Download as PDF, PPTX
Teknologifrokost 8 11
- 2. Teknologifrokost – utvalgteemner innenfor reglene om offentlige anskaffelser Torstein Arendt, Stian Oddbjørnsen og Thomas Myrmel 8. november 2017
- 3.
- 4. Temaer ▪Forhandlingsadgangen dersom tilbydertar vesentlige forbehold i første tilbud ▪ESPD-skjema; erfaringer og praksis ▪Dynamisk innkjøpsordning; nye muligheter etter nytt regelverk ▪EFTA-domstolens avgjørelse E16/16 ▪Siste nytt om SSA-L
- 5. Forhandlingsadgangen ved vesentligeavvik i første tilbud i konkurranse med forhandling
- 6. Forhandlingsadgangen dersom tilbydertar vesentlige forbehold i første tilbud ▪ I teknologianskaffelser er det relativt vanlig at leverandører av programvare i sitt første tilbud tar vesentlige forbehold til konkurransegrunnlaget. ▪ Mange leverandører har ferdige utfylte standardforbehold til for eksempel Statens standardavtaler, som de legger ved tilbudet sitt. ▪ Praksis har opptil for noen år siden vært at oppdragsgiver kan velge å innlede forhandlinger med alle tilbyderne, også de som har tatt vesentlige forbehold til kravspesifikasjonen eller de kontraktene som oppdragsgiver har tenkt å benytte ▪ Det har ikke vært reist spørsmål ved denne praksisen før EU-domstolen avsa Nordecon-avgjørelsen (sak C-561/12) ▪ I Nordecon-avgjørelsen synes EU-domstolen å uttrykke at oppdragsgiver ikke kan forhandle med tilbydere som har tatt vesentlig forbehold til minstekrav i konkurransegrunnlaget
- 7. Forhandlingsadgangen dersom tilbydertar vesentlige forbehold i første tilbud ▪ Det har vært omfattende diskusjon om hvordan avgjørelsen skal tolkes ▪ Dersom avgjørelsen skal tas på ordet vil det medføre at oppdragsgiver må avvise alle tilbydere som har tatt vesentlig forbehold før forhandlingene starter ▪ Mange håpet på en avklaring fra lovgiver ▪ Det nye anskaffelsesregelverket gir imidlertid ikke uttrykkelig svar på spørsmålet om det er adgang til å forhandle om vesentlige forbehold - I høringsnotat 2 (forarbeid til ny anskaffelsesforskrift) er det imidlertid gitt uttalelser i dette henseendet - Det er også kommet to veiledere om konkurranse med forhandling, fra henholdsvis Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Nærings- og fiskeridepartementet.
- 8. Forhandlingsadgangen dersom tilbydertar vesentlige forbehold i første tilbud ▪ Høringsnotat 2 (Ny forskrift om offentlige anskaffelser): «Når det gjelder avvisning på grunn av vesentlige avvik, har utvalget foreslått at oppdragsgiver kan foreta en vurdering av om det foreligger et slikt avvik etter at eventuelle forhandlinger er gjennomført. En slik regel kan ikke gjelde i forskriftens del III, ettersom det i del III fortsatt vil gjelde et forhandlingsforbud i anbudskonkurranser og trolig også visse begrensninger i hva man kan forhandle om også i en forhandlet prosedyre, jf. EU-domstolens avgjørelse i sak C- 562/12.» ▪ Med andre ord synes Nærings- og fiskeridepartementet å legge til grunn at det – som følge av Nordecon- avgjørelsen – sannsynligvis ikke er adgang til å forhandle med tilbyder som tar vesentlige forbehold i første tilbud.
