall
  «måltallet» til høyre for den første
  tallkolonnen.
• Elevene skal så i løpet av en gitt tid (f.eks.
  tre minutter) prøve å komme så nær
  måltallet som mulig ved å kombinere
  brukstallene. De kan kombineres ved bruk
  av de fire regneartene (evt. også ved bruk
  av potenser, alt etter hva elevene har lært).
• NB: Hvert brukstall kan bare brukes en
  gang.
Løsningsfasen
• Ved endt tid spør læreren hvilket tall hver
  gruppe har regnet seg fram til.
• De som har kommet nærmest måltallet må
  komme fram og vise utregningen sin på tavla.
  Riktig løsning gir ett poeng.
Nøyaktig løsning
• Dersom en gruppe kommer nøyaktig fram til
  måltallet før angitt tid har gått roper de «har det»
  og så stanses skrivingen og løsningen
  presenteres. Presis og riktig løsning gir to poeng.
• Dersom gruppa har regnet feil går poengene til
  den gruppa som oppdager feilen på tavla. Gruppa
  som stoppet konkurransen og gikk på tavla og
  regnet feil bør få et minuspoeng, dette for å
  unngå at regningen stoppes for ofte pga. slurvete
  løsningsforslag.
Neste oppgave
• Brukstallene beholdes og læreren stryker ut
  det gamle måltallet og skriver et nytt måltall.
  Klokka startes på nytt.
• Slik går det raskt å komme videre.
Skjerpede krav til føring
• Dersom læreren ønsker at elevene skal øve på
  formelt riktig føring av utregningene kan dette
  gjøres ved at det understrekes ved starten av
  konkurransen at føringene på tavla må være
  formelt korrekte.
• Elevene vet da at det er poeng å vinne ved å
  vurdere konkurrentenes føringer nøye.
  Plutselig kan man oppdage at elever blir svært
  pirkete mht. formelle feil i føringen!
Enkelt eksempel

•   1           700
•   3
•   7
•   25
•   500
Patrick roper: Vi har det!
•   Han kommer på tavla og skriver :
•   1+7=8
•   8 X 25 = 200
•   200 + 500 = 700
•   Patricks gruppe får her to poeng.

• Hvis Patrick skriver 1+7 = 8 X 25 = 200 + 500 kan han
  arresteres for misbruk av likhetstegn av sine
  medelever. Gruppa som oppdager feilen får de to
  poengene. Patricks gruppe får i så fall et minuspoeng.
Et annet eksempel
•   Måltallet er 0,02
•   En vinnerløsning kan da være
•   3 x 7 = 21
•   21 + 25 = 46
•   1 : 46 ≈ 0,022 (gir ett poeng hvis ingen var
    nærmere)
•   Noen finner kanskje denne:
•   3 + 7= 10
•   500 : 10 = 50
•   1: 50 = 0,02 (gir to poeng)

More Related Content

More from Kari V Aagaard

More from Kari V Aagaard (7)

Torstein Garseg Geogebra
Torstein Garseg GeogebraTorstein Garseg Geogebra
Torstein Garseg Geogebra
 
Hva Kikora er og ikke er
Hva Kikora er og ikke erHva Kikora er og ikke er
Hva Kikora er og ikke er
 
Grete Tofteberg Kartlegging og hva så
Grete Tofteberg Kartlegging og hva såGrete Tofteberg Kartlegging og hva så
Grete Tofteberg Kartlegging og hva så
 
Grete Tofteberg Kartlegging og hva så
Grete Tofteberg Kartlegging og hva såGrete Tofteberg Kartlegging og hva så
Grete Tofteberg Kartlegging og hva så
 
Hva Kikora er og ikke er
Hva Kikora er og ikke erHva Kikora er og ikke er
Hva Kikora er og ikke er
 
Paul Angell posisjonssystemet
Paul Angell posisjonssystemetPaul Angell posisjonssystemet
Paul Angell posisjonssystemet
 
Skolefaglig nettverk 8 juni 2012
Skolefaglig nettverk 8 juni 2012Skolefaglig nettverk 8 juni 2012
Skolefaglig nettverk 8 juni 2012
 

