1. Norsk og andre språk
Signatur, kapittel 5

2. Den indoeuropeiske språkfamilien

3. Germansk
• Norsk, engelsk, tysk:
• En, one, eins Samisk, finsk: (uralsk)
- Okta, yksi
• To, two, zwei - Guokte, kaksi
• Tre, three, drei - Golbma, kolme
- Njeallje, neljä
• Fire, four, vier

4. Fra fellesspråk til fem grener
• Fellesspråk frem til år 900
– Utvikling mot fem ulike språk:
• Norsk, svensk, dansk, islandsk og
færøysk
– Frem til 1300-tallet var disse
svært like
• Utvikling mot to ”familier”:
Skandinavisk og øynorsk.

5. Samisk og finsk
• Nordsamisk, lulesamisk,
sørsamisk
• Finland: Finsk og svensk
er offisielle språk
– Finsk og samisk hører til
den uralske språkfamilien
(i motsetning til norsk,
som hører til den
indoeuropeiske
språkfamilien)

6. • Likner mest på hverandre
• Sv. inf: -a
• Tre kjønn i dialekter, to i
Norsk og svensk
skriftspråk
– Dette er også en tendens i norsk
• ö, ä – ø, æ
• c, x, z brukes oftere på svensk:
Cykel, straks, zigenar
• Hv-, kv- blir til v-:
– Vad, vem, varför
• Svensk har franske lånord:
– Butelj, glass, trottoar, affär, pantalong
• Ord på svensk betyr ofte noe
annet på norsk:
– Semester
– Anledning (grunn/mulighet)
– Rolig

7. Norsk og dansk
• Bokmål – fornorsket dansk
(unionen 1380-1814)
• Dansk uttale skiller seg
merkbart fra skrift
• Skarre-r
• ”Stød” – ”møde”
• Bløte konsonanter, slik som
vår dialekt
• To kjønn: Felleskjønn og
intetkjønn
• Enkel bestemmelse av
substantiv: Den bold der 

8. Norsk og dansk
• Flertallsform av verb i
presens: Vi ere
• Tellemåte:
– Tall + ”snes” (20)
– ”Firs” = 4 x snes = 80
• Dansk æ, ofte norsk e
• c, x og q
– Strax, cavaler, quidre
• Lånord fra engelsk, tysk og Slåbroks på dansk
fransk:
– Engelsk flertalls-s til ord:
• Jobs, slåbroks (tysk + engelsk)

9. Norsk og islandsk
• 800-tallet
– Opprinnelig ett språk
– Islandsk likner norrønt
• Uttale skiller seg merkbart
fra skrift
– Merk: ll  dl i kalla
– Merk: á (å)  ao
• Likner dialekter på
sørvestlandet

10. Norsk og islandsk
• Fire kasus:
– Nominativ, akkusativ, dativ og
genitiv
• Setningsrolle bestemmes av
endinger, ikke plassering
– Verbene bøyes i person
• Ek em, þu ert
– Edd (ð) og thorn (þ)
– Lange vokaler: á, í, ú
– Svært få lånord, flinke til å finne Tölva
egne erstatninger

11. Norsk og færøysk
• 800-tallet
– Beholdt mye av det
norrøne språket
– Hører til Danmark
• Uttale:
– Rn  dn (likner
vestlandet)
• Få lånord

12. Oppgave:
• Se på følgende nyhetsartikler:
– Forstår du hva artikkelen handler om?
– Finner du ord som skiller seg merkbart fra norsk?
• Hva er forskjellen?
– Finner du ord du ikke forstår?
• Lenker:
– http://www.expressen.se/resor/1.1766114/han-bor-pa-en-fl
– http://www.berlingske.dk/politik/supermarkeder-skal-haeng
– http://www.vf.is/Ithrottir/42154/default.aspx
– http://www.nordlysid.fo/main.cfm/e/1/s/1/article/14682