About Sikhism in Norwegian

1. Historie<br />Sikhismen er en religion som er ca 500 år gammel. Religionen har sin hovedtilhørighet i Punjab i India. Det er ca 24 mill sikher i verden i dag og i Norge er det ca 5000 med sikh bakgrunn, mens ca 3100 er registrerte medlemmer.<br /> <br />Guru Nanak<br />Sikhenes religion oppsto i Punjab, som i dag er et område som ligger både i India og Pakistan. Guru Nanak ble født 1469 og regnes som Sikhismens grunnlegger. Nanaks familie var hinduer og fra kasten khatri som drev med handel og regnskap. På den tiden var Punjab styrt av muslimer, mens befolkningen i stor grad var hinduer. Nanak selv var en utdannet mann som jobbet i handelshuset til den muslimske guvernøren i Sultanpur. Sultanpur var en flerreligøis by, noe som kan ha vært viktig for Nanaks religionsforståelse. Man kan si at sikhismen har røtter i både hinduisme og islam, selv om sikhismen er en helt selvstendig religion.<br />Da Nanak var ca 30 hadde han en sterk religiøs opplevelse da han tok et morgenbad i elven. Han opplevde Guds nærvær, noe som var en sterk hendelse som forandret han. Guru Nanak reiste i 20 år rundt og formidlet sitt budskap om den guddommelige virkelighet som han hadde opplevd. Tilhengerne kalte Nanak for Guru, som betyr lærer/Gud, og tilhengerne ble kalt for sikher, som betyr elev/disippel.<br />Guru Nanak komponerte totalt 974 hymner som senere har blitt en del av sikhenes hellige bok Guru Granth Sahib. Og før han døde hadde han valgt en av sine disipler til å etterfølge han som en ny Guru.<br /> <br />10 Guruer og Guru Granth Sahib<br />Etter at Guru Nanak opplevde sin religiøse hendelse i sitt morgenbad, der han opplevde Guds nærvær har det i ettertid vært ti Guruer etter han. Ni av dem har vært levende mennesker og den tiende Guru er sikhenes hellige bok. Det er denne boken sikhene i dag, i stor grad, forsøker å leve med og etter. Guru Granth Sahib er en samling av dikt, hymner og ragaer (versemål/melodi) som er skrevet i hovedsak av 6 av guruene, men andre bidragsytere er også med. Guru Granth Sahibs hovedtema er frelsen. Boken handler om hvordan man kan bli frelst gjennom meditasjon på det guddommelige Navnet. Den består av tre hoveddeler og er svært systematisk. Moderne utgaver av Guru Granth Sahib har alltid det samme innholdet og alle har 1430 sider.<br />Både de ti guruene og boken Guru Granth Sahib betraktes som manifestasjoner av Gud.<br /> <br />Kort om historien frem til i dag<br />Sikhenes historie har flere viktige hendelser fra 1708 (da Guru Granth Sahib ble den siste Guru) og frem til i dag, uten at jeg går dypere inn på det i denne oppgaven. Historien har viktige elementer som gjør sikhenes historie viktig. Både krigene på 1700-tallet, krigene på 1800-tallet som gjorde at Punjab ble underlagt England i 1849, samt løsrivelse fra samme nasjon etter 2. verdenskrig står sentralt i sikhenes historie. Av nye historie bør drapet på Indira Gandhi ble i 1984 nevnes, hun ble drept av to av sine livvakter, som var sikher. Dette førte til en voldsom konflikt og mange tusen sikher ble drept. I 2004 vant Kongresspartiet valget og dette førte til at en sikh, Manmohan Singh, ble statsminister. At sikhene nå hadde fått sin første statsminister var et viktig skritt for forsoningen mellom den indiske stat og sikhene.<br /> <br />Sikhismens tro og lære<br />Sikhene tror at det bare finnes én Gud, og Gud kan ikke fanges menneskelig eller i annen form. Han har skapt verden og har kontroll over alt som skjer. Sikhene bruker forskjellige navn på Gud, for Gud overstiger språket og det er dermed ikke så viktig hva de kaller han. Gud åpenbarer seg i Navnet (nam) når det er forstått riktig, Navnet kan oppfattes og æres, og Gud virkeliggjøres i indre meditasjon.<br />Guru Nanak fastla også tre grunnleggende regler for en sikh, og det var at man skulle meditere, tjene til livet på ærlig vis og at man skulle dele hva man hadde med de fattige. Sikhene tror også på likestilling mellom kjønn, og arbeid settes svært høyt. Arbeidsomhet og ærlighet har religiøs verdi og kroppsarbeid er en form for tilbedelse til Gud.