- 9. Forhandlingsadgangen dersom tilbydertar vesentlige forbehold i første tilbud ▪ Fra Nærings- og fiskeridepartementets veileder: «Det er ikke anledning til å forhandle bort vesentlige avvik i leverandørenes tilbud. (Hva som er vesentlige avvik er nærmere omtalt i departementets veiledning til ettersendings- og avklaringsadgangen punkt 4.3.2). Det følger av § 24-10 annet ledd at oppdragsgiveren kan utsette avgjørelsen om avvisning av tilbud i de tilfellene som er listet opp i § 24-8 til han har avsluttet forhandlingene. Dette gjelder ikke dersom leverandørens tilbud inneholder vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene, jf. § 24-10 annet ledd annet punktum. Dette innebærer i praksis at oppdragsgiveren, før forhandlingene, må avklare om et tilbud inneholder vesentlige avvik.»
- 10. Forhandlingsadgangen dersom tilbydertar vesentlige forbehold i første tilbud ▪ Fra Difis veileder: «For forhandlinger over EØS-terskelverdi er det ikke tillatt å forhandle om tilbud som opprinnelig inneholder vesentlige avvik, typisk avvik fra kravspesifikasjonen eller kontraktsvilkårene. I utgangspunktet må du altså avvise slike tilbud før du starter med forhandlingene.»
- 11. Forhandlingsadgangen dersom tilbydertar vesentlige forbehold i første tilbud ▪ Nærings- og fiskeridepartementet og Difi legger til grunn at det ikke er adgang til å forhandle med tilbud som inneholder vesentlige forbehold ▪ I Danmark synes man å ha tatt motsatt standpunkt - Konkurrence- og forbrugerstyrelsen uttrykker følgende i sin veileder: «Ordregiver må gerne indlede forhandlinger med en tilbudsgiver, der har afgivet tilbud med forbehold over for mindstekrav, medmindre ordregiver har angivet andet i udbudsmaterialet. Forhandlingerne må dog ikke føre til ændringer i mindstekrav, men skal føre til, at tilbudsgiveren i det endelige tilbud har frafaldet ethvert forbehold over for mindstekrav.» ▪ Med andre ord: Oppdragsgiver kan – i henhold til dansk veileder – innlede forhandlinger med sikte på å få tilbudsgiver til å frafalle avviket, men ikke med sikte på å endre selve minstekravet
- 12. Forhandlingsadgangen dersom tilbydertar vesentlige forbehold i første tilbud ▪ Betydelig usikkerhet om adgangen til å innlede forhandlinger med leverandør som i sitt tilbud har vesentlige avvik. ▪ Nærings- og fiskeridepartementet og Difis begrunnelse for forhandlingsforbudet er antakelig Nordecon- avgjørelsen ▪ Gode grunner taler imidlertid for å ikke tolke Nordecon-avgjørelsen slik at den kun oppstiller et krav om at minstekrav/vesentlige krav ikke er gjenstand for forhandling: - I saken hadde oppdragsgiver tilsynelatende akseptert et tilbud med avvik fra minstekrav - EU-domstolen fremhevet at «anerkjennelse» av et tilbud som ikke er i samsvar med bindende krav, ville medføre at fastsettelsen av bindende krav mistet enhver virkning - Dersom oppdragsgiver fastholder minstekravet, og innleder forhandlinger med sikte på å få forhandlet bort avviket, vil ikke minstekravet miste enhver virkning . Man forhandler da ikke om minstekravet som sådan, men om tilbudet. ▪ Hensynet til konkurranse – og effektiv ressursbruk – tilsier at det er adgang til å innlede forhandlinger med tilbydere som har inntatt et vesentlig avvik i første tilbud
- 13. Forhandlingsadgangen dersom tilbydertar vesentlige forbehold i første tilbud ▪ Oppsummert: - Vårt syn: Det bør være adgang til å innlede forhandlinger med sikte på å få fjernet vesentlige avvik, så fremt selve kravet ikke er gjenstand for forhandling. - Like fullt: Det er en ikke ubetydelig risiko forbundet med å innlede forhandlinger med leverandør som har vesentlig avvik i sitt tilbud.
