4. HVEM VAR CHRISTIAN FREDRIK?
Slå opp i Perspektiver på side 242. Les avsnittet «Hvordan skal Norge
styres?».
Hvilket inntrykk får du av Christian (Kristian) Fredrik? Noter stikkord.
Les så artikkelen «Redningsmannen Christian Fredrik» på norgeshistorie.no.
(Google «Redningsmannen Christian Fredrik» eller bruk denne lenken:
https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1329-
christian-frederik-redningsmann-eller-falskspiller.html)
Finner du noen forskjell på hvordan CF fremstilles i de to tekstene?
10. OPPGAVER
• Hvorfor var nordmennene så misfornøyde med Kieltraktaten?
• Hva var de viktigste prinsippene i grunnloven av 17. mai, og hvorfor var
dette radikale tanker i samtiden?
• Finn ut: Hvem fikk stemmerett med den nye grunnloven? Hva var
argumentene for og mot den ordningen?
• Gi meg beskjed når/om du blir ferdig.
11. KILDER
• Eidsvoll 1814: https://eidsvoll1814.no/
• Samtlige artikler på denne siden (norgeshistorie.no):
https://www.norgeshistorie.no/aktuelt/tema/1814.html
Editor's Notes
14. Januar avstår den danske kong Fredrik 6. Norge til Sverige, som følge av Napoleons tap og de påfølgende fredsforhandlingene mellom Danmark-Norge, Sverige og Storbritannia i Kiel. Her måtte Danmark gi fra seg Norge til Sverige, som og med russisk støtte til den svenske avtalen ble det gjort. Unionen med Danmark ble dermed oppløst, og Sverige tok på seg Norges del av den dansk-norske krigsgjelden.
Hva betød egentlig Kielfreden? Jo, at stormaktene (Storbritannia, Sverige, Russland …) baserte seg på et gammel statssyn. De kunne selv fordele folk og land som de ønsket. Dette var i skarp kontrast til de nye ideene om folkestyre som sprang ut av opplysningstiden. Disse tankene lå for eksempel til grunn for den amerikanske grunnloven, og var blitt mer intellektuelt akseptert. Betyr det at vanlige mennesker tenkte mye på dette? Nei, det gjorde ikke det. Men hvem var det som styrte den norske delen av Danmark-Norge? Jo, det var den danske arveprinsen Christian Fredrik, og hans norske rådgivere. Disse tilhørte embetsstanden, og var generelt høyt utdannede mennesker.
Hva sa egentlig traktaten? Jo, den sa at det norske folk ikke lenger trengte å forholde seg til eden om arvekongedømme fra 1661. Etter å ha sagt fra seg styret, kan han ikke bare gi det videre. Det er ikke sånn juss fungerer. Var dette gjennomtenkt av Fredrik 6.? Vanskelig å si med sikkerhet. Kan ha vært et siste f* you til Sverige, eller det kan være hans måte å støtte sønnens sjanse om å overta den norske tronen. Kanskje var han opptatt av norsk selvstendighet? Dette er lite sannsynlig.
Uansett la Kieltraktaten et teoretisk grunnlag for et norsk opprør mot Sverige.
Uansett hvem CF var, er det liten tvil om at han spilte en sentral rolle i spørsmålet om Norges selvstendighet. Da Fredrik 6. kalte ham tilbake til Danmark og avløste ham fra stattholderembetet, nektet han. Dette kan ha skyldes gammel lovgiving som ga ham retten til Norge, men det er det vanskelig å si. Under stormannsmøtet 16. februar 1814 rådførte CF seg med 21 fremstående nordmenn fra Østlandet. Disse støttet tanken om et selvstendig Norge, men ville ha med folket gjennom riksforsamling og valg. Her var særlig Georg Sverdrup (merk dere etternavnet) fremtredende. Dette la grunnlaget for det som skulle bli den norske revolusjonen som fant sted på Eidsvoll Verk.
Hvorfor gikk så folket med på dette? Motstanden mot Sverige var veldig stor, på grunn av de tidligere fiendtligheten. Det fantes også en nasjonal æreskultur, særlig på grunn av de norske soldatene og krigene. Det var også vanskelig å forstå hvorfor Norge måtte lide fordi Danmark og Frankrike hadde tapt en krig mot Storbritannia. Dette ga CF folkelig støtte for sitt selvstendighetsprosjekt, og var nok også med i de norske stormennenes vurderinger.
Kieltraktaten gjorde mange nordmenn svært provosert, inspirert av opplysningstidens ideer mente de at når makten ble fjernet fra kongen, endte den tilbake hos folket (i tråd med folkesuvereniteten og allmennviljen). Dermed kunne ikke stormaktene (Preussen, Russland, Storbritannia osv) bestemme hvem som skulle overta Norge. Makten lå hos folket, det var folket som måtte bestemme.
10. april 1814 samlet 112 edsvorne menn seg på Eidsvoll Verk for å meisle ut en norsk grunnlov og avgjøre spørsmålet om styreform. Edsvorne var de fordi alle som skulle møte måtte ha avlagt en ed i kirken. Kun de som ble valgt ut til å være med fikk lov til å avlegge en slik ed, og valgene nord for Trøndelag tok for lang tid å gjennomføre, så de kom ikke med. Alle landsdelene måtte også velge minst en representant fra bøndene, noe som gjorde forsamlingen relativt radikal. Det var ikke alle som var positive til dette prosjektet, særlig i kystbyene var det motstand. Innad i forsamlingen var det også splittelse, særlig mellom de som støttet en union med Sverige (ledet av Wedel Jarlsberg) de som støttet norsk selvstendighet (Falsen).
Uansett, disse 112 møttes og fikk utarbeidet det som i samtiden var en radikal grunnlov. 17. mai ble lovet signert, og Christian Fredrik valgt til norsk konge, stikk i strid med det stormaktene hadde ønsket seg i Kielfreden.
Den norske grunnloven var radikal, også sammenlignet med for eksempel den franske og amerikanske. Franskmennenes grunnlover hadde endret seg mye, og endt med Napoleons maktovertagelse. Fantes ikke mye demokrati i moderne forstand der. Den norsk grunnloven la stor vekt på maktfordeling. Utøvende: Konge og regjering. Lovgivende: Stortinget. Dømmende: Høyesterett. Hadde også stort fokus på folkesuverenitet, retter til politisk medbestemmelse og uavhengige rettigheter for enkeltmenneskene. Befolkningen la grunnlaget for staten, ikke kongen. Folket kunne velge å gi utøvende makt til en konge, men dette var da en avtale inngått med utgangspunkt i folkets vilje (kalles også en samfunnskontrakt).
Stormaktene var ikke fornøyd med den norske utviklingen. I juni kom folk fra Russland, Preussen, Østerrike og Storbritannia til Christiania for å sjekke utviklingen. Dette ledet til nye forhandlinger, med CF i spissen, med utgangspunkt i den nye grunnloven. Svenske Karl Johan var ikke fornøyd, og gikk til krig mot Norge. Denne krigen var kortvarig, og ledet til forhandlinger i Moss 14. august. Svenskene aksepterte grunnloven, og CF abdiserte. Stortinget jobbet så med en ny grunnlov, tilpasset den svenske unionen, frem til 4. november. Karl 13. ble så valgt til norsk konge. Norge var da i en personalunion, med samme konge og utenrikspolitikk som Sverige.