<br />Noen yrker sees på som ikke bra. Man skal ikke leve av tobakksdyrking eller salg, prostitusjon og spill. Ingen skal leve av å tigge, men man skal hjelpe de fattige. Egenskaper som hovmod, egoisme og egenrådighet sees på som ille i sikhismen.<br />Sikhene tror på karma som et resultat av egne handlinger, og at mennesket har en evig sjel som blir gjenfødt i stadig nye legemer. Karmas lov er altså Guds belønning og straff. Målet er å bringe mennesket i samsvar med Navnet (nam), slik at man kan oppleve frelse og da tre ut av sjelvandringens kretsløp. Mennesket må altså forandre sin atferd slik at man produserer den frelsende karma (Jacobsen, 2006).<br />For sikhene er det slik at de ikke har èn hellig dag i uken, men det legges vekt på at hver eneste dag i hverdagen er hellig. Og det er de hverdagslige rutinene som er viktige, og ikke det man gjør en spesiell dag. Sikhene har en daglig tilbedelsesrutine som kalles for Nitnem, og den går ut på at mange sikher ber bønner om morgenen, ved solnedgang og før de legger seg om kvelden. Og bønnene er hovedsaklig hentet fra den hellige boken Guru Granth Sahib, som vi skal se at står svært sentralt i sikhismen.<br /> <br />Guru Granth Sahib – sentral for sikhene<br />Guru Granth Sahib har en unik posisjon som sikhenes hellige bok. Guruen er nams stemme, og gjennom guruen skal mennesket forstå Navnet (nam). Boken står som en levende guru og den er hovedpersonen i alt rituelt liv. Guru Granth Sahib er guruen sikhene forsøker å leve etter. Boken inneholder religiøs poesi, hovedsakelig av de ti guruene, men også tidlige dikt av muslimske og hinduistiske poeter. De fleste hellige ritualene er knyttet opp mot boken, der den har forskjellige funksjoner til hvert rituale;<br />Ved navngiving går ferden til Gurdwaraen så snart som mulig etter førsel, der får barnet en befalingen kalt hukam og den kommer fra Guru Granth Sahib. Det leses opp et vers fra den hellige boken, og første bokstaven som verset begynner med blir også første bokstav i barnets navn. I tillegg får gutter etternavnet Singh og jenter får etternavnet Kaur, og grunnen til dette er for å fremheve likhet. Noen sikher velger også et personlig etternavn i tillegg til Singh/Kaur.<br />Store deler av bryllupsritualet (ekteskap) er tilknyttet boken. Ritualet kalles anand karaj og starter med at paret skal bøye seg mot boken for å vise offentlig at de vil gifte seg, boken åpnes så på side 773 der sangen Lavan står skrevet. Det er en sang komponert av Guru Ram Das nettopp til bruk i bryllupssammenheng. Meningen er at paret skal oppnå en forening med Gud og at sjelen skal ankomme gud. Etter dette åpnes Guru Granth Sahib på en tilfeldig side hvor det leses opp Guruens råd til det nygifte paret.<br />Ved kremering høytleses hele boken uten pause og dette ritualet har en svært sentral betydning sikhismen og kalles akhand path. Det tar ca 48 timer å resitere hele boken uten pause.<br /> <br />Khalsa<br />Et mindretall av sikhene har gått igjennom et spesielt rituale der de mottar en innvielse kalt amrit. Sikhene som er innviet i khalsa og må bære de 5 K’er. De kalles de fem K’er fordi de på språket punjabi alle begynner med bokstaven k. En sikh som er innviet i kahlsa kjennetegnes altså ved att de må bære disse:<br /> <br /> Kes Sikher skal ikke klippe hår eller skjegg. Må bruke turban<br /> Kangha Det er en kam som sikhene benytter til å sette opp håret med i turban<br /> Karha Armring av stål på høyre hånd<br /> Kacchera En type underbukse/kortbukse som ikke må gå nedenfor knærne<br /> Kirpan Sverd eller kniv som børes i slire. Dette symboliserer at man<br />Alltid skal være rede til å forsvare sikhtroen, selg selv og andre mennesker, også andre religioner om nødvendig<br /> <br />Sikhenes religiøse fester<br />I Sikhismen finnes det egentlig mange religiøse fester, små og store. Alle guruene har en merkedag i forbindelse med fødsel og død, men ikke alle feires. Tre av dem er viktigere enn de andre, og det er Guru Nanak og Guru Gobind Singhs fødselsdag, samt Guru Arjans martyrium. Hovedaktiviteten er opplesing av Guru Granth Sahib over 48 timer. I tillegg til dette er det tre større fester.