Tor Arne Mørkved de fire regneartene

  • 1. Supplement til de fire regneartene
  • 2. Sjongløren en regnelek av Tor Arne Mørkved
  • 3. Pedagogisk innhold • Sjongløren er en regnelek som legger opp til at elevene får øvelse i å sjonglere mellom ulike regnearter (brukt på gitte tall) • Den stimulerer til å estimere resultatene av regneoperasjonene på forhånd. • Ny GIV-pedagogikken i dette er at den legger opp til kreativ tenkning hos elevene. • Som lek egner den seg til å variere undervisningen. • Læreren kan enkelt legge opp til at konkurransen også innebærer øvelse i å føre utregningene formelt riktig.
  • 4. Praktisk gjennomføring • Denne konkurransen er enkel og rask å organisere. • Konkurransen kan være mellom enkeltelever eller grupper. • Utstyret som trengs er tavle eller whiteboard samt at elevene må ha papir og blyant. • Motorisert-rullestol-varianten: Elevene får også bruke lommeregner (anbefales bare unntaksvis).
  • 5. Hva går konkurransen ut på? • Læreren skriver opp noen tall under hverandre på den ene sida av tavla, f.eks. • 1 • 3 • 7 • 25 • 500 • Disse tallene kan kalles «brukstallene»
  • 6. Regnefasen • Deretter skriver læreren opp et annet tall «måltallet» til høyre for den første tallkolonnen. • Elevene skal så i løpet av en gitt tid (f.eks. tre minutter) prøve å komme så nær måltallet som mulig ved å kombinere brukstallene. De kan kombineres ved bruk av de fire regneartene (evt. også ved bruk av potenser, alt etter hva elevene har lært). • NB: Hvert brukstall kan bare brukes en gang.
  • 7. Løsningsfasen • Ved endt tid spør læreren hvilket tall hver gruppe har regnet seg fram til. • De som har kommet nærmest måltallet må komme fram og vise utregningen sin på tavla. Riktig løsning gir ett poeng.
  • 8. Nøyaktig løsning • Dersom en gruppe kommer nøyaktig fram til måltallet før angitt tid har gått roper de «har det» og så stanses skrivingen og løsningen presenteres. Presis og riktig løsning gir to poeng. • Dersom gruppa har regnet feil går poengene til den gruppa som oppdager feilen på tavla. Gruppa som stoppet konkurransen og gikk på tavla og regnet feil bør få et minuspoeng, dette for å unngå at regningen stoppes for ofte pga. slurvete løsningsforslag.
  • 9. Neste oppgave • Brukstallene beholdes og læreren stryker ut det gamle måltallet og skriver et nytt måltall. Klokka startes på nytt. • Slik går det raskt å komme videre.
  • 10. Skjerpede krav til føring • Dersom læreren ønsker at elevene skal øve på formelt riktig føring av utregningene kan dette gjøres ved at det understrekes ved starten av konkurransen at føringene på tavla må være formelt korrekte. • Elevene vet da at det er poeng å vinne ved å vurdere konkurrentenes føringer nøye. Plutselig kan man oppdage at elever blir svært pirkete mht. formelle feil i føringen!
  • 11. Enkelt eksempel • 1 700 • 3 • 7 • 25 • 500
  • 12. Patrick roper: Vi har det! • Han kommer på tavla og skriver : • 1+7=8 • 8 X 25 = 200 • 200 + 500 = 700 • Patricks gruppe får her to poeng. • Hvis Patrick skriver 1+7 = 8 X 25 = 200 + 500 kan han arresteres for misbruk av likhetstegn av sine medelever. Gruppa som oppdager feilen får de to poengene. Patricks gruppe får i så fall et minuspoeng.
  • 13. Et annet eksempel • Måltallet er 0,02 • En vinnerløsning kan da være • 3 x 7 = 21 • 21 + 25 = 46 • 1 : 46 ≈ 0,022 (gir ett poeng hvis ingen var nærmere) • Noen finner kanskje denne: • 3 + 7= 10 • 500 : 10 = 50 • 1: 50 = 0,02 (gir to poeng)