- 14. ESPD-skjemaet Bakgrunn, praksis ogutfordringer
- 15. ▪ «The EuropeanSingle Procurement Document» - Forordning 2016/7 ▪ ESPD-skjemaet er et foreløpig dokumentasjonsbevis på oppfyllelse av kvalifikasjonskravene, fravær av avvisningsgrunner, og på at vedkommende oppfyller eventuelle utvelgelseskriterier, jf. FOA § 17-1 ▪ Obligatorisk å benytte for anskaffelser etter FOA del III/FOR del II. Frivillig å benytte i andre anskaffelser ▪ Formål: forenkle anskaffelsesprosessen ▪ Konkret medfører ESPD-skjemaet at oppdragsgiver kun behøver å kontrollere den valgte leverandøren ▪ Oppdragsgiver kan på ethvert tidspunkt be om at dokumentasjonsbevis fremlegges, dersom det er nødvendig for å sikre at konkurransen gjennomføres på riktig måte. - Hensiktsmessig å foreta kontroll i prekvalifiseringsfasen ved totrinnsprosedyrer ESPD-skjemaet: Bakgrunn og formål
- 16. ▪ Del I:Opplysninger om oppdragsgiver og konkurransen ▪ Del II: Opplysninger om leverandøren ▪ Del III: Avvisningsgrunner ▪ Del IV: Kvalifikasjonskrav ▪ Del V: Utvelgelse av antallet av kvalifiserte leverandører ▪ Del VI: Avsluttende erklæringer ▪ Skjemaet fylles ut elektronisk av oppdragsgiver og leverandør (KGV eller EU-kommisjonens ESPD-tjeneste) - Overgangsperiode: oppdragsgiver kan velge om skjemaet skal mottas elektronisk eller som PDF - Tips til leverandører: lag en generisk ESPD til gjenbruk ESPD-skjemaet: oppbygning utfylling
- 17. ▪ Utfordringer knyttettil utfylling av skjemaet: omfattende, fremmed og lite intuitivt? ▪ For tiden arbeider Difi med å utarbeide veiledningstekster, samt norske regelhenvisninger, i ESPD-skjemaet ▪ Foreløpig lite praksis knyttet til ESPD-skjemaet - Kan imidlertid være verdt å merke seg KOFA 2017/95, hvor det legges til grunn at oppdragsgiver har adgang til å be om at ESPD-skjemaet ettersendes, dersom det ikke er vedlagt tilbudet (jf. FOA § 23-5) ESPD-skjemaet: erfaringer og praksis så langt
- 18. ▪ Bruk avunderleverandører - FOA § 17-1 (6): «Dersom en leverandør støtter seg på kapasiteten til andre virksomheter, skal virksomhetene levere separate egenerklæringer. Dersom flere leverandører deltar i konkurransen i fellesskap, skal de deltakende leverandørene levere separate egenerklæringer» - Er det nødvendig å levere ESPD-skjema i ethvert tilfelle hvor leverandøren vil benytte underleverandører i forbindelse med kontraktoppfyllelsen? - Antakelig ikke. ESPD-skjemaet må kun vedlegges der leverandør «støtter seg på kapasiteten» til andre virksomheter ESPD-skjemaet: Særlig spørsmål vedr. underleverandører
- 19. Dynamisk innkjøpsordning – nyemuligheter etter nytt regelverk
- 20. ▪ En dynamiskinnkjøpsordning er en prosess innenfor anskaffelsesregelverket som har som formål å gi rask og enkel tilgang på tilbud fra et stort leverandørmarked. ▪ Forutsetningen for å benytte ordningen er at den aktuelle ytelsen ikke trenger særlige tilpasninger for å oppfylle oppdragsgiverens krav. - Særlig «hyllevare»; IT: datamaskiner, routere, servere, annet «jern» og standardprogramvare ▪ Regulert i FOA § 26-4 til 26-7 ▪ Lite brukt etter gammelt regelverk grunnet noen tungvinte bestemmelser: særlig kunngjøring før hver kontrakt som skulle inngås(tidl. FOA § 15-4) Overordnet