<br />Sentralt i sikhismen står også Baisahki, som er nyttårsfeiring etter den nordindiske kalenderen. For i følge sihkismen var det på denne dagen i 1699 at kahlsaen ble grunnlagt.<br />Divali feires i oktober/november på nymånedagen og er en populær fest spesielt i Nord-India. Sikhene feirer at dette var den dagen da Guru Hargobind ble sluppet fri fra sitt fangenskap i Gawilor der moghul-keriser Jahangir hadde fengslet han. Sikhene feirer også denne dagen fordi det var da grunnsteinen på det hellige templet ble lagt.<br />Feiringen av Hola mohalla kan også nevnes, som feires i mars, dagen etter hinduenes holi-fest. Det sies at denne festivalen startet for at sikhene skulle ha en dag for militær trening. Slik feires den fremdeles med militærøvelser og andre sportskonkurranser.<br /> <br />Harimandir i Amritsar<br />Templet i Amritsar som kalles Harimandir er sikhenes vakreste tempel og kanskje det mest sentrale av de hellige stedene i sikhismen. Templet ble bygget så tidlig som på begynnelsen av 1600-tallet, og byen Amritsar ble også grunnlagt. Selve templet er ganske lite, men det ligger i sammenheng med et større kompleks. Historisk sett har det vært flere konflikter rundt Amritsar og templet, men fra midten av det attende århundre så har Harimandir vært sikhenes sentrale hellige sted.<br /> <br />Annerledes syn på pilgrimsferden<br />Pilgrimsferden i sikhismen bør også nevnes da motivet til sikhene er noe annerledes enn i hinduismen og islam. Forskjellen er at i sikhismen gir ikke pilgrimsreisen noen religiøs belønning, for det er verken en forutsetning for frelse eller for og får ryddet opp i moralske urenheter. Det som er viktig er å kvitte seg med egoisme og hovmod, og at det skjer en indre forandring. Amandeep Kaur Malhi sier følgende: ” I mange religioner, som for eksempel hinduismen og islam, tror man at man kan renses for synd ved å dra på pilgrimsferd, og at ferden i seg selv er en god gjerning som kan lede til ”belønning” i form av bedre liv, frelse, osv. Den type pilgrimsferd forkaster sikhene” (Jacobsen, 2006:101)<br /> <br />Sikhismen i Norge<br />En viktig del av sikhismen i dag er alle sikhene som også bor på utsiden av Punjab, altså i utlendighet. Vi snakker da om sikhenes diaspora, det som skjer utenfor ”hjemlandet”. Sikhenes diasbora startet på slutten av 1800-tallet, og har gått i bølger med to utvandringstopper. Den første mot slutten av 1940-tallet og den andre på 1980-tallet grunnet konfliktene som var i Punjab da. Hovedårsaken til utvandringen på 80-tallet var for å slippe arrestasjoner, vold og politisk forfølgelse.<br />Sikhene har i stor grad lykkes i sin utvandring. For med deres religiøse vektlegging på ærlighet og hardt arbeide, så har de hatt økonomisk suksess og er en velstående befolkning også utenfor sitt Punjab.<br />Sikhene kom til Norge først på slutten av 1970 tallet, og kom hovedsakelig fra Punjab. Flertallet av indere som er bosatt i Norge er faktisk sikher. Vi kan se at sikhene har samlet seg geografisk rundt Oslo og i Lier og Drammensområde. Det er i Norge i dag ca 5000 med sikh bakgrunn, mens ca 3100 er registrerte medlemmer. Sikhene har bygget en gurdwara på Alnabru i Oslo, og en i Lier er under opparbeidelse.<br /> <br />Sikhismen i skolen<br />Sikhismens som religion innehar en del av vestens filosofi bl.a likestiling mellom kjønnene, likeverd mellom mennesker, demokratisk politisk syn, lik rett til utdannelse og respekt for andre religioner. Det viser at sikhismen har verdier som er like aktuelle i dag som da religionen ble grunnlagt for over 400 år siden.<br />