- 21. ▪ Ordningen erikke begrenset til «hyllevarer» som sådan. ▪ Også intellektuelle tjenesteytelser kan omfattes. - Her vil typisk IT-konsulenter være et område der et er relevant å vurdere dynamisk innkjøpsordning. - Relativt enkelt å oppstille de kravene til konsulenten(e) som på et overordnet nivå ikke krever tilpasning til den enkelte oppdragsgiver: − Minimumskrav til systemutviklingskompetanse på ulike programmeringsspråk og rammeverk, kompetanse på IT-sikkerhet, og erfaringsnivå mv. kan være aktuelt. Anvendelsesområde
- 22. ▪ Den førstefasen er etableringen av ordningen - Denne kunngjøres ▪ Etableringen skal gjennomføres som en begrenset anbudskonkurranse der leverandører kan melde sin interesse ▪ Oppdragsgiver har i grunnlaget beskrevet kravene for opptak i ordningen -> Leverandører som oppfyller disse kravene skal bli tatt opp i ordningen. - Kan ikke sette en begrensning på hvor mange kvalifiserte leverandører som kan være med i ordningen slik som i en rammeavtale ▪ I motsetning til en rammeavtale, skal muligheten for å få opptak i en dynamisk innkjøpsordning være åpen så lenge ordningen varer - Oppdragsgiveren skal kontrollere om en leverandør oppfyller kvalifikasjonskravene senest 10 virkedager etter mottak av søknaden om opptak i ordningen ▪ Kunngjøringen må ligge ute under hele ordningens virketid ▪ I etableringsfasen innhentes ikke priser eller konkrete tilbud og det skjer ingen avtaleinngåelse mellom oppdragsgiver og de kvalifiserte leverandører i denne fasen Etablering av ordningen
- 23. ▪ Når oppdragsgiverer klar med en konkret anskaffelse, skal han henvende seg til samtlige leverandører som er kvalifisert i innkjøpsordningen med en forespørsel om å inngi tilbud - Oppdragsgiveren kan ikke sende invitasjonen til å gi tilbud på den første anskaffelsen før han har vurdert alle søknadene om opptak i ordningen som han har mottatt innen fristen for opptak ▪ Leverandørene konkurrerer da gjennom tilbudslevering i elektronisk format - Tildelingskriterier fremgår av opprinnelig kunngjøring eller forespørselen - Minimum 10 dagers tilbudsfrist - Ingen forhandlingsadgang ▪ Oppdragsgiver kårer en vinner i samsvar med de oppstilte tildelingskriterier for det enkelte avrop -> Først da inngås en avtale med leverandøren, og da kun for den aktuelle bestillingen Konkrete anskaffelser
- 24. ▪ Man låserseg ikke til én (eller en liten gruppe) leverandør(er) over tid med de negative konsekvenser det undertiden kan innebære i praksis: - Flere oppdragsgivere har opplevd at engasjementet og kvaliteten fra leverandøren kan synke under rammeavtaleperioden; spesielt der det er gitt litt for gode prisvilkår - I parallelle rammeavtaler med minikonkurranse kan man etter hvert oppleve at tilbudene uteblir eller er av lav kvalitet - Det kan også være at den leverandøren man inngikk kontrakt med er blitt relativt sett dårligere i rammeavtaleperioden, for eksempel ved at nøkkelressurser har sluttet eller at markedet har «tatt igjen» eller passert leverandøren hva gjelder kvalitet på ytelsene - Prisene man fikk inn på rammeavtalen kan videre ha blitt dårlige sammenliknet med markedsutviklingen for øvrig ▪ Dynamisk innkjøpsordning vil legge til rette for kontinuerlig konkurranse i det aktuelle markedet; herunder nye, gode leverandører som kan komme til underveis ▪ Tilgang på en større «pool» av ressurser ▪ Jevnlig benchmarking på pris (?) Fordeler sammenliknet med rammeavtaler
- 25. ▪ Ikke forhandlingsadgang:hindrer dialog før inngåelse av avtale (hva med intervjuer?) ▪ Kan imidlertid føre til en større prisusikkerhet fra gang til gang ved at man ikke har forpliktende maksimumspriser, slik man ofte har under en rammeavtale ▪ Ved større rotasjon av leverandører som er inne som rådgivere, får man ikke et knippe strategiske, langvarige samarbeidspartnere som kjenner virksomheten godt på samme måte som kan oppnås under en rammeavtale med én eller få leverandører ▪ Under en dynamisk innkjøpsordning er det ikke mulig å tilbudsplikt, så man kan risikere å ende opp med få eller ingen tilbud på den enkelte forespørsel ▪ Kan føre til «tretthet i markedet» om svært mange offentlige aktører skulle velge å etablere egne dynamiske innkjøpsordninger på for eksempel systemutviklere(?) Nedsider sammenliknet med rammeavtaler
- 26. Kort om EFTA-domstolensavgjørelse E-16/16 Fosen Linjen – AtB
- 27. ▪ Saken gjelderen konkurranse om fergekontrakter ▪ Konkurransen ble avlyst etter at lagmannsretten i sin tid nedla midlertidig forføyning - lagmannsretten hadde kommet til at selskapet ikke hadde etablert et forsvarlig grunnlag for evalueringen, og at det var begått feil når oppdragsgiver ikke hadde etterprøvd forsvarligheten av Norleds oppgitte drivoljeforbruk ▪ Fosen-Linjen hevder de skulle vunnet konkurransen, og har krevd erstatning for den positive og negative kontraktsinteresse ▪ AtB frifunnet i tingretten ▪ EFTA-domstolen avga den 31. oktober i år sin rådgivende uttalelse til Frostating lagmannsrett i saken mellom Fosen-Linjen AS og AtB AS. - Spørsmål vedr. erstatningsbetingelser og effektiv kontroll av tilbyderes informasjon i inngitte tilbud Bakgrunn
- 28. ▪ En tilbyderkrav på erstatning for det tap han har lidt som følge av oppdragsgivers brudd på regelverket om offentlige anskaffelser jf. anskaffelsesloven § 10. - De nærmere vilkår for ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og utmåling er fastlagt gjennom rettspraksis, ▪ For positiv kontraktsinteresse, har det vært lagt til grunn at Rt. 2001 s. 1062 (Nucleus-dommen) gir uttrykk for gjeldende rett og at dommen er i samsvar med EU/EØS-retten. - Dommen slår fast at oppdragsgiver må ha begått en vesentlig feil og at det i vesentlighetsvurderingen skal tas hensyn til type feil, regelen som er brutt, feilens størrelse og i hvilken grad oppdragsgiveren kan lastes for feilen. - Når det gjelder årsakssammenheng er det et vilkår at tilbyderen med klar sannsynlighetsovervekt kan vise at oppdraget skulle gått til vedkommende tilbyder. Norsk praksis så langt vedr. erstatning
- 29. ▪ Alvorlighetsgraden avovertredelsen av EØS-reglene om offentlige kontrakter er irrelevant når det gjelder å tilkjenne erstatning. ▪ Videre er det ikke avgjørende for å tilkjenne erstatning om det ved bruddet på en anskaffelsesrettslig regel foreligger skyld og en atferd som avviker markert fra forsvarlig handlemåte, om det foreligger en vesentlig feil, eller om det er begått en vesentlig, grov og åpenbar feil ▪ Et enkelt brudd på regelverket for offentlige anskaffelser er i seg selv nok til å utløse oppdragsgivers erstatningsansvar etter EØS-retten overfor en tilbyder som har blitt skadelidende, for den skade vedkommende har blitt påført, forutsatt at de andre vilkår for å tilkjenne erstatning er oppfylt, særlig at det må foreligge en årsakssammenheng EFTA-domstolens vurderinger vedr. ansvarsgrunnlag
- 30. ▪ Håndhevelsesdirektivet ikkeer til hinder for et krav som innebærer at erstatning bare kan tilkjennes dersom den forbigåtte tilbyder er i stand til å bevise med klar, det vil si kvalifisert, sannsynlighetsovervekt at han skulle ha blitt tildelt kontrakten dersom oppdragsgiver ikke hadde begått feilen, så lenge prinsippene om ekvivalens og effektivitet er overholdt ▪ Håndhevelsesdirektivet er ikke til hinder for at en oppdragsgiver etter nasjonal lovgivning kan gå fri fra ansvar for positiv kontraktsinteresse, dersom konkurransen, på grunn av en feil oppdragsgiver har begått, ble avlyst i samsvar med EØS-regelverket for offentlige anskaffelser - selv i et tilfelle der feilen ikke ble påberopt under konkurransens gang og er en annen feil enn den saksøker har påberopt seg - Det er oppdragsgiver som må bevise at det foreligger en slik feil og begrunne sin beslutning om å avlyse konkurransen EFTA-domstolens vurderinger vedr. årsakssammenheng
- 31. ▪ For atoppdragsgiver skal kunne foreta en objektiv sammenligning av de inngitte tilbud, må han fastslå om de fremlagte opplysninger er troverdige, særlig om tilbyder vil være i stand til å levere det han har tilbudt i sitt tilbud ▪ Oppdragsgiver må være i stand til å kontrollere at tilbudet oppfyller dens krav ▪ Det må tas hensyn til forholdsmessighetsprinsippet: - Behovet for et dokumentasjonskrav må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å nå målet om å kontrollere om opplysningene fremlagt av tilbyder, er troverdige og oppfyller oppdragsgivers krav - Følgelig kan kontrollkravet ikke strekke seg så langt som til å kreve at oppdragsgiver fastslår med en grad av sannsynlighet som grenser mot sikkerhet, at alle opplysninger fremlagt i hvert enkelt tilbud er entydige ▪ Et tilbud skal betraktes som et hele som ikke består av separate, uavhengige deler. Oppdragsgiver kan derfor ta alle opplysninger i et tilbud i betraktning så lenge den har krevd samme dokumentasjon fra alle tilbydere og behandler alle tilbydere likt Vedr. vurdering av opplysninger som fremgår av tilbud
- 32. ▪ Saken reiseren god del spørsmål – særskilt opp mot EFTA-domstolens vurdering av EU-domstolens praksis ▪ Det kan synes som om EFTA-domstolens oppfatning er at det ansvarsgrunnlaget som er etablert i Nucleus-dommen ikke er i overensstemmelse med EØS-retten. - EFTA-domstolen tar imidlertid ikke opp problemstillingen knyttet til forskjellen på erstatningskrav for negativ kontraktsinteresse og erstatningskrav for positiv kontraktsinteresse - EFTA-domstolen tar heller ikke opp betydningen av EU-domstolens avgjørelse i sak C-568/08 (Combinatie Spijker) som legger til grunn at det bare foreligger et ansvarsgrunnlag der det er begått en tilstrekkelig kvalifisert feil ▪ Siste ord er ikke sagt! ▪ For en nærmere analyse inviterer Kluge til frokostseminar 30. november 2017: https://www.kluge.no/aktuelt/arrangementer/frokostseminar--er-oppdragsgivers- erstatningsansvar-for-feil-ved-offentlige-anskaffelser-blitt-skjerpet--oslo/ Avsluttende betraktninger
- 33.
- 34. ▪ Avtalen harvært ute på «høring» -Flere gode innspill ▪ Det er nedsatt en referansegruppe som har hatt en gjennomgang av avtalen -Sammensatt av aktører fra både kunde- og leverandørsiden ▪ Nøkkelspørsmål: ansvar for tredjepartsleveranser ▪ Difi -i samarbeid med Kluge- arbeider med en ny versjon som etter planen vil bli publisert på nyåret Status
- 35. Stian Oddbjørnsen stian.oddbjornsen@kluge.no Senioradvokat Torstein Arendt torstein.arendt@kluge.no Partner Takkfor oppmerksomheten! Thomas Myrmel thomas.myrmel@kluge.no Advokatfullmektig